Da har vi forlatt Øksfjord for denne gang. Vi har passert Alta og er på vei til Vardø, via Lakselv. Vi tar en liten avstikker før vi henter bilen vår som venter på oss i Tromsø, ferdig reparert. Det er nok noe finnmarking i oss, for avstikkeren blir på 150 mil. I Finnmark kjører de jo gjerne 60 mil for å spille en fotballkamp eller for å drikke kaffe sammen med venner.
Jeg har aldri vært i Vardø. Det føles fint å dra til nye steder i dag. Man kan ikke dvele for lenge ved det som har vært. Det er nå vi lever. Vi må selv stå ved roret på egen skute. Vi kan ikke skylde på andre og la andre fortsette på male på våre blanke ark. Uansett hva man har opplevd, må man ikke la de opplevelsene styre resten av livet. Klipp trådene til det som har vært og sett kursen selv.
Derfor triller nå hjulene i leiebilen fra vest til øst i Finnmark. Det blir ikke Kirkenes denne gangen for jeg må innrømme at også hjemlengselen begynner å vifte litt med ørene. Hvis alt går som planlagt vil vi være hjemme igjen på tirsdag. Men før den tid, skal vi nyte turen og dagen. Solen skinner fra skyfri himmel I dag
Farvel Skogmes Vi kjører først til Alta.
Over vidda, Sennalandet. Nydelig. Grønne sletter så langt men ser. Ned til Porsangerfjorden. Allerede her er jeg overlykkelig fordi vi valgte å kjøre her. Aldri hadde jeg vel trodd det skulle være så vakkert her oppe.
Vi stopper på Lakselv og kjøper grillet kylling og salat. Enkel og god lunsj. Og vi kunne heller ikke klage hverken på temperatur eller utsikt.
Denne dagen var det så mye fin natur at det bare måtte bli en del to, Lakselv – Vardø
Da har vi pakket og er klar for Skognes. Jeg kjenner det på kroppen. Følelsene ligger allerede utenpå kroppen. Tårene hoper seg opp der inne. Det er som om de gjør seg klar til å bli et stort hav som svømmer over. Da er vi på vei
Selvfølgelig er værgudene på vår side denne dagen. I det jeg åpner iPaden på den andre siden, lyser tallene mot meg 11.11 For de som sysler litt med numerologi vet de at det er et sterkt bekreftende tall
Så sitter jeg her ved den lille elva. Elva som fysisk renner på Skognes og elva av tårer. En mor og en far, 12 barn, av dem to som døde som babyer. Barna ble voksne og var her med sine barn. Mange gode minner men også mindre gode. For meg rommer denne plassen hele meg. Det som har formet meg til den jeg er i dag. Tårene mine rommer mye av det som aldri ble. Savnet etter det som kunne ha vært, hvis ikke. Min mors ryggsekk herfra var ikke bare fylt av de gode, kjærlige minnene. Jeg ser alle steinene i elva. Jeg ser for meg at jeg plukker ut de steinene en for en. Noen er små, noen er større Selvfølgelig kunne man ønsket at dette kunne blitt gjort for mange år siden. Men vi kan ikke endre fortiden, kun forsone oss med den. Ved at vi gjør det, vil energiene mildnes. Vi vil falle mer til ro i oss selv For til syvende og sist er det vår historie som former oss til den vi er. Jeg lukker ryggsekken min, tar den på ryggen, den kjennes lett og god ut. Jeg vandrer videre på veien som heter mitt liv. Jeg skal fylle de blanke, hvite sidene med mine egne opplevelser. Jeg klipper den røde tråden til fortiden. I dag.
Kvelden før var vi og så på solen ved midnatt. Ystnes, Øksfjord Lopphavet. Dette er en av de siste dagene med midnattssol
Reinsdyrene går fritt her, også langs veiene og i hagene.
Der kommer skyssen vår. Tusen tusen takk for hjelpen. Skognes
Der stod fjøset. Den er revet og materialene er brukt til å bygge hytte.
Hytta ble bygd etter at det var fraflyttet.
Fisken var veldig villig til å bite. Vi fikk masse fisk som vi stekte. Nydelig.
Da var turen vår over for denne gang. Som en siste hilsen skinner solen med lilla stråler til Lillasjel.
Vi vinker farvel til skysskaren vår og er veldig takknemlig for at vi fikk denne dagen
Klokken er 21.30 og solen skinner fortsatt. Takk for oss Øksfjord
I dag blir det en forholdsvis rolig dag, tror jeg.
Ingen store utflukter.
Vi har vært en tur på kirkegården.
En slik tur gjør at tanker dukker opp om familie.
I 2010 tok jeg kontakt på Facebook og begynte å nøste i familierelasjoner.
Jeg visste jeg hadde over 30 søskenbarn.
I tiden som har gått etter det første møtet, har jeg møtt veldig mange av disse.
Jeg har oppdaget at jeg har en familie som oser av hjertevarme.
De åpner opp armene og tar deg inn.
Å se at andre tar til tårer fordi de er glad for å se deg, er sterkt
Vi trenger ofte å få manglende biter på plass i puslespillet som heter livet vårt.
Det gir oss en mer ro.
Man føler seg mer hel og tilfreds.
Bestemor på Skognes.
Jeg vil derfor si at livet er bare et vindpust av evigheten.
Det å ta vare på hverandre er viktig.
Det å erfare og forstå at det finnes en historie bak alle mennesker, er lærerikt.
Å vokse opp i et kristent hjem er ikke ensbetydende med at man vokser opp og føler seg elsket, for den man elsker, kan det være noen som tror at man skal tukte.
Slik var det mye i gamle dager.
Det var det mange vokste opp med.
Heldig er jeg som ikke har gjort det.
Vonde opplevelser stopper ikke med den personen som opplever de.
De går i arv i generasjoner.
De former oss som mennesker.
Bestefar Andor på Skognes.
Tenk derfor over hvordan du behandler de du møter på veien.
Både familiemedlemmer, venner og bekjente, men også fremmede.
Hvem vet hva de har opplevd.
Hva ligger til grunn for hvordan de er og hva de sier.
Bær ikke nag til ord som er sagt.
Ta gjerne første steg til kontakt, ikke vent hele tiden på at andre skal gjøre det.
Kanskje har de ikke ditt mot.
Kanskje er de mer sårbar enn du kan tenke deg.
Kanskje er det de som lider mest.
Kanskje er det misforståelser i luften som ikke er oppklart.
Jeg sier ikke at man skal tåle alt.
Man skal sette sine grenser.
Det er ikke alt man kan forstå eller godta.
Men tenk på hvordan du selv møter mennesker.
Tenk og føl på om det er noen du kan ta kontakt med.
Er det noen du kan si hei til, som du ikke har hilst på, på lenge.
Ikke vær den som sitter og venter på at andre skal ta første steget.
På andre siden av fjorden, ligger Skognes, der min mor vokste opp. Det er bare en liten hytte der nå. Dit skal vi prøve å komme oss på torsdag.
Da har vi på nytt hatt en vidunderlig dag.
Lettskyet fint vær i dag og vi drar på tur.
Først gikk vi til Vassdalsvannet.
Herfra får Øksfjord drikkevannet sitt.
Etterpå kjørte vi til Øksfjordbotn.
Vi drakk kaffe ute og kunne nyte finværet.
Deretter gikk vi en tur for å se hvor noen av familiemedlemmene gjemte seg under krigen.
Vassdalsvannet
Tromsøpalmen
Dette huset var det huset som stod på Skognes. Det ble flyttet hit til Vassdalen. Husene ble jo brent under krigen, så dette ble bygd opp opp igjen når krigen var slutt. Vassdalen
Her ser vi Øksfjord fra Vassdalen.
Øksfjordjøkelen
Her sees også Skognes over fjorden Vi går Gammelveien i Øksfjordbotn Vanntrauet.
Her er tufter etter et sånt hus Her stod hytta de gjemte seg i under krigen. De rodde til Skognes og melket kyrne, noe tyskerne oppdaget. Derfor ble det lett etter dem. Det var og en tysker som var blitt skutt, så det ble lett ekstra nøye. 12 personer bodde her i denne lille hytta. En dag noen av barna skulle hente vann, var de litt høyrøstet og tyskerne oppdaget dem. De ble da ført til hytta og derfra ble de evakuert til Romsdalen. Min mor var ikke blant dem. Hun var sendt tidligere til Henningsvær sammen med andre familiemedlemmer.
Her lå hytta. Man kan se tuftene etter den Her ble det skåret torv som ble brukt som brensel Mange sommerfugler fulgte oss på turen i dag
Kong Harald
Da sier Kong Harald takk for seg og jeg sier takk for et nydelig dag. Jeg føler meg veldig takknemlig som har så fin familie.
Jeg kjenner at jeg egentlig liker ganske godt disse flytt-etappene.
Det er en sånn “ut på eventyr ” , vet ikke hva som venter, følelse.
Jeg er en person som liker det trygge og forutsigbare.
Jeg har aldri likt overraskelser.
De gir meg en følelse av ikke å ha kontroll.
Det er ingen god følelse.
Jeg leste nettopp at det er typisk for de som er høysensitive.
Men nettopp derfor er det viktig å søke det å gjøre noe annerledes.
Å tørres å trå litt ut i det ukjente,
Gjør man ikke det, er det lett at man setter seg selv i bur
Hvis man aldri tør å prøve å fly, vil ikke vingene kunne brukes.
De vil visne hen.
Ta derfor mot til deg og ta et steg ut i det ukjente.
Ta små steg.
Små runder ut i friheten.
Kjenne luften under vingene.
Rundene kan være så små at du føler du mestrer.
Nyt mestringsfølelsen.
Nyt det å være deg.
I dag
Snacks i Finnmark, tørrfisk og tørket reinkjøtt, namnam. Eller hva med litt selspekk? Velvel, det var ikke alle som falt for det. Det smakte litt som fiskelever. Det nærmer seg.
Solen dukket opp gjennom skyene og det rare er at solen lyste opp sjøen ikke langt fra Skognes.
Vi var en snartur i byen i går men jeg var sliten så vi var der ikke lenge.
For meg er ferie på grensen til for travelt.
Jeg holder ikke tritt med de andre.
Jeg kjenner tydelig på kroppen at den får ikke den hvilen den har behov for.
Jeg balanserer på en tynn line og blir redd for å falle.
Å sette grenser for hva jeg kan være med på, er derfor utrolig viktig.
Stressmestringsknappen min er ute av funksjon.
Dette fordi stoffskiftet ikke er optimalt enda.
Å lære seg å sette grenser for seg selv er uhyre viktig, men og vanskelig
Jeg kjenner et savn etter Lill
Lær å stole på deg selv, lille venn
Senk skuldrene dine, vær ikke redd
Veien blir til mens du går
Ta en ting i gangen istedetfor å se for langt fremover
Ha tillit til prosessene.
Ta deg tid til små, stille stunder i stillhet
Prøv å være i nåtid, akkurat her og nå
Kjenn at pusten din er dyp og rolig
Alt vil gå helt fint
I dag
Kvaløysletta
Sandesundbrua fra Kvaløya over til Tromsøya.
Gondolbanen. Dit skal vi . Rorbua
Skarven.
Av og til kan det vel føles for alle at SLT er opplevd.
Ølhallen ble etablert i 1928. Damer var forbudt. Når fiskerne satt inne og drakk opp lønnen sin, måtte damene stå ute og prøve å få tak i mannen sin og dra han hjem før han drakk opp alt. Først i slutten av 60-årene fikk damer lov til å komme inn i Ølhallen.
Her selges kun Mack-øl.
Galleri urinalet. Damedo er et ganske nytt fenomen i Ølhallen.
Da er vi på vei tilbake til Håkøya. Det er kun 15 minutter å kjøre fra Håkøya til sentrum i Tromsø.
Jeg har prøvesmakt litt sushi et par ganger, men har ikke syntes det var noe godt. Jeg vet jo at det er veldig populært så jeg har jo forstått at det må være godt. Det ville ikke vært såmange som hadde vært hekta, hvis det ikke smakte godt. Vi var nok noe nølende til å kjøpe sushi til kveldskos, men den som intet våger, intet vinner, så vi kastet oss ut i det. Vi kan jo ikke være pyser. Vi ble gledelig overrasket. Det var faktisk ganske godt. De lakserullene i midten var best. Sushien er laget på en restaurant dom er kåret til en av Norges beste, Rå sushi.
Vi ble gledelig overrasket. Det var faktisk ganske godt. De lakserullene i midten var best. Sushien er laget på en restaurant dom er kåret til en av Norges beste, Rå sushi.
