I want to sing like the birds sing,
not worrying who listens or what they think.
~
Personlige ord skrevet på bestillling. Ønsker du at jeg skal skrive dine ord, ta kontakt på Lillasjel eller sms 99467178
Det er som om du er litt forbauset
Du gjør plutselig så mange oppdagelser
Spennende oppdagelser
Som om du er kommet til en del av verdenskartet du ikke ante eksisterte
Og at du likevel føler deg kjent der
Som om du er hjemme
Som om det er her du skulle vært hele tiden
At alt annet bare har vært omveier
Det har ikke det selv om det kan virke sånn
Alt du har erfart og alt du har lært, har du bruk for
Tiden måtte være inne for at du skulle kunne sanse alt du gjør nå
Det har vært der hele tiden, men du har bare ikke helt forstått det
Som et bål som ligger og ulmer men først nå har tatt skikkelig fyr
Men nå brenner det ganske så kraftig
Og det gleder deg
Det er som om du kan sitte ved det bålet og varme deg
Som om det gir deg energi og inspirasjon
Det er nesten som om du føler deg fornyet, som en annen, men likevel deg selv
Det er en merkelig følelse, men likevel kjennes alt så riktig ut
Som om alt faller på plass på et vis
Plutselig forstår du mye mer sammenhengen av alt som har skjedd
Menneskemøter du ikke før har sett betydningen av, står nå frem som viktige
Du ser deg selv mye klarere
All visdommen du sitter på som du ikke har sett
En visdom man ikke kan lese seg til på et vanlig universitet
Dette er en helt annen type skole, der man må sanse og så erfare
Du liker å være aktiv
Men det vil bli perioder med stillstand der du undres
Der du river deg i håret av frustrasjon
Du trodde du så alt så klart og plutselig føler du at du har fått bind for øynene
I de periodene skal du bare ta livet med ro
Du skal da bruke de andre sansene
Du skal nyte naturen, musikken, kunsten, dansen, alt som har med kreativitet og sansing å gjøre
Du skal lene deg tilbake og stole på at plutselig har du begynt på et nytt semester
Ja, for du elsker å lære
Du er åpen og nysgjerrig for det du ikke helt har fått taket på før
Hvorfor er det sånn og hva skjer og hva kan jeg gjøre
Søk likesinnede du kan tale med
Den største overaskelsen vil bli alle som kommer deg i møte i din læring
Du vil se at lite er tilfeldig, du vil få hjelp, hjertet ditt vil dytte deg videre
Så lytt til din indre stemme, den er sterk og klar
Det har du egentlig vært flink til bestandig
Du har sett at du har en sterk intuisjon
Du er en ledestjerne for du har et sterkt lys
Særlig for de som henger litt etter, de som mangler litt mot
Det er for de du kan være der og vise vei
De må få komme etter når de er klar for det, men at du går først vil hjelpe dem mye
Du er så lett å følge
Du er så driftig, du ordner opp i det praktiske
Det gjør at de som ikke er så god til
det, får en lettere vei
Du vil være til stor inspirasjon for mange
Og du vil stråle mer og mer, jo mer du føler at du er hjemme i deg selv
Det var våre ord til deg
Det er som du holder på å komme hjem til et hjem du ikke visste du hadde
Og det hjemmet er inni deg selv
Som om du stadig finner nye luker du kan åpne og du blir like overasket hver gang
Du kan mye mer enn du har vært klar over og nå vil det åpenbare seg for deg
Du er så vakker både utenpå og inni
Ytre skjønnhet har aldri brydd deg i møte med medmennesker
Du har bestandig sett inn i de du har møtt
Du har sett bak fasaden, sett hva de har båret på, selv om de ikke har sagt noe
Dette vil du fortsette med og det takker vi deg for
Det er mange som har behov for den ene som ser dem
Som kan være en viktig brikke til endring i deres tilværelse
Pass på at du gir deg selv nok egenpleie
Det er aller viktigst for du må pleie deg selv før du kan gi til andre
Selv om du allerede har oppdaget at du får i mangfold tilbake når du gir kjærlighet uselvisk
Vi takker deg du vakre sjel på jorden
Du er en viktig brikke i manges puslespill
Jo flere brikker du finner i ditt eget, jo helere vil du føle deg
Takk for den du er og at du er et strålende lys for andre
Hva hvis vi fikk byttet ut utsikten
Fra balkongen har jeg den flotteste utsikt
Jeg ser fjorden og jeg ser fjellene
Majestetisk troner de som en kulisse i bakgrunnen
Men sjøen speiler seg foran meg
LIkevel tenker jeg at hva hvis jeg fikk byttet ut utsikten
Jeg tror jeg ville ha likt det nemlig
Jeg kunne velge hver morgen jeg stod opp
Ville jeg ha fjell eller hav eller vil jeg se vidt utover eller være i en by
Jeg tror det kunne passet meg
Jeg liker nemlig dette med å være i bevegelse
Men samtidig liker jeg det trygge, det å ha kontroll
Da kunne jeg hatt hjemmet mitt og familien min, men bytte utsikt
Det høres litt forlokkende ut
Kanskje er det noe av det jeg liker best ved å være på cruise
Ja, utenom å være på havet
Jeg elsker det å kunne dra fra gardinene om morgenen og se ut
Hvor er vi i dag
Hvilken utsikt har vi
For ikke å snakke om innseilinger og utseilinger
Det er bare så inderlig vakkert
Denne følelsen av å være på reise, være i flyt
Når man kjenner skipet går fra land og man vet man skal videre på reisen
Innta nye byer, nye land, nye mennesker, nye sanseinntrykk
Men fra den samme sengen, det samme lille rommet, den samme balkongen
Gjerne sitte ute og spise mens man beveger seg
Eller bak på dekk med en paraplydrink og levende musikk mens man ser på solnedgangen
Ja, sånn vil jeg ha det hjemme også
Jeg vil kunne bytte ut utsikten med en ny
De dagene jeg ønsker det
Det tror jeg ville vært svært inspirerende
I dag
Reklame |
Etter å ha lest Dødevaskeren, følte jeg for å lese noe lett og fant; I skumringen synger svarttrosten av Linda Olsson.
Jeg likte godt La meg synge deg stille sanger av samme forfatter og prøver å få lest alle hennes bøker. Det er nok den første jeg har likt aller best, men denne var også veldig vakker for meg.
Det er ikke så mye action i denne boken, det er en stille bok der vi får krype litt under huden på tre ulike mennesker som bor i samme blokk. Alle tre er litt ensomme og skadeskutt av livet men finner felles interesser og lærer å sette pris på hverandres selskap.
Det var dog en litt merkelig slutt og jeg skal ikke si så mye om hvordan jeg tolker den, men kunne tenkt meg den litt mer avklart og tydelig.
Anbefaler denne boken til de som liker også litt stillfarne bøker, bøker om ekte mennesker.
Jeg fant også to andre som har anmeldt denne boken og de går mer i dybden enn jeg gjør, så vil du lese mer, kan du åpne disse linkene.
http://tinesundal.blogspot.no/2015/03/i-skumringen-synger-svarttrosten-av.html
Her kan du lese fra boken
https://issuu.com/vigmostadbjorke/docs/i_skumringen_synger_svarttrosten
Jeg har selv kjøpt boken.
Omtale fra forlaget
Den unge tegneserietegneren Elias, enkemannen Otto og nyinnflyttede Elisabeth bor i samme trappeoppgang i en bygård i Stockholm. De befinner seg alle i et stadium av livet hvor de føler på savn, tap og et uforløst liv. En dag havner en bokpakke som egentlig skulle til Elisabeth, hos Elias. Etter denne første kontakten oppstår den mystiske Elisabeth snart som en figur i Elias’ tegninger. Figuren er en svarttrost. Elias er dyslektiker. Otto er bokelsker. Elisabeth skriver. Langsomt kommer de hverandre inn på livet. Gradvis folder deres personlige livshistorier seg ut i takt med vennskapet som vokser. Linda Olsson, forfatteren av braksuksessen La meg synge deg stille sanger, er tilbake med en stillfaren og vakker beretning om ensomhet, vennskap, litteraturens kraft og mulighetene ethvert menneskeliv rommer. «En bok som berører sterkt». Dala-Demokraten Linda Olsson (f. 1948) vokste opp i Stockholm der hun studerte jus. Hun flyttet fra Sverige i 1986 og bodde blant annet i England, Kenya, Singapore og Japan. Hun arbeidet for det meste i bank og finans. I 1990 slo hun og familien seg ned i Auckland i New Zealand der hun nå bor. Linda Olsson begeistrer millioner av lesere over hele verden med sine bøker. Debutromanen hennes, La meg synge deg stille sanger, kom på norsk i 2008 og solgte i flere hundre tusen eksemplarer.
Å lille venn
Vi vet det så vel
Du ønsker så sterkt å ha kontroll
Du er så redd for å bli avvist
Du er så redd for å bli overumplet og ikke mestre
Hva hvis tenker du,,hva hvis
Du er så avhengig av å ha kontroll for å ha det bra
Til og med når du er på reise må du ha kontroll
Alt tilrettelagt, alt planlagt, ute i god tid
Hva hvis hva hvis
Det skyldes frykt lille venn, det skyldes frykt
Ja, nå tar du til tårene
Du kjenner følelsen
Du har hatt episoder der du ikke har hatt kontroll
Da morgendagen er blitt endret over natten
Nye tomme rom som har ventet på deg
Uten at du har fått bidra
Det ble bare sånn, over hodet på deg
Du hadde ikke lenger kontroll over livet ditt
Det ble så viktig for deg
Hva hvis hva hvis hva hvis
Men nå er nå en gang liivet sånn, lille venn
Man kan ikke bestandig ha kontroll
Man kan ikke bestandig mestre
Du har litt fullt i sekken din av tanker om nederlag
Episoder av uforutsigbarhet
Redsel for ikke å mestre
Kanskje er det på tide at du dykker litt ned i den frykten igjen
Du har ikke noe valg
Det er noe du bare må ta som det kommer
Det er ikke alt som kan planlegges
Livets hendelser kan sjelden det
Det du ser er at det meste ordner seg
Det legger seg til rette for deg slik at du skal mestre
Det har du egentlig forstått
Men plutselig hører du stemmen hviske igjen
Hva hvis hva hvis, hva hvis jeg ikke greier
Hva hvis hva hvis
Senk skuldrene dine lille venn
Senk skuldrene
Trekk pusten din dypt inn og sakte ut
Det vil gå bra lille venn
Det vil gå bra
I dag
Reklame |
Jeg leste i vinter Et hus uten vinduer av Nadia Hashimi.
http://lillasjel.blogg.no/1515696629_et_hus_uten_vinduer_nadia_hashimi.html
Bokens handling var der lagt til Afghanistan. Jeg var rystet over kvinnesynet der. Man vet jo at det er sånn, men man tror liksom ikke på det likevel. Det var sånn det var her for 1000 år siden liksom. Jeg skrev den gang at jeg var redd når jeg tenkte på alle menn som kommer hit til landet med dette forkvaklede kvinnesynet. Og så hit til vesten der kvinner er fri til å både mene det de vil, kle seg som de vil og være sammen med den de vil.
Derfor gruet jeg meg litt, når jeg skulle begynne på Dødevaskeren. Hvor trist ville det bli liksom og igjen er jeg rystet inn i sjelen. Og det er ikke en gang i gamle dager, det foregår den dag i dag, selv om mye av denne historien foregår på åtti/nittitallet, er noe av fortellingen fra 2016. Om Frmesk, som har kommet seg til Danmark men fortsatt er redd for å bli funnet av sin far Anwar. Frmesk er kurder. Kurderne er ett av de eldste folkeslagene i verden. Sadam Hussein angrep kurdiske landsbyer med giftgass.
Men det er ikke nok at de er redd for Hussein. De angriper jo også sine egne.Jentebabyer blir kastet ut på gaten for å dø og mange kvinner blir skutt som uren og det uten at de har gjort noe annet enn å være kvinne. Uren er de døde også, men Frmesk sin mormor er dødevasker. Hun vasker de døde kroppene, så de skal være rene og blir spottet på grunn av dette. Frmesk vokser opp hos sin mormor for de er redd for at faren til Frmesk skal ta livet av henne.
Sitat:
Er det sant? utbrøt Anwar. En jente? Her har jeg ventet i fem år på at det kvinnemennesket skulle bli gravid igjen og så får jeg bare en jente.
De uverdige kvinners avkom, mumlet Tofiq
Men som Frmesk sier til legestudenten Darya, på et sykehus i Danmark, at sannheten må fortelles, hvis det skal det bli endring. Og det blir det merkeligste for meg. hvis de tror at dette er det eneste riktige, dette forkvaklede kvinnesynet, hvorfor er de så livredd for at det skal snakkes om. Jo, fordi angriperens beste våpen er tausheten til kvinnene og det er det uansett om overgrepene blir utført pga tro eller ikke. All misbruk av kvinner og barn må snakkes om, for å lære de neste generasjonene at de må stå frem når de blir utsatt for overgrep.
Sara Omar er derfor en modig kvinne som gir ut denne boken. Boken skapte store bølger når hun gav den ut i Danmark og hun ble satt under politibeskyttelse. En bok som bør leses av alle.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug sine sider og de har også sponset boken.
https://www.aschehoug.no/nettbutikk/dodevaskeren-aco.html
Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.
Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider.
Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.
Lillasjelord skrevet på bestilling, ta kontakt på Lillasjel eller sms 99467178, hvis du ønsker dine ord
Du har et indre du ikke helt kjenner
Du vet ikke helt hvem du er
Du tør ikke helt tro på den du er heller
Du bærer på store skattekister du ikke tør åpne
De inneholder de vakreste edelstener
Mer verd enn det er mulig å måle
Men du har bind for øynene
Du måler deg selv i fysiske krefter
Det gjør at du holder deg selv tilbake
Frykten er bindet som er foran øynene dine
Hvis du kunne klare å stole på at alt blir bra
Det du skal, får du gjennomført
Det skal du stole på
Det som er viktig for deg, det vil gå bra
Så får du heller sortere ut det som ikke er så viktig
Bruke energien din på det som fyller opp krafttanken din
Slik det er nå, renner alt ut
Du må tenke på deg selv, legge ting til rette, si nei til det du ikke må
La andre lære å ta ansvar for seg selv
Det skal de lære
Ikke sy puter på skuldrene og beskytt de med din kropp
Det er det du er opplært til fra barnsben av
Du gikk mellom for å verne de som var mindre enn deg
Men nå er de store, nå skal de lære å ta vare på seg selv
Du skal lære å ta vare på deg
Stol på deg selv
Stol på dine hjelpere
Senk skuldrene dine
Se at frykten renner ut av sekken din
Stol på at det som er viktig, det blir gjennomført
Når du begynner å stole på det, vil frykten bli mindre
Da vil du oppdage at mirakuløst ordner deg seg
Du blir roligere og gladere, mer avslappet
Indre stress ødelegger for deg
Bruk verktøy som meditasjon og mindfulness og healing for å roe ned systemet
Hvis du roer ned ditt sinn på den måten, da vil du få mer energi
Nå er det som om frykten stenger kreftene ute
Dette må trenes på, hver eneste dag
Er du ekstra sliten, sett deg ned, be ditt åndeteam om healing
Du er så fint et menneske, men du ser det ikke selv
Du måler deg kun ut fra fysiske gjøremål
Når du så ikke orker de, ja da føler du at du er ingenting verd
Ville du tenkt det om din beste venn
Nei, da ville du stått på tå hev for å være der for denne
Slik skal du også være for deg selv
Du skal stå på tå hev for å ta vare på deg selv
Når så det indre stresset renner av deg, vil du orke mer
Derfor skal du ikke ha dårlig samvittighet for den roen du må ha
Den vil komme alle til gode
Når du ikke er så redd lenger og du har det bedre med deg selv, ja da stråler du
Da stråler du ut til alle rundt deg og de flokkes om deg
Men så blir du sliten og du trekker deg tilbake og sørger
Men gjør ikke det, du kan trekke deg tilbake men med glede over den du er og det du gjør
Tell dine gjøremål fremfor det du ikke får gjort
Da blir ikke listen så kort likevel
Et gjøremål kan være et smil og noen gode ord til en venn
Kanskje nettopp der gjør du mye i løpet av en uke
Men ser du dette, nei det gjør du ikke
Du ser ikke hvordan du løfter andre, men drar ned deg selv
Dette skal du nå ta tak i
Du skal bli like viktig for deg som alle rundt deg er for deg
Det var våre ord til deg
Du er som en sol i hjertet ditt
Men du bygger store leskjermer så ingen skal få se den solen
Aller mest deg selv for du føler at du fortjener det ikke
Men den solen fortjener du og den gir deg energi
Gi nå deg selv de gode ordene i takknemlighet
Se hvor sterk du har vært og hvor mye du kjemper
Klapp deg selv på skulderen og si takk til deg selv
Nå skal du gi deg selv bedre dager
Det er du som må gjøre det selv, du kan ikke vente på at det skjer av seg selv
Dyrk gledene, små øyeblikk gjennom dagen
Når du dyrker gleden, skapes gode healingvilkår for kroppen din
Du har ikke sett sånn på det før, men det skal du gjøre nå
Hvert et øyeblikk du greier å gjøre noe for deg selv, er etterlengtet healing
Gå så ut og send strålene dine ut i verden
Du er en vakker rose, nå må du bare se det selv
Si til deg selv at alt vil gå bra
Det som det er meningen du skal være med på, det ordner seg
Husk at dine hjelpere er bare en tanke unna
Vær obs på tegn som blir gitt deg og mennesker som kommer deg i møte
De blir sendt deg av en årsak
Nå kan du starte arbeidet med å brette ut ett og ett av dine kronblad og stå i full blomst
Da blir du enda vakrere, både utenpå og inni
I innlegget i går fortalte jeg at jeg måtte stå opp igjen etter at jeg hadde lagt meg for det dalte ned noen ord til et medmenneske.
http://lillasjel.blogg.no/1525941804_vidunderlige_yeblikk_der_sjelen_synger.html
Når ordene kommer på denne måten, er de i for meg en spesiell rytme.
Og det er slett ikke sånn jeg snakker vanligvis.
Jeg er en traust romsdaling og snakker ikke bokmål i det hele tatt, derfor er ordbruken og setningsoppbyggingen helt annerledes enn det jeg har til vanlig.
Som den siste setningen viser, så har jeg lange setninger og mange ord.
Men når ordene daler ned er de helt annerledes,
Det er ganske så merkelig men veldig fint også.
Her er ordene som kom
Når jeg tenker på deg, da svever jeg
Som en vakker, litt gjennomsiktig alv
Så vakker, så i ett med naturen
Så ekte, så sart og så full av kjærlighet
Men så er det som om du føler at du ikke hører hjemme der ute blant alle andre
Som om du ikke strekker til
Som om du ikke ser hvor vakker du er
Din sjel er så ren, nesten guddommelig gjennomsiktig
I de lyseste skimrende vakreste farger
Akkurat som vingene på en liten alv
Det er som om du sprer stjernestøv der du ferdes så varsomt
Så opptatt av å ta vare på hver eneste lille skapning
Så breddfull av kjærlighet til alle andre enn deg selv
Du kjære snille vene, kan du ikke se deg selv også
Ikke bare se alle andre
Og vær ikke så redd
Tør å fly ut i verden med vingene dine
Vær ikke så redd for å være deg
Ja, det blir lett for mye for deg, for mange mennesker, for mange inntrykk
Men da kan du trekke deg tilbake igjen
Men gjem deg ikke bort, så ikke noen får se deg
Du er ikke født til å være i skyggene, vakre deg
Men jeg skjønner hvorfor du er redd
Du er redd noen skal overumple deg,bure deg inne, ta fra deg friheten til å være deg
Men du er sterk som en bjørn når du har behov for det
Du har superkrefter når du har behov for det, så vær ikke redd
Å du er så vakker, der du svever avgårde i tankene mine
Og jeg liker at du bor litt der, i mine tanker
Det er som om du da drysser litt stjernestøv på meg også
Som om du gjør verden litt vakrere for meg
Takk til deg du lille alv, du vidurnderlige lille, vakre skapning av et menneske
Jeg gir deg disse ord i kjærlighet
I dag
Jeg vil rope det ut over skyene
De vidunderlige øyeblikkene når sjelen synger
Når du kjenner du er i takt med deg selv
Når du er i den rytmen du vet er din
Når du har din egen stemme inni deg
Når du kjenner at nå er jeg meg
Nå er jeg den ekte meg
Det er ikke alle som har kjent denne følelsen
Jeg ante ikke at den var der
Ikke før jeg begynte å skrive
Jeg hadde en kilde en gang som gav meg ordene
Den kilden var så vakker, så vakker
Det var slik jeg følte det
Ordene falt ned på en bestemt måte, i en bestemt rytme
Men så ble den borte for meg
Det kommer innlegg inniemellom nå også, dalende ned
Men de har ikke vært i denne spesielle rytmen
Og ja, jeg skjønner at det høres rart ut for de som ikke har følt dette
Alle kunstnere har det nok, for de må også være i en form for flyt
Så la jeg meg i går, jeg var litt trist
Jeg orket derfor ikke å ta med meg boken jeg har begynt på, Dødevaskeren
Den er også trist så jeg måtte finne en annen en
Valget falt på I skumringen synger svarttrosten av Linda Olsson
Jeg hadde ikke lest mange linjene før jeg følte det
Å himmel og hav jeg leser i rytmen, i min rytme
Det synger inni meg når jeg leser
Å jeg ble så lykkelig inni meg
Etter å ha lest noen sider, kom så noen ord til en jeg er blitt glad i
En jeg ikke kjenner
Ja, hvordan blir man det
Glad i noen man ikke kjenner
Og ikke sånn kjærlighet mellom partnere, men kjærlighet mellom sjeler
Da kan man bli glad i noen for man føler deres energier
Man snakker i samme rytme
Og snakke kan man med ordene om man ikke er i samme rom
Jeg er glad i ordene og det å skrive sammen med noen
Ha en dialog der man svarer når det passer en
Å danne seg et inntrykk av noen uten å se dem
Kanskje de lyver, sier du kanskje, ja hva så
Det spiller ingen rolle for meg så lenge jeg føler det er riktig
Jeg stod derfor opp igjen og skrev ned ordene som kom
De skal dere få en annen dag
Når jeg leser de, kan jeg få være litt i rytmen min igjen
Jeg kan gjenoppleve følelsen
Jeg vet inni meg at det blir mer i tiden som kommer
Jeg skal opp i skogen og gå tur i sommer
Der har jeg også en rytme
Det gledes
I dag
Peter May, Lewisbrikkene
Ja, da er det slutt. Min tid med Fin Macleod er over. Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene.
Fantastiske bøker. Det rare er at hvis noen hadde forklart dem for meg, ville jeg sagt at denne type bøker liker jeg ikke. Det er krim men mest roman. Det er mye beskrivelser av landskap, noe jeg vanligvis ikke kan fordra, men her blir jeg helt oppslukt. Jeg ønsker så sterkt å få dra til Hebridene.
Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er som gjør at jeg liker disse bøkene så innmari godt. Som krim blir den bare spennende helt på slutten, men hele historien er spennende selv når den ikke bare handler om drapet, det er rett og slett en godt skrevet fortelling, levende fortalt.
Sitat:
Merkelig nok tenkte han aldri på det som annet enn tantens hus. Aldri sitt hjem. Og likevel hadde han tilbrakt størstedelen av barndommen der, i et kaldt og fuktig soverom med rustne karmer rundt kvistvinduet som vendte ut mot den steinete stranda nedenfor. Han husket første gang hun hadde tatt ham med seg dit fordi det skulle være hans nye hjem. Bare dager etter at foreldrene omkom. Han hadde noen få eiendeler i en liten, brun koffert som hun hadde lagt på sengen og bedt han pakke ut av, mens hun gikk og lagde middag til dem. Han satt der alene mens den fuktige kulden fra madrassen under ham sivet inn i sjelen, og han gråt.
Nå sto han på den hullete asfalten foran huset og så opp på vinduet i det rommet, et vindu som førte inn til en fortid han ikke hadde noe ønske om å gjenoppleve. Og likevel var den alltid der,. I både gode og vonde minner. Om et liv som for lengst var forbi, befolket av mennesker som for lengst var døde. Og det var ikke mulig å flykte fra det.
Som så ofte før lurte han på hva som var meningen med alt sammen. Var vi virkelig her bare for å formere oss og dra videre, etterlate avkommet vårt på jorden for å gjøre det vi hadde gjort, som våre fedre hadde gjort før oss, og deres forfedre før dem. En meningsløs sirkel av fødsel, liv og død?
Jeg tror jeg vet hvorfor jeg liker bøkene til Peter May. Det er fordi jeg tror på han. Det er som om han selv har opplevd det han skriver om. Jeg kan lese romaner og ikke like dem fordi de ikke kryper inn i meg, de blir bare ord. Mays bøker blir ikke bare ord, de blir virkelighet inni meg. Jeg ser for meg den lille Fin som sitter der med kofferten sin og jeg ser ut av vinduet sammen med han og jeg føler det han føler. May har rett og slett en måte å skrive på, som passer meg. Derfor kan jeg plutselig lese beskrivelser om landskap som i andre bøker kan bli kjedelige for meg. Han får dratt meg inn i dette landskapet på et vis, som om jeg hører hjemme der.
Merkelige greier men er det ikke nettopp derfor vi elsker bøkene og ulike bøker. De noen elsker, hater noen andre, nettopp fordi vi er forskjellige vi mennesker.
Det blir spennende å følge Peter May videre eller Lewisbøkene.
Mine omtaler, der finner du også linker til filmklipp fra Hebridene.
Svarthuset:
http://lillasjel.blogg.no/1491657185_bokomtale_svarthuset.html
Lewismannen:
http://lillasjel.blogg.no/1514659161_lewismannen_peter_may.html
Klikker du på linken under,kan du lese historien om forliset av Iolaire, der 200 menn omkom, bare noen meter fra land. Her er det også mye annen informasjon om Hebridene. Mange nydelige bilder hvis du åpner denne linken og du kan se alle stedene May skriver om i bøkene.
https://www.virtualheb.co.uk/iolaire-disaster-western-isles/
Bilde og tekst er hentet fra Goliat forlag som også har sponset bøkene.
Fin Macleod, nå sikkerhetssjef for en privat eiendom på Isle of Lewis, får i oppdrag å etterforske ulovlig laksefiske i innsjøene på eiendommen.
Under etterforskningen gjenforenes Fin med Whistler Macaskill, hans bestevenn i tenårene, nå slåsskjempe, einstøing og lommekjent i villmarka. Whistler har lenge båret på en hemmelighet, og når gjenforeningen plutselig tar en mørk, voldsom vending, og Fin setter sammen brikkene fra fortiden, innser han hvordan sannheten kan ødelegge.
Lewisbrikkene er den tredje, avsluttende delen i Peter Mays «Lewis-trilogi» etter Svarthuset og Lewismannen.