Hva i all verden er det som skjer

 

Hva i all verden er det som skjer

En kropp så spent som en felestreng

Man våkner om natten og er så stresset at man nesten flyr over sengen

Hodet koker av tanker

Hva skal det være godt for

Her må det tas et tak med nedstressing

 

En god meditasjon

Der man lukker øynene og siger tilbake

Man kjenner skuldrene senker seg

De senker seg selv om det fortsatt dundrer titusenvis av tanker gjennom hodet

Her må det brukes litt tid

 

Men så hva skjer, jo snipp snapp snute

Der er den jo

Freden og roen jeg søkte etter

Svisj, svusj så jaget vi stresset bort

Det indre stresset, alle de dumme tankene vi ikke ønsker

Vi kjenner pulsen senker seg igjen

Godt å igjen kjenne at man er på plass inni seg

Nå må det bare vare en stund

Ikke bare små øyeblikk, men lenge lenge leeeeeeenge

I dag

 

 

For deg som er villig til å lete i ditt innerste gjemme, er det store skatter å finne

 

For deg som er villig til å lete i ditt innerste gjemme, er det store skatter å finne

Ikke skatter med penger som verdi

Men skatter i form av tilfredshet og lykke og uendelig takknemlighet

Takknemlighet over å få leve

Takknemlighet over at du er du

Takknemlighet for alle utfordringer du har fått i livet ,som du ser du kan mestre

Takknemlighet for alle utfordringer du har fått, som du har fått lagt bak deg

Du begynner å kjenne din styrke

 

Jeg brukte lang tid før jeg startet skattejakten, nesten 50 år

Jeg håper du starter å lete tidligere ,men så lenge du puster, er det aldri for sent

Livet kan synes uoverkommelig for mange

Mange får nesten umenneskelige hinder de må forsere

Noen hinder er så store at enkelte ikke klarer å komme seg over dem

Så tøft kan livet være for noen

                

For oss andre som klarer å karre oss fast og klatre over, har vi så mye fint i vente

Indre ro

Det er et nydelig ord

Prøv å si det noen ganger til deg selv

Indre ro

Indre ro

Høres det ikke forlokkende ut

Inne i hjertet vårt, der er det indre ro

Der er det godt å være

          

Det kommer ikke over natten

Det kommer ikke bestandig i store porsjoner

Det kommer ofte som små øyeblikk

Indre ro

Indre ro der du kjenner gleden fyller deg

Du puster rolig

Du bare er tilstede i nuet og kjenner det er godt å leve

Fortiden er over

Fremtiden har ikke kommet enda

Det er bare du og livet og pusten

De øyeblikkene er som store skatter for meg

Det er lykken i å bare være deg

I dag

Alt er som det skal være, lille venn

 

Alt er som det skal være, lille venn

Alt er som det skal være

Dine bekymringer er grunnløse

De oppstår kun i dine tanker

Du skaper de, det må du forstå

Alt er som det skal være. lille venn

Alt er som det skal være

Tankene dine vokser seg så store

De er sorte som de sorteste skyer

De blokkerer for utsikten din

Du ser ikke lenger solen som skinner over de

Klumpen i magen er så stor at du føler du ser ikke over den

Men alt er som det skal være, lille venn

Alt er som det skal være

Det som skjer, det skjer av en årsak

Dette må du nå ha lært

Det betyr ikke at du skal bekymre deg for enda mer

Alt det som ikke kommer til  å skje

Du må senke skuldrene

Du må gi deg selv roen tilbake

Ja, vi forstår at det slett ikke er enkelt

Vi ser hvilken kamp du kjemper for å kjenne roen inni deg

Du svinger fra høyt til lavt i frekvens

Det er som om du prøver å stille inn frekvensen men du finner kun de mørkeste tonene

De som er på de lavere frekvenser

Alt er som det skal være, lille venn

Alt er som det skal være

Vær nå trygg på det

Nå skal du senke skuldrene dine

Du skal la natten senke seg over tankene dine

Du skal tillate deg å gi slipp

Du har også gitt slipp på en del av din historie, lille venn

Det var et viktig steg i din utvikling

Det smerter mens det går ut av kroppen

Aldri mer sier du, aldri mer

Den tid er over, du er en annen nå

Du har funnet deg selv, har du ikke

Da vet du at alt er som det skal nå, lille venn

Det som skjer, skjer av en årsak for også andre har sin historie

De har også sin lærdom de skal igjennom

Du kan ikke beskytte dem alle sammen mot det de skal erfare

Dette vet du da så inderlig godt

Alt er som det skal være, lille venn

Alt er som det skal være

I dag

Jan-Philipp Sendker, Hviskende skygger

Reklame |

Jan-Philipp Sendker, Hviskende skygger

Jeg er en av de som elsket de første bøkene hans. Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den man er.

Jeg leste de begge på ferie i Torrevieja, i oktober 2014.

Her er bloggen jeg skrev etter den turen:

Kunsten å være den man er:
http://lillasjel.blogg.no/1414405246_kunsten__vre_den_man_.html

Jeg var derfor veldig spent når jeg begynte på Hviskende skygger. Jeg oppdaget raskt at disse bøkene kan ikke sammenlignes. Hviskende skygger er den første i en trilogi og handlingen er lagt til Kina.

Det er en godt fortalt historie, det er en roman men også et drap. Det er likevel ikke en gruelig spennende krim, men det er en god roman, der vi får høre om Kinas utvikling gjennom de siste 30 årene. Den blir fortalt via de personene vi møter i boken når vi får høre deres historie. Sendker forteller også så fint om det såre ved sorgen over hovedpersonen Pauls sønn. Han døde av leukemi.

Litt skuffet er jeg nok likevel, selv om jeg likte boken godt. De to første bøkene er bøker jeg ikke glemmer, men denne er ikke av den kategori. Denne går inn i rekken av bøker, som nok kan bli mer glemt. Ikke fordi den var dårlig, men fordi jeg hadde så store forventninger. Men jeg er snart klar for å begynne på nummer to, Ensomhetens språk og gleder meg til det. Det er en frittstående oppfølger til Hviskende skygger.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider, men den er kjøpt av meg.

Klikker du på linken under, kan du bla i boka:
https://www.cappelendamm.no/_hviskende-skygger-jan-philipp-sendker-9788202488314

Om forfatteren:
https://www.cappelendamm.no/forfattere/Jan-Philipp%20Sendker-scid:36396

Hviskende skygger er første bok i en spennende ny trilogi fra Jan-Philipp Sendker, forfatteren av Kunsten å høre hjerteslag. Romanen gir en unik innsikt i Kinas nære historie.

Amerikanske Paul Leibovitz har bodd nærmere tretti år i Hong Kong da han blir rammet av en personlig tragedie som også fører til at ekteskapet havarerer. Nå lever han et tilbaketrukket liv på en øy utenfor Hong Kong.

Da han ved en tilfeldighet treffer Elizabeth, en amerikansk kvinne på desperat jakte etter sin forsvunne sønn, blir livet hans snudd på hodet. Mindre enn et døgn senere blir Elizabeths sønn funnet død og Paul bestemmer seg for å finne ut hva som har skjedd.

Etter hvert som Paul og en venn av ham som er politimann, beveger seg ned i underverdenen i Hong Kong, oppdager de mørke hemmeligheter gjemt under Kinas nye velstand. I et land der rike forretningsmenn kan bestikke de juridiske myndighetene, er det nok av muligheter for de som har onde hensikter.

I dag er jeg i Kina

 

Jeg er så heldig at jeg kan reise verden rundt.

Jeg kan ha de største opplevelser.

Sorg og smerte og spennende dager.

Og jeg kan nyte dager i fred og ro når solen skinner.

 

Tidlig i mai, var jeg i Bjørnstad i Sverige.

Der ble jeg kjent med vakre mennesker men også noen jeg ikke kunne fordra.

Jeg ble så sint og så irritert på dem, men likevel ble jeg der i flere dager.

De krøp oppunder huden på meg, lot meg lære dem å kjenne.

Det var fine dager og jeg gleder meg til å møte dem igjen.

 

Etter det dro jeg til Hebridene.

Det er så sykt vakkert der.

Sikkert litt mer vær enn jeg egentlig er fortrolig med, men likevel vakkert.

Der hadde jeg også fine dager, men det ble en kort tur denne gangen.

Jeg håper inderlig jeg får komme tilbake dit.

 

Deretter reiste jeg langt avgårde til en land jeg ikke hadde vært før.

Kurdistan

Men uffa meg, der ville jeg ikke være for lenge.

Kvinnesynet der er bare helt av en annen tid.

Jeg greier ikke en gang å forstå at det er mulig.

Jeg var ganske så lei meg når jeg tok fatt på hjemveien igjen.

Hjem igjen til trygge Norge.

 

Det ble igjen et kort opphold i Sverige før jeg dro til The Lake district i England

Der fikk jeg høre historien til den engelske forfatteren Beatrix Potter

Jeg var også en snartur innom London før jeg dro til Baltanstatene.

Jeg har vært der før, i Split, Dubrovnik, Koper i Slovenia og Kotor i Montenegro.

Men historiene jeg nå fikk fortalt, var så triste.

De var fylt av ufred og krig, ikke ferie og soling, som jeg har hatt de gangene jeg før har vært der.

Det gjorde sterkt inntrykk på meg.

 

Akkurat nå er jeg i Kina.

Ja, ganske så lang reise, men et land jeg ikke har reist så mye i før.

Det blir nok en lærerik tur og spennende også, virker det som.

Og snart skal jeg igjen til England, Stanstead

Det blir et nytt eventyr å utforske.

Men da skal jeg ha med koffert, og reise fysisk avsted.

Ja, ikke bare i bøkene altså.

Selv om de gjør at jeg får reise verden rundt.

Og jeg får fly bakover i tid også.

Aldri et kjedelig øyeblikk hos meg

I dag

 

Bjørnstad, Sverige

http://lillasjel.blogg.no/1525715659_fredrik_backman_bjrnstad_og_vi_mot_dere.html

Lewisbrikkene, Hebridene

http://lillasjel.blogg.no/1525891479_peter_may_lewisbrikkene.html

Kurdistan, Dødevaskeren

http://lillasjel.blogg.no/1526151011_sara_omar_ddevaskeren.html

En snartur til Sverige
http://lillasjel.blogg.no/1526233318_linda_olsson_i_skumringen_synger_svarttrosten.html

Jugoslavia

http://lillasjel.blogg.no/1526497429_anabelle_thorpe_slik_vi_var.html

England, The Lake district

http://lillasjel.blogg.no/1526759957_lucinda_riley_skyggessteren.html

https://www.aschehoug.no/Forfattere/Vaare-forfattere/Beatrix_Potter

Fra Kina, forfatteren bak Kunsten å høre hjerteslag, Jan-Philipp Sendker

 

Velg dine venner

 

Tenker du noen gang over hvilke mennesker du omgir deg med

Tenker du over hvordan du har det sammen med disse

Det er faktisk litt viktig å vurdere innimellom

Jeg lever i den tro at vi møter mennesker vi skal lære noe av

Det er ikke alle tingene vi skal lære som er like enkle eller hyggelige

 

Noen er her for å være sammen med oss i årevis

De gjør oss godt, de gjør oss glade, vi trives sammen med dem

De lar oss være oss selv med både våre sterke og svakere sider

Vi kan le sammen når vi tråkker i baret eller sier noe dumt

Dette er basismennesker vi skal sette pris på at vi har

De er kjernen i vår omgangskrets

                     

Så har vi en rekke andre

Noen kommer innom for en kort tid

Vi får kjempegod kontakt og så må vi forlate hverandre igjen

Vi prøver å holde kontakten men det glir etterhvert ut, det blir avstand

Det er da vi må fokusere på hva dette bekjentskapet gav oss av glede så lenge det varte

 

På denne måten kan vi gå igjennom våre bekjentskaper

Noen liker vi kjempegodt, noen synes vi er ok

I disse tider har mange av oss også facebookvenner eller bloggvenner vi aldri har møtt

Det fungerer faktisk likedan med dem

Noen er vi kjempeglade i , noen er ok, andre er mer usynlige

 

Men……….

Det finnes og en annen kategori mennesker

Det er de som kommer inn i livet vårt for å lære oss noe som ikke er så behagelig

Hva vi skal lære er individuelt

Det kan være at vi skal lære å sette grenser for oss selv

Hva finner vi oss i

Hvordan skal folk få behandle deg

Forlanger du å bli respektert eller kryper du på knærne og ber om nåde

 

Av og til kommer vi til et punkt i livet der vi finner ut at vi kan faktisk velge hvem vi vil omgås

Ja, kanskje vi ikke kan velge en kollega men vi kan velge hvordan vi skal la ting denne gjør, gå inn på oss

Vi kan la være å bry oss

Som regel når noen sier noe stygt til oss så gjør vi  en stor feil

Ja vi gjør faktisk det, en gedigen stor feil

Vi gjentar ordene som ble sagt igjen og igjen

Vi gjentar dem gjerne til alle som vil høre

Har du hørt hva hun sa til meg eller……….

Hvem er det da som får høre de samme ordene om og om igjen

Jo det er ditt eget hode

På den måten sier vi selv de samme ordene igjen og igjen til eget hode

Hva gjør hodet da

Jo, hodet tror på det vi sier

Hallo

Tok du den

Hvem tror hodeet ditt da har sagt disse tingene

…………Jo, det er deg selv

Du forsterker det negative om og om igjen til deg selv og du tror til slutt på dem

 

Slutt med det

Slutt å gjenta det negative som sies

Føler du for å snakke om det,så gjør det

Fortell det til noen eller skriv det ned

Men…………Så lar du det være

Ikke gi det mer fokus for da blir det sterkere

 

Gjør heller noe annet

Si styrkende ting til deg selv

Finn deg noen gode setninger om ting du liker ved deg selv, ting du er flink til

Så sier du disse tingene til deg selv om og om igjen noen ganger

Deretter skryter du av deg selv hvor flilnk du er

 

Kanskje du nå skulle vurdere hvem du har i omgangskretsen

Kanskje du skal rett og slett velge bort noen som ikke gjør det godt

Kanskje du skulle begynne å respeiktere deg selv så mye at du nå sier at det er nok

Du vil ikkke høre mer

Du kan gå

Hører du det, du kan gå

Lær deg å stole på deg selv

Finn din styrke

Velg de du vil være sammen med

Håndplukk dem som er verdig til å stå ved din side

De som ikke ser hvilken juvel du er, de kan ikke få være der

De tar nemlig feil

Det er du som er hovedpersonen i ditt liv

Du er sjefen

Du bestemmer hvordan folk skal få behandle deg

Sett grensene dine

Finn selvrespekten din

Vær din egen beste venn

I dag

Lucinda Riley, Skyggesøsteren

Reklame |

Lucinda Riley, Skyggesøsteren

Da har jeg lest tredje bok i syv søstre serien til Riley. De to første likte jeg godt, denne ble litt for klisjefylt for meg. Jeg er litt lei av slott og grever og deres avkom, ekte og uekte. Det jeg har likt så godt med de to første, De syv søstre og Stormens datter er at de har vært litt mer enn bare feelgood.

Vi holder oss altså i denne boken i England, The lake district og London og vi følger tredje søster, Star i hennes leting etter sine aner.

Mange sier at den fjerde Perlesøsteren er den beste, så da får jeg glede meg til den, for jeg skal selvfølgelig lese alle.  Det er jo underholdning disse bøkene og det blir jo spennende å følge med helt til siste bok.

De syv søstre

Maia følger sporene til Brasil

http://lillasjel.blogg.no/1518028488_de_syv_sstre_lucinda_riley.html

Stormens søster

Ally drar til Norge

http://lillasjel.blogg.no/1523556253_lucinda_riley_stormens_sster.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm som også har sponset boken

Her kan du lese litt fra den

http://www.cappelendamm.no/_skyggesosteren-lucinda-riley-9788202491185

Dette er tredje bok i den storslåtte serien «De syv søstre».

Star er den mest gåtefulle av søstrene, og hun vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe. Til slutt bestemmer hun seg likevel for å følge sporet faren har gitt henne for at hun skal finne opphavet sitt. Sporet fører henne til et gammelt antikvariat i London, og blir samtidig starten på en helt ny tilværelse.

Hundre år tidligere møter vi den sta og uavhengige Flora. Hun er lykkelig hjemme i Lake District, men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London og til en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Her blir hun en brikke i et spill der hun ikke kjenner reglene, men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet.

 

Luker du ugress i åkeren din?

 

Vi har nok alle ting i livene våre vi er misfornøyd med

Mye av det kan faktisk lukes bort

Da sier du kanskje “jeg kan ikke luke bort svigermor”

Jo, du kan faktisk det

Hvis svigermor gjør livet ditt uholdbart, da må du finne ut hva du skal gjøre med det

Kanskje du ikke skulle bry deg med hva hun sier noe mer

Slutte å legge innpå deg ting

La henne være som hun er, likedan som du er som du er

Hun kan ikke forandre deg, kan hun vel?

Nei, da kan ikke du forandre henne heller

Hvis du hele tiden lar deg irritere, eller såre, da har du et valg

Slutt å la det gå innpå deg

Det er hennes ord, det har ikke noe med deg å gjøre

Hvis det føles helt  umulig, så la være å være sammen med henne

Man er ikke nødt til å ha omgang med familien, hvis vedkommende gjør livet ditt surt

Gjør deg selv til sjef over eget liv, ta kontrollen selv, ikke la deg styre av andre

 

 

Dette gjelder ikke kun svigermor

Det er like gjerne mor, far, bror, søster, nabo, kollega eller andre

Hvis du stadig omgir deg med mennesker som drar deg ned, da er det ditt eget ansvar å endre det

Det går nemlig ikke an å endre andre

Det er helt umulig, de må gjøre det selv

Ingen kan endre deg, dermed kan heller ikke du endre andre

Mange av oss har vondt for å skjønne dette

Vi sier “jammen,hun kan da ikke oppføre seg sånn, hva skal jeg gjøre med det?”

Du kan be henne slutte hvis hun vil ha deg i nærheten eller du kan velge henne bort

 

Vi har nemlig bestandig et valg

Vi kan velge å ta inn ting eller vi kan velge å la det gå

Ikke så enkelt sier du

Neida, det er ikke enkelt, det må læres

Det må deles opp i små leksjoner, så små at du kan klare dem

Det blir lettere etterhvert som man blir flinkere til å være bevisst at det er eget ansvar

 

Hvis en kollega kritiserer deg på jobben og det føles urettferdig

Hva gjør du

Du kan ta ordene til deg og grave deg ned i dem, bli ulykkelig og synes synd i deg selv

Du kan klage til alle andre om det og gjøre en stor sak utav det, gi det stor fokus

Eller……

Du kan tenke, “ok, det er dennes mening, det må vedkommende  få lov til å ha, i likhet med meg selv

Det kan være noe du må gå videre med til overordnet, da gjør du det, og så er du ferdig med det

Kast det på peisen og se at det brenner opp- ferdig med det

Ut av kroppen din forsvinner det

              

 I likhet med alt annet i livet, må dette læres

Du må lære å luke

Du må luke i situasjoner du ikke trives i og du må luke ut mennesker du ikke liker

Kan du ikke luke dem bort, men må omgås dem, da må du luke i eget reaksjonsmønster

Vi er forskjellige individer

Det er ikke alle arter som trives like godt sammen i åkeren vår

Da må vi luke bort det som ikke passer så vi får best mulig vekstvilkår

 

Ta et kritisk og saklig overblikk over livet ditt

Hva trives du med

Hva skaper misnøye

Har du ugress i åkeren din

Da må du luke

 

Eller….

Er du ugress i andre sin åker

Da må du og luke

Da må du luke i egen oppførsel

Selv om vi ikke liker å innrømme det, er vi som regel ikke prikkfrie noen av oss

Vi kan nok slenge med leppa vi som alle andre

Eller baktale noen

Eller……….

 

Er du helt fri for ugress

I dag

Vil vi bli friske eller er vi redde

 

Provoserende overskrift i dag synes du

Nei, det er ikke det

Jeg er ikke ute etter å dømme noen

Jeg er klar over at mange har sykdommer de må leve med

Jeg stiller dere bare et spørsmål jeg har stilt meg selv

Når jeg følte for å stille det spørsmålet til meg selv, da tror jeg at flere kunne ha godt av det

 

Målet mitt er jo å bli frisk

På veien dit har jeg måtte stille mange spørsmål

Jeg tror på at jeg får alle puslespillbitene jeg trenger for å legge mitt personlige puslespill

Livet som meg

Jeg ser at hver bit jeg har mottatt,og godtatt som min, passer inn

Noen ganger når jeg har fått biter, har jeg blitt rasende eller såret

Jeg har sagt at dette har jeg ikke bruk for, den tilhører ikke meg

6 mnd senere finner jeg ut at jo jeg mangler visst den brikken likevel

Tusen takk for at jeg fikk den

Det er nemlig ikke alle brikkene som er like hyggelige å få

 

               

     

Jeg tror at hvis man vil bli frisk må man ta imot alle brikkene med ærlighet og ydmykhet

Kanskje noen av dem ikke passer, da kan vi kaste dem, for de tilhører et annet puslespill som ikke har noe med oss å gjøre

Den kan tilhøre den som kom med biten til deg

Den kan tilhøre din far eller mor eller bestemor for den slags skyld

Å lære seg å kjenne igjen hvilke biter som tilhører en selv, det tar tid og som sagt ærlighet overfor seg selv

Vi må kanskje tørre å se ting ved oss selv vi ikke helt liker

Vi liker jo å være perfekt

Jeg vet også at mange har så mange vonde biter at de har gjemt dem så langt unna at det er umulig for dem å finne dem

Hvis vi opplever traumatiske ting, kan vi oppleve å gå ut av kroppen vår for å beskytte oss

Vi vil da ikke huske hva som har skjedd oss og vi har derfor ikke akkurat den biten

Da må vi rett og slett finne oss i at vi må sette inn den biten vi synes passer best, eller kanskje skal det være  et hull der

Det viktigste er at vi gjør det som føles riktig for hver enkelt av oss

Jeg kan ikke vite hvordan du skal legge ditt puslespill

Jeg leter jo etter mine brikker

Noen ganger er jeg så heldig at jeg får bytte brikke med et medmenneske

En liten melding fra et ukjent medmenneske kan gi deg en viktig brikke i ditt puslespill, hvis du åpner ditt hjerte og tar imot

 

Av og til er vi redde

Hva vil puslespillet vårt vise oss

Er det et glansbilde

Neppe

Det er få som kan vise til et glansbilde

Av og til står vi fast for vi er redde,  fordi vi ikke vet hva det nye bildet vil vise oss

Vi har jo sett bare brøkdeler av det

 

 

Av og til føler jeg at jeg venter på nye biter, det er noen som mangler

Jeg får ikke flere og jeg blir frustrert

Jeg bruker ofte bloggen min  og Lillasjelsiden og mine venner, for å komme videre

Da kan jeg få  inn puslespillbiter fra fjern og nær

Jeg vurderer dem, ser om de passer

Noen kaster jeg for jeg innser at de er ikke mine, selv om de er gitt fra hjertet til  en annen

Noen legger jeg til side for å se om de passer inn senere

Andre er helt nødvendig for meg for å åpne porten og gå videre

                

 På et tidspunkt  gikk det opp for meg at jeg var redd

Jeg var redd for å bli frisk

Det var skremmende, for jeg kjenner ikke den personen jeg ønsket å bli

Ønsket jeg det ikke likevel da

Som barn mistet jeg min far som 11 åring

Mitt liv ble snudd opp ned på et øyeblikk, ny leilighet, ny skole

Jeg husker ingen sorg, jeg husker egentlig ikke noe stort fra de årene

Jeg kom til ny skole i 6. klasse og jeg har ikke mange minnene

Jeg husker egentlig veldig lite både fra oppvekst og ungdomstid

Det føles som om jeg har vært litt utenfor meg selv bestandig

Tilstede, men ikke tilstede liksom

Når folk snakker om hva de lærte i oppveksten, så føler jeg at jeg ikke noe å bidra med

Jeg har ingen lærdom å komme med

Store endringer i livet hadde ikke smaken av noe godt i seg, derfor var jeg nå redd

 

Skal man bli frisk, tror jeg man må reflektere over hva man har vært igjennom, for mange av bitene finner man der

Vi drar med oss ting inn i livet fra vi ligger i mors liv og hele oppveksten

Kroppen vår lagrer på alle opplevelser, gode og vonde

Og vi aner det ofte ikke eller de er så vonde at vi har fortrengt dem

Et ord eller en følelse kan få frem ting i oss uten at vi skjønner hvorfor vi reagerer som vi gjør

Jeg mener ikke at man skal gjenoppleve alt, men akseptere, og så brenne det som fortid

Jeg anbefaler sterkt boken Bevisshetsmedisin av Gill Edvards

Den omhandler hvordan våre opplevelser gjør oss syke

 

                

 

Jeg fikk en puslespillbit fra et medmenneske som leste bloggen min

Den gav meg Indre ro

Jeg er ikke redd for hvem jeg skal bli eller hvordan jeg skal bli

Det er ikke sikkert jeg blir helt frisk

Jeg gav kroppen min beskjed om at nå var det opp til den å avgjøre hva den ville

Jeg har funnet alle bitene,………tror jeg

Jeg har lagt puslespillet

Jeg har funnet ut hvorfor jeg ble syk

Jeg bryr meg ikke lenger om folk som ikke tror på meg, de kan tro hva de vil for meg

Jeg har lært masse om stoffskiftet, blant annet ble det gitt meg en brikke som het Thyreoida 2

En artikkel som omhandler at man kan ha nok stoffskiftehormoner i kroppen, altså helt normale prøver, men cellene dine tar det ikke opp

Jeg har gjort alt som står i min makt for å bli frisk

Jeg er blitt trygg på meg selv, faktisk glad i meg selv

Jeg har lært meg å sette pris på min hyperaktive hjerne som kan drive både meg selv og andre til vanvidd:)

http://lillasjel.blogg.no/1348838871_hysensitive_hjerner.html

Jeg har lært meg å bruke meditasjon for å roe hjernen og får å få de svarene jeg trenger når jeg står fast

Jeg har lært meg å tenke på en helt ny måte, en positiv måte, som gjør at jeg har det mye bedre inni meg

Og viktigst av alt

Jeg er ikke redd lenger

Er du redd

I dag

Anabelle Thorpe, Slik vi var

Reklame |

Anabelle Thorpe, Slik vi var

Jeg tenker at omslaget på denne boken blir helt feil. Mange kjøper bøker etter omslaget og denne ser veldig typisk feelgood ut, et ungt pent par på stranden.

Dette er slett ikke noe feelgood. Det er en veldig bra skrevet bok der handlingen er lagt til Jugoslavia. Jeg har ikke lest noen bøker før om konflikten i de landene.

Helt fra Tito opprettet den føderale folkerepublikk Jugoslavia i 1945, bestående av seks Balkan-stater, Kroatia, Slovenia, Serbia, Bosnia-Herzegovina, Montenegro og Makedonia, har det i årenes løp vært mange konflikter og kriger. Bosniaker, serbere og kroater bodde hulter til bulter og det var en stor utfordring for de som kunne vokse opp som bestekamerater, ble plutselig fiender over natten.

https://snl.no/Bosnia-krigen

Vi var i Slovenia i 2012 og guiden fortalte at fortsatt ulmet det i befolkningen. Når det var ufred, kunne naboer passe hverandres barn men når kvelden kom så sloss de. Han sa også at de var et svært misunnelig folk, de unte liksom ikke noen å ha noe som var bedre enn det de selv hadde. Vi var på tur til Ljublana og der var det svært vakkert.

http://lillasjel.blogg.no/1346184850_koper_og_ljublana_i_s.html

Vi har også vært i Dubrovnik flere ganger og et par ganger i Split. Split virker for meg som om de har en varmere atmosfære enn i Dubrovnik. Det er rart å ha vært der og gått i disse gatene som er beskrevet i boken og som ble rasert.

Heldigvis har de fått bygget opp igjen byene, for de turismen er veldig viktig for den solfylte Dalmatiakysten.

Hovedpersonen Miro blir krigsreporter, for han har et sterkt ønske om å fortelle sannheten om hva som skjer via bilder og film. Mye av handlingen er derfor hans virkelighet i de krigsrammede områdene. Jeg forstår hvorfor de som lever av dette yrket på et vis blir avhengig av adrenalinrushet de får når de er midt oppe i kampene som raser rundt dem. Jeg har hørt noen si at aldri mer, men så ser vi de gang etter gang når det er krig i ulike land. Det er kanskje som Miro sier at det er som om det er da han føler seg mest levende.

Dette er en bok jeg sterkt anbefaler for det handler om konflikter som slett ikke tilhører gamle dager, men det foregikk på 1990- tallet.  Norge var jo også engasjert med fredsbevarende styrker i Bosnia.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset boken.

Her kan du lese litt i boken:
https://issuu.com/cappelendamm/docs/slik_vi_var

Jugoslavia sommeren 1979: Åtte år gamle Miro flytter med familien fra en liten by inne i landet og til den solfylte Dalmatiakysten. Etter som han vokser opp, forelsker seg og gifter seg, ser utsiktene stadig lysere ut.

Men truende skyer samler seg over Jugoslavia. Det bryter ut krig og en uoverveid avgjørelse ødelegger den tilværelsen Miro har bygd opp. Drevet av sinne og sorg flykter han til Dubrovnik og blir del av den tøffe gjengen av internasjonale krigsreportere.

Miro innser at selv om han overlever, fins det ikke noen vei tilbake til hans tidligere liv, og hans erfaringer vil forandre både ham selv og de han elsker.