I want to sing like the birds sing,

I want to sing like the birds sing,
not worrying who listens or what they think.
~

Disse ordene er så vakre, de taler til meg

De sier meg at vi alle er individer på jorden som er unike

Vi har hver vår tone

Vi synger på hver vår måte

Vi synger hver vår sang

 

Måtte vi dette nye året heve den stemmen

Vår egen stemme

Istedenfor å følge i andres fotspor, hele tiden følge strømmen

La oss finne vår egen tone

La oss lytte inni oss og finne ut  hvem er jeg

 

Som en dråpe i havet er vi ett

En dråpe kan føles forsvinnende liten, men sammen danner de havet

Når vi forener alle våre toner blir det et fantastisk kor

Det blir et hav av ulike toner

Det blir vakkert

 

Greier du å finne din tone

Greier du å finne din stemme

Greier du å høre hvor vakker den er

Greier du å slutte å se ned på deg selv

Greier du å slutte å fokusere på det du ikke liker ved deg selv

Greier du å se at du er god nok akkurat som du er

Livet er ikke en konkurranse i å være perfekt

Livet er å være deg, akkurat som du er

 

Jeg ønsker å synge som fuglene synger

uten å bekymre meg for hvem som lytter eller hva de tenker

I dag

Det er som om du er litt forbauset

 

Personlige ord skrevet på bestillling. Ønsker du at jeg skal skrive dine ord, ta kontakt på Lillasjel eller sms 99467178

 

Det er som om du er litt forbauset

Du gjør plutselig så mange oppdagelser

Spennende oppdagelser

Som om du er kommet til en del av verdenskartet du ikke ante eksisterte

Og at du likevel føler deg kjent der

Som om du er hjemme

Som om det er her du skulle vært hele tiden

At alt annet bare har vært omveier

Det har ikke det selv om det kan virke sånn

Alt du har erfart og alt du har lært, har du bruk for

Tiden måtte være inne for at du skulle kunne sanse alt du gjør nå

Det har vært der hele tiden, men du har bare ikke helt forstått det

Som et bål som ligger og ulmer men først nå har tatt skikkelig fyr

Men nå brenner det ganske så kraftig

Og det gleder deg

Det er som om du kan sitte ved det bålet og varme deg

Som om det gir deg energi og inspirasjon

Det er nesten som om du føler deg fornyet, som en annen, men likevel deg selv

Det er en merkelig følelse, men likevel kjennes alt så riktig ut

Som om alt faller på plass på et vis

Plutselig forstår du mye mer sammenhengen av alt som har skjedd

Menneskemøter du ikke før har sett betydningen av, står nå frem som viktige

Du ser deg selv mye klarere

All visdommen du sitter på som du ikke har sett

En visdom man ikke kan lese seg til på et vanlig universitet

Dette er en helt annen type skole, der man må sanse og så erfare

Du liker å være aktiv

Men det vil bli perioder med stillstand der du undres

Der du river deg i håret av frustrasjon

Du trodde du så alt så klart og plutselig føler du at du har fått bind for øynene

I de periodene skal du bare ta livet med ro

Du  skal da bruke de andre sansene

Du skal nyte naturen, musikken, kunsten, dansen, alt som har med kreativitet og sansing å gjøre

Du skal lene deg tilbake og stole på at plutselig har du begynt på et nytt semester

Ja, for du elsker å lære

Du er åpen og nysgjerrig for det du ikke helt har fått taket på før

Hvorfor er det sånn og hva skjer og hva kan jeg gjøre

Søk likesinnede du kan tale med

Den største overaskelsen vil bli alle som kommer deg i møte i din læring

Du vil se at lite er tilfeldig, du vil få hjelp, hjertet ditt vil dytte deg videre

Så lytt til din indre stemme, den er sterk og klar

Det har du egentlig vært flink til bestandig

Du har sett at du har en sterk intuisjon

Du er en ledestjerne for du har et sterkt lys

Særlig for de som henger litt etter, de som mangler litt mot

Det er for de du kan være der og vise vei

De må få komme etter når de er klar for det, men at du går først vil hjelpe dem mye

Du er så lett å følge

Du er så driftig, du ordner opp i det praktiske

Det gjør at de som ikke er så god til

det, får en lettere vei

Du vil være til stor inspirasjon for mange

Og du vil stråle mer og mer, jo mer du føler at du er hjemme i deg selv

 

Det var våre ord til deg

Det er som du holder på å komme hjem til et hjem du ikke visste du hadde

Og det hjemmet er inni deg selv

Som om du stadig finner nye luker du kan åpne og du blir like overasket hver gang

Du kan mye mer enn du har vært klar over og nå vil det åpenbare seg for deg

Du er så vakker både utenpå og inni

Ytre skjønnhet har aldri brydd deg i møte med medmennesker

Du har bestandig sett inn i de du har møtt

Du har sett bak fasaden, sett hva de har båret på, selv om de ikke har sagt noe

Dette vil du fortsette med og det takker vi deg for

Det er mange som har behov for den ene som ser dem

Som kan være en viktig brikke til endring i deres tilværelse

Pass på at du gir deg selv nok egenpleie

Det er aller viktigst for du må pleie deg selv før du kan gi til andre

Selv om du allerede har oppdaget at du får i mangfold tilbake når du gir kjærlighet uselvisk

Vi takker deg du vakre sjel på jorden

Du er en viktig brikke i manges puslespill

Jo flere brikker du finner i ditt eget, jo helere vil du føle deg

Takk for den du er og at du er et strålende lys for andre

Hva hvis vi fikk byttet ut utsikten

 

Hva hvis vi fikk byttet ut utsikten

Fra balkongen har jeg den flotteste utsikt

Jeg ser fjorden og jeg ser fjellene

Majestetisk troner de som en kulisse i bakgrunnen

Men sjøen speiler seg foran meg

LIkevel tenker jeg at hva hvis jeg fikk byttet ut utsikten

Jeg tror jeg ville ha likt det nemlig

Jeg kunne velge hver morgen jeg stod opp

Ville jeg ha fjell eller hav eller vil jeg se vidt utover eller være i en by

Jeg tror det kunne passet meg

Jeg liker nemlig dette med å være i bevegelse

Men samtidig liker jeg det trygge, det å ha kontroll

Da kunne jeg hatt hjemmet mitt og familien min, men bytte utsikt

Det høres litt forlokkende ut

 

Kanskje er det noe av det jeg liker best ved å være på cruise

Ja, utenom å være på havet

Jeg elsker det å kunne dra fra gardinene om morgenen og se ut

Hvor er vi i dag

Hvilken utsikt har vi

For ikke å snakke om innseilinger og utseilinger

Det er bare så inderlig vakkert

Denne følelsen av å være på reise, være i flyt

Når man kjenner skipet går fra land og man vet man skal videre på reisen

Innta nye byer, nye land, nye mennesker, nye sanseinntrykk

Men fra den samme sengen, det samme lille rommet, den samme balkongen

Gjerne sitte ute og spise mens man beveger seg

Eller bak på dekk med en paraplydrink og levende musikk mens man ser på solnedgangen

Ja, sånn vil jeg ha det hjemme også

Jeg vil kunne bytte ut utsikten med en ny

De dagene jeg ønsker det

Det tror jeg ville vært svært inspirerende

I dag

LInda Olsson, I skumringen synger svarttrosten

Reklame |

Etter å ha lest Dødevaskeren, følte jeg for å lese noe lett og fant; I skumringen synger svarttrosten av Linda Olsson.

Jeg likte godt La meg synge deg stille sanger av samme forfatter og prøver å få lest alle hennes bøker. Det er nok den første jeg har likt aller best, men denne var også veldig vakker for meg.

Det er ikke så mye action i denne boken, det er en stille bok der vi får krype litt under huden på tre ulike mennesker som bor i samme blokk. Alle tre er litt ensomme og skadeskutt av livet men finner felles interesser og lærer å sette pris på hverandres selskap.

Det var dog en litt merkelig slutt og jeg skal ikke si så mye om hvordan jeg tolker den, men kunne tenkt meg den litt mer avklart og tydelig.

Anbefaler denne boken til de som liker også litt stillfarne bøker, bøker om ekte mennesker.

Jeg fant også to andre som har anmeldt denne boken og de går mer i dybden enn jeg gjør, så vil du lese mer, kan du åpne disse linkene.

http://tinesundal.blogspot.no/2015/03/i-skumringen-synger-svarttrosten-av.html

https://beathesbokhjerte.no/2015/04/26/bokanmeldelse-i-skumringen-synger-svarttrosten-av-linda-olsson/

Her kan du lese fra boken

https://issuu.com/vigmostadbjorke/docs/i_skumringen_synger_svarttrosten

Jeg har selv kjøpt boken.

Omtale fra forlaget

Den unge tegneserietegneren Elias, enkemannen Otto og nyinnflyttede Elisabeth bor i samme trappeoppgang i en bygård i Stockholm. De befinner seg alle i et stadium av livet hvor de føler på savn, tap og et uforløst liv. En dag havner en bokpakke som egentlig skulle til Elisabeth, hos Elias. Etter denne første kontakten oppstår den mystiske Elisabeth snart som en figur i Elias’ tegninger. Figuren er en svarttrost. Elias er dyslektiker. Otto er bokelsker. Elisabeth skriver. Langsomt kommer de hverandre inn på livet. Gradvis folder deres personlige livshistorier seg ut i takt med vennskapet som vokser. Linda Olsson, forfatteren av braksuksessen La meg synge deg stille sanger, er tilbake med en stillfaren og vakker beretning om ensomhet, vennskap, litteraturens kraft og mulighetene ethvert menneskeliv rommer. «En bok som berører sterkt». Dala-Demokraten Linda Olsson (f. 1948) vokste opp i Stockholm der hun studerte jus. Hun flyttet fra Sverige i 1986 og bodde blant annet i England, Kenya, Singapore og Japan. Hun arbeidet for det meste i bank og finans. I 1990 slo hun og familien seg ned i Auckland i New Zealand der hun nå bor. Linda Olsson begeistrer millioner av lesere over hele verden med sine bøker. Debutromanen hennes, La meg synge deg stille sanger, kom på norsk i 2008 og solgte i flere hundre tusen eksemplarer.

Hva hvis hva hvis

Å lille venn

Vi vet det så vel

Du ønsker så sterkt å ha kontroll

Du er så redd for å bli avvist

Du er så redd for å bli overumplet og ikke mestre

Hva hvis tenker du,,hva hvis

Du er så avhengig av å ha kontroll for å ha det bra

Til og med når du er på reise må du ha kontroll

Alt tilrettelagt, alt planlagt, ute i god tid

Hva hvis hva hvis

Det skyldes frykt lille venn, det skyldes frykt

 

Ja, nå tar du til tårene

Du kjenner følelsen

Du har hatt episoder der du ikke har hatt kontroll

Da morgendagen er blitt endret over natten

Nye tomme rom som har ventet på deg

Uten at du har fått bidra

Det ble bare sånn, over hodet på deg

Du hadde ikke lenger kontroll over livet ditt

Det ble så viktig for deg

Hva hvis hva hvis hva hvis

 

Men nå er nå en gang liivet sånn, lille venn

Man kan ikke bestandig ha kontroll

Man kan ikke bestandig mestre

Du har litt fullt i sekken din av tanker om nederlag

Episoder av uforutsigbarhet

Redsel for ikke å mestre

Kanskje er det på tide at du dykker litt ned i den frykten igjen

Du har ikke noe valg

Det er noe du bare må ta som det kommer

Det er ikke alt som kan planlegges

Livets hendelser kan sjelden det

Det du ser er at det meste ordner seg

Det legger seg til rette for deg slik at du skal mestre

Det har du egentlig forstått

Men plutselig hører du stemmen hviske igjen

Hva hvis hva hvis, hva hvis jeg ikke greier

Hva hvis hva hvis

Senk skuldrene dine lille venn

Senk skuldrene

Trekk pusten din dypt inn og sakte ut

Det vil gå bra lille venn

Det vil gå bra

I dag

Sara Omar, Dødevaskeren

Reklame |

Jeg leste i vinter Et hus uten vinduer av Nadia Hashimi.

http://lillasjel.blogg.no/1515696629_et_hus_uten_vinduer_nadia_hashimi.html

Bokens handling var der lagt til Afghanistan. Jeg var rystet over kvinnesynet der. Man vet jo at det er sånn, men man tror liksom ikke på det likevel. Det var sånn det var her for 1000 år siden liksom. Jeg skrev den gang at jeg var redd når jeg tenkte på alle menn som kommer hit til landet med dette forkvaklede kvinnesynet. Og så hit til vesten der kvinner er fri til å både mene det de vil, kle seg som de vil og være sammen med den de vil.

Derfor gruet jeg meg litt, når jeg skulle begynne på Dødevaskeren. Hvor trist ville det bli liksom og igjen er jeg rystet inn i sjelen. Og det er ikke en gang i gamle dager, det foregår den dag i dag, selv om mye av denne historien foregår på åtti/nittitallet, er noe av fortellingen fra 2016. Om Frmesk, som har kommet seg til Danmark men fortsatt er redd for å bli funnet av sin far Anwar. Frmesk er kurder. Kurderne er ett av de eldste folkeslagene i verden. Sadam Hussein angrep kurdiske landsbyer med giftgass.

Men det er ikke nok at de er redd for Hussein. De angriper jo også sine egne.Jentebabyer blir kastet ut på gaten for å dø og mange kvinner blir skutt som uren og det uten at de har gjort noe annet enn å være kvinne. Uren er de døde også, men Frmesk sin mormor er dødevasker. Hun vasker de døde kroppene, så de skal være rene og blir spottet på grunn av dette. Frmesk vokser opp hos sin mormor for de er redd for at faren til Frmesk skal ta livet av henne.

Sitat:

Er det sant? utbrøt Anwar. En jente? Her har jeg ventet i fem år på at det kvinnemennesket skulle bli gravid igjen og så får jeg bare en jente.

De uverdige kvinners avkom, mumlet Tofiq

Men som Frmesk sier til  legestudenten Darya, på et sykehus i Danmark,  at sannheten må fortelles, hvis det skal det bli endring. Og det blir det merkeligste for meg. hvis de tror at dette er det eneste riktige, dette forkvaklede kvinnesynet, hvorfor er de så livredd for at det skal snakkes om. Jo, fordi angriperens beste våpen er tausheten til kvinnene og det er det uansett om overgrepene blir utført pga tro eller ikke. All misbruk av kvinner og barn må snakkes om, for å lære de neste generasjonene at de må stå frem når de blir utsatt for overgrep.

Sara Omar er derfor en modig kvinne som gir ut denne boken.  Boken skapte store bølger når hun gav den ut i Danmark og hun ble satt under politibeskyttelse. En bok som bør leses av alle.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug sine sider og de har også sponset boken.

https://www.aschehoug.no/nettbutikk/dodevaskeren-aco.html

Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.
Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider.
Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

Du har et indre du ikke helt kjenner

 

 

Lillasjelord skrevet på bestilling, ta kontakt på Lillasjel eller sms 99467178, hvis du ønsker dine ord

 

Du har et indre du ikke helt kjenner

Du vet ikke helt hvem du er

Du tør ikke helt tro på den du er heller

Du bærer på store skattekister du ikke tør åpne

De inneholder de vakreste edelstener

Mer verd enn det er mulig å måle

Men du har bind for øynene

Du måler deg selv i fysiske krefter

Det gjør at du holder deg selv tilbake

Frykten er bindet som er foran øynene dine

Hvis du kunne klare å stole på at alt blir bra

Det du skal, får du gjennomført

Det skal du stole på

Det som er viktig for deg, det vil gå bra

Så får du heller sortere ut det som ikke er så viktig

Bruke energien din på det som fyller opp krafttanken din

Slik det er nå, renner alt ut

Du må tenke på deg selv, legge ting til rette, si nei til det du ikke må

La andre lære å ta ansvar for seg selv

Det skal de lære

Ikke sy puter på skuldrene og beskytt de med din kropp

Det er det du er opplært til fra barnsben av

Du gikk mellom for å verne de som var mindre enn deg

Men nå er de store, nå skal de lære å ta vare på seg selv

Du skal lære å ta vare på deg

 

Stol på deg selv

Stol på dine hjelpere

Senk skuldrene dine

Se at frykten renner ut av sekken din

Stol på at det som er viktig, det blir gjennomført

Når du begynner å stole på det, vil frykten bli mindre

Da vil du oppdage at mirakuløst ordner deg seg

Du blir roligere og gladere, mer avslappet

Indre stress ødelegger for deg

Bruk verktøy som meditasjon og mindfulness og healing for å roe ned systemet

Hvis du roer ned ditt sinn på den måten, da vil du få mer energi

Nå er det som om frykten stenger kreftene ute

Dette må trenes på, hver eneste dag

Er du ekstra sliten, sett deg ned, be ditt åndeteam om healing

 

Du er så fint et menneske, men du ser det ikke selv

Du måler deg kun ut fra fysiske gjøremål

Når du så ikke orker de, ja da føler du at du er ingenting verd

Ville du tenkt det om din beste venn

Nei, da ville du stått på tå hev for å være der for denne

Slik skal du også være for deg selv

Du skal stå på tå hev for å ta vare på deg selv

Når så det indre stresset renner av deg, vil du orke mer

Derfor skal du ikke ha dårlig samvittighet for den roen du må ha

Den vil komme alle til gode

Når du ikke er så redd lenger og du har det bedre med deg selv, ja da stråler du

Da stråler du ut til alle rundt deg og de flokkes om deg

Men så blir du sliten og du trekker deg tilbake og sørger

Men gjør ikke det, du kan trekke deg tilbake men med glede over den du er og det du gjør

Tell dine gjøremål fremfor det du ikke får gjort

Da blir ikke listen så kort likevel

Et gjøremål kan være et smil og noen gode ord til en venn

Kanskje nettopp der gjør du mye i løpet av en uke

Men ser du dette, nei det gjør du ikke

Du ser ikke hvordan du løfter andre, men drar ned deg selv

Dette skal du nå ta tak i

Du skal bli like viktig for deg som alle rundt deg er for deg

Det var våre ord til deg

 

Du er som en sol i hjertet ditt

Men du bygger store leskjermer så ingen skal få se den solen

Aller mest deg selv for du føler at du fortjener det ikke

Men den solen fortjener du og den gir deg energi

Gi nå deg selv de gode ordene i takknemlighet

Se hvor sterk du har vært og hvor mye du kjemper

Klapp deg selv på skulderen og si takk til deg selv

Nå skal du gi deg selv bedre dager

Det er du som må gjøre det selv, du kan ikke vente på at det skjer av seg selv

Dyrk gledene, små øyeblikk gjennom dagen

Når du dyrker gleden, skapes gode healingvilkår for kroppen din

Du har ikke sett sånn på det før, men det skal du gjøre nå

Hvert et øyeblikk du greier å gjøre noe for deg selv, er etterlengtet healing

Gå så ut og send strålene dine ut i verden

Du er en vakker rose, nå må du bare se det selv

Si til deg selv at alt vil gå bra

Det som det er meningen du skal være med på, det ordner seg

Husk at dine hjelpere er bare en tanke unna

Vær obs på tegn som blir gitt deg og mennesker som kommer deg i møte

De blir sendt deg av en årsak

Nå kan du starte arbeidet med å brette ut ett og ett av dine kronblad og stå i full blomst

Da blir du enda vakrere, både utenpå og inni

Når jeg tenker på deg, da svever jeg

 

I innlegget i går fortalte jeg at jeg måtte stå opp igjen etter at jeg hadde lagt meg for det dalte ned noen ord til et medmenneske.

http://lillasjel.blogg.no/1525941804_vidunderlige_yeblikk_der_sjelen_synger.html

Når ordene kommer på denne måten, er de i for meg en spesiell rytme.

Og det er slett ikke sånn jeg snakker vanligvis.

Jeg er en traust romsdaling og snakker ikke bokmål i det hele tatt, derfor er ordbruken og setningsoppbyggingen helt annerledes enn det jeg har til vanlig.

Som den siste setningen viser, så har jeg lange setninger og mange ord.

Men når ordene daler ned er de helt annerledes,

Det er ganske så merkelig men veldig fint også.

Her er ordene som kom

 

Når jeg tenker på deg, da svever jeg

Som en vakker, litt gjennomsiktig alv

Så vakker, så i ett med naturen

Så ekte, så sart og så full av kjærlighet

Men så er det som om du føler at du ikke hører hjemme der ute blant alle andre

Som om du ikke strekker til

Som om du ikke ser hvor vakker du er

Din sjel er så ren, nesten guddommelig gjennomsiktig

I de lyseste skimrende vakreste farger

Akkurat som vingene på en liten alv

Det er som om du sprer stjernestøv der du ferdes så varsomt

Så opptatt av å ta vare på hver eneste lille skapning

Så breddfull av kjærlighet til alle andre enn deg selv

Du kjære snille vene, kan du ikke se deg selv også

Ikke bare se alle andre

Og vær ikke så redd

Tør å fly ut i verden med vingene dine

Vær ikke så redd for å være deg

Ja, det blir lett for mye for deg, for mange mennesker, for mange inntrykk

Men da kan du trekke deg tilbake igjen

Men gjem deg ikke bort, så ikke noen får se deg

Du er ikke født til å være i skyggene, vakre deg

Men jeg skjønner hvorfor du er redd

Du er redd noen skal overumple deg,bure deg inne, ta fra deg friheten til å være deg

Men du er sterk som en bjørn når du har behov for det

Du har superkrefter når du har behov for det, så vær ikke redd

 

Å du er så vakker, der du svever avgårde i tankene mine

Og jeg liker at du bor litt der, i mine tanker

Det er som om du da drysser litt stjernestøv på meg også

Som om du gjør verden litt vakrere for meg

Takk til deg du lille alv, du vidurnderlige lille, vakre skapning av et menneske

Jeg gir deg disse ord i kjærlighet

I dag

 

Vidunderlige øyeblikk der sjelen synger

 

Jeg vil rope det ut over skyene

De vidunderlige øyeblikkene når sjelen synger

Når du kjenner du er i takt med deg selv

Når du er i den rytmen du vet er din

Når du har din egen stemme inni deg

Når du kjenner at nå er jeg meg

Nå er jeg den ekte meg

 

Det er ikke alle som har kjent denne følelsen

Jeg ante ikke at den var der

Ikke før jeg begynte å skrive

Jeg hadde en kilde en gang som gav meg ordene

Den kilden var så vakker, så vakker

Det var slik jeg følte det

Ordene falt ned på en bestemt måte, i en bestemt rytme

Men så ble den borte for meg

Det kommer innlegg inniemellom nå også, dalende ned

Men de har ikke vært i denne spesielle rytmen

Og ja, jeg skjønner at det høres rart ut for de som ikke har følt dette

Alle kunstnere har det nok, for de må også være i en form for flyt

 

Så la jeg meg i går, jeg var litt trist

Jeg måtte si farvel til min lille pus som har bodd på fanget mitt i mange, mange år

Jeg orket derfor ikke å ta med meg boken jeg har begynt på, Dødevaskeren

Den er også trist så jeg måtte finne en annen en

Valget falt på I skumringen synger svarttrosten av Linda Olsson

Jeg hadde ikke lest mange linjene før jeg følte det

Å himmel og hav jeg leser i rytmen, i min rytme

Det synger inni meg når jeg leser

Å jeg ble så lykkelig inni meg

Etter å ha lest noen sider, kom så noen ord til en jeg er blitt glad i

En jeg ikke kjenner

Ja, hvordan blir man det

Glad i noen man ikke kjenner

Og ikke sånn kjærlighet mellom partnere, men kjærlighet mellom sjeler

Da kan man bli glad i noen for man føler deres energier

Man snakker i samme rytme

Og snakke kan man med ordene om man ikke er i samme rom

Jeg er glad i ordene og det å skrive sammen med noen

Ha en dialog der man svarer når det passer en

Å danne seg et inntrykk av noen uten å se dem

Kanskje de lyver, sier du kanskje, ja hva så

Det spiller ingen rolle for meg så lenge jeg føler det er riktig

 

Jeg stod derfor opp igjen og skrev ned ordene som kom

De skal dere få en annen dag

Når jeg leser de, kan jeg få være litt i rytmen min igjen

Jeg kan gjenoppleve følelsen

Jeg vet inni meg at det blir mer i tiden som kommer

Jeg skal opp i skogen og gå tur i sommer

Der har jeg også en rytme

Det gledes

I dag

Peter May, Lewisbrikkene

Peter May, Lewisbrikkene

Ja, da er det slutt. Min tid med Fin Macleod er over. Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene.

Fantastiske bøker. Det rare er at hvis noen hadde forklart dem for meg, ville jeg sagt at denne type bøker liker jeg ikke. Det er krim men mest roman. Det er mye beskrivelser av landskap, noe jeg vanligvis ikke kan fordra, men her blir jeg helt oppslukt. Jeg ønsker så sterkt å få dra til Hebridene.

Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er som gjør at jeg liker disse bøkene så innmari godt. Som krim blir den bare spennende helt på slutten, men hele historien er spennende selv når den ikke bare handler om drapet, det er rett og slett en godt skrevet fortelling, levende fortalt.

Sitat:

Merkelig nok tenkte han aldri på det som annet enn tantens hus. Aldri sitt hjem. Og likevel hadde han tilbrakt størstedelen av barndommen der, i et kaldt og fuktig soverom med rustne karmer rundt kvistvinduet som vendte ut mot den steinete stranda nedenfor. Han husket første gang hun hadde tatt ham med seg dit fordi det skulle være hans nye hjem. Bare dager etter at foreldrene omkom. Han hadde noen få eiendeler i en liten, brun koffert som hun hadde lagt på sengen og bedt han pakke ut av, mens hun gikk og lagde middag til dem. Han satt der alene mens den fuktige kulden fra madrassen under ham sivet inn i sjelen, og han gråt.

Nå sto han på den hullete asfalten foran huset og så opp på vinduet i det rommet, et vindu som førte inn til en fortid han ikke hadde noe ønske om å gjenoppleve. Og likevel var den alltid der,. I både gode og vonde minner. Om et liv som for lengst var forbi, befolket av mennesker som for lengst var døde. Og det var ikke mulig å flykte fra det.

Som så ofte før lurte han på hva som var meningen med alt sammen. Var vi virkelig her bare for å formere oss og dra videre, etterlate avkommet vårt på jorden for å gjøre det vi hadde gjort, som våre fedre hadde gjort før oss, og deres forfedre før dem. En meningsløs sirkel av fødsel, liv og død?

Jeg tror jeg vet hvorfor jeg liker bøkene til Peter May. Det er fordi jeg tror på han. Det er som om han selv har opplevd det han skriver om. Jeg kan lese romaner og ikke like dem fordi de ikke kryper inn i meg, de blir bare ord. Mays bøker blir ikke bare ord, de blir virkelighet inni meg. Jeg ser for meg den lille Fin som sitter der med kofferten sin og jeg ser ut av vinduet sammen med han og jeg føler det han føler. May har rett og slett en måte å skrive på, som passer meg. Derfor kan jeg plutselig lese beskrivelser om landskap som i andre bøker kan bli kjedelige for meg. Han får dratt meg inn i dette landskapet på et vis, som om jeg hører hjemme der.

Merkelige greier men er det ikke nettopp derfor vi elsker bøkene og ulike bøker. De noen elsker, hater noen andre, nettopp fordi vi er forskjellige vi mennesker.

Det blir spennende å følge Peter May videre eller Lewisbøkene.

Mine omtaler, der finner du også linker til filmklipp fra Hebridene.

Svarthuset:
http://lillasjel.blogg.no/1491657185_bokomtale_svarthuset.html

Lewismannen:
http://lillasjel.blogg.no/1514659161_lewismannen_peter_may.html

Klikker du på linken under,kan du lese historien om forliset av Iolaire, der 200 menn omkom, bare noen meter fra land. Her er det også mye annen informasjon om Hebridene. Mange nydelige bilder hvis du åpner denne linken og du kan se alle stedene May skriver om i bøkene.

https://www.virtualheb.co.uk/iolaire-disaster-western-isles/

Bilde og tekst er hentet fra Goliat forlag som også har sponset bøkene.

Fin Macleod, nå sikkerhetssjef for en privat eiendom på Isle of Lewis, får i oppdrag å etterforske ulovlig laksefiske i innsjøene på eiendommen.

Under etterforskningen gjenforenes Fin med Whistler Macaskill, hans bestevenn i tenårene, nå slåsskjempe, einstøing og lommekjent i villmarka. Whistler har lenge båret på en hemmelighet, og når gjenforeningen plutselig tar en mørk, voldsom vending, og Fin setter sammen brikkene fra fortiden, innser han hvordan sannheten kan ødelegge.

Lewisbrikkene er den tredje, avsluttende delen i Peter Mays «Lewis-trilogi» etter Svarthuset og Lewismannen.