Da er jeg på toget.

Nok en gang på vei hjem fra Arthur Findlay college.

Nå er det hjem for å være sammen med mine.

Komme hjem.

Takknemlig for å ha en trygg havn.

 

Man faller litt sammen etter en sånn reise.

Det er som å være på en følelsesmessig Berg og dalbane.

Man går i disse sykt sterke energiene hele dagen.

Man jobber hardt mentalt.

For meg er det ikke bare enkelt å kaste meg ut i disse kreative oppgavene.

Jeg har ikke tegnet siden jeg var barn.

Og det å skulle levere noe som er verdifullt for en annen, ja da vil man gjerne få det til.

Da er det lett at nervene spenner bein under en.

 

Sykt mange sterke opplevelser og gode samtaler.

Det er så sterkt å se hvordan liv endres fordi vi inspirerer hverandre.

Men ingen verdens inspirasjon nytter hvis vi selv ikke vil.

Vi må ønske, ville og klare å ta de nødvendige stegene.

I en av readingene vi hadde, var det noen som skrev ordet Trust til meg.

Det var på det bildet som er øverst.

Det var en spennende måte å arbeide på.

Man trykker fargene utover med fingrene, oppå plastfolie.

Så lar man det tørke og deretter begynner man å fremheve de figurene man finner.

 

 

Det vi lærte om farger syntes jeg var veldig spennende.

Jeg merker at jeg plutselig ser på ting på en annen måte.

Jeg ser former og fargenyanser.

Etter at jeg begynte å blogge, begynte jeg også å se mer detaljer.

Jeg ser små bilder inne i det store, på et vis.

Nå er dette enda mer forsterket.

Jeg skjønner nå hvorfor Ryanair har gult og blått i sine fly.

Kanskje synes du ikke det er så fint, men gult og blått er gode farger for det mentale.

Er man engstelig for å fly, kan disse fargene berolige en, selv om vi kanskje synes det gule er vel mye.

 

 

Det var også innmari spennende å sitte i et kabinett.

Det er rett og slett et grønt telt.

Jeg følte vel ikke energiene så mye sterkere inni der.

Men det var spennende å se bildene og se hvordan energiene ble sterkere.

 

 

Det er ganske så stilig, er det vel ikke?

Og nei, det er ikke pusten, for teltet var åpent.

 

På Oslo Lufthavn, måtte jeg jo innom bokhandelen.

Og det var så morsomt å se sitt eget navn i bøkene.

min ulydige mor og Trikset, er nå begge i pocket og det er blant annet sitat fra mine bokblogger.

 

 

 

 

Det bringer meg igjen tilbake til ordet Trust.

Jeg prøver jo så godt jeg kan, å følge hjertets stemme.

Jeg handler ut fra de ideer, tanker, som dukker opp hos meg.

Ja selvfølgelig ikke alle, men når det kjennes riktig.

Siste timen hadde vi avslutningsseremoni.

Lynn hadde lagd en konvolutt med et brev i, til oss alle og en rull med et bilde.

Det har jeg ikke åpnet enda.

Men når jeg åpner konvolutten, er overskriften Trust.

Det er nok derfor et nøkkelord for meg å jobbe videre med.

Jeg må lære meg enda mer å ha tillit.

Tillit til at jeg får til det jeg skal, at det jeg gjør er riktig.

Med Trust i ryggsekken, drar jeg hjem.

I dag