Anna Stuart, Jordmoren i Berlin

Anna Stuart, Jordmoren i Berlin

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Spar opptil 69%: Salg på Johaug, Under Armour, Twentyfour +++

Anna Stuart, Jordmoren fra Auschwitz

Jordmoren fra Auschwitz var en gripende bok. Dette er oppfølgeren.

Jeg har likt alle hennes bøker så langt.

Anna Stuart, Dyrehagen i Berlin

Anna Stuart, Å redde et liv på fire minutter

Disse to bøkene kan leses frittstående, men det er fint å lese fra Auschwitz først.

Nå er krigen over og de er tilbake i Berlin.
Det handler mye mer enn å lete etter barn i denne romanen, omslagsteksten er derfor litt mangelfull, synes jeg.

Muren bygges i Berlin, familier skilles, mennesker overvåkes, idrettsungdom dyrkes og dopes, sosialismen på sitt verste der diktaturet trer frem, overvåker og gjør folk til fanger i eget land.

Det er ikke enkelt å finne igjen adopterte barn, når man ikke kan bevege seg fritt.

Og midt oppi det hele gror kjærligheten. Kjærligheten mellom foreldre og barn, søsken og kjærestepar.
Alle følelser i denne romanen. Frykt, kjærlighet, savn, fortvilelse, håp, sorg, gripende er det og en tåre eller to på slutten hører med.

En sterk bok om etterkrigstiden i Berlin.

To maktsyke menn som holder på med et tåpelig spill mens de begge er tusenvis av kilometer fra hverandre! Høres det kjent ut? Historien gjentar seg.

Auschwitz, 1943
Jeg stryker den nydelige datteren min over håret. Det er et mirakel at det er blondt, for det vil holde henne i live. Snart kommer de for å ta Pippa ut av Auschwitz-Birkenau – og ut av armene mine. Men så lenge det er liv, finnes det et håp om at jeg en dag vil gjenforenes med barnet som har en tatovering med nummeret 41400 – det samme som jeg har.
Berlin, 1945
Ester overlevde bare så vidt og mot alle odds de forferdelige forholdene i Auschwitz, og den dagen hun vakler ut av leirens porter og ut i friheten, har hun en lang vei foran seg. For med krigen som et vondt, tilbakelagt kapittel er hun desperat etter å finne datteren som ble tatt fra henne i leiren.
Men ved krigens slutt er Europa i kaos. Jødiske familier er revet fra hverandre, og folk leter fortvilet etter sine kjære. Ester tråler barnehjem og sykehus, saumfarer ansiktet til alle jenter som kan være på alder med hennes Pippa, og som har hennes lyse hår og blå øyne.
Kommer Ester til å finne barnet med den samme tatoveringen som hennes egen? Eller er det allerede for sent …?
En oppslukende fortelling om en mors håp om en gang å kunne gjenforenes med datteren som ble revet fra henne under

Soraya Lane, Den italienske datteren

kjøpt selv

Denne oser egentlig for lett for meg, men det ble en ekstra ferie i august, når jeg har bøker i serier og jeg kan ikke ha bare krimpocket. Håper jeg blir gledelig overrasket.

Nå får jeg snart bok 2 så håper jeg liker de og Soraya Lane er en av de som kommer på Kagges feelgood fest 8. april.

Fra omslaget:Den italienske datteren er den første, frittstående romanen i serien De tapte døtre. Det er en fortryllende historie om familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye begynnelser. Perfekt for fans av Lucinda Riley og Santa Montefiore.
Den unge engelske vinmakeren Lily har takket ja til jobb på en vingård ved Comosjøen, hos den legendariske Martinelli-familien. Hun føler seg så hjemme på den italienske landsbygda at det er som om hun hører til her. Og det er ikke bare på grunn av tiltrekningen hun føler mot Antonio … Lily har nettopp oppdaget at hennes bestemors ukjente fortid sporer tilbake til det berømte La Scala-teateret, og til en bakerfamilie i Piemonte. Er det tilfeldig at Lily havnet akkurat her? Eller er det skjebnen? Den New Zealandske bestselgerforfatteren Soraya Lane har med denne serien skapt et oppslukende nytt univers for alle som elsker De syv søstre og andre episke slektsfortellinger.