Du vakre rose
Du fryser i vinterkulden
Du krøller deg sammen for å bevare din indre varme
En ting skal du vite
Innerst inne er det en spire
Den venter bare på varmen
Så vil den igjen finne igjen styrken sin
Av og til er det tungt
Veldig tungt og mørkt og trist
Det kan ikke bare være glade dager
Man må og smake på smerten for å vokse
Men du skal vite at våren er like om hjørnet
Da vil du kjenne varmen i kroppen
Du vil sakte men sikkert våkne til liv igjen
Rosespiren blir til en knopp
Før den bretter kronbladene sine ut ett etter ett
Den blir til det vakreste skue
Akkurat sånn er det med deg også
Når du tør
Når du tør å vise deg frem for oss
Når du bestemmer deg for å slå ut i full blomst
Du er så vakker der du står
Selv som en hutrende liten spire
Tenk da når du blomstrer i all din prakt
Da vil ditt lys være så sterkt at vi blir blendet
Slik er livet
Noen dager er vi en forknytt spire
Noen dager er vi en knopp som venter på å blomstre
En knopp som holder kronbladene tett inntil seg
Så kommer dagene da vi tør å åpne oss opp for verden
Forsiktig, forsiktig, titter vi frem
Her er jeg, sier du
Her er jeg
Velkommen, sier jeg
Jeg er glad for å se deg
I dag
<3<3<3
<3 Eva:
Så nydelig. Om både roser og mennesker….
maiken: Takk 🙂
Vakkert! 🙂 Ha en fin kveld 🙂
Takk 🙂 Ha en fin kveld du og 🙂 natheless:
<3
<3 karidansen: