Dag 15, del 2, Lakselv – Vardø


Midnattssol i Vardø
 

Etter lunsj gikk turen videre.

Hvorfor har jeg aldri fått med meg hvor fint det er her oppe.

Man hører så mye om Lofoten og ja det er spektakulært der, men her er det nesten enda finere.

Det er så annerledes for det er så mye flatere, med vidder og vann og vakre fjorder.

Jeg er glad vi tok turen.


Mange steder lå det store områder med Stein, så her har det nok vært vann eller is en gan for noen tusen år siden


Børselv


Lebesby

I motsetning til Lofoten hvor vi ikke så noen få meter rundt neste sving, så vi her veien endeløs fremfor oss.


Noen samiske navn er lit vanskelig å uttale


Tana bru

Enda har jeg mange bilder før jeg er fremme i Vardø og siden dette blir min feriedagbok, klarer jeg ikke å utelate mange av de fine bildeminnene.

Derfor blir det en del 3 av denne dagen hvor vi kjørte over 60 mil.
 

 

Dag 15, Øksfjord – Lakselv


Farvel Vassdalen for denne gang.

Farvel Øksfjord og Vest-Finnmark. Nå går turen så langt øst man kan komme i Norge, Vardø.

Da har vi forlatt Øksfjord for denne gang.
Vi har passert Alta og er på vei til Vardø, via Lakselv.
Vi tar en liten avstikker før vi henter bilen vår som venter på oss i Tromsø, ferdig reparert. 
Det er nok noe finnmarking i oss, for avstikkeren blir på 150 mil.
I Finnmark kjører de jo gjerne 60 mil for å spille en fotballkamp eller for å drikke kaffe sammen med venner.

Jeg har aldri vært i Vardø.
Det føles fint å dra til nye steder i dag.
Man kan ikke dvele for lenge ved det som har vært.
Det er nå vi lever.
Vi må selv stå ved roret på egen skute.
Vi kan ikke skylde på andre og la andre fortsette på male på våre blanke ark.
Uansett hva man har opplevd, må man ikke la de opplevelsene styre resten av livet.
Klipp trådene til det som har vært og sett kursen selv.

Derfor triller nå hjulene i leiebilen fra vest til øst i Finnmark.
Det blir ikke Kirkenes denne gangen for jeg må innrømme at også hjemlengselen begynner å vifte litt med ørene.
Hvis alt går som planlagt vil vi være hjemme igjen på tirsdag.
Men før den tid, skal vi nyte turen og dagen.
Solen skinner fra skyfri himmel
I dag 


Farvel Skogmes

Vi kjører først til Alta.




Over vidda, Sennalandet. Nydelig. Grønne sletter så langt men ser.

Ned til Porsangerfjorden. Allerede her er jeg overlykkelig fordi vi valgte å kjøre her. Aldri hadde jeg vel trodd det skulle være så vakkert her oppe. 


Vi stopper på Lakselv og kjøper grillet kylling og salat. Enkel og god lunsj.

Og vi kunne heller ikke klage hverken på temperatur eller utsikt.

Denne dagen var det så mye fin natur at det bare måtte bli en del to, Lakselv – Vardø

Dag 14,Øksfjord, Skognes


 

Da har vi pakket og er klar for Skognes.
Jeg kjenner det på kroppen.
Følelsene ligger allerede utenpå kroppen.
Tårene hoper seg opp der inne.
Det er som om de gjør seg klar til å bli et stort hav som svømmer over.
Da er vi på vei

Selvfølgelig er værgudene på vår side denne dagen.
I det jeg åpner iPaden på den andre siden, lyser tallene mot meg
11.11
For de som sysler litt med numerologi vet de at det er et sterkt bekreftende tall

Så sitter jeg her ved den lille elva.
Elva som fysisk renner på Skognes og elva av tårer.
En mor og en far, 12 barn, av dem to som døde som babyer.
Barna ble voksne og var her med sine barn.
Mange gode minner men også mindre gode.
For meg rommer denne plassen hele meg.
Det som har formet meg til den jeg er i dag.
Tårene mine rommer mye av det som aldri ble.
Savnet etter det som kunne ha vært, hvis ikke.
Min mors ryggsekk herfra var ikke bare fylt av de gode, kjærlige minnene.
Jeg ser alle steinene i elva.
Jeg ser for meg at jeg plukker ut de steinene en for en.
Noen er små, noen er større
Selvfølgelig kunne man ønsket at dette kunne blitt gjort for mange år siden.
Men vi kan ikke endre fortiden, kun forsone oss med den.
Ved at vi gjør det, vil energiene mildnes.
Vi vil falle mer til ro i oss selv
For til syvende og sist er det vår historie som former oss til den vi er.
Jeg lukker ryggsekken min, tar den på ryggen, den kjennes lett og god ut.
Jeg vandrer videre på veien som heter mitt liv.
Jeg skal fylle de blanke, hvite sidene med mine egne opplevelser.
Jeg klipper den røde tråden til fortiden.
I dag.


Kvelden før var vi og så på solen ved midnatt.

Ystnes, Øksfjord

Lopphavet. Dette er en av de siste dagene med midnattssol

Reinsdyrene går fritt her, også langs veiene og i hagene.


Der kommer skyssen vår. Tassen tusen takk for hjelpen.

Skognes


Der stod fjøset. Den er revet og materialene er brukt til å bygge hytte.


Hytta ble bygd etter at det var fraflyttet.


Fisken var veldig villig til å bite. Vi fikk masse fisk som vi stekte. Nydelig.


Da var turen vår over for denne gang.

Som en siste hilsen skinner solen med lilla stråler til Lillasjel.


Vi vinker farvel til skysskaren vår og er veldig takknemlig for at vi fikk denne dagen

Klokken er 21.30 og solen skinner fortsatt. Takk for oss Øksfjord

Dag 13, Øksfjord

Utsikten fra kirkegården i Øksfjord.

 

I dag blir det en forholdsvis rolig dag, tror jeg.

Ingen store utflukter.

Vi har vært en tur på kirkegården.

En slik tur gjør at tanker dukker opp om familie.

I 2010 tok jeg kontakt på Facebook og begynte å nøste i familierelasjoner.

Jeg visste jeg hadde over 30 søskenbarn.

I tiden som har gått etter det første møtet,  har jeg møtt veldig mange av disse.

Jeg har oppdaget at jeg har en familie som oser av hjertevarme.

De åpner opp armene og tar deg inn.

Å se at andre tar til tårer fordi de er glad for å se deg, er sterkt

Vi trenger ofte å få manglende biter på plass i puslespillet som heter livet vårt.

Det gir oss en mer ro.

Man føler seg mer hel og tilfreds.


Bestemor på Skognes.
 

Jeg vil derfor si at livet er bare et vindpust av evigheten.

Det å ta vare på hverandre er viktig.

Det å erfare og forstå at det finnes en historie bak alle mennesker, er lærerikt.

Å vokse opp i et kristent hjem er ikke ensbetydende med at man vokser opp og føler seg elsket, for den man elsker, kan det være noen som tror at man skal tukte.

Slik var det mye i gamle dager.

Det var det mange vokste opp med.

Heldig er jeg som ikke har gjort det.

Vonde opplevelser stopper ikke med den personen som opplever de.

De går i arv i generasjoner.

De former oss som mennesker.

 


Bestefar Andor på Skognes.
 

Tenk derfor over hvordan du behandler de du møter på veien.

Både familiemedlemmer, venner og bekjente, men også fremmede.

Hvem vet hva de har opplevd.

Hva ligger til grunn for hvordan de er og hva de sier.

Bær ikke nag til ord som er sagt.

Ta gjerne første steg til kontakt, ikke vent hele tiden på at andre skal gjøre det.

Kanskje har de ikke ditt mot.

Kanskje er de mer sårbar enn du kan tenke deg.

Kanskje er det de som lider mest.

Kanskje er det misforståelser i luften som ikke er oppklart.

Jeg sier ikke at man skal tåle alt.

Man skal sette sine grenser.

Det er ikke alt man kan forstå eller godta.

Men tenk på hvordan du selv møter mennesker.

Tenk og føl på om det er noen du kan ta kontakt med.

Er det noen du kan si hei til, som du ikke har hilst på, på lenge.

Ikke vær den som sitter og venter på at andre skal ta første steget.

Vær den du ønsker at andre skal være.

I dag

 

 

 

 

Dag 12, Øksfjord


På andre siden av fjorden, ligger Skognes, der min mor vokste opp. Det er bare en liten hytte der nå. Dit skal vi prøve å komme oss på torsdag.
 

Da har vi på nytt hatt en vidunderlig dag.

Lettskyet fint vær i dag og vi drar på tur.

Først gikk vi til Vassdalsvannet.

Herfra får Øksfjord drikkevannet sitt.

Etterpå kjørte vi til Øksfjordbotn.

Vi drakk kaffe ute og kunne nyte finværet.

Deretter gikk vi en tur for å se hvor noen av familiemedlemmene gjemte seg under krigen.


Vassdalsvannet


Tromsøpalmen


Dette huset var det huset som stod på Skognes. Det ble flyttet hit til Vassdalen. Husene ble jo brent under krigen, så dette ble bygd  opp opp igjen når krigen var slutt.

Vassdalen


Her ser vi Øksfjord fra Vassdalen.


Øksfjordjøkelen


Her sees også Skognes over fjorden

Vi går Gammelveien i Øksfjordbotn

Vanntrauet.


Her er tufter etter et sånt hus

Her stod hytta de gjemte seg i under krigen. De rodde til Skognes og melket kyrne, noe tyskerne oppdaget. Derfor ble det lett etter dem. Det var og en tysker som var blitt skutt, så det ble lett ekstra nøye. 12 personer bodde her i denne lille hytta. En dag noen av barna skulle hente vann, var de litt høyrøstet og tyskerne oppdaget dem. De ble da ført til hytta og derfra ble de evakuert til Romsdalen. Min mor var ikke blant dem. Hun var sendt tidligere til Henningsvær sammen med andre familiemedlemmer. 


Her lå hytta. Man kan se tuftene etter den

Her ble det skåret torv som ble brukt som brensel

Mange sommerfugler fulgte oss på turen i dag


Kong Harald


Da sier Kong Harald takk for seg og jeg sier takk for et nydelig dag. Jeg føler meg veldig takknemlig som har så fin familie. 

 

 

 

Tromsø – Øksfjord

 

Da forlater vi Tromsø.

I skrivende stund er vi på vei mellom to ferger.

Lyngsalpene og Olderdalen.

Litt geografi på veien.

Jeg kjenner at jeg egentlig liker ganske godt disse flytt-etappene.

Det er en sånn “ut på eventyr ” , vet ikke hva som venter, følelse.

Jeg er en person som liker det trygge og forutsigbare.

Jeg har aldri likt overraskelser.

De gir meg en følelse av ikke å ha kontroll.

Det er  ingen god følelse.

Jeg leste nettopp at det er typisk for de som er høysensitive.

Men nettopp derfor er det viktig å søke det å gjøre noe annerledes.

Å tørres å trå litt ut i det ukjente,

Gjør man ikke det, er det lett at man setter seg selv i bur

Hvis man aldri tør å prøve å fly, vil ikke vingene kunne brukes.

De vil visne hen.

Ta derfor mot til deg og ta et steg ut i det ukjente.

Ta små steg.

Små runder ut i friheten.

 Kjenne luften under vingene.

Rundene kan være så små at du føler du mestrer.

Nyt mestringsfølelsen.

Nyt det å være deg.

I dag


Snacks i Finnmark, tørrfisk og tørket reinkjøtt, namnam.

Eller hva med litt selspekk? Velvel, det var ikke alle som falt for det. Det smakte litt som fiskelever.

Det nærmer seg.


Solen dukket opp gjennom skyene og det rare er at solen lyste opp sjøen ikke langt fra Skognes.


Se hvordan sjøen lyser.


Øksfjordjøkelen, isbreen.


Øksfjord

Vi er fremme hos vår hjertegode familie. Takk <3

 

Tromsø, Dag 10, Sommerøya

Da er tiden i Tromsø over for denne gang.

I dag har vi vært på tur til Sommarøya.

Været er fortsatt ikke på topp, men merkelig nok er der opphold når vi har som mest behov for det.

Det regnet når vi startet, men så ble det opphold underveis.


Først stoppet vi på Hella, et yndet friluftsområde. Og se der dukket hurtigruta opp.


Utstilling av gamle Tromsøhus.


Her er det blitt fanget mye fisk. Et år vi var her sammen med våre sønner, kjørte vi hit og fisket.


Her blir det multer å plukke.


Håja, fjellet som var inspirasjonen til Jan Inge Hovig, arkitekten bak Ishavskatedralen.


Snakk om klart vann. Her ser vi alt på bunnen av fjorden langt utover.


Da er vi på Hillesøy. Her er det hotell. En halv båt var tøft til benk.


Tilbake på Håkøya.


Sommer på Håkøya


Nydelig bacalao. Tusen takk til kokken for mye god mat.


Solen skinner av og til.

Farvel Tromsø. Takk for oss for denne gang. 

 

Dag 9, Tromsø

 

I dag er målet Fjellheisen.

Heisen ble åpnet i 1962.

Den har vært stengt nå i månedsvis for den er renovert.

Banen er i Tromsdalen og hår opp til fjellhylle Storstein.

Turen opp tok kun noen få minutter.

Heldig var vi for været på formiddagen var lettskyet, stille og mildt.

I det vi var på tur ned, skyet det over mer og mer og det begynte å regne litt.

Vi føler oss svært heldig siden været er på vår side så vi får sett det vi ønsker å se.

Heldig er vi og som har både sjåfør og lokal guide.


Kvaløysletta

Håkøya til høyre.


Sandesundbrua


Fjellheisen


Veldig mange går stien opp på fjellet.


Flott utsikt fra restauranten.


Utsikten fra bilen er ganske så flott.


Vi måtte jo innom Eide handel. Aldri har jeg sett så flott en delikatessebutikk


Hva med en svinegrill?


Hva med en hel grillvogn?


En hel reol med øltyper

Salt og krydder

Delikatesseavdelingen har fire sider.


Kvalkjøtt


Nydelig hjemmelagd  fiskesuppe

Og ikke bare det men vi fikk også hjemmelagd iskake. Nam

 

Dag 8, Tromsø


Ishavskatedralen 
 

Da er vi i Tromsø.

Bilen er satt igjen på verksted.

I morgen skal vi hente leiebilen.

Vi var en snartur i byen i går men jeg var sliten så vi var der ikke lenge.

For meg er ferie på grensen til for travelt.

Jeg holder ikke tritt med de andre.

Jeg kjenner tydelig på kroppen at den får ikke den hvilen den har behov for.

Jeg balanserer på en tynn line og blir redd for å falle.

Å sette grenser for hva jeg kan være med på, er derfor utrolig viktig.

Stressmestringsknappen min er ute av funksjon.

Dette fordi stoffskiftet ikke er optimalt enda.

Å lære seg å sette grenser for seg selv er uhyre viktig, men og vanskelig

Jeg kjenner et savn etter Lill

 

Lær å stole på deg selv, lille venn

Senk skuldrene dine, vær ikke redd

Veien blir til mens du går

Ta en ting i gangen istedetfor å se for langt fremover

Ha tillit til prosessene.

Ta deg tid til små, stille stunder i stillhet

Prøv å være i nåtid, akkurat her og nå

Kjenn at pusten din er dyp og rolig

Alt vil gå helt fint

I dag


Kvaløysletta


Sandesundbrua fra Kvaløya over til Tromsøya.


Gondolbanen. Dit skal vi .

Rorbua


Skarven.


Av og til kan det vel føles for alle at SLT er opplevd.


Ølhallen ble etablert i 1928. Damer var forbudt. Når fiskerne satt inne og drakk opp lønnen sin, måtte damene stå ute og prøve å få tak i mannen sin og dra han hjem før han drakk opp alt. Først i slutten av 60-årene fikk damer lov til å komme inn i Ølhallen. 


Her selges kun Mack-øl.


Galleri urinalet. Damedo er et ganske nytt fenomen i Ølhallen.


Da er vi på vei tilbake til Håkøya. Det er kun 15 minutter å kjøre fra Håkøya til sentrum i Tromsø.

Jeg har prøvesmakt litt sushi et par ganger, men har ikke syntes det var noe godt. Jeg vet jo at det er veldig populært så jeg har jo forstått at det må være godt. Det ville ikke vært såmange som hadde vært hekta, hvis det ikke smakte godt. Vi var nok noe nølende til å kjøpe sushi til kveldskos, men den som intet våger, intet vinner, så vi kastet oss ut i det. Vi kan jo ikke være pyser. 🙂 Vi ble gledelig overrasket. Det var faktisk ganske godt. De lakserullene i midten var best. Sushien er laget på en restaurant dom er kåret til en av Norges beste, Rå sushi.

Dag 7, Kvalnes – Tromsø

 

Dette er dagen vi forlater Lofoten for denne gang.

Det har vært en flott opplevelse på alle måter.

Vi har bodd i en svært spesiell rorbu, eid av mitt søskenbarn Jann Skognes og hans kone Kate.

Han har innredet den som en båt.

Når man står i gangen ser det ut som om man står  på en fiskebåt, omringet av havet.

Rorbua kan leies hvis noen er interessert i det.

 

Dag 7 ble annerledes enn vi trodde, som jeg skreiv om i forrige innlegg.

På vei til Tromsø, fryktet vi motorhavari men det gikk bra.

Frem kom vi.

Bilen får stå igjen i Tromsø for reperasjon.

Istedetfor å kjøre Sverige og Finland ned igjen, blir det retur Tromsø og E6 hjem.

Alt går ikke bestandig som planlagt.

Jeg tenker mest på hvor heldig vi var at det skjedde akkurat her.

Tidligere på reisen ville sinket oss og senere kunne ødelagt hele turen så hell i uhell.

Det var ikke så fint vær denne dagen, men det ble noen fine bilder likevel.

Det gjelder nemlig å fokusere på de gode tingene.

Og jada, det er ikke så enkelt bestandig, det vet jeg, men øving gjør mester.

Så nyt det som er bra med din dag.

Restavfallet går i søpla og resirkuleres.

Kanskje vi da kan få noe nytt fint av det vi ikke liker også.

I dag

Det er ei luke på styrhuset. Den kan åpnes og under der er dørhåndtaket til badedrakt gjemt.

Dørene til to soverom med køyesenger. Tauene fungerer som dørhåndtak.

Denne dagen er skyene tunge og mørke, men se solen er der, bare litt gjemt.


Kleppstad


Svolvær

Svolværgeita 


Laupstad


Eide


Sandtorg


Steinsland


Liland


Bogen. Skog så vi mye av på denne etappen.

I det fjerne skimter vi Ishavskatedralen. Da er vi snart på Håkøya, Tromsø.