Vakre sjel

Hører du din egen sjel roper på deg

Den roper så høyt men du har ikke hørt

Den vil ut, den vil frem, den vil du skal bruke deg selv

Det er som du står i midten av et stort veikryss og klør deg i hodet

Du er så rådvill

Du leser om og om igjen på skiltene som skal vise vei

Du tenker så nøye på hvert enkelt valg

Men det enkleste glemmer du av

Hva vil du selv

Hva er dine innerste ønsker

Hva er drivkraften din

Hvor blir du ledet

 

Vi vet at du har sagt ja inni deg

Likevel tør du ikke helt å slippe deg løs

Det føles så skummelt det hele

Det finnes ikke skummelt det som venter deg

Det er som en fargerik reise som sjelen din har ventet lenge på

Les ikke mer på skiltene

Ta et steg tilbake

Kanskje to steg tilbake

Se så krysset med valgene der fremme

Spør ditt hjerte hva det ønsker

La ikke hjernen blande seg inn

Den vil bare analysere ut fra tidligere valg

Når du følger hjertet, vil du ikke gå feil

Det er nemlig så enkelt at går du da feil, er det ikke feil likevel

Da kommer du dit, fordi det var noe du skulle lære der

Du har så mye spennende lærdom i vente

Lærdom du ikke dag ikke har tenkt så mye på

Nye oppdagelser, nye mennesker og menneskemøter vil gi deg stor rikdom

Rikdom i form av lykkelige øyeblikk der du kjenner at du er på rett plass i livet

 

Vi gleder oss så på dine vegne

Vi ser at du står på startstreken

Du har trent på dette lenge, du tripper og er klar

Du venter bare på startskuddet

Du forstår ikke at det er du selv som må blåse kjør

Først da, er du klar til avgang

I årene som kommer vil du mange ganger bli forbauset

Alt dette du ikke forstod at du skulle møte

Du skal få bruke hele deg selv som menneske

Du har en indre rikdom så stor

Ditt hjerte banker hardt for dine medmennesker

Du ser dem og det vil få dem til å elske deg som den du er

Hjertevarmen din er enorm, av og til nesten for stor, for glem ikke deg selv oppi det hele

Du vil og bli forundret over hvor veien går

Det vil bli humper og dumper og noen fall

Like fort som det går opp, vil du av og til falle ned

I det du faller skal du huske at det er ikke noe nederlag

Det er lærdom og erfaring, viktigere enn noe

Du vil og møte læremestre du ikke helt liker smaken av

Men det er de som vil gi deg den viktigste lærdommen

Akkurat nå er du så lærevillig og klar for nye eventyr at du kan formes som smør

Av og til trenger smør å kjøles litt ned for å holde formen

Det er og en tanke å ta med i sekken

Ikke la deg rive med eller rives overende av andres entusiasme

Det kan være at de er midt i sitt eget eventyr og tror du skal være med der

Er de overbevisende nok, er det lett å la dem lede seg

Men denne gangen skal du lytte til deg selv, ingen andre

Du skal lære deg å lytte til ditt hjertes stemme, ikke være en statist i andres eventyr

Du skal skape ditt eget

I alle eventyr er det skurker og folk som ikke vil deg vel, så vær obs på de også

Noen har kanskje lyst til å spenne ben for deg

Misunnelse er ikke noe godt å kjenne på og det kan få andre til å prøve å ødelegge for deg

Bry deg ikke om dem

Ønske dem alt vel på veien de går, da vil du hjelpe dem til å få det bedre med seg selv

Ta ikke deres ord, som dine egne, la de gå

La hele tiden hjertet lede deg i godhet

Tenker du negative tanker, har hjernen din lyst til å være med på leken

Be den om å snu til det gode og hjelpe deg til å gjøre det som riktig er

Vi gleder oss på dine vegne

Det var våre ord til deg

Vi takker deg, vakre sjel fordi du har valgt å si ja

Ja til deg selv og din læring

Du er en fargerik og kreativ person

Du har en palett inni deg med alle farger og alle gode egenskaper

Nå er du på vei til blomstring og vi gleder oss med deg

Stol på deg selv og din sterke, indre drivkraft

Husk at alle vakre roser, har torner og det har du og lov å ha

Du har lov til å sette dine grenser som ingen skal få tråkke over

Plant beina i bakken og kjenn jordenergien og jordfargene stige opp i deg

Bruk de fargene for alt hva det er verdt

Tordner det rundt deg, så stå stødig i rustbrun og burgunderrød, orange og turkis

Det er gode energier for deg i de fargene

 

 Hvis du ønsker at jeg skal skrive “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel på Facebook eller SMS 99467178 

 

 

Da min venn, er det på tide å gå videre

Vi har nå campert sammen en stund 

Vi har delt tanker og energier 

Vi har hjulpet hverandre frem

Vi har hatt mange store opplevelser sammen

Jeg har hele tiden visst at det er en tid for alt

Vi møtes for så å gå videre igjen, hver for oss

 

Nå ser jeg at du er ferdig pakket

Du står der med kofferten i hånda og sekken på ryggen

Du er klar for avreise

Du skal ut på nye eventyr

Ny lærdom venter

Denne gangen skal ikke jeg være med deg

Jeg skal bli igjen her

Jeg har funnet min plass

Du er fortsatt på veien dit du skal

 

Sånn er det med oss sjelevenner

Vi møtes, vi deler, vi lærer av hverandre og sammen

Når oppgavene er utført, går ferden videre

Da skal vi ta med oss det vi har lært videre, hver for oss

Det betyr ikke at man aldri mer skal møtes

Vi støter nok borti hverandre på veien

Vi vil fortsette å dele når det føles riktig

Sosiale medier er fint, telefon har vi også.

 Likevel vil det bli en annen avstand

Avstand er av og til nødvendig for at ny lærdom skal få innpass

For at ikke vi skal bære de samme tankene, men la nye komme til

Det er frihet

Frihet til å blomstre

Til å kunne brette ut kronbladene ett for ett

Ingen blomstrer til samme tid

Nå er det din tid til å brette ut dine kronblad

Du er klar for blomstring

Lykkelig ser jeg deg ta kofferten din, snu ryggen til meg og gå

Jo da, jeg feller en tåre i vemod

Jeg har aldri vært glad i avskjeder

I hjertet mitt vil du bestandig ha en stor plass

Ønsker deg all lykke til

Vi snakkes snart igjen

Du vakre sjel, jeg elsker  deg

 i dag

 

Minsten på et år skal ikke ha salt. Jeg kuttet derfor litt søtpotet, gulrot, potet og mais og sette formene i ovnen en halv time.  Turde ikke annet enn å lage en form til hvert barn, for hadde jeg lagd kun til minsten , er det jo garantert sikkert at de andre ville hatt også. Nå når jeg hadde tre, spiste ettåringen opp to av de og jeg satt igjen med den tredje, som jeg selv spiste til lunsj sammen med litt kjøtt dagen etter.:) 

Svinekjøtt kan brukes på mange vis. En familiemiddag kan gjøres enkelt.

Poteter, søtpoteter, , selleri, gulbeter, pastinakk, eller hva du liker, kuttes og legges i form, ca 40 min, 200 grader

Surr svinefilet eller annet kjøtt så det får stekeskorpe. Salt og pepper.

Sopp, løk og chili

Når kjøttet har fått brunfarge, ta det ut av pannen. Surr løken, soppen og chilien og legg svinefileten tilbake. Hvis du ønsker det, kan du ha på litt vann eller fløte for saus. Her har jeg toppet med mais. Sett på lokket og la det godgjøre seg til poteten og grønnsakene er ferdig og kjøttet er gjennomstekt.

Denne dagen var det middag for 5 voksne og 3 barn mellom 1 år og 8 år.

 

Gro- Helen Tørum skriver mye fint på siden sin. Hun og en venninne diskuterte om hele livet er tilfeldig eller om skjebnen vår er bestemt fra starten av. Vanskelig spørsmål og vi kan ikke vite svaret. Det dalte ned noen ord via tastaturet hos meg, ikke aner jeg om det er noe i de.
http://www.grohelentorum.com/blog/2016/10/31/bb0pl8yezksdn81ir0uco0sgmki8qq
 

Åndeverden taler

Ja vel, hva sier den så

Den vil tale litt om livet

Er du prisgitt din skjebne eller består livet av tilfeldigheter

Til det kan vi si, begge deler

En viss form er lagt til ditt liv

Du kommer til jorden med utvalgte oppgaver

Likevel skjer det ofte at de oppgavene ikke blir utrettet

Man går tilbake til kilden med uforrettet sak

Dette fordi menneskene ikke bestandig husker hva de kom til jorden for å gjøre

Det er glemselens slør

For å kunne utføre sine oppgaver må de gjennom en del lærdom

Ikke bestandig åpner de opp for denne læringen

Det er ikke av vrangvilje eller fornektelse, de greier bare ikke å se oppgavene i det de trer inn i en kropp

Å komme som sjel og ta bolig i en kropp, er nemlig ikke helt enkelt

Det er ikke mulig å forestille seg hvordan det er så lenge man er i en annen bevissthet

Det er på samme måte som et menneske på jorden forestiller seg hvordan neste steg i deres livsfase er, nemlig den andre siden , som den blir kalt

Hele tiden er det læring

Man vet ikke hva man går til, før man er der

Derfor kommer mange til jorden med en intensjon, men veldiig mange greier ikke å fjerne sløret og se hva de er her for

De blir for preget av de opplevelser de får i kroppen de bærer

De har jo også fri vilje

De er ikke nødt til å utføre de oppgavene de har tatt på seg

Det er derfor takknemligheten er stor for de som fjerner sløret

Vi gleder oss over alle som ser oppgavene de har og er villig til å la seg lede av en større kraft

De som er villig til å la seg lede i kjærlighet

Når de har fjernet sløret og sagt seg villig til å ta på seg oppgavene og læringen, bortfaller mange av livets tilfeldigheter

Da vil de oppdage at ting blir lagt til rette for dem når de er på veien dit læringen er

Menneskene er dog veldig opptatt av målet, de forstår ofte ikke at læringen ligger på veien dit og at man ikke bestandig skal helt frem

Man vil bli ledet inn på nye veier

Man blir og hindret hvis man er i feil retning

Derfor kan vi si at livet kan virke tilfeldig for noen mens ikke for andre

Det kommer helt an på hvilke oppgaver du tatt på deg og hvilken læring du er i

Den største læringen er å være i kjærlighet

Kjærlighet til jorden og menneskene og alt liv som der er

Jorden trenger kjærlighet for å balansere ondskapen

Ondskapen blir skapt i det mennesket oppdager makten

Makten er en sterk drivkraft og et lokkemiddel for mange mennesker i det de er i en menneskekropp

Som sjel, oppdager de da en tilværelse de ikke har kjent før, i det makt og ondskap ikke eksisterer i de høyere dimensjoner

Ondskap og makt er lavfrekvente energier som hører jorden til

Så svaret på spørsmålet er nei, du er ikke prisgitt en bestemt skjebne

Du har fri vilje og kan være med å bestemme selv

Selv om du tar på deg lærdom og oppgaver og blir ledet, kan du likevel takke nei til de oppgaver du får

Vi vil derfor si  at vi er svært takknemlig for de sjelene som i menneskekropp overgir seg til oss og lar seg lede i kjærligheten navn.

Et ærbødig takk

 

Halve oktober ble tilbragt i solen og da ønsker jeg meg litt lett litteratur.

Jeg startet med Nå som jeg har funnet deg av Ciara Geragthy.

Dette var en fin bok. Gjenkjennende på mange vis når man har barn ihvertfall, men også om sorg og savn og at ikke alt går som man ønsker og hvordan man blir preget av det. En stille, fin bok synes jeg. Anbefales.

Tekst under bildene er hentet fra Bokklubben:

Drosjesjåføren Vinnie vet at skolebøker er dyrt, at tenåringsdatteren stadig havner i trøbbel og at den sju år gammel sønnen fremdeles tisser i sengen om natten. Hva han ikke vet, er hvor kona hans er, eller hvordan han vil fungere som alenefar.

Ellen vet hvor mye det koster å ta taxi til fysioterapeuten og kirkegården. Hun vet at hun aldri kommer til å sette seg bak et ratt igjen etter den forferdelige ulykken. Hva Ellen ikke vet, er hvordan hun skal komme seg videre. Hun vet heller ingenting om Vinnie, som hver uke kjører henne til fysioterapi.

Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandres liv.

 

Deretter tok jeg fatt på to bøker av Sarah Jio.

Jeg har lest en av henne før, Frost i mai.http://lillasjel.blogg.no/1472650926_bker_lest_juli_og_aug.html

Nå tok jeg først fatt på Fioler i mars. Ja , frost i mai og fioler i mars, haha.

Vel, den var grei nok som ferielektyre, men det blir disse enkle kjærlighetshistoriene etter samme mal. Kommer fra en mann, tragisk brudd, sorg og drømmer om en ny og vips så dukker han opp. Enkle greier liksom. Jeg anbefaler deg ikke Sarah Jio, hvis du ikke ønsker å lese noe du glemmer i neste øyeblikk.

En ny bok fra forfatteren av Frost i mai, Huset på stranden, Morgengry og God natt, June
Da Emily Wilson var i tjueårene, lå verden for hennes føtter. Hun hadde skrevet en bestselger, hun var gift med drømmemannen og det var ingenting som tydet på at ikke lykken skulle vare.
Ti år senere har lykken snudd. Derfor takker hun ja når grandtanten, Bee, inviterer henne til å tilbringe hele mars måned på Bainbridge Island. Emily lengter etter å slappe av ved sjøen, samtidig som hun kan drive research til sin nye roman. Men så finner hun en vakker dagbok fra 1943, og den viser seg etter hvert å inneholde overraskende forbindelser til hennes eget liv.

 

Jeg hadde jo med enda en i kofferten og startet på nytt, denne gangen med Morgengry. Egentlig var settet ganske så spennende med husbåter og ei som hadde forsvunnet for mange år siden og ingen visste hva som hadde skjedd med henne, men for meg ble det altfor kjedelig. Side opp og side ned med kjærlighetspjatt som fra en typisk stjerneroman på nittitallet. Ja, jeg vet at mange elsker denne type bøker og det skal de få lov til. Vi har alle hver vår smak når det gjelder litteratur og jeg liker feelgoodromaner, men dette var hastverksarbeid. Her kunne Jio lagt mye mer innhold i boken sin enn den unge piken som venter på gubben skal komme hjem fra jobb. Slutten kunne hun også gjort mye mer ut av. Det var som om hun plutselig kom på at hun måtte finne på en slutt så vi fikk vite hva som hadde skjedd med den forsvunnede og der hadde hun dårlig fantasi. Men igjen, kun min mening. Mange elsker Sara Jio, hos meg står hun desverre ikke høyt på leselisten lenger.

 

Ada forsøker å komme til hektene igjen etter en ulykke hun klandrer seg selv for. Hun bestemmer seg for å bryte opp fra det vante livet og alle minnene, og leier en husbåt på Lake Union i Seattle.

Ikke lenge etter at Ada har flyttet inn, oppdager hun en gammel kiste som har tilhørt en kvinne som har bodd på båten før. Det viser seg at Penny Wentworth forsvant sporløst i 1959, men ingen av naboene er villige til å si noe om den gamle forsvinningssaken. Ada begynner å grave i saken, og etter hvert som hun finner ut mer om bakgrunnen hennes, viser det seg at det er en forbindelse mellom Pennys mystiske fortid og Adas egen uvisse framtid.

 

Heldigvis hadde fruen flere bøker i kofferten. Jeg fant frem En himmel av brev av Alyson Richman.

Samme forfatter som skrev Hele livet på en dag. Jeg likte den,men jeg tror jeg likte denne enda mer.

Dette er en bok jeg anbefaler. Bra historie, ble en pageturner for meg. En bok jeg har glad jeg har lest og jeg venter spent på neste av samme forfatter.

Den neste heter Et hav av minner og denne gangen tar hun oss med til Chile. Jeg gleder meg allerede.

Portofino, Italia 1943: En ung kvinne på flukt går av båten i en liten landsby. Hun har falske papirer og er livredd for å bli avslørt av de tyske soldatene som kontrollerer passasjerene. Plutselig dukker en fremmed mann opp og hevder at han kjenner henne. Soldaten lar henne gå, og hun har ikke noe annet valg enn å bli med den ukjente mannen til huset hans på klippene. Det er hennes sjanse til å overleve.
En ny roman fra forfatteren av bestselgeren Hele livet på en dag.

 

Når jeg pakker feriekofferten, er det bøkene jeg pakker først. De ligger ofte klar i en stabel og venter, ukesvis før jeg drar, slik at hver gang jeg ser stabelen kan jeg glede meg. Både gubben og jeg elsker å lese når vi er på tur. Når vi var på cruise et år, døpte barnebarnet hylla ved senga for biblioteket. Der stod de linet opp og ventet på tur. Gubben leser krim og nå henger jeg litt etter på den biten, derfor fant jeg ut at jeg må vel prøve meg på en krim igjen, så vi kan kvitte oss med noen pocketbøker. Gi dem videre til andre som liker å lese.

Jeg leste derfor Løgnen av Yrsa Sigurdardottir. Jeg likte så godt de første bøkene til Yrsa, men nå synes jeg de blir så spøkelsesaktige. De skal liksom hele tiden avspeile at det er noe mystisk der som man ikke kan se. På Island tror jo brorparten av folket at det er et liv etter døden, og jeg er enig med dem i det, men dette blir for dumt for meg. Jeg liker bedre rette etterforskningsaker. Jeg har ikke lest alle av henne enda, Jeg har igjen Dødskipet og så de aller nyeste og jeg skal lese de også, selv om jeg er litt skuffet. Men gubben likte den, så det er nok bare jeg som er litt sær. Man må også holde tungen beint i munnen i denne boken for å holde styr på alle datoer.

Et helikopter er på vei for å hente fire mennesker som er værfaste på et fyr. Når de nærmer seg fyret ser de en kvinne sitte bøyd over en såret mann. Hun har en kniv i hånden, hun kikker opp mot helikopteret og hun skriker …

Løgnen er nok en spennende roman fra Islands store krimforfatter Yrsa Sigurdardóttir. Gradvis avdekker hun sannheten om hva som skjedde ute på fyret, samtidig som hun reflekterer over når man skal la noen leve, og når det er best å la et menneske man er glad i, dø.

 

Farvel, sier solen

Den vinker til meg

Nå drar den fra meg igjen

Sommeren er over

Vinteren har lagt sitt teppe over høsten

Nå er det tid for hvile

 

 

Slik går dagene

Dag blir til natt, for så å bli til dag på nytt

Årstidene ruller sin vante gang

Alt går i sykluser

Naturen går i dvale for så igjen å våkne opp til nytt liv

Vi mennesker er med på ferden

Vi lukker våre øyne når søvnen tar oss

Akkurat nå har jeg en liten pjokk her som hviler seg 

Dager går, år etter år forsvinner bak oss

Det er vel det som heter livet

Tenker jeg i det solen vinker farvel

Jeg kommer tilbake til våre, roper den i det den forsvinner bak de høye fjell

Jeg kommer tilbake

Takk, sier jeg

Takk

Jeg gleder meg allerede

I dag

 

 

 

I går hadde jeg et innlegg om det å være ufør.

http://lillasjel.blogg.no/1477913941_31102016.html

Mange kjente seg igjen.

Andre tror nok fortsatt at det høres forlokkende ut å få være hjemme.

De ser nok fortsatt ikke at de i så fall, måtte ta med seg årsaken bak.

Det kan nok hende at hvis de hadde måtte gå i  uførskoene noen måneder, så ville de ønsket seg tilbake i jobb.

Det er ikke sikkert de ville ønsket å være ufør på heltid likevel.

Men jeg har forståelse for at hvis man er konstant sliten så høres det forlokkende ut med å få slippe å presse seg noe mer.

Mange med lavt stoffskifte eller andre diagnoser, strever med å bli hørt.

De skulle kanskje vært hjemme på hel eller deltid, men møter ikke gehør hos lege eller nav.

Det kan være utrolig frustrerende og slitsomt.

Derfor må vi ha forståelse for at andre ikke føler det som en selv, hvis de ikke er i samme situasjon.

Man skal være forsiktig med å dømme hverandre, uansett hvor en er i livet.

Mange som er ufør, kunne nok også hatt en liten stillingsprosent, men sånne jobber finnes det lite av.

 

 

Det å gå hjemme med uføretrygd, er også en form for jobb.

Man har jobben med å gjøre hverdagen så god som mulig.

For meg er dette viktig.

Det første man må gjøre er å akseptere hvor man er i livet.

Man må stifte fred med at sånn er min situasjon nå.

Å skulle da streve etter noe annet, det vil være nytteløst.

Mental trening er noe av det viktigste man kan gjøre når man blir parkert hjemme med begrensninger.

Ofte har man  vært gjennom mange år med utprøving.

Når man innser at det ikke nytter, kan det være psykisk veldig tøft.

Alle slags følelser går gjennom en.

Man føler seg udugelig og har bare lyst til å gjemme seg.

Man tenker kanskje man skulle prøvd enda mer.

Man sliter med dårlig samvittighet fordi man ikke greier å jobbe.

For egen del, har jeg en diagnose som egentlig ikke er nok til å bli ufør.

Jeg har lavt stoffskifte og  kroppen har utmattetsymptomer, selv om jeg tar medisiner.

Det gjør at en lurer på om det er noe feil ved en, om en er hypokonder eller bare lat.

Jeg har vært ufør siden mai og jeg har en liten innrømmelse å komme med.

Jeg har ikke hatt mot til å gå inn og lese rapporten fra fastlegen.

En dag skal jeg gjøre det, men jeg er ikke klar for det enda.

Jeg er for redd at det som står der, vil gjøre at jeg tar inn såre følelser jeg ikke liker.

 

 

Heldigvis startet jeg å jobbe med eget hode, flere år før jeg måtte gi opp drømmen om vanlig jobb.

Mental trening er utrolig viktig for meg.

Jeg har måtte lære meg at det er ikke en jobb som definerer meg som et bra eller dårlig menneske.

Det er hvordan jeg er som menneske.

Det er mitt ansvar å gjøre min dag så god som mulig.

Jeg prøver å kaste det jeg ikke har bruk for.

Derfor har jeg ikke bruk for å føles synd i meg selv.

Selvmedlidenhet er for meg helt unyttig så det velger jeg bort.

Jeg har bestemt meg for å kaste den dårlige samvittigheten for alt jeg ikke greier.

Jo da, av og til stikker den innom og da må jeg ta meg en økt med tankearbeid og be den gå igjen. 

Å jobbe med eget hode er et arbeid man aldri blir ferdig med.

Ikke la seg såre av andres uvitenhet eller mangel på forståelse.

For meg kan de mene hva pokkern de vil.

Det har ikke noe med meg å gjøre, kun dem selv.

Hvis du forventer at alle tar hensyn eller forstår deg, vil du gå på mange smell.

De vil ikke forstå deg, noe mer enn du forstår dem, så slutt å bry deg.

Du må selv sette dine grenser. 

Det er du selv som vet hva du greier og ikke greier.

Tråkker du over de grensene, kan du ikke skylde på noen andre.

I denne jobben, er du nemlig sjefen. 

 

 

En annen del av jobben med å være ufør, innebærer aktiviteter og sosialt samvær.

Skal man ha et godt liv, må man finne noe som er kjekt å holde på med.

Det kan være maling, musikk, bøker, foto, håndarbeid, dyr, ett eller annet som gir deg glede.

Det kan kanskje høres forlokkende ut å ha tid til slike aktiviteter.

Men jeg lover deg hvis de aktivitetene er din jobb som er ganske så dårlig betalt og du må gjøre dem fordi det er det eneste du har, ja da daler fort attraktiviteten.

Likevel er det viktig å holde fast ved de tingene for ikke å sige ned i maktesløshet og kjedsommelige dager

Er du i en fase der du vet det går mot ufør, tenk bare at du bytter jobb.

At nå er tiden inne til å ta deg selv på alvor.

Gjøre best mulig utav livet ditt på tross av begrensningene.

Se på mulighetene, ikke grav deg ned i det du ikke greier, men ha fokus du greier.

Jeg elsker mitt gode liv.

Det kan jeg si med hånden på hjertet.

Jeg har det innmari godt.

Vær klar over at det er hardt mentalt arbeid som har ført meg dit at jeg kan føle det sånn.

Det betyr slett ikke at jeg ikke feller tårer av frustrasjon over det jeg ikke greier.

Jeg feller de tårene, så tørker jeg de av meg og tar tak i  gleden og takknemligheten igjen.

Jeg har ihvertfall lært at jeg skal ikke tro at andres sko er mye lettere å gå i, enn mine egne.

Jeg er også mye mindre fordømmende og  mye mer lydhør og forståelsesfull overfor andre mennesker.

Livet er en skole folkens og ikke alle fag er like morsomme.

Men som vi sier til barna, så er skolen nyttig, for det gir lærdom.

Så ta på smilet og kast dere uti det med liv og lyst, hjemmeværende eller ikke.

I dag

Like gjerne siden min på facebook og følg meg der. http://www.facebook.com/Lillasjel

 

Jeg er hjemme på heltid

Ufør heter det

Egentlig et veldig trist ord

Det høres ut som om man er helt udugelig

Det kan faktisk innimellom føles sånn også

De dagene man lar negativiteten få et lite innpass i kroppen

 

Mange tror at det å gå hjemme hver dag, må være herlig

Slippe mas og tjas og rutiner

De glemmer da lett hvor godt det er å  komme tilbake til jobb, etter å ha hatt ferie

Man blir litt dorsk og lat i ferien, blir man ikke

Er ikke så enkelt å komme i gang igjen, når man har hatt lange dager uten så mange jern i ilden

Hvordan tror du tempoet hadde blitt, om du var hjemme hver dag

Tror du at du hadde føket rundt med allskens gjøremål som du ellers ikke får gjort i travelheten

Nei, det er lett å sige ned og ikke få unna alt man tenker man kunne ha gjort

Ofte er de tingene man har å gjøre, ikke så vannvittig morsomme

Rydding, husvask, matlaging, rydding, husvask, matlaging, rydding, husvask,matlaging

Høres det innmari spennende ut

Og det haster jo ikke, man kan gjøre det i morgen

 

Det som også er lett å glemme, er at det er en grunn til at man får uføretrygd

Det er fordi man ikke fungerer ute i en vanlig jobb

Hvor sårt tror dere det kan føles

Å ikke kunne være i full fart

Å ikke kunne bruke alle de kvaliteter man har og den utdannelsen man har strevet for

Mange sitter mye alene hjemme, for vennene er på arbeid

Ja, hvor aktiv har dere vært og hvor morsomt hadde det vært, hvis dere fikk sitte hjemme hver eneste dag hele året

Og glem ikke nå årsaken bak

Alle som er ufør har utfordringer å takle, så dere må ta med det også

Mange har smerter døgnet rundt, lucky me, sier jeg, som ikke har det

Jeg har bare et stoffskifte som hopper opp og ned som en jojo

En kropp som går til streik hvis jeg legger på for stor belastning

En ferie på 10 dager i Spania, ble så slitsom at den sendte meg ned i godstolen, over en uke

Likevel er det deilig å komme seg bort, nettopp fra godstolen

Suge til seg inntrykk, lukter og smaker

Være sammen med venner, føle man deltar i livet og få ny inspirasjon

Så kommer man hjem igjen og siger ned igjen

 

Hvor mye energi tror dere det går med til å klare å være positiv

Det er nemlig det viktigste av alt

Prøve å være glad og takknemlig for alt man har og alt man kan

Det kan ikke kjøpes på butikken

Det er mentalt arbeid med eget hode som gjør hverdagen god

Mange som er ufør prøver å finne noe de kan jobbe med hjemme

Noe som gir dem glede og inspirasjon

For egen del er det skrivingen av denne bloggen og  Lillasjelsiden min på facebook

Takknemlig er jeg for hver en som liker den

Det gir meg en kontakt med mennesker, selv om de ikke er direkte i stuen min, er de der likevel

Heldig er jeg og som har varme hender og er en kanal til det åndelige

Det betyr at jeg kan gjøre en jobb hjemmefra, readinger, fjernhealing og husrens

Noe jeg kan være god til og som  jeg ikke er nødt ut av huset for å utføre

 

Neste gang du hører om en som er ufør, tenk litt

Vær litt forsiktig med å tro at det er himmelrike

Også de dagene du føler det er travelt og du er sliten

Ta deg da heller litt tid til deg selv og finn hvile

Nyt det at du kan være aktiv og i full fart

Lær deg meditasjon, yoga eller mindfullness

Det er et fantastisk verktøy for kroppen for å hente seg inn igjen

Kroppen liker å være aktiv, men den trenger og å spenne av

Pass deg for indre stress, for det kan skape sykdom, mye mer enn du tror

Hjelp kroppen din til å være i balanse fysisk og mentalt

Selv siger jeg ned i godstolen hjemme

I dag

ps

Jeg setter pris på alle som liker Lillasjelsiden min på facebook

http://Www.Facebook.com/Lillasjel