Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få dine ord, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178.

Du velger selv etter å ha lest ordene om du vil at de skal publiseres i bloggen.

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

 

Det heter at frem og tilbake er like langt

Slik har du slett ikke syntes det har vært de siste årene

Du har ikke før følt du har kommet frem, før du er blitt kastet tibake

Og da har det tatt enda lenger tid å komme frem igjen

Du er sliten inn til margen av disse humpene i veien din

Du ønsker at alt skal gå glatt en stund

Men nå er det nå en gang sånn at vi skal ikke se bak neste sving

Vi må ta det livet gir oss og vi er aldri forberedt

 

Det du imidlertid kan se på er hvor sterk du er

Du har en indre drivkraft som du igjen og igjen henter opp

Av og til føler du at det er ikke noe igjen å hente, men sakte men sikkert nører du under flammen og lyset ditt blir sterkere

Og når du så ser du tibake, ser du at du er sterkere nå enn før

Du står stødigere i kraften din

Det skal mer til for å vippe deg av pinnen

Du er ikke så sårbar lenger som du var

Du kaster det som er uvesentlig og griper tak i det som er viktig

Resten bryr du deg ikke om og det er en stor forskjell hvis du ser noen år tilbake

 

Det du skulle hatt er litt mer tid for deg selv

Alene for hvile og rekreasjon

Det blir veldig hektisk for deg til tider

Du er mer åpen nå og du utvikler deg åndelig

Det gjør også at du suger til deg av andres energier og det kan trekke deg ned

Så søk stillheten når du kan

Noen minutter for deg selv med en liten meditasjon, gjør underverker for en sliten kropp

Bruk også energien i fargene for å nære kroppen din

Se for deg at du bader i den fargen som først kommer i hodet ditt

Lukk øynene og se for deg den fargen et par minutter

Kroppen din vet akkurat hva du har behov for

Tenk også små ting som å se en film, lese en bok, følge en sommerfugl med blikket, holde rundt et tre

Bittesmå øyeblikk som er kun dine, der alt annet forsvinner rundt deg

Det vil være bra for deg

 

La andre mennesker i nærheten greie seg selv litt

Ikke la de få så stor plass

Ta vare på dine og det får være nok

Du kan ikke være der for alle, så velg riktig

Noen suger energien ut av deg hvis du ikke passer deg

Uansett hva du gjør for dem, blir det aldri nok uansett

Du kan ikke hjelpe dem, de må lære seg å hjelpe seg selv

 

Det er også tid for ny læring når du er klar

Du vet det innerst inne men du føler du har for mange baller i luften

Stress ikke med det, det kommer når du er klar for det

Du er blitt flinkere til å lytte til hva hjertet ditt hvisker til deg, men fortsatt holder du igjen og du tviler

Øv deg litt i hverdagen på å bruke intuisjonen din

Når du så får mer alenetid, kan du så gå i gang med mer læring

Da vil du se at selv om du øver bare litt, vil det være til nytte for deg

 

Men det du ønsker deg mest nå er at alt skal være rolig og behagelig

Slike lovnader gir man aldri, for arkene skal fylles hver dag etterhvert som de kommer

Men det vi kan si er at du må prøve å flyte med

Det vil si at du lener deg litt tilbake, tenker at ok, nå er det sånn akkurat nå

Ikke stress mer enn du må, utsett det som ikke er viktig

Du er litt snar til å tenke at du må nå over alt, men du må ikke det

Mye kan utsettes så du får litt pusterom, alt må ikke se rosenrødt ut

Av og til holder man så vidt hodet over vann, men bare man svømmer rolig så kommer man til land igjen

Ja, vi vet at det er ikke det du vil høre, men sånn er det

Og vips så har årene gått og du har det roligere

Da kan du høste av det du sår nå i travle tider

Da kan du se tilbake og le litt oppgitt over hvor strevsomt det var

Skriv gjerne en liten dagbok over de gode tingene som skjer

Bittesmå fine øyeblikk som dukker opp i hverdagen

Les de ordene når alt stormer rundt deg

Det skal ofte så lite til for å lage noen gode kjemiske reaksjoner i kroppen som løfter en

Du er et fint, varmt menneske, slit deg ikke ut for de som ikke ser deg

Vær der for de som er viktig for deg akkurat nå

Det var våre ord til deg

 

Strev ikke med det som ikke er noe å tenke på

Ikke bekymre deg for det som ikke er kommet enda

Se heller for deg det du ønsker

Lag deg gjerne en tavle på veggen med gode ønsker

Ta gjerne med flere og gjør det til et prosjekt

Når dere har det travelt se på tavlen og tenk løsninger og drømmer

Vær glad i den du er og vit at du gjør ditt aller beste

Husk å stoppe opp og puste litt på, om det så er for å høre på en sang på radioen og synge med

Snill, ven og vakker er du, så len deg tilbake og vær stolt av  og fornøyd med selv

Senk skuldrene dine og pust vakre sjel

Du har et sterkt indre lys og når tiden er inne, vil du åpne enda mer opp og  stråle enda mer

Til glede for alle de som er glad i deg og det er mange

 

 

 

Ja, nå mener jeg ikke at dere skal svare noe på det, for det er ikke det jeg er ute etter

En del av de som leser bloggen min tror at jeg er det jeg skriver

Jo, en del er jo det, det som handler om meg selv

 

Men det er faktisk ikke bestandig jeg ser meg selv heller

Av og til har man skjulte agendaer man ikke ser

Greier du ærlig og oppriktig å se deg selv

Jeg gjør det ikke

Noen ganger må jeg innse at jeg er ute etter noe som jeg ikke så i utgangspunktet

 

Jeg trodde egentlig at jeg var ferdig med den tiden i livet hvor jeg higet etter oppmerksomhet

Men er jeg det

Jeg liker å spille revy

Jeg liker å høre folk i salen le av det jeg gjør

Jeg elsker å få positiv oppmerksomhet etterpå, at jeg hadde gjort det bra

Man håper på bilde i avisen med gode tilbakemeldinger

Er jeg da ferdig med å elske oppmerksomhet

Stikk fingeren i jorda frue

 

Og så er det blogging

Når du blogger, håper du vel at noen skal lese det du skriver

Du kan jo si at du gjør det for egen del og noen gjør kanskje det

Jeg må innrømme at jeg håper noen leser det jeg skriver

Jeg stoler på at det jeg skriver, er ment å være for den som plukker det opp

Noen venner av meg tror jeg forventer at de skal lese det jeg skriver

Men hvorfor i all verden skulle jeg forvente det

Jeg kan da ikke pålegge noen å lese noe som helst

Jeg liker de vennene jeg har som sier at de gidder ikke lese det, for ikke er de interessert i det jeg skriver og ikke orker de at jeg skal være så formanende

Og selvfølgelig er jeg glad for alle som leser fordi de har lyst til å lese

Da vet jeg at de er ærlige

Jeg er ikke ute etter at alle skal være enig med meg

Jeg håper å inspirere noen til å tenke selv

 

Jeg har masse ord og masse formaninger

Jeg er belærende og kritisk

Det betyr slett ikke at jeg er alt det jeg skriver om

Jeg gjør ikke alt perfekt

Det kan de skrive under på alle som har meg rundt seg real life

 

Det var en som  var så skuffet over meg, for jeg var ikke sånn som han trodde

Han trodde jeg var så medmenneskelig og snill og god

Jeg skriver jo så mye fint

Jeg måtte vel forstå hvordan han hadde det

Hvor feil kan man ta

Stakkar hvor skuffet han ble

Hvis det er flere som tror jeg er bare snill og god, så må jeg nok skuffe dere

Jo da, jeg kan nok være snill, men jeg kan også være en bitch

 

Jeg er som enhver annet menneske som går i to sko

Jeg har mine svake og mine sterke sider

Noen ganger har jeg rett

Noen ganger tar jeg feil

 

Det betyr ikke at jeg ikke ser hvordan ting burde vært gjort

Jeg kan bruke masse ord og tanker for å betrakte ting, for å se hvordan ting henger sammen

Hvordan vi mennesker reagerer i ulike situasjoner

Hvorfor reagerer du når jeg sier bø med å blir redd, mens kompisen din ler

Jo, dere har forskjellig bakgrunn og forskjellige opplevelser som former dere

 

Det har vi alle

Ja, jeg har nok ordene

Mange ganger har jeg så mange ord at de kveler folk

Ofte kan jeg vite hvordan ting bør gjøres, ideelt sett

Men jeg forventer ikke at noen skal klare å gjøre alt perfekt

Jeg forventer faktisk ikke noe av noen

Det kan ingen

 

Tror dere virkelig at de store guruene som alle ser opp til, er noen engler hjemme hos barn og ektefelle

Nope, det er de nok ikke

Mange higer etter å møte kjendiser, ser opp til dem som guder

Ja, tror dere de er så mye hyggeligere enn oss andre

De går igjennom skilsmisser og er utro og oppfører seg dritt innimellom de også, akkurat som oss andre

De er mennesker som deg og meg

 

Greier du å se deg selv?

I dag

 

Når man skriver, faller ofte inspirasjonen ned i hodet, på et vis.

Når jeg tok disse bildene, visste jeg at det kom til å bli et blogginnlegg om rammer.

Om hva vi ser og hvordan det vi ser endres ut fra vinkelen vi ser det.

Selvølgelig tenker jeg ikke da, på vinduskarmer, selv om det er hva bildene viser.

Jeg tenker vi ser situasjoner ut fra erfaring, fra vår egen synsvinkel.

Også med hver vår hjerne.

Det er ofte vanskelig i vitnesaker for flere personer kan ha sett det samme, men likevel har de hver sin versjon.

Hjernen vår ser kun biter og setter det så sammen til et eget bilde.

 

 

Jeg visste derfor at innlegget skulle handle om det, i det jeg tok bildene for et par uker siden.

Men hva det videre skulle handle om, visste jeg ikke før i dag.

I dag diskuterte vi nemlig noe i den norske Arthur Findlay gruppen.

Den gruppen er for de som har vært eller skal dit og bildene er også fra skolen.

Når det gjelder de åndelige temaene som healing og mediumskap, er det jo veldig forskjellig hva hver enkelt tror på.

Her er det nemlig ingen konkret fasit, det handler om tro.

 

 

For meg gjør dette temaene ekstra spennende.

Man må være ydmyk til at man kanskje tar feil.

Vi snakket om at mange lærere innen dette faget, tviholder på gamle tanker og begreper, at de ikke tåler at noen stiller utfordrende spørsmål.

Jeg liker de som liker å bli utfordret.

De som ønsker nye tanker velkomne.

Desverre er ikke alle slik.

Noen føler at er de lærere, ja da skal de ha det siste og avgjørende ordet, at det de sier er loven.

Heldigvis har jeg på Arthur Findlay hatt bare lærere som liker at man tenker selv og har egne formeninger om hvordan ting henger sammen.

Men også her har vi lærere som liker å føle at de sitter på den hele og fulle sannhet.

 

 

 

Det vi diskuterte i dag var om transehealing krever at vi er i samme rom, for at åndeverden skal kunne heale.

Noen mener at man må fysisk være i samme rom.

For meg, er ikke det logisk.

For meg er alt energi og energifrekvenser.

Hver frekvens har sin virkning.

Jeg tror at åndeverden healer gjennom meg, at det ikke er jeg som healer.

Derfor er det min jobb, å ta meg ned til det stadiet der de når igjennom med den rette frekvensen.

Jeg sier derfor når jeg healer, at de skal ta meg ned til den frekvens de ønsker å sende på.

Noen ganger i dyp transe, andre ganger er jeg i lett meditasjon, der jeg kan sysle med noe annet, mens healingen foregår.

Siden jeg liker en vitenskapelig tilnærming på det hele, sysler jeg også med tanker om det er åndeverden eller sjeleriket, eller om det rett og slett er nullpunkssenergi og magnetisme og vår egen hjerne som tiltrekker oss det vi har bruk for.

Men Foreløbig har jeg ikke kommet noe lenger med de tankene, men jeg liker de nye tankene, for de har en skapende energi.

En ny tanke kan være feil, men samtidig kan den tanken lede deg til en ny tanke.

For meg, filosofen, som numerologen bekreftet, er dette en av mine livretter.

Nye, spennende tanker, som får danse rundt inni meg.

 

 

Likedan som tankene om tidligere liv.

Hvorfor skal så mye inni meg protestere på at sjelen vår vandrer stadig inn i nye liv, når det er det 99 prosent tror.

Når religioner er bygd opp rundt sjelevandring.

Så hvorfor kan jeg ikke bare godta det.

Nei jeg godtar det ikke, for jeg tror ar de tankene er menneskeskapt.

Alle de historier folk kan fortelle om tidligere liv, kan fortelles fordi vi når de historiene via energiene.

Likedan som vi kan se og høre og fortelle om våre forfedres liv.

Etterhvert som vi blir åpnere, får vi mer og mer og lettere tilgang.

Hvorfor skal vi automatisk tro på alt de før har trodd når vi ser hvor mye feil vi har tatt.

Jordkloden er rund, ikke flat.

Kanskje finnes der ikke noe åndeverden, bare energi.

 

 

 

Se på disse tre vinduene over her.

De viser tre forskjellige versjoner av samme utsikt.

Hvilket av de er det riktige?

Hvilket av de viser sannheten.

Selv om vi går utenfor og ser, vil vi se og velge forskjellig.

Vi er ikke nødt til å være enig.

Særlig ikke når det ikke er noe fasit.

Jeg kan ta grundig feil, men det kan du også.

Alle beviser vi drar frem for å støtte vår egen mening, kan tolkes ulikt.

 

 

På nederste bildet her, ser vi en hest.

Det gjør vi ikke på bildet over, men likevel er hesten der.

Den er bare skjult for oss.

Vi dømmer ut fra det vi selv ser.

Og du verden så spennende jeg synes det er.

Jeg elsker dette livet med energiarbeid og det å bruke og utvikle sansene mine.

Alle bøkene jeg leser hjelper meg også.

All informasjon vi forer hjernen med, øker evnen vår til å sanse og inspirerer til nye tanker.

Men det vi forer hjernen med, må ha ulike synsvinkler, ikke være hjernevasking, ensartet informasjon.

Og det er vidunderlig å oppleve hvordan jeg tar ned mer og mer informasjon, både som ord og bilder.

Er det fra åndeverden eller er det en kunnskapskilde der all energi samles?

Det vet jeg ikke og det vet ikke du heller

I dag

 

 

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få dine ord, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178.

Du velger selv etter å ha lest ordene om du vil at de skal publiseres i bloggen.

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

Du er som en klok ugle

Du observerer det som foregår

Du griper inn når det er nødvendig

Da kommer du med din visdom

Du brer dine vinger rundt dine for å verne dem

Men du sier også fra når du føler de farer for vidt

Du vil vite hvor de er så du har kontroll

Men du maker ikke, du stresser ikke, du er rolig overvåkende

 

Dette har du lært deg at det fungerer best

Det er på denne måten du har fått respekt

De som er rundt deg stoler på deg

De stoler på at du vet hva som er best for dem

Men samtidig lar du dem få leve sitt liv, utforske sitt terretorie, prøve sine vinger

At det har vært lett bestandig, nei så slett ikke

Det har vært tøffe tak og hard kamper

Men du har lært, at holder du deg bare rolig, da går alt så meget bedre

Da glir det over selv om det brenner, så sluktner brannen uten å bre seg

 

Du har en mye større kraft i deg enn det du ser

I og med at du er vant til å observere, blir du lett usynlig

Noen ganger ønsker du det sånn, mens andre ganger kunne du tenkt deg å bli mer sett

Men det er du selv som har gjemt deg

For lenge, lenge siden, da du var et lite barn, var det å gjemme seg ganske så lurt

Da kunne du være usynlig, noe du hadde god nytte av

Men den tid er over, nå står du i din egen kraft og du kan være mer synlig

Det lille barnet i deg kan lære at det er trygt å komme frem, også når det ropes i krokene

Du har gode hjelpere med deg på veien, de usynlige hjelperne

De siste årene har du forstått dette bedre men fortsatt er det litt ukjent terretorie for deg

Du er ikke vant til å be om hjelp

Det er du som har vært den sterke, selv når du var barn, måtte du være den som trøstet

Du var der i den rollen som noen andre skulle hatt

Bestandig klar for å tørke tårer og klappe kinn og si at alt går bra, lille venn

Dette har gjort at du nok litt har glemt at også du har tårer innimellom som trengs å tørkes bort

Også du trenger en klapp på skulderen

Du er ikke så raus med gode ord til deg selv

Stødig står du der for andre, mens du glemmer deg selv i travelheten

 

Det kommer nye dager

Nye dager der det står mer om deg på sidene

Din egen utvikling, dine ønsker

Du har bestandig blitt sett til siden, men nå skal du snart få blomstre

Det går mot bedre dager der du har mer egentid

Du har mye ubrukt i deg, blant annet en kreativitet som har lyst frem

Husk at også de du har rundt deg, må klare seg på egen hånd

Du trenger også litt alenetid og kunne engasjere deg i det som du ønsker

Bare for deg selv

Prøv å skape for deg selv, små friminutt av gleder gjennom dagen

Sitte på trappa med en kopp kaffe eller en tur i skogen, en god film eller en bok

Akkurat det du ønsker for anledningen

Det har det vært altfor lite av for deg

Men du må få ro til å hente deg inn igjen hvis ikke blir det for slitsomt for deg fysisk

Kroppen krever dette mer og mer av deg

Og du forstår det, du har bare ikke tatt tak i det

Du dytter det  litt foran deg, håper at det går over

Du er så fint et menneske, du er så klok

Alle flokker seg rundt deg for å få dine råd

Det er fint å se, men glem ikke deg selv, kjære, glem ikke deg selv

Hvis du ikke har det bra og gir til deg selv, går du tom og da er du ikke der for noen

Så ta deg i akt så du ikke kommer dit

 

Det var våre ord til deg

Du skal ikke endre deg selv på noe vis

Du er et fint, varmt og vakkert menneske

Men du skal innlemme deg selv i egenomsorgen din

Hvis du skal gi, må du også få, balanse er et nøkkelord for deg

Balanse i det du gir til andre og det du gir deg selv

Du har fortsatt noen knuter du pirker i for å få de løs

Stress ikke med det, men ta deg tid, det haster ikke

Løsningen kommer ofte før du forventer det og på en annen måte enn forventet

Ha bare fokus på løsning fremfor utfordring så kan mirakler skje

Takk for at du er den du er

 

 

Peter May, Ualminnelige mennesker

Endelig har jeg fått lest den nyeste Peter May. Jeg var veldig spent fordi jeg simpelten elsket bøkene fra Hebridene.

Og, jeg er litt skuffet. Hadde det ikke vært for at jeg var så glad i trilogien om Lewis og likedan Coffin Road, ville jeg nok blitt begeistret, men beskrivelser av en kafe eller leilighet i Paris, blir ikke det samme for meg.

Og det er så mange opplysninger om ting som har skjedd og man klarer ikke helt å følge sporene, hvis man da ikke er skikkelig oppdatert på historie og geografi i Frankrike. Jeg føler litt at han prøver å etterligne Dan Brown og hvem kan klare det.

Men som sagt hadde jeg ikke vært så innmari fan av de vakre omgivelsene og historiene på Hebridene, hadde jeg nok syntes at dette var en veldig bra krimbok. Håper det går bedre når neste bok i Enzoserien kommer. Jeg må jo bare lese alle og nå vet jeg litt mer hva som venter meg, så da kan jeg glede meg likevel.

Tidligere omtaler, helt uten å røpe innholdet finner du i linkene under her:

Peter May, Coffin road

Peter May, Lewisbrikkene

Lewismannen, Peter May

Bokomtale Svarthuset

 

 

 

Bilde er hentet fra Goliat Forlag og tekst under bildet er hentet fra Bokelskere.no og boken er et leseeksemplar fra Goliat forlag.

 

Paris. Et gammelt mysterium. Det er midnatt, og en desperat mann søker tilflukt i en kirke. Der forsvinner alle spor av den briljante læreren Jacques Gaillard. I ti år har ingen sett eller hørt fra ham.
Nye metoder. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, har inngått et veddemål han ikke har råd til å tape. Ved hjelp av ny forskning, og uten å ta hensyn til det franske byråkratiet, skal han løse sju av de mest kompliserte mordsakene i Frankrikes historie.
Ferske spor. Dypt nede i katakombene under Paris avdekker han spor som er lagt ut til ham, og mens han nærmer seg morderen, oppdager Enzo at han selv er utpekt som det neste offeret.
«Ualminnelige mennesker» er den første boka i Peter Mays Enzo- filene.

Det kommer en dag når det går opp for deg at du har valg i livet og det å velge å være lykkelig er et av dem

Hvorfor forsurer så mange livene sine ved å bestemme seg for å være et offer.

Hvorfor ser ikke folk at de bestandig har et valg

Uansett hva du har vært igjennom i livet så har du valg

Du kan velge å legge ting bak deg og gå videre

Ingen sier at det er lett, men det går an

 

Kanskje har du sykdom som begrenser deg

Kanskje du må leve med det resten av livet

Det kan være tungt

Du kan velge å la det tynge deg og fokusere på hvor ille det er, og tenke på alt du ikke kan være med på

Eller

Du kan finne ut hvilke muligheter du har og gå for de, og gi de fokus

Glede deg over det du kan få til

Det er mange forbilder ute der man kan la seg inspirere av

Cato Zahl Pedersen er en av de jeg liker, for han ser ikke på begrensningene sine, kun på mulighetene

Ting er ikke umulig sier han, man må kanskje bruke litt mer tid eller gjøre det på en annen måte

Jeg kjenner mange som lever i smerte hver dag, men som fryder seg over masse i livet sitt og ser positivt på det

Selvfølgelig har de dårlige dager som de må igjennom, men det er ikke de som får fokus

En del ting er ødelagt og kan ikke fikses.

Kanskje man må begynne på nytt og håpe det blir bedre

 

Mange har mistet noen de er glad i

Mange har mistet barn

Man kan ikke sette seg inn i hvor stort og svart det er det hullet man faller i da

Man kan bare håpe man slipper

Likevel ser jeg hvordan de kommer seg videre

De lever videre med sorgen og savnet

De velger å gjøre så godt de kan for å ha det så godt som det er mulig med sorgen i ryggsekken

Når tiden er kommet til at de kjenner at  de greier det, setter de fra seg ryggsekken med det vonde såret og går videre i livet med minnet om sine kjære dypt lagret i hjertet sitt for alltid

De velger å leve de som er så heldig å ha mulighet til det

 

Mange opplever samlivsbrudd i dag

Både unger og voksne

Når mor og far velger å gå fra hverandre skapes en ny situasjon for hele familien

Da må man velge å gjøre det på best mulig måte for barna

Ikke trekke dem inn i striden

La de få se både mor og far

La de få skjønne at det er ikke deres skyld

La de forstå at mor og far er like glad i dem som før

Man må ta et valg i at barna ikke skal være en del av en konflikt

I tillegg må man velge å legge opplevelsen bak seg

Det er veldig vondt og sårt for mange når man ser seg nødt til å bryte opp hjemmet sitt

Noen blir forlatt selv om de ikke ønsker det

Det kan være en stor sorg

Men det blir enda vondere hvis man lar de vonde følelsene styre resten av livet

En dag må komme der man bestemmer seg for å gå veien videre

 

Mange blir mobbet på skole eller arbeidsplass

Mange av de som har gjort stor sukess med gode karrierer står frem i dag som mobbeoffer

Det kan ramme alle

Det viktigste de kan gjøre er å gjøre det til fortid

Det er ille nok at barndommen ble redselsfull om ikke mobberne skal få ødelegge nåtid og fremtid i tillegg

Den må du velge å styre selv

Man skal ikke glemme og si det var ok men man skal ta av seg ryggsekken og gå videre i livet

Å tilgi, er å være så glad i seg selv at man tillater seg å gå videre i livet

 

Mange er misbrukt eller vokst opp med vold eller rus

Det skaper store traumer for både barn og voksne som må igjennom sånne overgrep

Det er umenneskelig

Man er et offer når det står på, for man er helt uskyldig kommet opp i noe man ikke greier å komme seg utav alene

De som står en nærmest blir ens verste fiende

Da er det enda viktigere å søke hjelp

Lete til man finner noen som kan hjelpe en ut av situasjonen

Vite at en selv ikke har gjort noe galt

Det er overgrep som er gjort mot en

Man må ta valg om hvilke hjelp man trenger for å få bearbeidet det vonde

Man må ta tiden til hjelp

En dag må man bestemme seg for å sette ned ryggsekken og si at beklager du tilhører fortiden og jeg vil ikke ha deg med videre

 

Steng noen dører, ganske enkelt fordi de ikke lenger fører deg noe sted

I dag er det du som bestemmer over eget liv

Sett ned ryggsekken du har bært på og ta sjefsrollen i eget liv

Uansett hvem og hva som har ødelagt for deg før

La dem stå igjen på stien og gå videre uten dem

De får ikke være med deg lenger

Du har det så mye bedre uten

Finn noen som kan hjelpe deg hvis du trenger det

Man trenger ikke gjøre alt alene

Men stopp å være et offer

Innse at du kan bestemme over deg selv

Kanskje du har begrensninger som gjør at det er ting du må stå over

Ikke fokuser på dem

Se på det du kan gjøre

Grip mulighetene

Gjør livet ditt best mulig med de ressursene du har til rådighet

La fortid være fortid

Gjør det beste utav dagen i dag

I dag

 

 

Første prosjekt med tegnet bilde og ord, er ferdig. Dette var en helt annen måte å jobbe på, enn Lillasjelord. Bildene kom til meg litt etter litt, gjerne om natten og jeg måtte øve, da jeg ikke er noen tegner i utgangspunktet.  Etter at bildet var ferdig, mediterte jeg for å få ordene som speilet bildet og får å få healingenergier som forhåpentligvis følger med. Er man ute etter er kunstverk, ja da er min amatørtegning helt feil. Dette er Lillasjelord, men på en litt annen måte enn før. Ordene skal jeg skrive ut og sende de sammen med bildet, til den som har bestilt. Hvis man ønsker det, kan det da rammes inn, sammen,  i a3 format.

 

Hjerte og sjel i sann harmoni

Vakrere kan det ikke bli

Når det åndelige får gro, slippes gleden inn

Finn din egen tone

Og syng den høyt

Lag dine egne sanger

Gå din egen vei

 

Ditt hjerte vokser seg større

Mer og mer kjærlighet får plass

Du åpner der for dine medmennesker

Du tar dem inn, der er det plass

Plass til liten, plass til stor

Plass til alt som på jorden gror

 

Husk din storhet

Din nærhet til kilden

Blant stjerner og planeter du hører til

Du er en del av verden

Du bærer den med deg i sjelen din

Du er ett med alt som gror

Alt som levende er

 

Bruk øyet ditt og se

Se kjærligheten, se fargene, bli inspirert

Dypt i deg en vakker skattekiste du gjemmer

Åpne den opp og se

Tillat deg å se i dybden

La det gode i deg få komme frem

Ta mot til deg og fly

Ikke gå der og holde deg igjen

 

Du har din trygge havn

Du har dine føtter på jorden

Du står trygt på dine bein

Men stol på det som i deg bor

Det er så vakkert, det må du vite

Omfavn alt hva du enn er

Så ta til vingene og tør å fly

Vær deg selv i alt og ett

Vi ber deg ikke om noe mer enn det

Du vakre sjel, du vakre sjel Continue reading “Hjerte og sjel i sann harmoni”

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få dine ord, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178.

Du velger selv etter å ha lest ordene om du vil at de skal publiseres i bloggen.

 

Du har åpnet opp og tatt i bruk sansene dine

Men likevel tviler du fra tid til annen

Som om du tror at andre bestandig er flinkere enn deg

i perioder synes du det går helt fint, men så faller du i tvile på deg selv dumpen igjen

Det er da du må vite at hvis du ikke hadde gjort det, da ville du ha stoppet helt opp i utviklingen din

De som aldri tviler eller er usikker, de har stagnert

Tvilen hører med i utviklingen

Når du kommer deg over den, har du åpnet mer opp og blitt enda sterkere

Hvis alt bestandig var like rolig, ja hva ville da vært utfordringen

 

Du blir litt fortvilt når det er noen du ikke når inn til

Uansett hva du sier og gjør, så vil de ikke høre eller forstå

Slik er det bare, du ser hva som skal til, men de greier ikke å ta det inn

Det er da du ikke må føle ansvar for dem, for det er deres reise

Det du lærer dem kommer til dem, når de er klar

Det er da du ofte oppdager at de kommer og sier at noen andre har lært dem det

De får ikke med seg at det er fra deg de har det, for når du sa det, var de ikke klar

Da må du bare smile inni deg, selv om du gjerne ville ønsket å ta kreditt for det

Det er lov å si at de kanskje har hørt det før, at du har sagt det

Men hovedsaken er ikke hvem de har det fra, men at de nå kommer seg videre

Det er nemlig umulig å hjelpe noen som tror de vil hjelpes, men som likevel holder seg fast til startstreken og ikke kommer seg videre

Trøst deg med at hadde ikke du vært der, ville de ikke kommet i gang nå heller

Så stol på at det du gjør er riktig også i de tilfellene dine medmennesker ikke ser det  selv

I slike situasjoner har du nemlig lett for å tvile på deg selv og det skal du ikke gjøre

Du er svært dyktig i det du gjør, så len deg tilbake og vær trygg

 

Kreativieten din kan du bruke mer av

Energiene i fargene

Lek deg enda mer med farger

Nye uttrykksformer kan være frigjørende

Hvis du liker å tegne, så bytt til malerpensler eller omvendt

Spill et annet instrument

Skriver du så skriv på en annen måte

Bare finn på noe som er annerledes enn det du gjør i dag for å fremme kreativiteten din

Det løser opp så mye inni en

Det er en sorg i deg som kan arbeides med via kreativitet, sett farge på den, så den løser seg opp

Det er også noe sårhet i menneskemøter, det å ikke bli hørt på eller trodd

Energien i fargene kan løse opp gamle blokkeringer

Du trenger ikke dra med deg gammel bagasje

Det er en del småstein fortsatt i ryggsekken som du kan sette igjen

Si takk til deg selv for at du har båret dette og erfart men nå er det over

Det er nye tider, ny lærdom og ny inspirasjon og enda mer gleder

Det er som om det gror nye spirer som du skal stelle så de blir til vakre blomster

Som om du står på hodet i skattekisten din og oppdager noe der nede i et hjørne du ikke har sett før

Orange, turkis, skarp, mørk fiolett, gul, marineblå, nydelige energier for deg å bade i

Skarp grønn å pakke inn hjertet ditt i

Gi deg selv kjærlighet og egenpleie

Du har så lett for å se andre behov, men glemmer dine egne

Fargene er svært viktig for deg i tiden som kommer

Derfor er det nå fint å gå mot vår og sommer og et nydelig fargerike

Bruk også naturen og sug inn farger og energier der

Du er så på riktig vei

Du trenger bare å riste litt løs, få inn nye nytt og veien blir bredere og bredere foran deg

Som om du gjør nye åpenbaringer

Du ser at du fyller inn vakre tegninger i boken din som heter ditt liv

Vær snill med deg selv

La deg selv få tid til å dyrke litt deg selv

Det vil komme andre til gode, for du får enda mer å gi

Det var våre ord til deg

 

Du har kommet så langt i din utvikling

Du kan riste litt løs, være fornøyd og for ikke å snakke om stolt

Mye av veien har du trasket alene, nesten uten støtte

Det har vært tøffe tak til tider men nå er du sterkere enn noen gang

Så den lille tvilen du av og til får, kan du omfavne og vite du har nytte av

Det har ikke noe med deg å gjøre personlig, det er utviklingen din som går i nye faser

Bare len deg tilbake, nyt livet og vips er du på plass igjen

Du inntar stadig nye høyder og du gjør det med glede

Takk til deg for alt du gjør for dine medmennesker

Du er en svært vakker sjel på jorden og nå er du klar for å blomstre enda mer

Slipp ut håret og dans deg fri fra egne krav om perfeksjon

 

 

 

Ann O`Loughlin, Minneteppet

Dette var en bok som falt i smak. Det er nok en bok for den voksne damen tror jeg, en som har opplevd litt i livet og vet at mange har vi historier bak oss, vi gjerne vil prøve å glemme.

Det er en trist historie men også en svært koselig historie om vennskap og felleskap.

Jeg likte den svært godt, koste meg gjennom hele boken, også gjennom det som var trist og hjerteskjærende.

Jeg vil også etterhvert anskaffe meg de to andre bøkene av henne, på norsk, Dommerfruen og Kafeen på Roscharbury Hall

 

Denne er også omtalt av Beate Ellingsen. HUn har denne bloggen

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.com/

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar:

Connie Carter har mistet alt og alle hun holdt kjær. Når hun forlater hjemmet sitt i New York og flytter til et forfallent herskapshus i Irland, håper hun å finne svar på hvorfor ektemannen gjorde det grusomme han gjorde. Og hvorfor pløyde han alle pengene deres inn i det falleferdige Ludlow Hall før han døde – uten å fortelle henne det?

I begynnelsen forsøker Connie å unngå landsbyboerne, helt til hun blir presentert for Ludlow-fruene, en syforening som trenger et fast sted å møtes. Når Ludlow-fruene syr minnetepper for å huske dem de har elsket og mistet, kommer også hemmelighetene fra fortiden til overflaten

 

 

Ingen kan lenger få meg  til å tro at vi blir borte, når vi forlater denne verden.

Ja, jeg trodde det før, men ikke nå lenger.

Jeg har for mange opplevelser som viser meg, at vi fortsatt kan ha kontakt.

Kroppen blir borte men energiene er der.

I dag har jeg en fin historie som støtter opp om dette.

 

Jeg skulle gjøre noen ærend forleden.

Skulle skynde meg litt, for jeg hadde mange bestillinger som venter.

Jeg handlet på Rema og oppdaget at bankkortet lå igjen hjemme.

Jeg måtte derfor hjem igjen for å hente det, 7,5 km hver vei.

Jeg betaler for meg og kjører hjem igjen.

Like før jeg er hjemme, passerer jeg en venn.

Jeg er jo veldig impulsiv av meg.

Jeg følger de impulser jeg får.

Jeg tenker at jeg skal be henne på kaffe.

Så stopper jeg meg selv et sekund.

Snakker hardt til meg selv, har ikke du det travelt, sa du.

Likevel ruller jeg ned vinduet og roper til henne, sekundet før hun er ute av synsbildet mitt.

………..Blir du med og drikker kaffe, roper jeg.

Hun nikker.

Jeg parkerer bilen og om litt kommer hun på kaffe.

En kaffesup skulle jeg jo ha uansett før jeg begynner å skrive.

 

Det er lenge siden vi har snakkes.

Vi oppdaterer hverandre på de siste hendelser.

Hun hadde mistet sin mor for noen måneder siden.

Vi snakker om sorgreaksjoner.

Hun forteller at hun føler moren er hos henne og at hun føler en stor ro ved det.

Som om morens nærvær gjør henne rolig.

Hun sier det var trist hun ikke fikk være hos henne i det hun døde.

Jeg ser et bilde av at noen stryker henne over kinnet og samtidig hører jeg:

Du var ikke hos meg, men jeg var der,hos deg.

Vi kjenner begge energiene og vi får tårer i øynene.

Vi snakker litt om dette.

Så kjenner jeg energiene blir tyngre.

Din far er her også, sier jeg.

Jeg har ikke følt han har vært hos meg, sier hun.

…….Men det er 20 år siden i dag, faktisk, at han døde.

De visste ikke helt hva som  skjedde og for at historien skal være anonym, forteller ikke jeg det her, men jeg ble vist et bilde av det som skjedde i hodet mitt.

Dette forteller jeg, selv om jeg selvsagt ikke kan påstå at at dette stemmer.

 

Men hva er sjansen for at dette skal skje:

Først glemmer jeg kortet og må hjem igjen.

Så treffer jeg henne.

20 sekunder senere eller ett minutt tidligere og jeg ville ikke møtt henne.

At vi begynner å samtale om liv etter døden, noe vi aldri har gjort før.

På dagen 20 år etter hennes fars brå bortgang.

Tilfeldig?

I dag