Det er ikke mye som skjer her hos oss for tiden.
På en måte elsker jeg det, på en annen måte er jeg redd dørstokkmila vokser seg så høy at jeg blir helt borte bak den.
Men mat må vi ha.
Torsdag lagde jeg wok av svinekjøttstrimler. Hele kr 50,- kostet de.
Hjemmedyrket pak choy.
Chili, hvitløk, ingefær, paprika og vårløk surres.
Først kjøttet, så grønnsakene og så hadde jeg på soyasaus, teriakisaus, litt søt soyasaus, litt fiskesaus, en dask eplecidereddik, en ts honning og litt hoisinsaus. Begynner å gå litt på slump nå, en ss her og der. Litt vann og litt maisennajevning.
Noen rester blomkål og broccoli.
Jeg er ikke fornøyd med denne risen, synes den er for grøtrislignende.
Må kjøpe på Asia-butikk tror jeg.
Jeg er litt der.
Jeg får lite gjort.
Jeg er for lat, ingen tiltak for kjedelige oppgaver.
Tutta er også lat.
Jeg skulle lese så mye i juli, men dagene går så fort at jeg når ikke å telle dem.
Jeg begynner på juli og vips er vi snart halvveis.
Pus får healing.
Da sitter hun sånn nesten i meditativ tilstand.
Hvilken bok leser du. Er den god å kose med?
Noen tar seg tid til en blund.
En kveldsblund som gjorde at han ikke fikk sove når han la seg.
I motsetning til meg, er han ganske så flittig.
Mange prosjekter på gang disse dagene han har fri.
Bra han har tid å dra på tur.
Sikkert derfor han foreslo søndag, han kan vel ta en fridag da.
Et prosjekt er å beise sprosser og spikre de på.
Så er det en mur som skal rives og bygges opp igjen hos naboen.
Men nå tok han seg en tur på sjøen, det er bra han unner seg.
Akkurat nå fikk jeg denne snapen.
Kanskje skal vi ta den til middag i dag.
Hadde egentlig planlagt snitzel og pommesfrites.
Han får bestemme når han kommer hjem.
Jeg har ei bokomtale som venter, men jeg tror den må vente til over helga.
Jeg vil heller lese ut denne.
Fra omslaget:Oregon Trail,1853. I søken etter et bedre liv legger den unge enken Naomi May og hennes familie av sted på en farefull reise vestover. Underveis utvikler det seg varme følelser mellom Naomi og John Lowry, som er halvt Pawnee.
De blir utsatt for mange prøvelser, og selv om de trekkes mot hverandre, skjer det stadig noe som ødelegger for dem. Hans bakgrunn er god å ha når de passerer farlige områder, men er til hinder når de forsøker å skape et liv sammen.
Og da tragedien inntreffer, kan de verken fortsette reisen, snu, eller gi slipp på hverandre …
En sterk og til tider hjerteskjærende leseopplevelse og hyllest til de modige pionerene som satset alt i sin søken etter et bedre liv.
Jeg begynte så vidt på denne på senga i går kveld.
Koste meg med den, men ble bare trøtt før jeg fikk lest mer enn 2 kapitler.
Fra omslaget: Toscana, 1943. Beatrice har reist til Italia for å undervise, men nå har krigen sørget for at det blir vanskelig å komme seg hjem til England. Heldigvis får hun husly på Villa delle Colombe, og søker ofte tilflukt i den vakre hagen med sypresser og en imponerende labyrint. Hagen er gjerdet inn, og hun nyter å være skjult for omverdenen.
Men Beatrice er ikke den eneste som ønsker å skjule seg her. Eieren Francesca innlosjerer flere, både barn og voksne, som er på flukt fra tyskerne. Krigen rykker stadig nærmere, og beboerne blir snart tvunget til å være vitne til – og gjøre – utenkelige ting …
Toscana, 2015. Tess ankommer Villa delle Colombe, sønderknust etter ektemannens død. Beatrice bor fremdeles der, nå som formynder, og viser Tess til den vakre hagen. Gradvis føler hun seg bedre. Men da Marco, som eier eiendommen, forteller at han ønsker å kvitte seg med den, blir Beatrice redd. Hun innser at den eneste måten å redde villaen på, er å røpe dens mørke hemmelighet …
Vi har skeiet ut med dessert disse sommerdagene.
Vi har hatt rørt tyttebær og krokanis.
Det er en smaksbombe delux. Nydelig.
Det syrlige og søte sammen.
I går handlet vi mat.
Og så havnet vi på kaffebesøk hos reisebyrået vårt.
De er her på sommerbesøk.
Sjekk den hagen da.
Fantastisk. Slik er det ikke hos meg.
Her er min hage.
I går hadde vi kvalkjøtt med løk og sopp i fløtesaus. Godt ja.
Rester ble det også.
Den kan gubben ha når jeg skal på diett.
I går kveld ble det en aperol på balkongen.
Det er ikke ofte det er utedrink på kvelden her.
Men diett ja.
Jeg skulle starte i morgen, men i morgen skal vi på tur.
Vi kjører 30 min hver vei, ja vi planlegger egentlig dagstur men vi får se.
Det ble jo helt feil som korrekturleseren sa. 30 mil, ikke 30 minutter.
Det er alle disse prosjektene til pensjonisten og hvis jeg ikke får begynt på diett mandag, må jeg vente til tirsdag.
Og da ryker helga, noe som egentlig ikke gjør så mye, men….
Jeg er redd det kommer ting i veien og jeg vil ha de unnagjort så kanskje jeg når en gang til i sommer.
Men hva vi skal?
Jo, vi skal noe jeg har hatt lyst til i årevis, men tenkt at det var umulig å få til.
Noen vil nok synes det er gørr, andre vil nok tenke at det er svært interessant.
Men hva skal vi?
Du gjetter det aldri, men er lov å prøve.
Og vet du det, da må du ikke si noe for det skal være en overraskelse.
Litt moro må en vel få lov å ha.
Og moro?
Dette må da vel være det teiteste spillet av alle.
Man skal dra det svarte hullet rundt og fange sushi og frukt.
Nei, ærlig talt, der går grensen.
Nå skal jeg lese ut boken min før middag.
I dag
