Arnaldur Indriðason, Den tause moren

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Island

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Arnaldur Indriðason, Jenta ved broen

Arnaldur Indridason, Mørket vet

Enda en av mine favorittforfattere. Dette er krim slik jeg liker det aller best.

Indriðason svikter ikke. Dette er for meg perfekt krim. Akkurat slik jeg liker det. Etterforskingskrim. Jeg liker kombinasjonen av den pensjonerte Konrad og etterforsker Marta. Hun blir ganske så oppgitt over at han stikker nesa si inn i etterforskingen, men samtidig lar hun han gjøre det for hun stoler på han og vet han er flink.

I hans bøker finner vi mange menneskeskjebner. Mange som har levd et hardt liv. Man får også et innblikk i livet på Island.

Dette er tredje bok og jeg gleder meg til å lese nummer 4 i denne serien, Mur av taushet, som kom ut nå i år.

Liker du etterforskingskrim som er lettlest og ikke makabert, da kan du prøve disse. Ca 300 sider er greit. Ikke alle trenger å være 500 sider for å være bra.

Jeg likte også svært godt hvordan han behandler spørsmålet om liv etter døden. Han forteller det akkurat slik jeg selv opplever å få ned beskjeder. Samtidig er Konrad selv ateist og tror ikke det er noe mer etter dette livet. Veldig saklig og fint, begge sider.

Jeg har noen få igjen å lese av den forrige serien hans og må etterhvert få tak i de.Anbefaler varmt.

Fra omslaget:Den tause moren er en gripende og hensynsløs roman om fortidens sår. Den tredje boka i Konrad-serien. En eldre kvinne blir funnet død i hjemmet sitt. På skrivebordet hennes ligger telefonnummeret til Konrad. Etterforskningen avslører at hun kontaktet Konrad rett før hun døde, for å få hjelpe til å finne barnet hun fødte femti år tidligere, et barn hun forlot like etter fødselen. Plaget av sorg fordi han ikke hjalp kvinnen, setter Konrad i gang sine egne undersøkelser for å finne ut hva som skjedde. Det tar ikke lang tid før han innser omfanget av tragedien han har havnet midt oppi.

Rikt storverk om kvinneliv gjennom fire generasjonar.

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt.

Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv.

«Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.