Provoserende overskrift i dag synes du

Nei, det er ikke det

Jeg er ikke ute etter å dømme noen

Jeg er klar over at mange har sykdommer de må leve med

Jeg stiller dere bare et spørsmål jeg har stilt meg selv

Når jeg følte for å stille det spørsmålet til meg selv, da tror jeg at flere kunne ha godt av det

 

Målet mitt er jo å bli frisk

På veien dit har jeg måtte stille mange spørsmål

Jeg tror på at jeg får alle puslespillbitene jeg trenger for å legge mitt personlige puslespill

Livet som meg

Jeg ser at hver bit jeg har mottatt,og godtatt som min, passer inn

Noen ganger når jeg har fått biter, har jeg blitt rasende eller såret

Jeg har sagt at dette har jeg ikke bruk for, den tilhører ikke meg

6 mnd senere finner jeg ut at jo jeg mangler visst den brikken likevel

Tusen takk for at jeg fikk den

Det er nemlig ikke alle brikkene som er like hyggelige å få

 

               

     

Jeg tror at hvis man vil bli frisk må man ta imot alle brikkene med ærlighet og ydmykhet

Kanskje noen av dem ikke passer, da kan vi kaste dem, for de tilhører et annet puslespill som ikke har noe med oss å gjøre

Den kan tilhøre den som kom med biten til deg

Den kan tilhøre din far eller mor eller bestemor for den slags skyld

Å lære seg å kjenne igjen hvilke biter som tilhører en selv, det tar tid og som sagt ærlighet overfor seg selv

Vi må kanskje tørre å se ting ved oss selv vi ikke helt liker

Vi liker jo å være perfekt

Jeg vet også at mange har så mange vonde biter at de har gjemt dem så langt unna at det er umulig for dem å finne dem

Hvis vi opplever traumatiske ting, kan vi oppleve å gå ut av kroppen vår for å beskytte oss

Vi vil da ikke huske hva som har skjedd oss og vi har derfor ikke akkurat den biten

Da må vi rett og slett finne oss i at vi må sette inn den biten vi synes passer best, eller kanskje skal det være  et hull der

Det viktigste er at vi gjør det som føles riktig for hver enkelt av oss

Jeg kan ikke vite hvordan du skal legge ditt puslespill

Jeg leter jo etter mine brikker

Noen ganger er jeg så heldig at jeg får bytte brikke med et medmenneske

En liten melding fra et ukjent medmenneske kan gi deg en viktig brikke i ditt puslespill, hvis du åpner ditt hjerte og tar imot

 

Av og til er vi redde

Hva vil puslespillet vårt vise oss

Er det et glansbilde

Neppe

Det er få som kan vise til et glansbilde

Av og til står vi fast for vi er redde,  fordi vi ikke vet hva det nye bildet vil vise oss

Vi har jo sett bare brøkdeler av det

 

 

Av og til føler jeg at jeg venter på nye biter, det er noen som mangler

Jeg får ikke flere og jeg blir frustrert

Jeg bruker ofte bloggen min  og Lillasjelsiden og mine venner, for å komme videre

Da kan jeg få  inn puslespillbiter fra fjern og nær

Jeg vurderer dem, ser om de passer

Noen kaster jeg for jeg innser at de er ikke mine, selv om de er gitt fra hjertet til  en annen

Noen legger jeg til side for å se om de passer inn senere

Andre er helt nødvendig for meg for å åpne porten og gå videre

                

 På et tidspunkt  gikk det opp for meg at jeg var redd

Jeg var redd for å bli frisk

Det var skremmende, for jeg kjenner ikke den personen jeg ønsket å bli

Ønsket jeg det ikke likevel da

Som barn mistet jeg min far som 11 åring

Mitt liv ble snudd opp ned på et øyeblikk, ny leilighet, ny skole

Jeg husker ingen sorg, jeg husker egentlig ikke noe stort fra de årene

Jeg kom til ny skole i 6. klasse og jeg har ikke mange minnene

Jeg husker egentlig veldig lite både fra oppvekst og ungdomstid

Det føles som om jeg har vært litt utenfor meg selv bestandig

Tilstede, men ikke tilstede liksom

Når folk snakker om hva de lærte i oppveksten, så føler jeg at jeg ikke noe å bidra med

Jeg har ingen lærdom å komme med

Store endringer i livet hadde ikke smaken av noe godt i seg, derfor var jeg nå redd

 

Skal man bli frisk, tror jeg man må reflektere over hva man har vært igjennom, for mange av bitene finner man der

Vi drar med oss ting inn i livet fra vi ligger i mors liv og hele oppveksten

Kroppen vår lagrer på alle opplevelser, gode og vonde

Og vi aner det ofte ikke eller de er så vonde at vi har fortrengt dem

Et ord eller en følelse kan få frem ting i oss uten at vi skjønner hvorfor vi reagerer som vi gjør

Jeg mener ikke at man skal gjenoppleve alt, men akseptere, og så brenne det som fortid

Jeg anbefaler sterkt boken Bevisshetsmedisin av Gill Edvards

Den omhandler hvordan våre opplevelser gjør oss syke

 

                

 

Jeg fikk en puslespillbit fra et medmenneske som leste bloggen min

Den gav meg Indre ro

Jeg er ikke redd for hvem jeg skal bli eller hvordan jeg skal bli

Det er ikke sikkert jeg blir helt frisk

Jeg gav kroppen min beskjed om at nå var det opp til den å avgjøre hva den ville

Jeg har funnet alle bitene,………tror jeg

Jeg har lagt puslespillet

Jeg har funnet ut hvorfor jeg ble syk

Jeg bryr meg ikke lenger om folk som ikke tror på meg, de kan tro hva de vil for meg

Jeg har lært masse om stoffskiftet, blant annet ble det gitt meg en brikke som het Thyreoida 2

En artikkel som omhandler at man kan ha nok stoffskiftehormoner i kroppen, altså helt normale prøver, men cellene dine tar det ikke opp

Jeg har gjort alt som står i min makt for å bli frisk

Jeg er blitt trygg på meg selv, faktisk glad i meg selv

Jeg har lært meg å sette pris på min hyperaktive hjerne som kan drive både meg selv og andre til vanvidd:)

http://lillasjel.blogg.no/1348838871_hysensitive_hjerner.html

Jeg har lært meg å bruke meditasjon for å roe hjernen og får å få de svarene jeg trenger når jeg står fast

Jeg har lært meg å tenke på en helt ny måte, en positiv måte, som gjør at jeg har det mye bedre inni meg

Og viktigst av alt

Jeg er ikke redd lenger

Er du redd

I dag