Hva vi ser, begrenser seg av innrammingen

 

Når man skriver, faller ofte inspirasjonen ned i hodet, på et vis.

Når jeg tok disse bildene, visste jeg at det kom til å bli et blogginnlegg om rammer.

Om hva vi ser og hvordan det vi ser endres ut fra vinkelen vi ser det.

Selvølgelig tenker jeg ikke da, på vinduskarmer, selv om det er hva bildene viser.

Jeg tenker vi ser situasjoner ut fra erfaring, fra vår egen synsvinkel.

Også med hver vår hjerne.

Det er ofte vanskelig i vitnesaker for flere personer kan ha sett det samme, men likevel har de hver sin versjon.

Hjernen vår ser kun biter og setter det så sammen til et eget bilde.

 

 

Jeg visste derfor at innlegget skulle handle om det, i det jeg tok bildene for et par uker siden.

Men hva det videre skulle handle om, visste jeg ikke før i dag.

I dag diskuterte vi nemlig noe i den norske Arthur Findlay gruppen.

Den gruppen er for de som har vært eller skal dit og bildene er også fra skolen.

Når det gjelder de åndelige temaene som healing og mediumskap, er det jo veldig forskjellig hva hver enkelt tror på.

Her er det nemlig ingen konkret fasit, det handler om tro.

 

 

For meg gjør dette temaene ekstra spennende.

Man må være ydmyk til at man kanskje tar feil.

Vi snakket om at mange lærere innen dette faget, tviholder på gamle tanker og begreper, at de ikke tåler at noen stiller utfordrende spørsmål.

Jeg liker de som liker å bli utfordret.

De som ønsker nye tanker velkomne.

Desverre er ikke alle slik.

Noen føler at er de lærere, ja da skal de ha det siste og avgjørende ordet, at det de sier er loven.

Heldigvis har jeg på Arthur Findlay hatt bare lærere som liker at man tenker selv og har egne formeninger om hvordan ting henger sammen.

Men også her har vi lærere som liker å føle at de sitter på den hele og fulle sannhet.

 

 

 

Det vi diskuterte i dag var om transehealing krever at vi er i samme rom, for at åndeverden skal kunne heale.

Noen mener at man må fysisk være i samme rom.

For meg, er ikke det logisk.

For meg er alt energi og energifrekvenser.

Hver frekvens har sin virkning.

Jeg tror at åndeverden healer gjennom meg, at det ikke er jeg som healer.

Derfor er det min jobb, å ta meg ned til det stadiet der de når igjennom med den rette frekvensen.

Jeg sier derfor når jeg healer, at de skal ta meg ned til den frekvens de ønsker å sende på.

Noen ganger i dyp transe, andre ganger er jeg i lett meditasjon, der jeg kan sysle med noe annet, mens healingen foregår.

Siden jeg liker en vitenskapelig tilnærming på det hele, sysler jeg også med tanker om det er åndeverden eller sjeleriket, eller om det rett og slett er nullpunkssenergi og magnetisme og vår egen hjerne som tiltrekker oss det vi har bruk for.

Men Foreløbig har jeg ikke kommet noe lenger med de tankene, men jeg liker de nye tankene, for de har en skapende energi.

En ny tanke kan være feil, men samtidig kan den tanken lede deg til en ny tanke.

For meg, filosofen, som numerologen bekreftet, er dette en av mine livretter.

Nye, spennende tanker, som får danse rundt inni meg.

 

 

Likedan som tankene om tidligere liv.

Hvorfor skal så mye inni meg protestere på at sjelen vår vandrer stadig inn i nye liv, når det er det 99 prosent tror.

Når religioner er bygd opp rundt sjelevandring.

Så hvorfor kan jeg ikke bare godta det.

Nei jeg godtar det ikke, for jeg tror ar de tankene er menneskeskapt.

Alle de historier folk kan fortelle om tidligere liv, kan fortelles fordi vi når de historiene via energiene.

Likedan som vi kan se og høre og fortelle om våre forfedres liv.

Etterhvert som vi blir åpnere, får vi mer og mer og lettere tilgang.

Hvorfor skal vi automatisk tro på alt de før har trodd når vi ser hvor mye feil vi har tatt.

Jordkloden er rund, ikke flat.

Kanskje finnes der ikke noe åndeverden, bare energi.

 

 

 

Se på disse tre vinduene over her.

De viser tre forskjellige versjoner av samme utsikt.

Hvilket av de er det riktige?

Hvilket av de viser sannheten.

Selv om vi går utenfor og ser, vil vi se og velge forskjellig.

Vi er ikke nødt til å være enig.

Særlig ikke når det ikke er noe fasit.

Jeg kan ta grundig feil, men det kan du også.

Alle beviser vi drar frem for å støtte vår egen mening, kan tolkes ulikt.

 

 

På nederste bildet her, ser vi en hest.

Det gjør vi ikke på bildet over, men likevel er hesten der.

Den er bare skjult for oss.

Vi dømmer ut fra det vi selv ser.

Og du verden så spennende jeg synes det er.

Jeg elsker dette livet med energiarbeid og det å bruke og utvikle sansene mine.

Alle bøkene jeg leser hjelper meg også.

All informasjon vi forer hjernen med, øker evnen vår til å sanse og inspirerer til nye tanker.

Men det vi forer hjernen med, må ha ulike synsvinkler, ikke være hjernevasking, ensartet informasjon.

Og det er vidunderlig å oppleve hvordan jeg tar ned mer og mer informasjon, både som ord og bilder.

Er det fra åndeverden eller er det en kunnskapskilde der all energi samles?

Det vet jeg ikke og det vet ikke du heller

I dag

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg