Flakstadøya

 

I går kom vi til Tromsø

Det ble ikke noe hyggelig tur.

Bilen fant det for godt å begynne å ule.

Vi ringte og konfererte med bilmekanikersønnen.

Han bekreftet det vi trodde, at det muligens var turboen.

Heldigvis kom vi oss til Tromsø.

I dag dro gubben til verksted for at de skulle se på den.

Nå bruker jeg bestandig å være heldig i uhellet, så det var en bil som ikke dukket opp til avtalen og de kunne se på vår bil.

Nå venter vi på prisoverslag på reperasjon og det blir ikke billig.

 

Så kan man sette seg ned og gremmes.

Det gidder jeg ikke.

Jeg velger å se alle de heldige momentene når dette først skulle skje.

1. Vi kom frem til familie i Tromsø og får den beste forpleining. Vi slapp bilberging.

2. Tiden med dårlig økonomi er over. Sure penger å bruke, men heldigvis ingen krise. Og så får vi ny turbo og det er jo bra.

3. Forsikringen gir oss leiebil i 30 dager. Vi kan kjøre videre på turen. Riktignok må vi legge om ruta litt for vi må tilbake å hente bilen, men turen blir ikke ødelagt.

4. Alt i alt, kan vi derfor si at vi har vært heldig tross alt. Tromsø var den mest  beleilige byen dette kunne skje i. 

 

I dag skal vi hente leiebil og slappe av og kose oss. Jeg har et mål om å komme ajour med bilder og innlegg.

Bildene i dagens innlegg er fra tur til Reine, Sakrisøy og Ballstad 

Det kan ikke være solskinn hver dag.

Ramberg

Reine

På vei tilbake, stoppet vi på Sakrisøy, hos Anitas sjømat. Det var et fantastisk sted, butikk og restaurant med typiske varer fra Lofoten. Vi kjøpte nydelig fiskeburger. Her har de virkelig grepet tak i det som er autentisk for Lofoten, nemlig fisk. Er du i nærheten av Reine, bør dette være et obligatorisk stopp.

Svigermor hette Johanne <3

Ballstad

For å toppe dagen, ble vi invitert på hjemmelagd lutefisk. Du kan tro vi spiste mye. namnam 🙂

 

 

 

Ja, det går litt i surr her hos meg.

Jeg skal starte å blogge dag 5, men vi er på reisefot på sjuende dag.

I dag skal vi kjøre fra Kvalnes til Tromsø.

Tåka ligger tjukk så om det blir fine bilder i dag, ja det vet vi ikke.

Men se der,nå ser jeg solen gjennom tåken.

Det er vel sånn livet er også.

Vi vet ikke hva som ligger foran oss, men vi må bare ta det som det kommer.

Noen dager med blå himmel og noen dager overskyet og grått.

 

Dag fem derimot startet med nydelig vær.

Dagens mål er Henningsvær og Svolvær.

Min mor ble evakuert til Henningsvær under krigen.

Huset de bodde i ble brent.

Et enslig lite hus med en fjøs, uten bilvei, kunne ikke få stå i fred.

Noen i familien prøvde å gjemme seg for tyskerne i en liten hytte.

Når barna var ute og lekte var de litt uforsiktige og tyskerne oppdaget dem.

De ble sendt til bygda der jeg vokste opp.

En av søstrene traff en mann i Romsdalen og bosatte seg der.

Etter krigen dro min mor dit, for der var det arbeid å få.

Slik traff hun han som skulle bli min far.

Min mor ble sendt til Henningsvær, sammen med blant annet en av søstrene.

De var 10 søsken.

Søsteren fant kjærligheten i Henningsvær.

I går var vi og besøkte huset hun bodde i her på Kvalnes.

Slik er livet.

Tøffe tak men vi må ta det som kommer.

Hadde det ikke vært for krigen, ville aldri disse ordene blitt skrevet.

Jeg vikle jo ikke vært født.

Rorbua vi har bodd i disse dagene, tilhører sønnen til søsteren hennes.

Han og kona har tatt vel imot oss.

Sjelden blir man møtt med så mye hjertevarme som jeg føler vi blir av denne fine Finnmarksfamilien min.

Alle vi møter av familiemedlemmer åpner opp favnen og tar oss inn.

 

På vei til Henningsvær.

Skognes er plassen min mor vokste opp.

Henningsvær

Svolvær

Nydelig middag i Svolvær, grillet klippfisk med ertepuré og aiolipoteter

Svolværgeita

Du verden, det er noen som har lagt bomull opp i fjellene.

Snipp, snapp, snute, så var den eventyrdagen ute

 

 

Nå er vi på dag 6, men jeg blogger fortsatt dag 4, første dagen i Lofoten.

Det er travelt å være turist.

Lofoten har vist seg fra din beste side men også gjemt seg for oss i tåkedis.

Når vi kjørte ut av ferga og kom til Reine ble vi blåst av banen.

Du verden, hvor det er vakkert.

Dette må være noe av det vakreste Norge har å by på.

Nå kommer jeg fra Romsdalen, Norges Tyrol, og likevel ble jeg målløs.

Bildene vil vise første dag fra Moskenes til Kvalnes.

På Kvalnes ble vi innlosjert i rorbuer vår.

Og ved midnatt skinte solen helt til jeg ikke så den lenger.

Den hadde ikke gått med da heller, det var bare jeg som hadde sovnet fra den.

Reine

 

 

 

 

 

 

Dag 4
Bodø -Lofoten

Anbefaler Thon hotel Bodø, billig og gode senger og frokost, 820 kr for to personer, inkl frokost.

I går hadde jeg et fint møte med Torill Øines.
Se blogginnlegg fra Dag 3.
Hun er en av de jeg samarbeider med på Facebooksiden min, Lillasjel
Når man er åpen for nye mennesker, blir det mange sånne fine møter.
Vi mennesker er så ulike på mange vis.
Jeg er takknemlig for at jeg får låne bilder av så mange kunstnere og fotografer.
Når jeg legger til mine tekster, skaper vi sammen et nytt produkt.
Jeg synes det er fint å kunne gjøre.
Samarbeid er vakkert rett og slett.j
Så dagens gode råd er: Vær raus mot de du møter.oj
Se på hver og en som en du kan bli glad i.
Da er det nettopp de du tiltrekker deg.
Mange gode, koselige mennesker.
De beriker livet ditt, hvis du bare tillater det.

Siden vi fikk noen timer å vente, gav det oss tid til å rusle i byen.
Det igjen gjør at jeg kan vise dere flotte bilder fra Bodø.
I tillegg fikk jeg et menneskemøte til.
Et overraskende ett.
Med en fremmed.
Jeg bestemmer meg for å rusle tilbake til fergekaia før de andre.
Jeg trenger ofte litt lenger tid på å gå og jeg liker å sulle litt alene.
Jeg får et innfall at jeg skal gå gjennom Glasshuset, kjøpesenteret i Bodø.
Plutselig er det en som roper hei.
Kjenner jeg han. Nei, gjør ikke det.
Så vinker han til meg, en godt voksen mann.
Jeg stopper, sier hei og vinker til han.
Kor e du fra, spør han
Romsdalen, svarer jeg.
Kor e det?
Ikke så langt fra Molde.
Å ja, vestlending.
Ja, dere er like åpne som oss, sier han.
Ja, det kan hende sier jeg litt forfjamset.
Jeg forteller at jeg er halvt finnmarking og er på vei dit.
Du og din mann får ha god tur videre, sier han.
Takk, ha det godt , sier jeg og tusler videre.
Min mann var ikke sammen med meg.
Han var jo igjen i byen. 🙂

Når vi kom på ferga, fant vi oss seter sammen med et par unge sprudlende damer, Rebekka og Janne, fra Trondheim.
Da ble det et nytt uforglemmelig møte.
Jane var en selvutnevnt barmhjertig samaritan.
Når det kom et eldre par som lette etter ledige seter ryddet hun plass og sprang rundt i båten for å finne dem.
De var fransk og vi hadde visse språkutfordringer men du verden hvor fint det kan være likevel.
“Tilfeldigvis ” hadde jeg lastet ned Google translate appen.
Den fungerte uten Internett hvis vi brukte engelsk til fransk.
“Tilfeldigvis” hadde samaritanen engelsk som førstespråk, da hun hadde canadisk far.
Slik klarte vi å lage er magisk møte vi ikke glemmer så lett.
“Tilfeldigvis” var franskmannen kunstner og viste oss akvareller han hadde malt under reisen.Rebekka har tatt mange av bildene i dette innlegget.
Så igjen vil jeg minne dere på å være åpen for menneskemøtene
Sjelene danser av glede over å møtes.
Energiene knyttes sammen.
Nettet spinnes og blir sterkere og sterkere.
Hjertet mitt gleder seg.
I dag

E

 

 

Dag 4, Bodø – Moskenes

Bodødagen ble en lang og travel dag.

Ingen tid til blogging.

Men du verden hvor mange  flotte opplevelser.

Det ble også så mange bilder at det må deles inn i flere innlegg.

 

Vi skulle bestille plass på Moskenesfergen men før vi kom så langt, var det for sent.

Kun 40 % kunne forhåndsbestilles og de var allerede borte.

Vi kjørte på kaia 1,5 time før avgang.

Møtte 8.30 og båten skulle gå klokka 10.

Vi kom ikke med.

 

Nå er det sånn at man har bestandig et valg.

I dette tilfellet kunne vi surmule eller vi kunne bruke dagen på en annen måte enn vi hadde tenkt .

Vi kunne gripe dagen og gjøre det beste utav det.

Været var strålende.

Vi fikk noen nydelige timer i Bodø by.

Vi fikk også fine menneskemøter vi ellers hadde gått glipp av.

Vær derfor ikke sur om noe ikke går som det skal.

Det kan komme gode ting utav slike omveier.

Kos deg med dagen du har.

I dag

 

Torghatten langt der ute, får vente på oss til neste gang vi kommer.

 

Dag 3, Brønnøysund – Bodø

Å sette grenser er viktig å lære seg.
Derfor er det ingen bilder fra hullet i Torghatten.
Vi snakket om å ta en tur dit når vi var så nære, men jeg kjente at kroppen ville ikke legge mer på programmet enn vi hadde.
Å være på veien er slitsomt for en kropp som trenger mye hvile.
Av og til må vi si nei til noe for å kunne si ja til oss selv.
I tillegg var det tåke på morgenkvisten og regn så utsikten var ikke strålende.
I likhet med Lillasjelen var den også dekt av tåke.

vi takker for god mat og koselig selskap. 

Veien til E6 er stengt så vi må kjøre om Sandnessjøen. 2 ferger, smale, kronglete veier og 40 mil til Bodø. 
Der har jeg avtalt å møte Torill Øines, en av kunstnerne jeg samarbeider med på Lillasjel. Det møtet vil jeg ikke miste, derfor blir det lite stopp i dag også.
Det ligger an til en travel ferie.
Har du sagt ja til deg selv i det siste?

Trolsk Stemning

Horn – Andalsvåge
Liker ikke helt været, men ikke noe å gjøre med det.

Se himmelen, den holder på å bli skyfri.

Saltfjellet, her kommer vi

Polarsirkeln
Her hadde vi sightseeing. Vi kjørte litt sakte, tok oss tid til å rulle ned vindu og ta bilde, og kjørte videre. 

Og vel fremme, møtte jeg Torill og fikk være med henne på kunstnerloftet hennes. Det var jo som om  vi hadde kjent hverandre bestandig, selv om vi bare har snakkes på Facebook. Jeg har fått låne mange bilder av henne digitalt og fått sette mine ord på dem, noe jeg er svært takknemlig for. 

En inspirerende kunstner.

Hun har kunstnerloftet sitt midt i sentrum i Bodø, så er du i Bodø, ta kontakt hvis du vil se bildene hennes.

Heldige meg fikk minne å ta med hjem. Takk for møtet Torill Øines. Glad vi har møttes <3

 

https://www.facebook.com/ARTigheter-fra-Torill-Hjelmdal Øines

%https://www.facebook.com/ARTigheter-fra-Torill-Hjelmdal-%C3%98inesAteliet-Loftet-372235516300354/

Dag 2, Trondheim – Brønnøysund

Ferden går videre etter den berømmelige frokosten på Scandic Nidelven.
Frokosten er kåret til Norges beste 10 år på rad.
Dagens gode råd er:
Gjør noe annerledes i ferien din.
Hva som helst.
Om det så er å gå baklengs.
Hjernen vår har godt av litt forandring.
Å gjøre ting annerledes, inspirerer hjernen til å tenke nytt.
Om du ikke har råd til å dra på ferie, utforsk nærområdet ditt.
Besøk venner du ikke har besøkt på lenge eller inviter noen på besøk.
Plukk blomster og pynt opp.
Det er det samme hva du gjør, bare det ikke er noe du gjør hver dag.
Lån gjerne bøker og filmer på biblioteket og forsvinn litt fra hverdagen.
Når så hverdagen er tilbake og høstmørket igjen senker seg, har kroppen fått ny inspirasjon.

Vi skal til Brønnøysund.
Der skal vi besøke familie vi aldri har besøkt før.
Faktisk har jeg møtt henne kun en gang tidligere, så jeg gleder meg.
Når jeg tok kontakt med familien i 2010, tok hun meg seg sin mor og møtte meg i Trondheim ei helg.
Det satte jeg stor pris på.
Da hadde jeg ikke hatt noe kontakt med familien på mange år.
Men når vi møttes var det som om vi hadde kjent hverandre bestandig.
Det er fint å oppleve.
Hjertet vokser av glede.

Akkurat nå passerer vi Snåsa.
Jeg benytter sjansen til å sende noen gode tanker til han som har gjort så mye for så mange, nemlig Snåsamannen, Joralf Gjerstad.
For de som ikke har sett filmen, anbefaler jeg den.

 

 

Da er vi på vei
Paden viser 13.33
Fint tall å starte på.
Adele på radioen og nydelig vær.
Turen starter opp til min mors rike.
Med min tro er hun med oss på reisen og gleder seg med oss.
Jeg tror vi er bærere av våre foreldres historie i våre energier.
Har vi mistet noe av den historien, trenger vi å nøste opp trådene.
Det ligger mange vonde minner i den historien jeg bærer med meg.
Min mor måtte tåle mye og det preget ikke bare henne,men også oss barna.
Disse minnene vil aldri bli borte.
Energiene i dem kan man ikke viske bort.
Det man kan gjøre er å slutte fred med de vonde følelsene som følger minnene.
Man kan føye til noen gode minner.
Da kan vi få klippet den røde tråden.

Første etappe går med ferge Åfarnes-Sølsnes. Vi passerer vakre Romsdals og Nordmørsfjorder.
Ferge Halsa- Kanestraum til vakre Valsøyfjord.
Foreløpig er værgudene med oss, himmelen blir blåere og blåere i det landskapet åpner seg opp med trønderske kornåkrer.
Tyholttårnet venter i det fjerne.
Vi booker inn på Scandic Nidelven og finner dagens mål for middag.
Den meksikanske restauranten Frida.
Nydelig mat før vi avslutter kvelden i strålende solskinn og varme på Solsiden.
Sukk, ferien har begynt.
I dag

Beklager de små bildene. Hvis noen kan tipse meg hvordan jeg forstørrer dem på en bærbar,så takker jeg og bukker.

Halsa – Kanestraum

Vakre Trøndelag

Nidelven

Maten svarte til forventningene.Anbefales.

 

Du ser på skyene der oppe

Du ønsker å blåse dem vekk

Hvor er vel solen blitt av

Du vil så gjerne ha den tilbake

Det du skal vite er at din styrke er stor

Den er stor nok til å bringe solen tilbake

Sakte men sikkert vil skylaget løse seg opp

Først i små, bittesmå skyer

Så vil himmelen bli mer og mer blå

Igjen vil du nyte solens varme og deilige stråler

 

Før den tid har livet sendt deg noen oppgaver

De skal du lære å kjenne

Det kan smake vondt til tider

Det er ikke til å komme utenom

Men det er stor lærdom i disse oppgavene

Det er valg du må ta

Når du tar feil valg, vil du ikke komme videre

Noe må kastes

Noe må ryddes opp i så veien blir bredere

Da vil det blir lettere for deg å komme deg frem

Du må kjenne inni deg hva disse stengslene innebærer

Om de rommer noe fra år tilbake

Opplevelser du må anerkjenne for så å legge bak deg

Hvis ikke kommer de tilbake i stadig nye forkledninger

Samme betydning men i ulik innpakning

Samme følelser som blir vekket til live på nytt og på nytt

Finn kilden inni deg

Ta en snakk med barnet inni deg

Denne har noe på hjertet

Den vil vise deg hvor knuten i deg sitter

Når trådene i knuten løser seg opp, vil veien åpnes igjen, sakte bit for bit

 

Du har motet du trenger

Du har en stor indre styrke

Du har en sterk stemme som leder deg

Den venter på å komme igjennom

Du har ikke helt ville høre på den

Du lar lettere andre få vise deg veien

Men det du da må vite er at det er ikke din vei de viser deg, det er sin egen

Dit skal ikke nødvendigviis du

Jo, kanskje skal dere gå et stykke sammen, men det er ikke sikkert at dere skal til samme mål

Det vil tiden vise deg

Det du behøver mest av alt er å stole på deg selv

Stole på at du har alt du har behov for av både styrke, mot og visdom

Finne kraften i deg og stå støtt i den

Da kan du oppleve at store humper i veien, plutselig fylles opp og veien blir farbar

Det vil bli fint for deg å se

Gode venner er godt å ha

Ta vare på de som vil deg vel

Noen må kanskje bli igjen for de skal en annen vei

Kanskje møtes dere igjen i et veikryss i fremtiden

Da kan det være at dere skal vandre litt sammen igjen

Det vil tiden vise

Det var våre ord til deg

Stol på deg selv

Lytt til stemmen inni deg

Den er så sterk

Du har bare ikke skjønt det enda

Du vet veien, du vil ikke gå deg bort

Kommer det en omvei, da er det noe du skal lære der

Ta det som et ekstra stoppested for lærdom

Du vil få en fin reise

Takk for at du er den du er

 

Dette er ord skrevet på bestilling. Ønsker du dine egne ord, ta kontakt på

Eller sms 9946 7178

 

Jeg drar snart på ferie.

Vi skal kjøre bil denne gangen, i  eget land.

Ingen cruiseferie i år.

Jeg har nok litt abstinens, kjenner jeg.

Det er ikke noe ferie som kommer opp mot det å være på cruise, for meg.

Før jeg drar på ferie, bruker jeg å lage klar blogger som skal ut.

Målet er jo å blogge hver dag, men samtidig følger jeg hjertet.

Aldri skriver jeg kun for å skrive, jo unntatt julaften kanskje.

Da har jeg kun en god jul blogg.

 

 

Det rare er at jeg bruker å få masse inspirasjon til de bloggene som skal skrives.

Ordene bruker å hagle inn nesten fortere enn jeg når å skrive dem.

Det har det ikke gjort denne gangen.

Likevel har jeg tatt det med knusende ro.

Jeg har imidlertid lagt til publisering repriser fra tidligere på Lillasjel

Det har jeg holdt på med en stund for det har vært kjekt med gjensyn av tidligere innlegg.

Det har blitt nesten 2500 medlemmer på Lillasjel

De fleste av dem var ikke med fra starten, så gjensynene er nye for dem, ikke repriser.

Mange har derfor satt pris på at jeg legger de ut.

Det er jo de samme temaer, det ser jeg.

Om og om igjen, merkelige greier, at jeg ikke blir lei liksom.

 

Det er som om inni meg har jeg visst at det er en plan bak dette også.

Og i dusjen, ja selvfølgelig i dusjen dukker alle ideer opp, fikk jeg planen.

Jeg skal jo fortsatt øve på å skrive fra hjertet.

Derfor skal jeg skrive på sparket fra dag til dag.

Det jeg har på hjertet den dagen.

Da vil jeg og bruke bilder jeg tar underveis, som en reisedagbok.

 

 

Jeg er et menneske som liker kontroll.

Nå må jeg gi fra meg den kontrollen og stole helt og holdent på at jeg blir ledet.

At hjertet mitt vil fortelle meg veien.

Samtidig vil dere kunne følge meg på veien.

Hovedmålet er Vest-Finnmark, Øksfjord.

Min mor kom fra en bitteliten gård, Skognes.

En liten plass uten vei.

Vi må ha båt dit og denne gangen skal jeg bort dit.

Vi var der oppe i juni i fjor, men da var det for kort tid og dårlig vær.

Nå er jeg sikker på at det ordner seg.

Før vi kommer dit, skal vi innom Brønnøysund, Lofoten, Bodø og Tromsø, så det blir en lang tur.

Hvilken vei vi tar hjem igjen, det vet vi ikke enda.

Kanskje vi tar turen til Vardø og Kirkenes også, det vil tiden vise.

Jeg ønsker dere velkommen til å følge meg på ferden.

I dag

Eller rettere sagt i morgen, for da forlater vi hus og de som passer hus og starter ferden.

Første stopp er Scandic Nidelven i Trondheim.

Kommer jeg tidsnok skal jeg spise på Frida, meksikansk restaurant, der jeg håper å få bord

http://www.restaurantfrida.no/