Jeg har jo bestilt cruise til oss to gamlinger i oktober om to år.
Et cruise fullt av det vi ikke liker så godt nemlig mange sjødager, mange sydhavsøyer der sol og bading står i fokus.
Hvorfor? Nei, det vet jeg ikke.
Det føles bare så innmari riktig.
Jeg tror vi kommer til å kose oss jeg og jeg tror at å være i energier rundt om i verden, ja det gjør noe med deg.
Vi skal gå fra Vancouver, Canada til Sydney, Australia.
Og siden det nå er black Friday, bestiller jeg oppgraderinger og utflukter.
For en ting er helt sikkert, prisene går ikke ned.
30% rabatt istedenfor 15% som vi har fast.
Er man lojalitetsmedlem, får man prosenter.
Så bestilte jeg utflukter.
Jeg synes dette er så gøy.
Kunne se på bilder og planlegge turen.
650 dager igjen.
Det høres utrolig lenge ut, men det er nifst hvor fort dagene går.
Det var to år når vi bestilte til Asia også, og nå er det bare 3 måneder og det kiler i magen av spenning.
Jeg vil på utflukt i Seattle men foreløpig er det ingen turer der.
Og på sydhavsøyene er det mest turer til landsbyer der det blir vist dans og seremonier og det er vi egentlig ikke så glad i, men vi må se litt der vi er, derfor liker vi bussturer.
Den eneste utflukten jeg har bestilt på Hawai er en tur til den eneste vinprodusenten på øya.
Jeg har lyst til å se museet for Pearl harbour, men dit må vi dra på egenhånd for de selger kun turer med airportdrop og vi skal jo ikke til flyplassen. Vi skal være med Edge videre.
Det var Celebrity Edge vi reiste med sist vi var i Australia og New Zealand.
Men dette blir nok en fin tur med fin utsikt, tenker jeg.
Første stopp fra Hawai, er Pago Pago, Samoa.
Deretter Apia, Samoa
Og der har jeg pina døtte meg bestilt beachtur.
Skal tro hva gubben sier nå.
Men vi må jo på tur.
Kanskje vi til og med må bade.
Ha på badeklær? Wow, det gjør vi jo aldri.
Men det står vi skal på busstur så da blir det nok bra.
Interessant og trist. Dette er ikke en bok med mange sider, men en svært sterk og viktig bok.
Det er en autentisk historie om unge menn som ville til England under krigen, for å hjelpe mot den tyske invasjonen, men som i stedet havnet i fangeleirer i Tyskland.
Det er grusomt å tenke på hvordan mennesker blir behandlet når det er krig. Det er rett og slett uforståelig at vanlige menn blir til sadister. Det er vondt å lese om dette, men i den verdenen vi lever nå, der vi lever i et land med fred, er det viktig å lese disse historiene og videreføre dem til neste generasjon. Dette er ikke fake News, det er virkeligheten slik den var i de tyske fangeleirene.
I og med at det er skrevet av den som opplevde dette, gjør det ekstra sterkt.
Og det er rart med oss mennesker hvordan vi tilpasser oss situasjonen vi er i og ikke gir opp, enda vi kjemper mot en overmakt vi ikke får noe gehør hos. Bare finne seg i det som skjer for å overleve, noe kun de heldigste gjorde.
Og ikke enkelt å komme hjem heller som bærer av slike traumer. De forfølger en jo både natt og dag.
Mange forventet at man skulle komme hjem og være bare glad for å ha overlevd, men slik er det jo ikke. Kroppen er fortsatt på vakt og den gjenopplever det som har skjedd.
Er du interessert i historiske bøker, anbefaler jeg Kvarstadmatrosen.
KFra omslaget:
KVARSTADMATROSEN – en dokumentar skrevet av Knut Henriksen utgis på Skagenbok.no
Dette er en autentisk fortelling av og om en av de unge menn som ville til England for å melde seg til krigstjeneste for å jage ut nazistene.
Han ville satse alt for Kongen og Fedrelandet, og kjempe for «den frihet som aldri skal dø».
Boken er basert på 24 avisartikler utgitt i Helgelands Blad i 1977, og er illustrert med 22 flotte tegninger av Bård E. Valberg, tegninger som også ble brukt i avisen i 1977.
Knut kom seg til Sverige og mønstret på en av «Kvarstadbåtene», norske båter som svenskene hadde holdt i arrest i Gøteborg siden krigsutbruddet.
Nå var de frigitt, og en konvoi med 10 skip gikk ut fra Gøteborg 31. mars 1942 med kurs for England. Men ute i Kattegat ventet tyske krigsskip på dem.
Sammen med 234 sjøfolk ble han tatt til fange. 43 av dem døde i tysk fangenskap. Bare to av skipene kom seg til England, to snudde og de andre ble senket.
De ble en kasteball mellom de Tyske fangeleirene og ble sendt til flere av de mest beryktede leirene, blant annet Sonnenburg og Sachsenhausen.
«Kvarstadmatrosen er spennende og gripende fortelling om en som ikke ble krigshelt – men som ble det likevel, gjennom sin offervilje og sin utholdenhet i fangenskap,
en litt annerledes historie enn de fleste krigsbøker». Magne Bruteig, forfatter, skuespiller og konservator.
Dette er en sterk fortelling for den som ønsker å få mer kjennskap til hva våre forfedre har ofret for sitt folk.
Siden boken ikke har mer enn 104 sider, passer den godt for skoleklasser som forberede seg til å reise med Hvite busser, eller for deg som reiser på egenhånd.
Brannen i hjertet og håpet om frihet, klarte tyskerne ikke å ta ifra dem.
De fortsatte å kjempe for «den frihet som aldri skal dø»!
Vidar Johan Skagen – Redaktør Skagenbok.
Nå har jeg lest en koseligere historie
Hiro Arikawa, En reisende katts beretninger
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Koser meg veldig med denne og ler godt av pus sine refleksjoner. Men litt trist er den også.
Fra omslaget:
Det viktige er ikke hvor du reiser, men hvem du reiser sammen med.
Sammen med eieren Satoru legger katten Nana ut på en reise i Satorus sølvfargede bil. Det eneste Nana vet, er at de skal besøke tre av Satorus gamle venner. Så lenge han får sitte ved siden av Satoru, som reddet ham da han var skadet, er Nana fornøyd. Men hvorfor reiser de egentlig?
En reisende katts beretninger er en varm, rørende og filosofisk roman som appellerer til alle som setter pris på historier om vennskap, tap og livets små, men viktige, øyeblikk. Og ikke minst: til katteelskere. Reisen gjennom Japans skiftende landskap og årstider skildres med humor og varme, og akkurat som livet selv tar den uventede vendinger.
Denne leser jeg fortsatt.
Gunnar Staalesen, 1899, Preludium
Leseeksemplar fra Gyldendal
Og jeg leser kapittel for kapittel av denne historiske 5 bindsserien av Gunnar Staalesen.
Mye informasjon, krever konsentrasjon og derfor et kapittel i gangen.
I 1899. Preludium tar Gunnar Staalesen oss tilbake til en by i vekst og omveltning. Vi følger politiske strømninger og personlige skjebner på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken i Bergen, men møter brutale realiteter i en by preget av dype sosiale skiller. Samtidig etterforsker politimennene Ole Berstad og Christian Moland to mistenkelige dødsfall. Parallelt utspiller det seg et forbudt kjærlighetsforhold i skyggene, i en tid da et slikt avvikende følelsesliv var straffbart.
Leserne får et gjensyn med sentrale skikkelser fra 1900-trilogien, og inn i historien veves dramatiske hendelser i Bergens fargerike teatermiljø og blant byens øvre lag. Sentralt står også den spektakulære Bergensutstillingen i 1898. Med sin sedvanlige teft for historiske detaljer og menneskelige drama gir Staalesen oss et gripende forspill til sin store romanserie.
I tillegg bytter jeg litt på og leser denne:
Julia F. Klausen, Jeg er ikke min mors datter
Leseeksemplar fra Kagge forlag
En sann historie basert på forfatteren oppvekst.
Da blir det litt feelgood, litt historie om Bergen og litt oppveksthistorie.
Fra omslaget:
Er det slemme-mamma som henter meg i barnehagen i dag?” undrer fire år gamle Julia. Hun vokser opp i et hjem fullt av stinkende søppel, med en totalt uberegnelig mor. Dette er en rystende historie om mishandling og svik, men også om å finne sin egen vei.
Gjennom oppveksten ga Julia Klausen aldri opp håpet om at mamma en dag skulle bli snill. I dag er moren forvaringsdømt for dobbeltdrap. I voksen alder tar Julia et oppgjør med moren og begynner å grave i sin egen fortid. I journalene fra barnevernet, skolen og helsevesenet oppdager hun at mange har visst, uten å gripe inn.
I Jeg er ikke min mors datter avdekkes et system ute av stand til å hjelpe. Den viser at vi må gjenkjenne voldens dynamikk for å oppdage at barn blir utsatt for vold. Og den sår et frø av håp om at det er mulig å komme seg videre og skape et godt liv likevel.
Mord på biblioteket er bok 2 i serien om Engel og Luna.
Fra omslaget:
Bok 2 i kosekrimserien om Engel og Luna!
Engel har nå drevet bokhandel i Halden i et halvt år, godt hjulpet av katten Luna. I den perioden har hun blitt glad i å besøke biblioteket, og her har de en lesesirkel som Engel melder seg inn i, mest fordi hun prøver å bli kjent med flere i den nye byen. På et møte i lesesirkelen får plutselig biblioteksjefen et illebefinnende, og få timer senere er hun død.
Flere av medlemmene i lesesirkelen vet at Engel løste drapsgåten da tante Minna døde, så de ber henne om hjelp. Selv om ikke Engel føler seg som noen ekspert, bestemmer hun seg raskt for å grave i saken, godt hjulpet av konditoren Camilla, journalisten Adam og søsteren Isa-Linn. For Engel ønsker ikke bare å finne morderen, hun ønsker også å renvaske seg selv …
Og om tre måneder er solen tilbake og jeg er i Asia.
I dag moret jeg meg med å bestille utflukter til cruiset i oktober 2027. Bare 650 dager igjen.
Det var det når vi bestilte Asia cruiset også, nå er det 90.
Men jeg fikk ikke bestilt, for jeg hadde delbetalt februarturen med kredittkortet, så grensen var oversteget.
Jeg har betalt inn igjen, men det går jo et par dager.
Delbetaler, sparer poeng til hotell hos Strawberry.
Det var nemlig black Friday tilbud.
Og jeg har lært at det er aldri for tidlig å bestille utflukter, for de blir dyrere og de blir utsolgt.
Det samme med å bestille cruise, prisene går opp når det nærmer seg.
Det er ikke denne type turer vi er så glad i, men på disse stillehavsøyene er det ikke så mye annet å by på enn dans og tradisjoner, men vi må jo se noe, for det blir ikke flere turer.
Det er once in a lifetime tur dette, fra Vancouver til Sydney.
Så vi får se om det blir bestilt nå eller om vi venter til neste black Friday.
Jeg fikk oppgradert drikkepakke og WiFi til 30% rabatt, det er jo noe det også.
Drikke er innmari dyrt om bord og uten drikkepakke blir jeg gjerrig og sparsom og det er ikke så kos.
Derfor har vi alltid med det, selv om det koster mye.
Neimen, se her, nå skjer det noe.
Nå har snøen kommet og da kom nok fylkeskommunen på at de hadde en vei å reparere.
Og så kom gravemaskinen.
Blir spennende å se hva de gjør.
Midlertidig løsning kanskje?
I dag har jeg hatt besøk og jeg har lest.
Jeg holder på med denne.
Denne venter på omtale.
Det gjør denne også.
Denne begynner jeg på i kveld.
Denne har jeg begynt på.
Tulip snitzel med ost og skinke.
Sunn kost? Nei, men godt i blant.
I morgen må jeg pakke og til middag blir det fiskeboller.
Hun har sin historie og man får kjennskap til den i denne boken også, så de kan leses frittstående, men leser man de andre, ja da blir Molly en god venn man blir veldig glad i.
En søt, fin og varm julehistorie, men altfor kort. 111 sider.
Her kunne det vært fylt på med mye mer i forkant av julen og i julefeiringen.
Fra omslaget:
Stuepiken Molly må løse et helt nytt mysterium i denne hjertevarme julenovellen.
Molly Gray har alltid elsket julen. Da hun var liten, sørget bestemoren for at hun alltid fikk en høytid fylt av julestemning.
De første julefeiringene etter bestmorens død var vanskelige, men hennes kjæreste Juan Manuel virker bestemt på at dette skal bli Mollys aller beste jul.
På Regency Grand Hotel forberedes den årlige julefesten. Det feies, bakes og pyntes. Men Molly synes kollegene oppfører seg merkelig. Juan Manuel virker stresset og forsvinner stadig, og i korridorene på hotellet høres merkelige lyder. Er det noen som gjemmer seg der? Det som er sikkert, er at noen har en hemmelighet, noe hun ikke skal få vite om. Og det mest skremmende av alt, som hun er nødt til å finne ut av: Har hun nok en gang forvekslet en prins med en frosk?
Nå leser jeg:
Julehefte, 139 sider, korte julehistorier fra fem kjente forfattere.
Fra omslaget:
Hjertevarme og morsomme julefortellinger.
Årets utgave av Vintervarme samler fem stemningsskapende historier fra de bestselgende forfatterne Anne B. Ragde, Santa Montefiore, Catherine Isaac, Hans Petter Treider og Amanda Geard.
Dette er fortellinger som byr på deilig julestemning, lun humor og en herlig lesestund. Gled deg selv eller en venn med dette varmende, feelgood-juleheftet!
Vidar Johan Skagen, Kvarstadmatrosen
Leseeksemplar fra forfatteren
Interessant og trist.
KFra omslaget:
KVARSTADMATROSEN – en dokumentar skrevet av Knut Henriksen utgis på Skagenbok.no
Dette er en autentisk fortelling av og om en av de unge menn som ville til England for å melde seg til krigstjeneste for å jage ut nazistene.
Han ville satse alt for Kongen og Fedrelandet, og kjempe for «den frihet som aldri skal dø».
Boken er basert på 24 avisartikler utgitt i Helgelands Blad i 1977, og er illustrert med 22 flotte tegninger av Bård E. Valberg, tegninger som også ble brukt i avisen i 1977.
Knut kom seg til Sverige og mønstret på en av «Kvarstadbåtene», norske båter som svenskene hadde holdt i arrest i Gøteborg siden krigsutbruddet.
Nå var de frigitt, og en konvoi med 10 skip gikk ut fra Gøteborg 31. mars 1942 med kurs for England. Men ute i Kattegat ventet tyske krigsskip på dem.
Sammen med 234 sjøfolk ble han tatt til fange. 43 av dem døde i tysk fangenskap. Bare to av skipene kom seg til England, to snudde og de andre ble senket.
De ble en kasteball mellom de Tyske fangeleirene og ble sendt til flere av de mest beryktede leirene, blant annet Sonnenburg og Sachsenhausen.
«Kvarstadmatrosen er spennende og gripende fortelling om en som ikke ble krigshelt – men som ble det likevel, gjennom sin offervilje og sin utholdenhet i fangenskap,
en litt annerledes historie enn de fleste krigsbøker». Magne Bruteig, forfatter, skuespiller og konservator.
Dette er en sterk fortelling for den som ønsker å få mer kjennskap til hva våre forfedre har ofret for sitt folk.
Siden boken ikke har mer enn 104 sider, passer den godt for skoleklasser som forberede seg til å reise med Hvite busser, eller for deg som reiser på egenhånd.
Brannen i hjertet og håpet om frihet, klarte tyskerne ikke å ta ifra dem.
De fortsatte å kjempe for «den frihet som aldri skal dø»!
Vidar Johan Skagen – Redaktør Skagenbok.
Hiro Arikawa, En reisende katts beretninger
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Koser meg veldig med denne og ler godt av pus sine refleksjoner.
Fra omslaget:
Det viktige er ikke hvor du reiser, men hvem du reiser sammen med.
Sammen med eieren Satoru legger katten Nana ut på en reise i Satorus sølvfargede bil. Det eneste Nana vet, er at de skal besøke tre av Satorus gamle venner. Så lenge han får sitte ved siden av Satoru, som reddet ham da han var skadet, er Nana fornøyd. Men hvorfor reiser de egentlig?
En reisende katts beretninger er en varm, rørende og filosofisk roman som appellerer til alle som setter pris på historier om vennskap, tap og livets små, men viktige, øyeblikk. Og ikke minst: til katteelskere. Reisen gjennom Japans skiftende landskap og årstider skildres med humor og varme, og akkurat som livet selv tar den uventede vendinger.
Gunnar Staalesen, 1899, Preludium
Leseeksemplar fra Gyldendal
Og jeg leser kapittel for kapittel av denne historiske 5 bindsserien av Gunnar Staalesen.
Mye informasjon, krever konsentrasjon og derfor et kapittel i gangen.
I 1899. Preludium tar Gunnar Staalesen oss tilbake til en by i vekst og omveltning. Vi følger politiske strømninger og personlige skjebner på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken i Bergen, men møter brutale realiteter i en by preget av dype sosiale skiller. Samtidig etterforsker politimennene Ole Berstad og Christian Moland to mistenkelige dødsfall. Parallelt utspiller det seg et forbudt kjærlighetsforhold i skyggene, i en tid da et slikt avvikende følelsesliv var straffbart.
Leserne får et gjensyn med sentrale skikkelser fra 1900-trilogien, og inn i historien veves dramatiske hendelser i Bergens fargerike teatermiljø og blant byens øvre lag. Sentralt står også den spektakulære Bergensutstillingen i 1898. Med sin sedvanlige teft for historiske detaljer og menneskelige drama gir Staalesen oss et gripende forspill til sin store romanserie.
Og mens det ble gjort, var brødene klar til heving.
Deretter tenkte jeg at å trille piller, det gjør jeg ihvertfall ikke nå, for det er kjedelig det.
Men så gikk jeg i gang med det også, for da slipper jeg når jeg kommer hjem sent søndag.
Og som vanlig tenker jeg at jeg kan ihvertfall begynne, men når man begynner, ja da vil man bli ferdig.
Da har jeg 7 uker.
Blidere blir jeg ikke av at det lukter fisk inni skapet.
Det skyldes den hersens foodprosessoren jeg kjøpte fra Kenwood.
Farsen går nemlig ned i den sprekken der og får man ikke rengjort det, lukter det.
Så her må det vaskes på nytt.
Jeg får sprute nedi noe kjøkkenspray.
Så googlet jeg vaksiner og visum til Asia.
Det er faktisk ikke noe visum til de landene vi skal.
Når det gjelder vaksine, bør vi kanskje ta hepatitt A.
Spørs om jeg får overtalt gubben.
Vi spiser jo det meste om bord, men skal ha to dager i Singapore, pluss noen lunsjer i land her og der.
Og jeg har jo bestilt ny tur til om to år, så da får vi ta en som varer til da, tenker jeg.
I dag vil jeg slappe av resten av dagen, for grunnen til at jeg er surnet, er nok bare at kroppen er sliten etter fasten forrige uke.
Det er derfor ikke sikkert jeg tar en ny periode i desember, kanskje venter jeg til januar.
Det får jeg se på.
Jeg skal lese i disse tre i dag.
Litt usikker på juleboka, ja ikke fordi jeg er redd den er for vågal, men fordi det handler om hverdagsliv og da må det være skikkelig gøy for å fenge meg.
Staalesen har mye informasjon og krever konsentrasjon, derfor ikke så mye i gangen, når kroppen ikke er helt i slag.
Kvarstadmatrosen ser spennende ut.
Dette er de neste i køen. Når jeg leser, slapper jeg av og det er det kroppen ønsker mest.
