Unni Lindell, Dronen

Unni Lindell, Dronen

Lenge siden jeg har lest en Lindellbok, men har sett alle filmene og synes de er spennende.

Dronen er spennende i partier, men jeg liker ikke å vite hvem gjerningsmannen er, mens det etterforskes. Det ødelegger mye av spenningen for meg. Hadde boken vært skrevet, så vi fikk følge gjerningsmannen, uten likevel å vite hvem det er, hadde boken vært gruelig spennende.

Jeg synes også det blitt litt manisk, med Heine, bikkje, Leo, Agnes. Kunne klart meg med halvparten av alle tankene. Litt må jo til for at vi skal lære personene å kjenne, men det ble litt mye for meg

Men likevel en velskrevet krimbok uten makabre detaljer for de som ikke liker det. Anbefaler gjerne Unni Lindell. 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider og boken er et leseeksemplar.

 

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

Samarbeidspartner

 

Jeg har mange samarbeidspartnere som låner meg sine bilder så jeg kan sette tekst på de.

Jeg skriver bestandig navnet til den som eier bildet på bildet når jeg tekster.

Når jeg var i Trondheim på bokmøte fikk jeg møte en av de jeg låner mange bilder av.

Inger Lefstad har vært med meg helt fra jeg startet å skrive blogg-

Jeg tror bildet over, er et av de første bildene jeg fikk låne og jeg er så glad i det bilde, selv om jeg ser at teksten skulle vært mer tydelig, en annen skrifttype og farge.

Instagram ingercanon

meg finner du på marianntokle, tenk Lillasjelnavnet var opptatt av en utenlandsk person 🙂 

Inger og meg oktober 2018

Alle de vakre bildene med vanndråper på, som jeg er så glad i, her er noen av dem.

Og hun har alle fuglebildene. Jeg liker å bruke ulike typer bilder og hun er en av de som tar mange bilder av fugler.

Fuglebildene gir meg gjerne ord på en annen måte enn de mer kunstneriske bildene.

Ofte setter hun sitt eget preg på bildene så de blir mer humoristiske og det liker jeg.

Det jeg liker så godt med Ingers bilde er at de skaper følelser i meg og med følelsene kommer også ordene.

Skal jeg få gitt ut noen av de bøkene jeg planlegger,  og håper på,, med bilde og tekst, ja da er Inger med.

Tusen takk for at jeg får velge fritt blant dine bilder Inger Lefstad.

Noen dager er energiene så sterke.

 

Noen dager er energiene så sterke.

Det er nesten så det blir vanskelig å puste.

Armer og bein er så tunge.

Jeg tenker da på de som ikke vet hva dette er.

De som sitter og kjenner på hvor tungt det er rundt dem.

Kanskje de er redde at de feiler noe.

Jeg undres på hvor mange som kjenner på dette.

Selv synes jeg det er ganske så avslappende og deilig.

 

Disse energiene er ikke noe vi finner på.

Det er ikke noe man tror eller ikke tror på.

Energier blir noe annet, enn om man tror på et liv etter døden, eller healing.

Selv om healing egentlig er bruk av disse energiene.

Det forskes på hvordan man kan bruke disse energiene som er rundt oss.

Og jeg er helt sikker på at en dag kan de brukes mye mer, enn vi gjør i dag.

 

Alt har energi.

Det er ikke bare tull når Anne Grete Preus synger om en sommerfugls vingeslag

Alt har vibrasjon

Jeg bruker ofte eksemplet med å gå inn i et rom med tung energi eller når du møter noen du kjenner du vil ta avstand fra.

Eller kraften av vannet.

Det er noe de fleste har  kjent.

Jo, mer vi åpner opp, jo mer kjenner vi disse energiene.

Og vi åpner opp enten vi vil eller ei, tror eller ikke tror.

 

Noen er veldig sensitive, mens andre merker ikke noe.

Kjenner du hvor sterk energiene er nå, sier jeg til han jeg bor sammen med.

Nei, han kjenner ikke noe.

Sitter jeg sammen med noen jeg vet er som meg, trenger vi bare å se på hverandre.

Vi kjenner energiene komme samtidig, vi kjenner de blir sterkere og svakere.

Jeg har mange venner som for noen år siden, ikke kjente energiene, men som nå kjenner de godt.

 

Det ligger et tykt lag av tunge energier rundt verden, fra alle kriger og ondskap.

Det eneste som kan løse de opp, er  en høyere frekvens.

Og det er det aller fineste at man kan arbeide med de ulike frekvensene.

Energiarbeid er spennende.

For oss som også tror på at vi lever videre uten kropp, merker vi svært godt de energiene.

Når man kanaliserer, kjenner man også godt energiene.

Da senker vi hjernebølgene våre og tar da inn ordene, som om de faller ned i hodet vårt.

Slik jeg gjør når jeg skriver Lillasjelord.

Lillasjelord fra den andre siden kjennes sterkere på kroppen min enne når jeg tar ned vanlige Lillasjelord.

 

Jeg er helt overbevist om at mange som ikke tror på dette, også tar inn energier.

De kan være trøtte og tunge i kroppen og ikke forstå hva det er.

Mange spør meg om jeg ikke blir redd.

Det er ikke noe å være redd for.

Det er ingen som kan gjøre deg noe.

Alt  er bygd opp av energi, man kan ikke være redd alt som finnes.

 

En fin liten øvelse er å leke med energiene i hendene.

Hold hendene litt fra hverandre.

Beveg de i sirkler og prøv nært, og på lenger avstand.

Det var slik jeg oppdaget energiene første gang i hendene.

Jeg husker ikke om jeg kjente de på kroppen først eller om det var i hendene.

Når jeg gjør øvelser med de som vil lære energiene å kjenne, er det ofte en kald vind de kjenner.

Som om de har fingrene i et trekkfullt vindu.

Men noen kan også bli veldig varm, det varierer.

Kjenner du de sterke energiene?

I dag

Det er så ofte julaften her hos meg.

 

Det er så ofte julaften her hos meg.

Julaften er ikke det den en gang var lenger.

Nå har vi det meste de aller fleste av oss.

Men alle de som følger meg, vet at jeg har en stor lidenskap for bøker.

Når jeg nå er blitt hjemmeværende, lar jeg det være en del av jobben min, med å holde meg i aktivitet.

Jeg drar hele verden rundt når jeg leser bøker.

Jeg holder hjernen aktiv og det er også viktig.

 

Et feriebibliotek

 

Jeg bruker mye tid, ikke bare på å lese, men å skrive om dem og å lese hva andre anbefaler.

Veldig ofte kjøper jeg bøker som andre har anbefalt.

Ja, for jeg kjøper fortsatt mange bøker, selv om jeg også får leseeksemplarer.

Noen tror at de som blogger bøker, bare er positiv, fordi de får bøkene.

For meg ville det vært bare tåpelig.

Skal folk tro på meg, må jeg si det som det er.

Derfor er det også bøker jeg skriver om, som jeg ikke har likt noe særlig.

Selv om forlagene sender ut en del bøker, krever de ikke at du er nødt til å skrive om dem.

De sender jo ut til bokhandlere og aviser også.

 

 

Nå er det like før disse skal få gjemme seg i feriekofferten.

Jeg har lagt inn alle med bilde I utkast i bloggen, så har jeg bare igjen å skrive hva jeg synes om boken.

Ja, alle disse blir nok ikke lest, noen får nok være med på neste tur også.

To av de er med, fordi noen anbefalte at jeg måtte ta de med, Kristin Hannh,  Nattergalen og Jodi Picoult, Hjertets valg.

Ahnhem, Den niende graven er med, fordi jeg har to å lese av han, før jeg får begynt på den siste, Motiv x, som kom i bokpakken i dag.

Den har jeg bestemt at gubben skal begynne på, på flyet.

Det er litt av moroa, når han spør: Hvilken bok skal jeg begynne på nå?

Luksusfølelsen med å ha så mye å velge i, gir meg en lykkefølelse.

Hjort og Rosenfeldt,Den stumme jenta, fjerde bok i  Sebastian Bergmann serien.

Den serien,  synes jeg er veldig spennende og jeg håper den kan bli filmet.

Jeg har den neste boken etter denne, Ikke bestått i hylla.

Cilla & Rolf Börjlind har vel mange sett på NRK.

Sesong to av Springflo har siste epiosode på fredag.

Har du ikke sett den, anbefaler jeg den virkelig, spennende, med gode skuespillere.

Den stumme jenta er bok nummer tre i serien

 

 

Her er enda et feriebibliotek.

Flere av disse har jeg skrevet omtaler om, andre har jeg ikke lest enda.

Jim Lynch, Grensesang, John Boyne, Den hvite fjæren og Lawrence Hill, Noen kjenner mitt navn, er havnet tilbake i hylla.

De ropte heller ikke høyt nok til å få være med denne gangen.

Kristin Harmel, står i denne hyllen, og hun er med på denne turen også, denne gangen Når vi møtes igjen.

På bildet er Livet som var ment for deg.

Kristina Ohlsson får være med denne gangen, med de to bøkene i den nye serien, Lotus Blues og Mios blues.

Vi har sett den nye serien på Cmore, Sthlm Rekviem, som er basert på bøkene om Frederika Bergman og Alex Recht, men vi var veldig skuffet over den.

Alt var så dunkelt og det gikk så tregt, var liksom ikke action og jeg synes det er trist, for bøkene er så bra.

En Katherine Webb bok er aldri feil når man er på ferie, Den engelske piken er med denne gang.

Carson McCullers har fått mange bra omtaler, Hjertet er som en ensom jeger.

Hun har kommet med en ny, Balladen om den bedrøvelige kafe, derfor vil jeg lese henne nå snart.

Jeg har også en Virginia Baily på vent, Den fjerde kysten, derfor blir Tidlig en morgen med i kofferten.

Anders de la Motte,Sensommer, den må bare være med, for jeg har gledet meg til å lese hans bøker.

Den nyeste som kom i bokpakken i dag, Høstdåd, har fått veldig gode kritikker.

Laila Ibrahim, Gule krokus om våren, er det så mange som har anbefalt, derfor vil jeg lese den

Men det er også med et par impulskjøp, jeg elsker å kjøpe bøker på impuls.

Charles Belfoure, Arkitekten i Paris og Rosie Alison, Bare tanken på deg.

 

 

Her er bildet fra en cruisetur, der jeg fikk fint besøk på solsengen.

Det er jo ikke noe særlig insekter ombord, selv når vi ligger i land, så det er den eneste sommerfuglen jeg har sett i løpet av 15 cruise.

Det er en egen historie som følger med den, den kan jeg fortelle i et annet innlegg.

Og for de som ikke har lest Jeanette Walls sine bøker, anbefaler jeg de.

Krystallslottet, The glass Castle,  så jeg på Netflix, for ikke lenge siden og filmen var også bra.

Krystallslottet handler om Jeanette Walls liv, Ville hester er om bestemoren.

Ja, da fikk jeg skrevet litt om min store lidenskap igjen.

Jeg håper det kan være til litt inspirasjon.

I dag

Christie Watson, Godhetens språk – En sykepleiers historie

Christie Watson, Godhetens språk – En sykepleiers historie

Dette var ikke helt hva jeg forventet. Jeg tenkte man fikk mange fine historier om hvordan man brukte godhet i sykepleieyrket, men det var så mye mer, ja mer enn jeg kan like. Historien er fra England og det ramses opp hvordan sykehus er bygd opp, alle de ulike sykepleiere som finnes, alle slags sykdommer du kan få og gjerne også forklart hvordan de kan utarte seg. Mange syke barn og alt som kan feile de og slett ikke bare hyggelige historier. Hva kreften kan gjøre med en menneskekropp, osv osv.

Til dels både trist, makabert og også uforståelig, da det er brukt en terminologi som nok er kjent for de som er utdannet sykepleiere, men ikke for meg.

Her er mer makabre detaljer enn i en krimbok og ikke noe hyggelig lesestoff, selv om noen av historiene kan være rørende.

Ikke boken for meg, men for den som jobber som sykepleier, kan den sikkert være gjenkjennende.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

Bli med meg inn på avdelingene, fra fødsel til død, forbi nyfødtintensiven og de doble dørene inn til medisinsk avdeling, løp gjennom korridorene når traume-alarmen går, forbi apoteket og personalkjøkkenet og inn på akuttavdelingen … Vi møter mange mennesker på veien: pasienter, slektninger og ansatte ¿ et persongalleri du kanskje allerede kjenner. For alle har blitt tatt vare på en eller annen gang i livet, og alle har vi tatt vare på andre. Vi er alle sykepleiere.
Vi skal utforske hele sykehuset og alt sykepleie innebærer ¿ det jeg trodde sykepleie var da jeg begynte å studere: kjemi, biologi, fysikk, farmakologi og anatomi, og det jeg nå vet er sannheten om sykepleie: filosofi, psykologi, kunst, etikk og politikk.»

Lillasjel

 

Lillasjel er et rart navn

Særlig på en dame som aldri har likt lilla

En dame som meg

Men damen er litt rar  så det passser godt

Hun liker faktisk å være litt rar også

Hun er født litt snodig og har bestandig vært litt annerledes

 

Hun er nysgjerrig

Særlig på mennesket

Menneskets natur

Hvorfor tenker vi sånn

Hvorfor gjør vi sånn

 

De siste 10 årene er jeg blitt dratt mer og mer mot det alternative

Eller skal vi kalle det det naturlige

Det å bruke vårt fulle potensiale

Det å bruke alle sansene våre

Intuisjonen

Magefølelsen

Følge hjertet

 

Jeg har sett at når jeg følger hjertet gjør jeg aldri feil

Av og til kan det virke feil men som oftest blir det rett likevel, bare på en annen måte enn jeg hadde tenkt

Sånn var det med Lillasjel

 

Jeg har aldri likt fargen lilla

I en drøm en natt drømte jeg at ordet Lillasjel ble sagt til meg

Jeg våknet og smakte på ordet

Lillasjel

Hørtes merkelig ut

Hvorfor kom det til meg

 

Jeg lever i troen at vi er her på jorden for at vår sjel skal utvikle seg

Vi skal erfare og oppleve følelser og det å være menneske

Vi får en oppmålt tid vi skal gjøre dette på

Jeg leste litt om sjelens utvikling og fant at en av sjelens farger er lilla

Kanskje min sjel er lilla

 

Når jeg skulle lage et bloggnavn, ja da kom Lillasjel seilende inn

Jeg har aldri likt lilla……………

Det gjør jeg nå

Lillasjel er meg

Hvem er du

I dag

Isabel Allende, Etter vinteren

Isabel Allende, Etter vinteren

Det er ikke tvil i min sjel, min favorittforfatter heter Isabel Allende.

Jeg har som mål å lese alle hennes bøker, men har mange igjen, for jeg oppdaget henne først når jeg fikk lese manuskriptet til Øya under havet, når jeg var prøveleser for Bokklubben.

Jeg har ikke lest den forrige boken enda heller, Den japanske elskeren, men jeg har lest noen av de eldre bøkene. Men jeg har mange igjen og de skal jeg lese etterhvert.

Hun skriver så fantastisk denne damen, og Etter vinteren er intet unntak.

Vi får historiene til Lucia og Richard og Evelyn, når disse vikles inn i hverandres liv, midt under den verste snøstormen på Manhatten i manns minne.

Ikke bare er det svært interessant å lese deres historier, men sammen vikles de inn i en annen spennende historie sammen.

Allende har en slik malerisk måte å skrive på. Hun er dronningen av ord for meg. Jeg liker å dra frem ett eller to sitater, når jeg skriver omtaler, men her kunne jeg skrevet hele boken og det er hjerteskjærende historier som blir fortalt.

Men jeg skal ta med et sitat fra begynnelsen av boken når Evelyn møter Lucia og Richard.

Lucìa henvendte seg til gjesten på spansk for å ta rede på hvor hun var fra og hva som hadde skjedd. Den andre våknet fra den katoniske tilstanden hun lot til å ha være i, og tok av seg hetten, men holdt blikket fast i gulvet. Hun var ikke kortvokst, men en veldig lav og og veldig tynn, ung kvinne, med et ansikt som lyst tre, og det svarte håret var festet i nakken. Lucìa antok at hun var urfolk, antagelig mayaindianer, selv om de typiske trekkene fra den urbefolkningen, ikke var spesielt fremtredende i henne; den ørneaktige nesa, brede kinnbein og mandelformede øyne.

Med veldig høy stemme sa Richard til jenta at hun kunne stole på Lucìa, med utgangspunkt i at utlendinger skjønner engelsk, hvis de bare blir ropt til. I dette tilffellet fungerte det, for jenta hentet frem en  kanaristemme for å bringe på det rene at hun var fra Guatemala. Hun mumlet med så stort besvært at det var vanskelig å følge ordene hennes; når hun var ferdig med en setning, var det ingen som husket hvordan den hadde begynt.

Isabel Allende starter skrivingen av sine bøker, på samme dato hver gang, 8. januar. Ideen til boken fikk hun under et juleselskap i 2015, under en familiemiddag der de andre lurte på hva neste bok skulle handle om.  De begynte å kaste ideer ut i luften og slik ble skjelettet til denne boka til.

Jeg anbefaler Isabel Allendes bøker til alle som liker å lese, unge og gamle, menn og kvinner. Jeg kan ikke forstå annet enn at alle må like hennes bøker.

Bilde og tekst er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Professor Richard Bowmaster kjører inn i bilen til den unge, ulovlige innvandreren Evelyn Ortega fra Guatemala, midt under den verste snøstormen i New York i manns minne. Det viser seg å få mer dramatiske konsekvenser enn ventet, og professoren henvender seg til sin kollega og leietaker Lucía Maraz for å be om råd. Disse tre svært forskjellige personene bringes sammen i en fortelling som beveger seg fra dagens Brooklyn til 1970-tallets Latin-Amerika og kaster Richard og Lucia inn i et forhold ingen av dem hadde kunnet se for seg.

En aktuell fortelling om migrasjon og identitet med hovedpersoner som finner håp og muligheter gjennom møtet med kjærligheten.

«Dette vintereventyret kan smelte ethvert frossent hjerte.» Kirkus

«Kan sammenlignes med Åndenes husCBS Watch! Magazine

«Et dypdykk i hva det betyr å respektere, beskytte og elske.» Publishers Weekly

 

Jeg elsker historier om bekreftelser

 

Jeg elsker historier om bekreftelser

Det er bare så innmari morsomt.

Her om dagen var jeg vitne til at ei fikk healing.

Under healingen fikk jeg følelsen av at det ble jobbet med klarhørselen hennes.

Som et belte rundt hodet, fra det tredje øyet ut til begge ørene.

Jeg så et mørk lilla felt.

Når jeg “ser” sånne ting, så ser jeg det ikke med det fysiske øyet.

Jeg får en fornemmelse inni meg at dette skjer.

Er du skeptiker, ja da kan du tro at det er bare noe jeg innbiller meg.

Og det er jo fullt mulig.

 

Senere samme dag var det en som skulle trekke et englekort til henne.

Hun fikk engelen Zadkiel og hun sendte meg denne meldingen:

Dessuten står det om Zadkiel at han hører til Skytten, som er mitt stjernetegn

Og hva tror dere ellers det stod på kortet?

For det første fargen indigoblå, så der blandet jeg med mørk lilla.

Ja, det var jo ikke noe stor feil.

Og teksten på kortet, ja det handlet selvfølgelig om …………

Klarhørsel

 

Slike historier er så morsomme.

Om vi tiltrekker oss det samme som vi tenker på eller om det blir gitt oss bekreftelser

Ja, det vet jo egentlig ikke.

Men moro er det når man får den samme informasjonen, flere ganger, fra ulike hold,

Så vær oppmerksomme og legg merke til hva som blir vist dere

I dag

Du er i læring og utvikling

 

Dette er personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Vil du ha skrevet dine ord, ta kontakt på facebook, på Lillasjel

www.facebook.com/Lillasjel eller sms 9946 7178

 

Du er i læring og utvikling

Du finner det litt skremmende, men også spennende

Mye vil skje rundt deg når du først sier ja og du vil elske det

Det vil bli slutt på hemmelighetskremmeriet

Du bestemmer deg for at nå vil du være deg og så får det stå til

Hva andre sier om deg, vil bli så mye mindre interessant for deg

Du gjør som du selv vil, du bestemmer over ditt liv

Ingen andre kan få styre skuta mens du henger bak i et tau og dingler med

Nå skal du selv ta styringen

Du er litt redd for dette, men det er bare til du har bestemt deg

Du er ikke nødt til å rope ut til barrikadene hva du holder på med

Det kan skje stille og rolig for du gør jo dette for deg selv

Du er ikke nødt til å forklare eller forsvare noe som helst

Hva du tror eller ikke tror, ja det er ingens business, enn ditt eget

 

Slik det er i dag, holder du deg selv tilbake og det er det som må ta slutt

Du har så mange fine egenskaper og du kan og vet så mye, som du ikke bruker

Du legger lokk på mye mer enn du tror

Du kommer ikke inn til din egen sjel og ser din fulle verdi, når du gjemmer deg

For du gjemmer deg ikke mest for andre, du gjemmer deg for deg selv, i tillegg

Det å sette deg selv fri, vil være veldig viktig for deg

Du har blant annet en blomstrende kreativitet i deg

Den vil få komme mer og mer frem, jo friere du føler deg

Skuldrene dine vil senkes, stresset i kroppen vil gå ned og spenninger vil slippe taket

Dette hemmer deg og din helse, mye mer enn du forstår

Du skal ikke kaste bort flere dager med å tekkes andre

Sakte, men sikkert skal du tillate deg å blomstre på alle vis

Så vil du etter en stund se tilbake og le av det hele

Kanskje blir noen igjen, når du vandrer videre på skoleveien din

Men de forsvinner ikke, de kommer bak deg, det er bare at du ikke vil se dem når du går foran

Kanskje sitter mange med samme tanker som deg og ved å vise mot, vil du også hjelpe dem videre

Du trenger ikke å misjonere for dine saker, men du trenger å få være deg

Og skal du blomstre fullt ut, må du få være deg selv, ikke stengt inne i en eske der du har liten bevegelsesmulighet

Og ja, egentlig vet du det selv også

Du må bare bestemme deg for å slippe taket i frykten

 

Det henger en frykt i deg som er fra langt tilbake

En frykt for å være annerledes, en frykt for å gjøre noe som ikke er lov, eller akseptert

En flink pike er det eneste som duger, mentalitet

Det er så innlært i deg, å tekkes andre, å stille opp på deres premisser

Derfor holder du deg tilbake, når du kunne brukt visdommen din

Ja, for du ser ikke hvor mye visdom du bærer på

Du ser ikke at bak det rasjonelle, ligger det spirituelle og leder deg

Du vet uten å vite, du ser, uten at noen sier det

Mye mer enn du har tenkt over, bruker du sansene dine

Men når det blir snakk om det, da lukker du deg og tar på deg være flink pike, kjolen din og tier

Du tier med det du vet, du trekker deg inn i skyggen, ansiktsløs og nøytral

Redd for å vekke irritasjon eller sinne eller bli avvist

Du har vært avvist som barn og det var en skrekkelig avgjørelse

Det lille barnet i deg er redd for at ingen skal se deg, for det har skjedd før

Men slik vil det ikke bli nå, kan du fortelle barnet

Tvert imot, nå skal barnet i deg få vokse og bli fri og få blomstre

Det vil bli en fin tid

Ny læring, ny utvikling, nye opplevelser, nye mennesker, en helt ny verden vil åpne seg

Og du vil elske det

Ja, det kan bli noen konflikter, men jo mer du venter, til mer vil de vokse

Alt til sin tid, alt til din tid, når det passer for deg, i de mengder det passer deg

Senk skuldrene dine lille barn, din tid er her nå

Det var våre ord til deg

 

Se deg selv i speilet

Der står det en vakker blomst

Se for deg at du tillater kronbladene dine å brette seg ut ett for ett

Si ja inni deg, si ja enda en gang, høyt og tydelig

Si ja til deg

Du er her av en årsak, du fortjener å bli satt fri

Ingen skal holde deg fast noe mer, tauene vil ryke ett etter ett og du vil fly

Og du vil få mange å fly sammen med

Du er så varmt og godt et menneske, du vil alle så vel, du er så redd for å såre noen

Men de må ta ansvar for seg selv nå, slik du må med deg

Vi gleder oss til å se deg blomstre

Til å se larven bli en vakker sommerfugl som flyr fra blomst til blomst og nyter livet

Takk for at du er den du er, vær trygg på at det er mer enn nok

Du er på riktig vei, du har bare ikke forstått det enda, en spennende vei

Det vil gå helt fint og du vil glede deg over dagene på en helt ny måte

Glad og trygg og tilfreds vil du være

Vi sier takk til deg for at du er den du er og alt du bidrar med

Å ha lavt stoffskifte er som å vasse til fjells i sirup

 

 

Å ha lavt stoffskifte er som å vasse til fjells i sirup

Det er slik det føles.

Som å ha sirup i systemet så alt er tregt.

Når du skal gå eller gjøre noe, må du dra med deg kroppen gjennom denne sirupen.

Til og med i hjernen, er det sirup.

Tjukk sirup.

Du husker ikke hva noe heter.

Du ser på glasset som står foran deg og du tenker at hva heter det.

Helt vanlige ord, må du lete etter i hodet.

Konsentrasjon er vanskelig, for ord du leser, går liksom ikke inn i hodet.

Du må lese avsnitt om og om igjen.

Bittesmå bekymringer du ellers ville ha ledd av, fylles også med sirup og tar mye større plass

Små oppgaver som å sette på vaskemaskinen, krever all din styrke.

Når du står opp om morgenen, må du hvile før du kan dusje.

Stå opp, dusje, spise, må skje i etapper.

Noen dager greier man ikke å sitte i en stol en hel dag, man må legge seg.

 

Heldigvis er jeg sjelden så fyllt av sirup lenger.

Nå tåler stoffskiftet mitt å være lavere, uten at det blir så ille som dette.

Men jeg har hatt en periode nå, som har vært sånn.

Det aller verste er kanskje det at man lurer på om det er sånn det vil fortsette.

Om det kan bli bedring igjen eller om kroppen er helt utmatttet.

Jeg har økt medisindosen og formen stiger igjen.

Det er som om sirupen smelter og blir tynnere.

Hodet føles lettere som om jeg svever mer.

Fortsatt er det lite fysiske krefter, men det er jeg vant til, så det er ok for meg.

Men jeg føler alt lettere inni meg og det er viktigst for meg.

 

 

De som har utmattelsessykdommer, kjenner nok til dette.

De som har det ille, tenk de må ligge i et mørkt rom hele dagen.

Kjersti Annesdatter Skomsvold hadde Me.

Hun var så dårlig når hun skrev sin første bok at hun skrev små post it lapper og hengte på veggen

Noen dager skrev hun kun en lapp, for hun greide ikke mer.

Det finnes så mange som er så syk og mange av de er unge.

Og jeg blir så eitrende sint når jeg hører om hvordan de blir møtt i helsevesenet.

DE BLIR IKKE TRODD

Kan du tenke deg hvis du var så syk og ingen trodde på deg.

Samme hvem du møtte, så trodde de at dette er noe du bare finner på for å få oppmerksomhet.

Kan du lukke øynene litt og kjenne på den hjelpesløsheten du da må føle.

Du er så syk at du greier ingenting og du har kanskje i tillegg store smerter, men ingen er villig til å hjelpe deg.

KLARER DU Å TENKE DET

Tenk at man utdanner seg til lege eller sykepleier og ikke bryr seg med å finne ut hva som gjør at pasientene er syke.

Og ja, jeg vet det er mange av de som ikke er sånn, men desverre møter man altfor mange av de.

De tror ikke på en.

Og de sender en bare hjem igjen uten noe mer undersøkelser.

Jeg vet også at mange av de blir enda sykere når de kommer hjem.

Påkjenningen av å komme på sykehus og møtene med legene som avviser dem, trekker ut det siste de har av krefter.

For ikke snakke om psyken.

Alle begynner nå å forstå at alt i kroppen henger sammen. fysisk og psykisk.

Og det psykiske helsevesenet høres ut til å være fullstendig på villspor.

Mange blir dårligere av å bli innlagt, mye dårligere.

Jeg vet om de som har hentet pårørende hjem igjen fordi de ble enda sykere av å bli innlagt.

Jeg vet om de som er veldig mye sykere nesten et helt år, etter en slik innleggelse.

Bare de som har vært gjennom det, vet hva det koster fysisk og psykisk å møte helsevesenet, når en er så dårlig.

Ja, de fleste mennesker blir ofte berørt i møte med lege eller når de skal på et viktig møte.

Ja, tenk da hvordan du ville vært hvis du i tillegg var veldig, veldig syk og du var redd for igjen å ikke blir trodd.

LUKK ØYNENE OG TENK DET EN GANG TIL. DE TROR IKKE PÅ DEG. DE TROR DU LYVER, DE ER ARROGANTE OG LIKEGYLDIGE OG DE HØRER IKKE EN GANG PÅ HVA DU FORTELLER.

 

 

Jeg har vært gjennom det med å ikke bli trodd.

Jeg har fått brev fra trygdeetaten der det står “stoffskiftesykdommen” hun mener hun har.

Jeg har hørt det sagt at du skjønner det Mariann, at vi alle kan ha en tung dag på jobb.

Jeg er blitt fortalt at hvis jeg ikke tar antidepressiva som legen anbefaler, så vil jeg miste trygderettighetene mine fordi jeg ikke samarbeider.

Men den følge at jeg spydde i to dager og ble helt apatisk og fikk sluttet med de igjen.

Heldigvis for meg har jeg aldri vært så syk at jeg har måtte gi opp kampen.

Jeg måtte gå til privat lege for å bli trodd og for å bli tatt på alvor.

20 år har jeg holdt på med denne kampen.

Hvor mange som ikke har trodd meg på disse 20 årene, ja det har jeg ikke tall på.

Også venner og familie, som tror jeg er lat og ville blitt bedre om jeg bare trente nok.

Heldigvis har mine nærmeste bestandig støttet meg.

Nå har jeg endelig en lege som ser hele meg.

Han sier at kombinasjonen av født med stress, dusinvis av infeksjoner og antibiotika, mest sannsynlig har ført til immunforsvarsvikt.

Derfor har kroppen utmattelsessymptomer, der den slår til med betennelseslignende tilstander når jeg gjør litt for mye.

I tillegg greier ikke stoffskiftet å fungere uten litt tilskudd og jeg har insulinresistens.

De tre kombinert er komplisert, for de påvirker hverandre.

Ok, da vet jeg det og dette kan jeg leve veldig godt med, når jeg nå vet hvorfor.

Kanskje kan jeg bli riktig så frisk, kanskje vil jeg ha perioder der jeg ikke greier noe.

Men jeg er av de heldige.

Jeg har økonomi til å gå privat, til å reise og slipper å gruble på hvordan betaler regninger.

Jeg har ikke smerter stort sett, hvis jeg ikke bruker knærne for mye.

Jeg har det godt og for ikke å snakke om jeg blir trodd.

Jeg slipper å bruke kreftene mine på å kjempe med helsevesenet noe mer.

Den kampen er nemlig utrolig utmattende.

De som følger meg er kanskje lei av å lese om mine prosesser.

Men dette er et veldig viktig tema, ikke på grunn av meg, men for alle de som ikke har kommet dit jeg er.

De fortjener nemlig at noen ser dem og lytter til dem og TROR DEM

Derfor er jeg også svært opptatt av de som ER DEN ENE

De som tar på seg rollen med å se sine medmennesker.

De er som noen engler på jord og vi trenger flere av de.

Jeg sender i dag alle mine gode tanker til alle de som sliter og ikke blir trodd.

JEG TROR DERE

I dag

 

 

Lillasjel på facebook

http://Www.facebook.com/lillasjel

Kan ikke du være den ene

http://lillasjel.blogg.no/1461097637_19042016.html

Når viljelageret blir tomt

http://lillasjel.blogg.no/1482320493_21122016.html

Her er boken Kjersti Annesdater Skomsvold skrev mens hun var sengeliggende, en nydelig liten bok

http://lillasjel.blogg.no/1489573340_bker_lest_februar_2017.html