Mari Ann Augestad, Hun reiste alene
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Dette var en fin, liten roman. Skulle vært 100 flere sider. 156 er altfor lite. Jeg ville hatt mer fra Amerika, alt virket litt rosenrødt.
Det er vel positivt når man ønsker seg mer?
Sitat:
Jeg står opp og vasker natten ut av øynene, heiser hvert bryn opp i pannen og håper de blir hengende.
Kaffe og en ristet skive med syltetøy blir dagens frokost før jeg slenger på meg boblekåpen og går ut. Januar har bedt om assistanse fra Sibir, så kuldegradene er friskere enn vanlig.
Sitat:
Jeg var som et utsultet barn som først nå forsto alvoret jeg hadde vokst opp i. Sugde inn all energien jeg fikk tilgang på, for å jevne ut fortiden.
Vi dro ofte ut til holmer og skjær og fant fine steder hvor vi kunne være alene. Jeg strøk meg som solskinn inntil huden hans og fortalte om drømmen jeg bestandig hadde båret på. Om reisen jeg sparte pengene mine til.
Jeg liker forfattere som maler med ordene på denne måten, som skaper nye ordbilder.
En vakker, liten sak dette som jeg gledet meg over å lese.
Den er innkjøpt av kulturrådet.
Fra omslaget:
Jeg setter Dumas tilbake og finner en ny tittel. “Til mitt barnebarn”, står det utenpå med gullbokstaver. Mor fikk den av Rakel til jul ett år. – Den er tom, men meningen er at du skal skrive ned din historie, mormor, sa Rakel ivrig. Mor smilte til Rakel og holdt bokgaven inntil brystet. Hun kommer aldri til å skrive, tenkte jeg. Ikke ett eneste ord. Med sirlige bokstaver, har hun fylt boken. Side opp og side ned. Skjønnskriften hennes griper tak i meg med elegante linjer og fører meg inn i en historie jeg aldri visste hun bar på.
Nå leser jeg:
Ane Barmen, Pappa var nesten på Woodstock
Leseeksemplar fra Gyldendal
Theis bur åleine og har ikkje mykje omgang med andre enn hunden Snuppa. Men Snuppa er gammal og må avlivast, og Theis tek kontakt med dottera Ruby etter fleire års stille. Ruby kvir seg for å ha noko å gjere med den tidvis alkoholiserte faren. Ho og sambuaren har dessutan lenge prøve å få barn saman, utan hell, og nye møte med faren minner henne om alt det dei ikkje får til, nokon av dei.
Pappa var nesten på Woodstock er ein roman om korleis oppveksten formar oss, om skam og tilgjeving. Det ei forteljing om om dei forventningane ein har til seg sjølv og til kvarandre, og om korleis det ein ønskjer seg aller mest, ofte er nærare enn ein skulle tru.
Februar:
Lesestabel februar 2022, tema Norske forfattere
Ingvild Heimstad Iversen, Fiolmæle
Tone Skillebæk Moe, Blyantskissen
Ella Marie Hætta Isaksen, Derfor må du vite at jeg er same
Vibecke Groth, Ensom er den som ikke er nummer én for noen
Trude Teige, Mormor danset i regnet
H.K. Fauskanger, Skorpionbrosjen
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
https://issuu.com/hverdagsnett/docs/hverdagsnett1_22
Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
http://Www.Facebook.com/Lillasjel
Insta:
#marianntokle
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share
