Amy Harmon, Veien mot vest

Amy Harmon, Veien mot vest

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Amy Harmon, En jente ved navn Samson

Jeg likte svært godt den første romanen jeg leste av Harmon og denne skulle visst være enda bedre.

Historiske romaner er jo noe jeg liker godt.

Enda en flott historisk roman av Amy Harmon. En gripende historie inspirert av virkelige hendelser og mennesker.

Jeg må si at selv om vi har store  utfordringer i vår tid også, er jeg glad jeg lever i en tid med mer teknologi og kommunikasjon.

Men noe er det samme i dag. Mange flykter fra sine hjemland på jakt etter et bedre og lettere liv og mange når ikke frem, akkurat som i denne historien.

Dette er en roman du helst ikke legger fra deg før du er ferdig med den.

Men en ting syntes jeg var ufordragelig og det var prologen fremst i boken. Mitt råd er, hopp over den. Etter å ha lest den, ble jeg veldig forvirret og jeg begynte faktisk å kikke bakover i boken for å se når dette skulle skje og hva var utfallet. Meningen var vel å gjøre det spennende, men for meg ble det feil. Jeg vil ikke vite noe om hva som skjer langt ut i historien òg ihvertfall ikke noe så dramatisk som det var her.

Jeg likte nok enda bedre Samson, ikke fordi boken i seg selv var bedre, de er begge veldig bra men jeg ble jo så glad i henne. 😄

Dette er en bok som gis ut rett i pocket og selges i en periode i dagligvare og kiosker, i tillegg til bokhandelen.

 

 

Fra omslaget:Oregon Trail,1853. I søken etter et bedre liv legger den unge enken Naomi May og hennes familie av sted på en farefull reise vestover. Underveis utvikler det seg varme følelser mellom Naomi og John Lowry, som er halvt Pawnee.
De blir utsatt for mange prøvelser, og selv om de trekkes mot hverandre, skjer det stadig noe som ødelegger for dem. Hans bakgrunn er god å ha når de passerer farlige områder, men er til hinder når de forsøker å skape et liv sammen.
Og da tragedien inntreffer, kan de verken fortsette reisen, snu, eller gi slipp på hverandre …
En sterk og til tider hjerteskjærende leseopplevelse og hyllest til de modige pionerene som satset alt i sin søken etter et bedre liv.

«Harmon vekker til live de harde prøvelsene … i denne majestetiske og fengende fortellingen …» Booklist

 

 

På senga har jeg lest, venter også på omtale:

 

Patricia Wilson, Santorinis hemmelighet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har vært flere ganger på Santorini og i mangel på sydentur i juli, får jeg dra i bøkene og vente til ut på høsten, for da blir det varmere strøk.

Patricia Wilson, Min greske familie

Patricia Wilson, Kaneltreet

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.

Dette er den nyeste boken på norsk av Wilson.

 

Fra omslaget: Irini McGuire ble sendt til en klosterskole i Dublin i en alder av fem år, og har alltid hatt et anstrengt og fjernt forhold til moren sin, Bridget, en berømt arkeolog som bor på paradisøya Santorini. Så når Irini får nyheten om at Bridget har blitt skadet under en utgravning og ligger i koma, vet hun at det endelig er på tide å returnere til øya der hun ble født. Når hun leser gjennom morens notater ved sengen hennes, begynner Irini å innse hvor lite hun vet om Bridgets liv. Nå, drevet av rykter om at morens ulykke ikke var noen tilfeldighet, må Irini avdekke de mørke hemmelighetene bak familiens separasjon.

Santorinis hemmelighet er forfatterens syvende bok på norsk.

 

På dagtid har jeg lest denne og den var utrolig bra. Dette er en krim de aller fleste vil like. Omtale kommer.

 

Nilla Kjellsdotter, Jenta i stenparken

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Ny forfatter for meg og det er spennende.

 

 

Fra omslaget:

En tenåringsjente blir funnet halvt ihjelfrosset på en landevei. Hun er underernært og snakker knapt. Mysteriet rundt den identitetsløse jenta tykner når det viser seg at ingen har meldt henne savnet. Samtidig får etterforskeren Mija Wadö en drapsetterforskning på bordet når den populære diabetesforskeren David Heselius blir funnet død i hjemmet sitt. Luksusvillaen er omhyggelig rengjort og ingen tekniske spor kan sikres. Politiet får vite at selskapet hans sto overfor et stort forskningsgjennombrudd – kan motivet ligge der?

Mija Wadö må ta mye ansvar da flere av kollegaene hennes er borte fra avdelingen. Hun savner en av dem, Ronnie, spesielt mye. Mens Mija prøver å balansere privatlivet og økende arbeidsmengde, kommer etterforskningen stadig nærmere henne selv. Lastebilsjåføren som fant tenåringsjenta, er han virkelig den Mija tror?

 

Neste bok ut blir mer engelsk krim, nemlig om Ruth, min gode venninne som er ekspert på bein.

 

Elly Griffiths, Kvinnen i blått

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

 

Så er det min gode venn, arkeologen Ruth. Hele to bøker har jeg som venter på meg og jeg gleder meg.

Bok nummer 8. Nå kan det bli sol eller regn, jeg skal kose meg.

 

Fra omslaget:

Mer spenning med salgssuksessen fra Elly Griffiths og hennes Ruth Galloway krimserie!

Da arkeolog Ruth Galloways venn Cathbad passer et hus i utkanten av middelalderbyen Walsingham, får han en kveld øye på en ung kvinne i blå nattkjole på kirkegården. Neste dag blir hun funnet død, og politiinspektør Nelson kalles inn. Samtidig har en gammel venn av Ruth begynt å motta anonyme trusselbrev som er rettet mot kvinnelige prester og refererer til stedets arkeologi – og til «en kvinne i blått».

Sammenhengen mellom den døde kvinnen og trusselbrevene kan umulig være tilfeldig, og mens man forbereder det årlige påsketeateret, begynner Ruth og Nelson en kamp mot tiden. For alt tyder på at morderen vil slå til igjen …

Dette er 8. bok i Ruth Galloway-serien.

 

På senga leser jeg nå og liker godt!

 

Fiona Valpy, I hjertet av labyrinten

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Fiona Valpy, Historiefortelleren fra Casablanca

Fiona Valpy, I tykt og tynt 

Fiona Valpy skriver også bra og dette er enda en av de jeg har prøvd å presse inn i lesekøen lenge. Den ble gitt ut i

 

 

Fra omslaget:

Toscana, 1943. Beatrice har reist til Italia for å undervise, men nå har krigen sørget for at det blir vanskelig å komme seg hjem til England. Heldigvis får hun husly på Villa delle Colombe, og søker ofte tilflukt i den vakre hagen med sypresser og en imponerende labyrint. Hagen er gjerdet inn, og hun nyter å være skjult for omverdenen.

Men Beatrice er ikke den eneste som ønsker å skjule seg her. Eieren Francesca innlosjerer flere, både barn og voksne, som er på flukt fra tyskerne. Krigen rykker stadig nærmere, og beboerne blir snart tvunget til å være vitne til – og gjøre – utenkelige ting …

Toscana, 2015. Tess ankommer Villa delle Colombe, sønderknust etter ektemannens død. Beatrice bor fremdeles der, nå som formynder, og viser Tess til den vakre hagen. Gradvis føler hun seg bedre. Men da Marco, som eier eiendommen, forteller at han ønsker å kvitte seg med den, blir Beatrice redd. Hun innser at den eneste måten å redde villaen på, er å røpe dens mørke hemmelighet …

 

 

 

 

Juli:

 

Lesestabel juli 25, Pocketsommer

Julie Hastrup, Portrett av døden

Anders Almås Rofstad, Finsk valgfag

Helen Cox, Liket i bokhandelen 

 

 

 


Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Juni:

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

Dag etter dag etter dag

Her er det diett igjen.

Dag 1 i går.

Jeg fant noen nye oppskrifter inne i gruppa til Balderklinikken så nå prøver jeg de.

I hvert fall de første dagene så får vi se om jeg kan lage noen selv de siste dagene.

Fetaost var brukt her første dag og da vil jeg prøve på bruke det i små porsjoner når jeg lager menyer.

Denne gruppa er kun for de som har betalt for dietten hos Balderklinikken.

Den er ikke åpen for alle.

Nå er jeg i gang og gleder meg til å være ferdig igjen.

I går kveld kom det en regnskur og gubben måtte trekke inn føttene.

Han ville visst ikke bli våt.

Det er et nydelig lys om kvelden.

Det er utrolig mye støy her på balkongen på dagtid når det er så mye trafikk som nå.

Man blir aldri helt vant til det.

Deilig på kvelden når trafikken stilner og fuglene tar kveld.

De kan nemlig også bråke ganske mye.

Hun her er ganske fredelig av seg.

Jeg har planer om å lese ut denne i dag.

Men dagen går fra meg.

Jeg har skrevet bestillinger, omtaler av bøker og hatt besøk.

Fra omslaget:

En tenåringsjente blir funnet halvt ihjelfrosset på en landevei. Hun er underernært og snakker knapt. Mysteriet rundt den identitetsløse jenta tykner når det viser seg at ingen har meldt henne savnet. Samtidig får etterforskeren Mija Wadö en drapsetterforskning på bordet når den populære diabetesforskeren David Heselius blir funnet død i hjemmet sitt. Luksusvillaen er omhyggelig rengjort og ingen tekniske spor kan sikres. Politiet får vite at selskapet hans sto overfor et stort forskningsgjennombrudd – kan motivet ligge der?

Mija Wadö må ta mye ansvar da flere av kollegaene hennes er borte fra avdelingen. Hun savner en av dem, Ronnie, spesielt mye. Mens Mija prøver å balansere privatlivet og økende arbeidsmengde, kommer etterforskningen stadig nærmere henne selv. Lastebilsjåføren som fant tenåringsjenta, er han virkelig den Mija tror?

 

Neste bok ut blir mer engelsk krim, nemlig om Ruth, min gode venninne som er ekspert på bein.

 

Fra omslaget:

Mer spenning med salgssuksessen fra Elly Griffiths og hennes Ruth Galloway krimserie!

Da arkeolog Ruth Galloways venn Cathbad passer et hus i utkanten av middelalderbyen Walsingham, får han en kveld øye på en ung kvinne i blå nattkjole på kirkegården. Neste dag blir hun funnet død, og politiinspektør Nelson kalles inn. Samtidig har en gammel venn av Ruth begynt å motta anonyme trusselbrev som er rettet mot kvinnelige prester og refererer til stedets arkeologi – og til «en kvinne i blått».

Sammenhengen mellom den døde kvinnen og trusselbrevene kan umulig være tilfeldig, og mens man forbereder det årlige påsketeateret, begynner Ruth og Nelson en kamp mot tiden. For alt tyder på at morderen vil slå til igjen …

Dette er 8. bok i Ruth Galloway-serien.

 

 

Dagens meny ser sånn ut.

Akkurat nå er jeg ferdig med rett to og skal snart spise kjøleskapsgrøt for så å avslutte med grønnsakssuppe litt senere.

Ikke ny bukse, den er nok i hvert fall 10 år denne overtrekksbuksa.

Men nå passer den igjen, så jeg har nok krympet litt de siste to årene.

Jeg håper vekta vil snuse litt på den tiende kiloen denne gangen eller neste.

Hvis kroppen er enig, skal jeg ha en ny runde i august.

Dette er runde nummer 20 på 2,5år.

Jeg skal ta nye blodprøver en ukes tid etter jeg er ferdig med denne runden for å se om prøvene bedrer seg.

 

Gleder meg til å legge meg og lese denne.

 

Fra omslaget:

Toscana, 1943. Beatrice har reist til Italia for å undervise, men nå har krigen sørget for at det blir vanskelig å komme seg hjem til England. Heldigvis får hun husly på Villa delle Colombe, og søker ofte tilflukt i den vakre hagen med sypresser og en imponerende labyrint. Hagen er gjerdet inn, og hun nyter å være skjult for omverdenen.

Men Beatrice er ikke den eneste som ønsker å skjule seg her. Eieren Francesca innlosjerer flere, både barn og voksne, som er på flukt fra tyskerne. Krigen rykker stadig nærmere, og beboerne blir snart tvunget til å være vitne til – og gjøre – utenkelige ting …

Toscana, 2015. Tess ankommer Villa delle Colombe, sønderknust etter ektemannens død. Beatrice bor fremdeles der, nå som formynder, og viser Tess til den vakre hagen. Gradvis føler hun seg bedre. Men da Marco, som eier eiendommen, forteller at han ønsker å kvitte seg med den, blir Beatrice redd. Hun innser at den eneste måten å redde villaen på, er å røpe dens mørke hemmelighet …

 

 

 

Omtale skrevet og og publisert :

Helen Cox, Liket i bokhandelen 

 

 

Lest ut, omtale skal skrives.


Fra omslaget: Irini McGuire ble sendt til en klosterskole i Dublin i en alder av fem år, og har alltid hatt et anstrengt og fjernt forhold til moren sin, Bridget, en berømt arkeolog som bor på paradisøya Santorini. Så når Irini får nyheten om at Bridget har blitt skadet under en utgravning og ligger i koma, vet hun at det endelig er på tide å returnere til øya der hun ble født. Når hun leser gjennom morens notater ved sengen hennes, begynner Irini å innse hvor lite hun vet om Bridgets liv. Nå, drevet av rykter om at morens ulykke ikke var noen tilfeldighet, må Irini avdekke de mørke hemmelighetene bak familiens separasjon.

Santorinis hemmelighet er forfatterens syvende bok på norsk.

 

 

 

Omtale skrevet, blir postet i morgen. Kjempebra bok.

 

Fra omslaget:Oregon Trail,1853. I søken etter et bedre liv legger den unge enken Naomi May og hennes familie av sted på en farefull reise vestover. Underveis utvikler det seg varme følelser mellom Naomi og John Lowry, som er halvt Pawnee.
De blir utsatt for mange prøvelser, og selv om de trekkes mot hverandre, skjer det stadig noe som ødelegger for dem. Hans bakgrunn er god å ha når de passerer farlige områder, men er til hinder når de forsøker å skape et liv sammen.
Og da tragedien inntreffer, kan de verken fortsette reisen, snu, eller gi slipp på hverandre …
En sterk og til tider hjerteskjærende leseopplevelse og hyllest til de modige pionerene som satset alt i sin søken etter et bedre liv.

«Harmon vekker til live de harde prøvelsene … i denne majestetiske og fengende fortellingen …» Booklist

Semifinalist til årets beste historiske roman, stemt fram av leserne på Goodreads.

 

Slik er dagene mine i finværet.

Deilig å kunne sitte ute hele dagen.

Nok en nydelig dag.

I dag

Helen Cox, Liket i bokhandelen 

 

Helen Cox, Liket i bokhandelen 

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg likte svært godt den første boken i denne serien og gledet meg til neste. Skikkelig mysteriekrim å kose seg med. Til og med litt romantikk.

Helen Cox, Dødelig budskap 

Dette er feelgoodkrim. Det skjer flere mord her og her er romantikk og vennskap.

Venninnene Kitt og Evie blander seg jo inn i etterforskningen og her kommer det noen overraskelser på slutten, hvem som egentlig er morderen.

Det tar litt tid før det kommer i gang og en del prat i starten,  så dette er en rolig krim for de som vil ha avslappende underholdning.

En serie jeg gjerne følger videre. Kan leses frittstående men er jo kjekt å følge hovedpersonene.

Gis ut rett i pocket og selges i kiosker og butikk i tillegg til bokhandelen.

 

 

Fra omslaget:

Da politiinspektør Charlotte Banks blir anklaget for å ha mishandlet en mann mistenkt for innbrudd i en bokhandel, er Kitt Hartley og venninnen Evie overbevist om at hun er uskyldig. Det er noe som ikke stemmer med bevisene, og bibliotekaren Kitts omfattende kunnskap fra bøkenes verden tilsier dessuten at de verdifulle førsteutgavene som ble stjålet under innbruddet peker på en helt annen type forbryter.

Frustrert over politiets manglende vilje til å granske saken nærmere, bestemmer Kitt og Evie seg for å avsløre sannheten bak de merkelige hendelsene selv, renvaske inspektøren – og ikke minst – finne de stjålne bøkene. Men i Yorks mange bokhandler skjuler det seg hemmeligheter som selv ikke en stamkunde som Kitt kjenner til, og da noen i den nærmeste kretsen blir offer for en mystisk gjerningsperson, høynes innsatsen i et allerede farlig spill.

Liket i biblioteket er andre bok på norsk i serien med Kitt Hartley.

 

 

Helen Cox er forfatteren bak cosy crime-serien fra York med bibliotekar Kitt Hartley i hovedrollen. Cox er født i Yorkshire, har MA i kreativ skriving og har skrevet for en rekke publikasjoner, redigerte sitt eget filmmagasin i mange år og har skrevet flere sakprosabøker. Det er utkommet sju bøker i serien med den tedrikkende bibliotekaren Kitt Hartley. Forfatteren bor i Sunderland.

 

 

Denne har jeg lest og likt godt, omtale kommer

Amy Harmon, Veien mot vest

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Amy Harmon, En jente ved navn Samson

Jeg likte svært godt den første romanen jeg leste av Harmon og denne skal visst være enda bedre.

Så da er det bare å glede seg. Historiske romaner er jo noe jeg liker godt.

 

 

Fra omslaget:Oregon Trail,1853. I søken etter et bedre liv legger den unge enken Naomi May og hennes familie av sted på en farefull reise vestover. Underveis utvikler det seg varme følelser mellom Naomi og John Lowry, som er halvt Pawnee.
De blir utsatt for mange prøvelser, og selv om de trekkes mot hverandre, skjer det stadig noe som ødelegger for dem. Hans bakgrunn er god å ha når de passerer farlige områder, men er til hinder når de forsøker å skape et liv sammen.
Og da tragedien inntreffer, kan de verken fortsette reisen, snu, eller gi slipp på hverandre …
En sterk og til tider hjerteskjærende leseopplevelse og hyllest til de modige pionerene som satset alt i sin søken etter et bedre liv.

«Harmon vekker til live de harde prøvelsene … i denne majestetiske og fengende fortellingen …» Booklist

 

 

På senga har jeg lest, venter også på omtale:

 

Patricia Wilson, Santorinis hemmelighet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har vært flere ganger på Santorini og i mangel på sydentur i juli, får jeg dra i bøkene og vente til ut på høsten, for da blir det varmere strøk.

Patricia Wilson, Min greske familie

Patricia Wilson, Kaneltreet

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.

Dette er den nyeste boken på norsk av Wilson.

 

Fra omslaget: Irini McGuire ble sendt til en klosterskole i Dublin i en alder av fem år, og har alltid hatt et anstrengt og fjernt forhold til moren sin, Bridget, en berømt arkeolog som bor på paradisøya Santorini. Så når Irini får nyheten om at Bridget har blitt skadet under en utgravning og ligger i koma, vet hun at det endelig er på tide å returnere til øya der hun ble født. Når hun leser gjennom morens notater ved sengen hennes, begynner Irini å innse hvor lite hun vet om Bridgets liv. Nå, drevet av rykter om at morens ulykke ikke var noen tilfeldighet, må Irini avdekke de mørke hemmelighetene bak familiens separasjon.

Santorinis hemmelighet er forfatterens syvende bok på norsk.

 

På dagtid leser jeg nå en bra krimbok jeg tror de fleste vil like. Jeg er halvveis og håper å få lest ut i dag.

 

Nilla Kjellsdotter, Jenta i stenparken

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Ny forfatter for meg og det er spennende.

 

 

Fra omslaget:

En tenåringsjente blir funnet halvt ihjelfrosset på en landevei. Hun er underernært og snakker knapt. Mysteriet rundt den identitetsløse jenta tykner når det viser seg at ingen har meldt henne savnet. Samtidig får etterforskeren Mija Wadö en drapsetterforskning på bordet når den populære diabetesforskeren David Heselius blir funnet død i hjemmet sitt. Luksusvillaen er omhyggelig rengjort og ingen tekniske spor kan sikres. Politiet får vite at selskapet hans sto overfor et stort forskningsgjennombrudd – kan motivet ligge der?

Mija Wadö må ta mye ansvar da flere av kollegaene hennes er borte fra avdelingen. Hun savner en av dem, Ronnie, spesielt mye. Mens Mija prøver å balansere privatlivet og økende arbeidsmengde, kommer etterforskningen stadig nærmere henne selv. Lastebilsjåføren som fant tenåringsjenta, er han virkelig den Mija tror?

 

 

På senga leser jeg nå og liker godt!

 

Fiona Valpy, I hjertet av labyrinten

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Fiona Valpy, Historiefortelleren fra Casablanca

Fiona Valpy, I tykt og tynt 

Fiona Valpy skriver også bra og dette er enda en av de jeg har prøvd å presse inn i lesekøen lenge. Den ble gitt ut i

 

 

Fra omslaget:

Toscana, 1943. Beatrice har reist til Italia for å undervise, men nå har krigen sørget for at det blir vanskelig å komme seg hjem til England. Heldigvis får hun husly på Villa delle Colombe, og søker ofte tilflukt i den vakre hagen med sypresser og en imponerende labyrint. Hagen er gjerdet inn, og hun nyter å være skjult for omverdenen.

Men Beatrice er ikke den eneste som ønsker å skjule seg her. Eieren Francesca innlosjerer flere, både barn og voksne, som er på flukt fra tyskerne. Krigen rykker stadig nærmere, og beboerne blir snart tvunget til å være vitne til – og gjøre – utenkelige ting …

Toscana, 2015. Tess ankommer Villa delle Colombe, sønderknust etter ektemannens død. Beatrice bor fremdeles der, nå som formynder, og viser Tess til den vakre hagen. Gradvis føler hun seg bedre. Men da Marco, som eier eiendommen, forteller at han ønsker å kvitte seg med den, blir Beatrice redd. Hun innser at den eneste måten å redde villaen på, er å røpe dens mørke hemmelighet …

 

 

Juli:

 

Lesestabel juli 25, Pocketsommer

Julie Hastrup, Portrett av døden

Anders Almås Rofstad, Finsk valgfag

 

 


Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Juni:

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

 

For en dag, mer som et stort eventyr

Noen synes det er rart at vi kjører 70 mil for å delta i en 60 års dag eller 60 mil for å være med i en konfirmasjon. Vi synes det er helt greit.

Heldigvis har Trollstigen åpnet.

Det sparte oss for en times kjøring.

Vi satte kursen opp dit, 6.45.

Vi skal til Florø for første gang. Aldri vært der før, 30 mil hver vei.

 

Nydelig vær og nesten null trafikk så tidlig på morgenen.

 

 

Vi hadde 5 stopp.
3 ferger, pluss Florø og en stopp hos min bror på Stranda på hjemturen.

Vi startet 6.45 og kom hjem ca 22.00

 

 

Målet med turen var en opplevelse jeg lenge har ønsket meg.

Nemlig se oljeriggen der min sønn er i arbeid.

Og som alltid når vi drar på tur. Nydelig vær.

 

Trollet i fossen ønsker oss god tur.

Jeg husker fra jeg var guide hvor morsomt det var å fortelle om trollene som blir til stein hvis de kommer ut i solen og så vis dem trollet i fossen.

Vi passerer jordbærbygda Valldal på vei til Liabygda fergekai.

Nå ligger noen av turistskipene til anker i Eidsdalen, i stedet for å gå inn fjorden til Geiranger.

 

På fjellet speiler det grønne seg og vannet blir grønt.

Bildene kommer kanskje ikke helt i riktig rekkefølge men vi kjører Stranda-Hellesylt-Nordfjordeid

Og vakkert er det.

Jeg tok sikkert 300 bilder av ren glede.

Vi tok ferge Stårheim-Isane

 

 

Fremme venter sønnen med hjelm til oss.

Og adgangskort.

Vi har nemlig fått tillatelse til å komme ombord på oljeriggen han jobber.

Den ligger nemlig for tiden til land i Florø.

Jeg har lenge ønsket å se hvordan det er om bord på en rigg.

Bildet er tatt utenfor gjerdet, for vi har ikke lov å ta bilder på området eller inne på riggen.

Utenom noen få der ingenting vises.


Spent er vi når vi går om bord.

Blid er kjerringa.
Kjekt å se storegutten min også.

Det er jo ikke så ofte vi møtes.

Heldigvis kommer de snart på besøk.

Ikke helt samme standarden på heisene som vi er vant til fra cruise.

Litt mer skranglete og mer lyd også.

Inne på riggen kan vi gå som vi er, men når vi skal se uteområdene må vi dresses opp.

Jeg måtte låne sko for jeg kom i sandaler og det gikk ikke.

Kjeledress i tillegg til hjelmen og vernebriller.

 

Sønnen jobber i Halliburton.

Lugaren lurte jeg meg til et bilde av.

Ikke store plassen og er det mye folk om bord, deler de lugar.

Vi fikk til og med lov å spise lunsj om bord.

Det var pasta, det er det hver dag.

Det var pizza i dag, i tillegg til brød, pålegg, reker med mere.

Helikopterdekket til Scarabeo 8

 

 

(Ai)Scarabeo 8 er en halvt nedsenkbar boreinnretning eid og operert av Saipem. Den er designet for operasjoner i krevende miljøer og er vinterisert for bruk i arktiske strøk, som Barentshavet. Plattformen er utstyrt med dynamisk posisjonering og kan operere på store havdyp. Den er registrert i Nassau, Bahamas og har Det Norske Veritas som klasseselskap. 

Scarabeo 8 er en sjettegenerasjons plattform med dobbelt boretårn og er designet for å være “null forurensning” og “null utslipp”. 

Saipem har nylig fått forlenget kontrakten for Scarabeo 8 med Aker BP, som sikrer drift av riggen i Norge ut 2026. 

Noen spesifikke detaljer om Scarabeo 8: 

  • Design: Moss CS 50 MkII-design
  • Byggested: Fincantieri Shipyard i Palermo (skrog), Westcon i Ølensvåg (ferdigstillelse)
  • Klasseselskap: Det Norske Veritas
  • Registreringsland: Bahamas
  • Operasjonsområde: Barentshavet og Nordsjøen
  • Dyputstyr: Dypvannsoperasjoner med dynamisk posisjonering og gruntvannsoperasjoner med forankring
  • Mannskap: 140 personer (i henhold til en kontrakt)
  • Maksimal bore dybde: 35 000 fot
  • Utstyrte funksjoner: Kan håndtere opptil seks X-Mas Trees samtidig og har redusert utmattelse på brønnens topp

https://www.ocean24.no/2024/09/13/aker-bp-forlenger-riggkontrakt-med-saipem-til-2026/

 

 


Jeg synes jo den ser så liten ut, typisk meg.

Jeg tror jo det ikke er plass til noe.

Men jeg kunne gått meg vill etter få minutter om bord.

Mange etasjer, kontorer , driftsrom, maskinrom,  lugarer, kantine, oppholdsrom osv.

Gikk helt i surr for meg.

Der det var lugarer stod det plakater om å være stille, for folk som jobber natt, sover jo på.dagen.

 

Utsikten fra riggen var jo fin denne veien.

 

Men etter et par timer må vi sende sønnen tilbake på jobb og vende snuten hjemover.

Vi kjører nå sørover til Førde, før vi igjen snur nordover.

Vi velger heller å kjøre litt lenger,  for å få finere veier.

Og vakkert er det.

Vi kjører Utvikfjellet.


Ned mot Innvik.

Deretter Olden, Stryn og Loen, igjen mot Hellesykt og Stranda.

 

Aldri har jeg kjørt i Norge og sett så mye bading.

Overalt bader folk, i elver og sjøer og vann.

Og det er jo forståelig i dette været.

Her møtte vi ei som ikke hadde funnet veien til vannet.

Vi stopper i Strandadalen for å besøke eldste bror og kona.

20.30 ferga fra Stranda til Liabygda.

Oppover mot Trollstigen igjen, denne gang i kveldssol.

Vakkert kveldslys.

Det er igjen mindre trafikk heldigvis.

Å møte tusenvis av bobiler på smale veier liker jeg ikke.

 

 

Folk camper i biler og telt overalt langs veien.

Trollet er der fortsatt og ønsker oss velkommen hjem.

 

Vel hjemme, klokka  er 22.00.

Jeg finner noen vårruller i fryseren og hiver i airfryer.

Nå slapper vi av, vel fornøyd med en fantastisk dag.

Takknemlig er vi

I dag

 

Åhhh, i morgen skal jeg noe gøy


Det er ikke mye som skjer her hos oss for tiden.

På en måte elsker jeg det, på en annen måte er jeg redd dørstokkmila vokser seg så høy at jeg blir helt borte bak den.

Men mat må vi ha.

Torsdag lagde jeg wok av svinekjøttstrimler. Hele kr 50,- kostet de.

Hjemmedyrket pak choy.

Chili, hvitløk, ingefær, paprika og vårløk surres.

Først kjøttet, så grønnsakene og så hadde jeg på soyasaus, teriakisaus, litt søt soyasaus, litt fiskesaus, en dask eplecidereddik, en ts honning og litt hoisinsaus. Begynner å gå litt på slump nå, en ss her og der.  Litt vann og litt maisennajevning.

Noen rester blomkål og broccoli.

Jeg er ikke fornøyd med denne risen, synes den er for grøtrislignende.

Må kjøpe på Asia-butikk tror jeg.

Jeg er litt der.

Jeg får lite gjort.

Jeg er for lat, ingen tiltak for kjedelige oppgaver.

Tutta er også lat.

Jeg skulle lese så mye i juli, men dagene går så fort at jeg når ikke å telle dem.

Jeg begynner på juli og vips er vi snart halvveis.

Pus får healing.

Da sitter hun sånn nesten i meditativ tilstand.

Hvilken bok leser du. Er den god å kose med?

Noen tar seg tid til en blund.

En kveldsblund som gjorde at han ikke fikk sove når han la seg.

I motsetning til meg, er han ganske så flittig.

Mange prosjekter på gang disse dagene han har fri.

Bra han har tid å dra på tur.

Sikkert derfor han foreslo søndag, han kan vel ta en fridag da.

Et prosjekt er å beise sprosser og spikre de på.

Så er det en mur som skal rives og bygges opp igjen hos naboen.

Men nå tok han seg en tur på sjøen, det er bra han unner seg.

Akkurat nå fikk jeg denne snapen.

Kanskje skal vi ta den til middag i dag.

Hadde egentlig planlagt snitzel og pommesfrites.

Han får bestemme når han kommer hjem.

 

Jeg har ei bokomtale som venter, men jeg tror den må vente til over helga.

Jeg vil heller lese ut denne.

 

Fra omslaget:Oregon Trail,1853. I søken etter et bedre liv legger den unge enken Naomi May og hennes familie av sted på en farefull reise vestover. Underveis utvikler det seg varme følelser mellom Naomi og John Lowry, som er halvt Pawnee.
De blir utsatt for mange prøvelser, og selv om de trekkes mot hverandre, skjer det stadig noe som ødelegger for dem. Hans bakgrunn er god å ha når de passerer farlige områder, men er til hinder når de forsøker å skape et liv sammen.
Og da tragedien inntreffer, kan de verken fortsette reisen, snu, eller gi slipp på hverandre …
En sterk og til tider hjerteskjærende leseopplevelse og hyllest til de modige pionerene som satset alt i sin søken etter et bedre liv.

Jeg begynte så vidt på denne på senga i går kveld.

Koste meg med den, men ble bare trøtt før jeg fikk lest mer enn 2 kapitler.

Fra omslaget: Toscana, 1943. Beatrice har reist til Italia for å undervise, men nå har krigen sørget for at det blir vanskelig å komme seg hjem til England. Heldigvis får hun husly på Villa delle Colombe, og søker ofte tilflukt i den vakre hagen med sypresser og en imponerende labyrint. Hagen er gjerdet inn, og hun nyter å være skjult for omverdenen.

Men Beatrice er ikke den eneste som ønsker å skjule seg her. Eieren Francesca innlosjerer flere, både barn og voksne, som er på flukt fra tyskerne. Krigen rykker stadig nærmere, og beboerne blir snart tvunget til å være vitne til – og gjøre – utenkelige ting …

Toscana, 2015. Tess ankommer Villa delle Colombe, sønderknust etter ektemannens død. Beatrice bor fremdeles der, nå som formynder, og viser Tess til den vakre hagen. Gradvis føler hun seg bedre. Men da Marco, som eier eiendommen, forteller at han ønsker å kvitte seg med den, blir Beatrice redd. Hun innser at den eneste måten å redde villaen på, er å røpe dens mørke hemmelighet …

Vi har skeiet ut med dessert disse sommerdagene.

Vi har hatt rørt tyttebær og krokanis.

Det er en smaksbombe delux. Nydelig.

Det syrlige og søte sammen.

 

I går handlet vi mat.

Og så havnet vi på kaffebesøk hos reisebyrået vårt.

https://www.cruise-travel.no/

De er her på sommerbesøk.

Sjekk den hagen da.

Fantastisk. Slik er det ikke hos meg.

Her er min hage.

I går hadde vi kvalkjøtt med løk og sopp i fløtesaus. Godt ja.

Rester ble det også.

Den kan gubben ha når jeg skal på diett.

I går kveld ble det en aperol på balkongen.

Det er ikke ofte det er utedrink på kvelden her.

Men diett ja.

Jeg skulle starte i morgen, men i morgen skal vi på tur.

Vi kjører 30 min hver vei, ja vi planlegger egentlig dagstur men vi får se.

Det ble jo helt feil som korrekturleseren sa. 30 mil, ikke 30 minutter.

Det er alle disse prosjektene til pensjonisten og hvis jeg ikke får begynt på diett mandag, må jeg vente til tirsdag.

Og da ryker helga, noe som egentlig ikke gjør så mye, men….

Jeg er redd det kommer ting i veien og jeg vil ha de unnagjort så kanskje jeg når en gang til i sommer.

Men hva vi skal?

Jo, vi skal noe jeg har hatt lyst til i årevis, men tenkt at det var umulig å få til.

Noen vil nok synes det er gørr, andre vil nok tenke at det er svært interessant.

Men hva skal vi?

Du gjetter det aldri, men er lov å prøve.

Og vet du det, da må du ikke si noe for det skal være en overraskelse.

Litt moro må en vel få lov å ha.

 

 

Og moro?

Dette må da vel være det teiteste spillet av alle.

Man skal dra det svarte hullet rundt og fange sushi og frukt.

Nei, ærlig talt, der går grensen.

Nå skal jeg lese ut boken min før middag.

I dag

 

 

 

Jo mer man fokuserer på det man ikke vil ha, jo mer får man

Dette er Personlige ord, skrevet på bestilling. Ta kontakt  hvis du vil ha dine ord. Mange liker å få nye ord med litt tid imellom for å se hva som har endret seg. Du bestemmer selv om de skal postes i bloggen,

 

Det kommer en tid der du må la det som var, gå, og konsentrere deg om det som er

Jo mer man fokuserer på det man ikke vil ha, jo mer får man

Man må rett og slett slutte fred med det som er umulig

I det man gir seg over og tenker ok, jeg kan ikke mer gjøre, da vil noe sakte men sikkert slippe taket

Har man fokus på utfordringer,  gir man de styrke

De vokser til en stor klump av negativitet som er vanskelig å håndtere

 

Et nøkkelord for deg er ro

Indre ro

Hver gang du leter etter denne roen, lar du grubleriene få for stor plass

Det er som om du får dårlig samvittighet når du vurderer å ikke bry deg lenger

Med det holder du striden opp

Det er mye bedre du svitcher over til alt du har

Hver gang de negative tankene kommer, snu de

Send de healing og varme fra hjertet ditt

Du vet at du har gjort det du kan, du trenger ikke den dårlige samvittigheten

Den tynger deg

 

Tenk farger

Det kan være lettere å forstå for hjernen

Når det negative smyger seg inn, se for deg en god farge du liker

Ta noen sekunder og la de fargene fylle kroppen din

Så sier du noen ord om det du er takknemlig for

Du har så mye bra rundt deg

Når du senker skuldrene og gir slipp på det som tynger deg, vil du finne mer ro

Den roen vil du så sende ut i dine energier

Det finnes ikke noe bedre å sende inn i det negative, enn ro

 

I tiden som kommer, la gleden råde

Gjør ting du koser seg med

Skap små og store gleder

Prioriter det som gjør deg godt

Stille vann og fin natur, blomster og fugler, nyt det

Det er som om du får dårlig samvittighet hver gang du nyter egentid

Tenk på det som medisin

Det er den beste medisinen for kroppen

 

Så tenk nå ordene, jeg overgir meg, jeg gir slipp

Du har ingen skyld i det som har skjedd, så la det gå

Ta denne jobben på alvor

Jobben med å få deg selv til å smile

Livet består av oppturer og nedturer, du vil ikke alltid finne roen du søker

Men når uroen kommer, ikke gi den en årsak

Hormoner og ulike tilstander i kroppen svinger

De er årsaken til uroen, det må ikke være fysiske hendelser

Det er så lett at når man føler angst og uro at man setter det i sammenheng med mennesker rundt seg

Men tenk neste gang at det er ingen slik årsak, bare gi deg ro og la det gå over igjen

Det er helt normalt at humøret svinger

For noen mer enn andre

Når du kjenner det siger på, gjør ting som du kjenner gjør deg godt

Og gjør det med god samvittighet

Tenk at når du gjør godt for deg, gir du ro til andre på din vei

Det var våre ord til deg

 

Senke skuldrene dine, slapp av

Se for deg at du kaster alt av dårlig samvittighet ut på vannet

Bruk gjerne små steiner du kaster som symbol for hjernen din

Gi slipp, overgi deg

Vær den du er

Opp med hodet, se rett frem med stolthet

Tenk at det du gjør og måten du er på, er en god lærdom for andre rundt deg

Og når du gjør det, kan du ha god samvittighet

Så lov oss det, senk skuldrene dine, slapp av og nyt dagene dine

Du er et godt menneske, det vet du innerst inne og det vet vi

Takk

Du føler ofte at du strekker deg og strekker deg etter noe der fremme, men hele tiden blir du forhindret fra å nå frem

Dette er Personlige ord, skrevet på bestilling. Ta kontakt  hvis du vil ha dine ord. Mange liker å få nye ord med litt tid imellom for å se hva som har endret seg. Du bestemmer selv om de skal postes i bloggen,

 

 

Du føler ofte at du strekker deg og strekker deg etter noe der fremme, men hele tiden blir du forhindret fra å nå frem

Det frustrerer deg

Det er omtrent som det hele tiden er bare nesten oppnåelig og så skubbes du tilbake til start.

Ja det er det du føler

Men hvis du nå ser tilbake

Da ser du at du har kommet fremover

Nå er du mer frustrert, mens du før følte deg mer hjelpeløs

Da var det som om du følte du stod foran stupet og med nød og neppe greide å holde deg på kanten

Du ante ikke hva du skulle gjøre, hvordan du skulle få kontroll

Nå er alt annerledes

Nå har du mer kontroll, stupet er borte

 

Du klatrer fortsatt

Fortsatt har du høye fjell å forsere

Du sliter deg opp, du puster og plutselig faller du ned igjen

Før du igjen tar fatt på motbakkene

Likevel ser du at det nytter

Bakkene blir slakere, fallene er ikke lenger så dype, du kan puste lettere

 

Så hvor går ferden videre?

Fortsatt vil du nok ha fjell å forsere, å si noe annet ville være løgn

Men du har en ballast med deg nå som du ikke så før

Og du lærer

En dag når bakkene er blitt slakere og du puster lettere, vil du være takknemlig for denne læringen

Alt strevet vil komme til nytte

Du vil nyte livet mye mer, sette pris på det du har

Du vil vite å verdsette det

 

Men noe kan du jobbe med

Det er en fortvilelse og hjelpesløshet inni deg som du har båret på fra du var barn

Så lenge du bærer på den, vil du manifestere den fortsatt

Du vil fortsette å få mer av det samme, i ulike former

Jobb med å legge bak deg dette

Det er over

Du har kontroll

Ordet kontroll er viktig for deg

Overgi deg, tenk du har kontroll

 

Husk også en ting til

De du har rundt deg, må lære å ta ansvar for eget liv

Jobb med å slippe dem fri

Det som var er ikke det samme lenger

Du trenger ikke pushe like mye, overlat mer til dem å ta egne avgjørelser, for det vokser de på

Det er også på tide med mer egentid

Ikke stå på pinne for noen til enhver tid, for det gagner dem ikke

Du har stått på barrikadene i årevis

Det er på tide å slippe litt opp

Og vit at du har gjort en fabelaktig jobb

All ære til deg for det

Det var våre ord til deg

 

Vær obs i tiden som kommer

Du vil bli en ressurs som folk kommer til for hjelp og råd

Husk å ikke ta avgjørelser for dem, la de alltid ta de selv

Du skal bare råde forsiktig, spørrende, ikke pålegge

Da kan de ikke komme etterpå og stille deg til ansvar

Og ta ikke inn andres følelser og nederlag

Vær der, lytt og forstå men ikke føl det de føler for da trekker du dem ned

Du skal løfte, det gjør du ikke hvis du føler deres nederlag og skuffelser

Du har åpnet mye mer opp de siste årene

Du sender mye mer enn før, du vet hva folk har opplevd uten at de trenger å si det

Og det viktigste av alt, vær snill og god mot deg selv, ikke streng og kritisk

Du er et godt medmenneske

Vær den du er i alt og ett, bare vær deg selv, den du er ment til å være

Senk skuldrene dine og vær mot deg selv som du møter andre

Smil

 

 

Anders Almås Rofstad, Finsk valgfag

 

Anders Almås Rofstad, Finsk valgfag

Leseeksemplar fra forfatter

 

Jo da, jeg stabler opp månedens Lesestabel, setter et tema.

Så kommer det dumpende en bok jeg har sagt jeg ikke vil lese før tidligst august.

Så åpner jeg den bare for å finne ut om den glir lett inn eller om den er tung.

Så blir jeg der sittende og jeg ler og ler og greier nesten ikke å slutte å lese.

Men jeg hadde jo Hastrup og var langt inn i den, så til slutt fikk jeg lagt den ned igjen.

Men så leste jeg den ut og moret meg godt.

 

Om den godt voksne læreren, Størker,  som slenger ut at joda, han kan finsk. Noe han definitivt ikke kan. Han får det ene oppdraget etter det andre og nå er gode råd dyre. Og i bakgrunnen tutter hans avdøde kone. Barna er bekymret over at  han er blitt glemsk.

Fornøyelig lesing dette.
Så vær forsiktig med hva du skryter på deg. Det kan bli vanskelig å komme seg ut av det igjen.

 

 

 

 

Fra omslaget:Størker er historielærer, enkemann og musikknerd. Om seks måneder skal han gå av med pensjon. Men først må han komme seg igjennom vårsemestret. Vårsemestret og tjue undervisningstimer i finsk. Det siste hadde vært lett for en som kan finsk. Det kan ikke Størker!

 

Denne har jeg lest, omtale kommer

Helen Cox, Liket i bokhandelen 

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg likte svært godt den første boken i denne serien og gleder meg til neste. Skikkelig mysteriekrim å kose seg med. Til og med litt romantikk.

Helen Cox, Dødelig budskap 

 

 

Fra omslaget:

Da politiinspektør Charlotte Banks blir anklaget for å ha mishandlet en mann mistenkt for innbrudd i en bokhandel, er Kitt Hartley og venninnen Evie overbevist om at hun er uskyldig. Det er noe som ikke stemmer med bevisene, og bibliotekaren Kitts omfattende kunnskap fra bøkenes verden tilsier dessuten at de verdifulle førsteutgavene som ble stjålet under innbruddet peker på en helt annen type forbryter.

Frustrert over politiets manglende vilje til å granske saken nærmere, bestemmer Kitt og Evie seg for å avsløre sannheten bak de merkelige hendelsene selv, renvaske inspektøren – og ikke minst – finne de stjålne bøkene. Men i Yorks mange bokhandler skjuler det seg hemmeligheter som selv ikke en stamkunde som Kitt kjenner til, og da noen i den nærmeste kretsen blir offer for en mystisk gjerningsperson, høynes innsatsen i et allerede farlig spill.

Liket i biblioteket er andre bok i serien med Kitt Hartley.

 

 

Nå leser jeg:

Amy Harmon, Veien mot vest

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Amy Harmon, En jente ved navn Samson

Jeg likte svært godt den første romanen jeg leste av Harmon og denne skal visst være enda bedre.

Så da er det bare å glede seg. Historiske romaner er jo noe jeg liker godt.

 

 

Fra omslaget:Oregon Trail,1853. I søken etter et bedre liv legger den unge enken Naomi May og hennes familie av sted på en farefull reise vestover. Underveis utvikler det seg varme følelser mellom Naomi og John Lowry, som er halvt Pawnee.
De blir utsatt for mange prøvelser, og selv om de trekkes mot hverandre, skjer det stadig noe som ødelegger for dem. Hans bakgrunn er god å ha når de passerer farlige områder, men er til hinder når de forsøker å skape et liv sammen.
Og da tragedien inntreffer, kan de verken fortsette reisen, snu, eller gi slipp på hverandre …
En sterk og til tider hjerteskjærende leseopplevelse og hyllest til de modige pionerene som satset alt i sin søken etter et bedre liv.

«Harmon vekker til live de harde prøvelsene … i denne majestetiske og fengende fortellingen …» Booklist

 

 

På senga leser jeg:

 

Patricia Wilson, Santorinis hemmelighet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har vært flere ganger på Santorini og i mangel på sydentur i juli, får jeg dra i bøkene og vente til ut på høsten, for da blir det varmere strøk.

Patricia Wilson, Min greske familie

Patricia Wilson, Kaneltreet

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.

Dette er den nyeste boken på norsk av Wilson.

 

Fra omslaget: Irini McGuire ble sendt til en klosterskole i Dublin i en alder av fem år, og har alltid hatt et anstrengt og fjernt forhold til moren sin, Bridget, en berømt arkeolog som bor på paradisøya Santorini. Så når Irini får nyheten om at Bridget har blitt skadet under en utgravning og ligger i koma, vet hun at det endelig er på tide å returnere til øya der hun ble født. Når hun leser gjennom morens notater ved sengen hennes, begynner Irini å innse hvor lite hun vet om Bridgets liv. Nå, drevet av rykter om at morens ulykke ikke var noen tilfeldighet, må Irini avdekke de mørke hemmelighetene bak familiens separasjon.

Santorinis hemmelighet er forfatterens syvende bok på norsk.

 

 

Juli:

 

Lesestabel juli 25, Pocketsommer

Julie Hastrup, Portrett av døden

 

 


Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Juni:

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

 

Vi er noen raringer-bra vi er enige

Gubben og jeg er et merkelig par.

I går tok vi oss en tur på Eggen for å drikke kaffe.

Ja det er ikke så merkelig.

Vi har jo årskort så fint å lufte seg litt i finværet.

Mange går opp.

Men det er for tungt for meg, så det er utelukket.

Det er jo nydelig.

Et panorama

 

Men vi vettu, vi tar gondolen opp klokka 18.00

Drikker kaffe, spiser kanelsnurr og tar gondolen ned igjen 18.30.

Går det an?

Ja da, slik er vi, vi er for rastløs til å bli sittende der.

Det er litt vind og som pensjonisten sier, hva skal vi sitte der etter.

Annerledes hvis vi er flere.

 

 

Men vi fikk en luftetur.

Et lite cruiseskip i dag.

 

I dag fikk jeg time til linsekontroll for de hadde fått en avbestilling.

Gubben har fri så da kjører han.

Greit å ha det unnagjort.

Og jeg elsker jo alle fargene ute nå på sommeren.

Msc Euribia i Molde i dag.

Den er diger ja.

Sjøsatt i 2022.

Så ganske så ny og flott.

 

Den ruver i bybildet.

Og inni meg hopper og danser cruisedronningen.

Jeg vil på tur.

Aida er her også.

Masse folk i byen, nydelig vær.

Og hva gjør vi?

Jo, vi drar hjem og lager middag og klipper plen.

Ikke en gang en kaffekopp i rosenes by med oss.

Bra vi er enige sier jeg ja.

Vi vil hjem.

Det eneste jeg handlet var denne paprikaen for den har jeg ikke smakt før, og en liten bit ingefær.

Så var det heimat.

Over med ferga og snart hjemme.

Åndalsnes på den andre siden.

 

 

 

Vi skal innom der, gubben må ha nye bukser.

Kan ikke går rundt med revne i rævva.

Det skjønner til og med vi.

På toppen der var vi i går.

 

 

 

Vi kjører til Åndalsnes, vi handler bukser og kjører hjem til Isfjorden.

Der inne ligger Isfjorden.

Det er travelt nok til meg dette.

Jeg koker pasta og legger tørket sopp i vann.

Jeg surrer purre, chili, hvitløk,paprika og kyllingkjøttdeig i ramsløkolje.

Har på litt mel, en liten fløteskvett og vannet fra soppen.

I ildfast form, sammen med pastaen.

Ost på toppen.

I ovnen 25 min.

Det smakte himmelsk godt.

Enkel, tilberedt på få minutter.

Mens den stod i ovnen, lagde jeg en salat.

 

Nå har dagen nesten forsvunnet igjen.

Jeg når jo ikke å lese noe.

Det er snart kveld, men en time må jeg lese i hvert fall.

Så blir det kaffe, krokanis med rørt tyttebær.

Har du prøvd det?

Det er bare innmari godt.

Litt sommerkos må vi ha.

I dag

 

Det er sant at noe er for godt til å være sant


Det er sant at noe er for godt til å være sant.

De tok feil hos celebrity cruises når de lovte meg fly på business class til 30000 for oss to ja.

Det er økonomi så der tullet de.

70000 ekstra for business, aldri i verden.

Vi hadde det bra på økonomi sist vi fløy med emiratene så da gjør vi det igjen.

Mat og drikke og bagasje, alt er med.

Nærmer seg bare 200 dager nå. 🤪

Best vi sparer penger.

Svinesteiken koster kr 20,-

Først surrer jeg den i jerngryte.

Så surret jeg poteter og gulrøtter og løk og la steika på toppen.

Hadde i litt vann.

Siste minuttene fikk den i ovnen for å få sprø svor.

 

Steika kunne hatt noen minutter kortere i ovnen.

Men god søndagsmiddag.

I går renset jeg ut basilikum og koriander fra auk-en

 

Det ble ganske mye og enda er det mye igjen.

Nå skal den få vokse opp igjen en ukes tid så skal jeg lage indisk etter neste diett er ferdig.

Pak choy skal jeg bruke i wok denne uken.

Jeg kuttet basilikum og koiander sammen med litt olje.

I fryseren med de.

 

I går hadde vi laks til middag.

Jeg surret paprika, spinat og vårløk i ramsløkolje.

Hadde på litt mel og spedde med fløte og vann.

 

Jeg fileterte laksen og la den på toppen og så inn i ovnen 30 minutt.

Har ikke fått av alle skallene ser jeg men vi spiste ikke skinnet uansett.

Middagsgjest fikk vi også og alle var fornøyd.

 

 

Denne venter på omtale. Morsom bok.

Liket i bokhandelen venter også. Jeg leste den ut i går.

Nå begynner jeg på Amy Harmon, Veien mot vest.

Bok en av de to forfatterne:

Amy Harmon, En jente ved navn Samson

Helen Cox, Dødelig budskap 

Men omtaler får vente litt, da jeg er opptatt med bestillinger og det må gå først.

Men middagsgjesten i går er stolpejeger.

Det var en stolpe hun ikke helt visste hvor var.

 

Jeg sa at jeg kunne være med henne ut på leting i dag

Det er jo blitt sommer.

Jeg hadde fått med to trenere i dag og vi diskuterte hvor vi skulle gå.

Sta som jeg er, måtte de bare overgi seg.

 

Og der var stolpen.

Den var gammel ja.

Sta var jeg når de ville dra meg oppover bakkene også.

Jeg hadde nemlig en annen plan, nemlig kafé.

Det passer meg bedre.

Så jeg lurte dem med meg mot solen.

 

Du verden hvor mange stier det er her i skogen.

Og jeg truet dem med at det finnes mange giftige planter her, så hvis de ikke adlyder, ja da kan det hende den onde dronningen slår til.

Hun leser jo mye krim så de må bare passe seg.

 

Humlene hadde det travelt i dag.

Denne er giftig også sa den ene treneren.

Det stod visst i Vg.

Kaffe ble det og så hjem for å skrive bestillinger.

Og tror du ikke pensjonisten kom hjem før tiden.

Han har ferie, sier han.

Da måtte jeg lage middag og i dag er det rester.

3 poteter, en bit laks fra i går, 2 biter torsk fra fryseren, en bit fiskepudding.

Mat skal spises, ikke kastes.

Jeg surret alt i panna og la laksen på toppen så den fikk bli varm.

 

 

 

Kjempegod middag.

Nå er det deilig å sitte ute.

Nå skal jeg lese i boken min.

I dag