Da har vi pakket og er klar for Skognes.
Jeg kjenner det på kroppen.
Følelsene ligger allerede utenpå kroppen.
Tårene hoper seg opp der inne.
Det er som om de gjør seg klar til å bli et stort hav som svømmer over.
Da er vi på vei
Selvfølgelig er værgudene på vår side denne dagen.
I det jeg åpner iPaden på den andre siden, lyser tallene mot meg
11.11
For de som sysler litt med numerologi vet de at det er et sterkt bekreftende tall
Så sitter jeg her ved den lille elva.
Elva som fysisk renner på Skognes og elva av tårer.
En mor og en far, 12 barn, av dem to som døde som babyer.
Barna ble voksne og var her med sine barn.
Mange gode minner men også mindre gode.
For meg rommer denne plassen hele meg.
Det som har formet meg til den jeg er i dag.
Tårene mine rommer mye av det som aldri ble.
Savnet etter det som kunne ha vært, hvis ikke.
Min mors ryggsekk herfra var ikke bare fylt av de gode, kjærlige minnene.
Jeg ser alle steinene i elva.
Jeg ser for meg at jeg plukker ut de steinene en for en.
Noen er små, noen er større
Selvfølgelig kunne man ønsket at dette kunne blitt gjort for mange år siden.
Men vi kan ikke endre fortiden, kun forsone oss med den.
Ved at vi gjør det, vil energiene mildnes.
Vi vil falle mer til ro i oss selv
For til syvende og sist er det vår historie som former oss til den vi er.
Jeg lukker ryggsekken min, tar den på ryggen, den kjennes lett og god ut.
Jeg vandrer videre på veien som heter mitt liv.
Jeg skal fylle de blanke, hvite sidene med mine egne opplevelser.
Jeg klipper den røde tråden til fortiden.
I dag.
Kvelden før var vi og så på solen ved midnatt.
Ystnes, Øksfjord
Lopphavet. Dette er en av de siste dagene med midnattssol
Reinsdyrene går fritt her, også langs veiene og i hagene.
Der kommer skyssen vår. Tusen tusen takk for hjelpen.
Skognes
Der stod fjøset. Den er revet og materialene er brukt til å bygge hytte.
Hytta ble bygd etter at det var fraflyttet.
Fisken var veldig villig til å bite. Vi fikk masse fisk som vi stekte. Nydelig.
Da var turen vår over for denne gang.
Som en siste hilsen skinner solen med lilla stråler til Lillasjel.
Vi vinker farvel til skysskaren vår og er veldig takknemlig for at vi fikk denne dagen
Klokken er 21.30 og solen skinner fortsatt. Takk for oss Øksfjord
Så bra at ryggsekken kjennes lettere ut 🙂 <3
Nydelige bilder og også nydelig tekst.
Ja, det er vår historie som er med på å forme oss langt på vei. Og de fleste av oss har både gode og vonde minner fra barndommen.
Jeg liker så godt å høre mor fortelle fra sin barndom, og det er langt fra bare gode minner fra en strevsom tid..
Jeg følger deg, at det er viktig å forsone seg med fortiden, uansett, man kan bare ikke gjøre noe ugjort likevel….
Takk for turen <3 Jeg kjente på mye mens jeg så bildene her <3 .
Var nok mange følelser ved dette besøket ja ❤ godt du fikk vært der, kjent, sett og følt samt tømt litt fra ryggsekken ❤ vakre bilder 💖
<3
<3 karidansen:
Ja, det var fint :)Anonym:
<3 Tone Veiulfsen Østbye:
Jeg råder deg til å skrive ned detIngenting mor forteller hvis ikke vil historien gå tapt via generasjonene. 🙂 maiken:
Jepp 🙂 frodith:
Fin historie og fine bilder. Pilegrimsreisen 😊
Skogenes blodet flyter i oss ❤
Ronny: Ja, det skal være sikkert og visst, i generasjoner bæres det med oss 🙂