Ja, mange tror at jeg er ganske så dum.

Ja, slik kan det ihvertfall se ut noen ganger.

De som følger meg, har vel ikke unngått å legge merke til at jeg elsker bøker.

Det er en av mine store lidenskaper.

Jeg er så hekta på bøker og forfattere at jeg sikkert kunne pratet bøker i flere døgn i strekk.

Når jeg ser bøkene som ligger og venter, fylles jeg av en intens glede.

Nå har jeg begynt å planlegge hvilke som skal få være med på ferie.

Ja, er jo under to måneder til, så nå må planleggingen ta til.

Da har jeg jo samtaler med dem, om hvem som får lov til å bli med.

På ferie er det nemlig litt lettere litteratur som gjelder.

Lettlest, underholdende, gjerne spennende, men ikke noe veldig trist eller noe som krever mye konsentrasjon.

 

Lett underholdning ja, type feelgood.

Litt historie, helst fra andre land og andre tider.

Litt romantikk, men ikke for mye, da faller jeg av.

Blir det for mye prat om hjerte, smerte, lengsel, side etter side, ja da kjeder jeg meg.

Jeg er heller ikke så glad i bøker om prinser og hertuger og andre adelige.

Men jeg vet at veldig mange liker nettopp dette.

Og da skjønner dere, har jeg endelig, ja i kjent stil,  det tar sin tid, å komme til poenget, kommet til det som opptar meg.

 

Jeg er selvfølgelig ivrig i bokgruppene.

Der finner jeg mye inspirasjon.

Men det er også noe annet som skjer i disse gruppene, som forundrer meg like mye, hver eneste gang jeg opplever det.

Det er at når det snakkes om denne type lett underholdningslitteratur, ja da reiser mange bust og kommentarene hagler.

Og de negative selvfølgelig.

Og det er bare en vei.

Det er sjelden at de som liker denne type litteratur, slenger med leppa over de som liker litt mer anerkjent litteratur.

 

Denne gangen var det samtale om det er forskjell på dame og mannslitteratur.

Det er det jo helt klart.

Vi damer er nok i flertall når det gjelder feelgoodsjangeren.

Nå er det også mest damer som er aktiv i bokgruppene.

Kvinner leser visst også mer bøker enn menn.

En kommentar, fra en dame, gikk på at det var mye kliss, som ble lagt ut i gruppa og at det var trist.

Og for all del,kommentaren er ikke enestående i sitt slag,  slike kommentarer er ganske vanlig.

 

Jeg måtte da si at det var trist at vedkommende var lei seg på mine vegne, fordi jeg liker og koser meg med feelgood.

Det  er faktisk de bøkene som selger best og holder salgstallene oppe i bokhandlerne.

Det betyr at vi som liker denne type litteratur er med  på å holde salget av bøker oppe.

Hadde det kun vært såkalt kvalitetslitteratur, ville nok de fleste salgssteder for bøker, blitt lagt ned.

Det aller rareste for meg er hvordan man dømmer de som leser lettleste bøker.

Ofte speiler kommentarene at vi er lite intelligente.

Vi er liksom litt dumme i hodet vi, som liker denslags lesestoff.

Ja ikke vet jeg, om det er målt noe iq, men det høres ut som vi er helt nederst på denne skalaen.

 

Hva er det egentlig med oss mennesker.

Hvorfor nå vi kritisere andre som liker noe annet enn oss selv.

Eller som tror på noe annet.

Det er nemlig ikke bare i bokgruppene, dette skjer.

Det er i alle grupper.

Hadde bare alle andre vært som meg, ja da hadde verden vært en suveren plass å være liksom.

Og tro ikke at jeg påberoper meg å være noe bedre enn andre.

Jeg kan også slenge med leppa og dermed møte meg selv i døra.

Hvorfor elsker vi ikke heller mangfoldet.

Omfavner våre ulikheter og lar oss forene i en fargerik verden.

Tenk om alle mennesker likte det samme.

Guri malla hvor kjedelig det ville bli.

Så tenk litt på dette neste gang du føler for å slenga med leppa eller kommentere, hold pusten noen sekunder og tenk over hvordan du ordlegger deg.

Respekter andres meninger, si gjerne din også, men vær høflig og ikke nedlatende.

Og ingen trenger å være trist på mine vegne.

Jeg har det helt fortreffelig.

Ja, utenom at jeg kanskje blir litt trist og oppgitt, over de som føler de må være så nedlatende overfor andre mennesker.

Inklusiv meg selv

I dag