Sære tanker igjen


 

Av og til dukker det opp nye tanker.

Sånn helt ut av det blå liksom.

De som følger meg på bloggen vet at jeg er opptatt av vårt indre barn.

Mye av det vi opplever som barn, har vi glemt.

Vi er det ikke bevisst lenger, men kroppen husker.

Jeg tror at greier vi å få healet det indre barnet vårt, er det en del av nøkkelen til både bedre helse og et godt liv for oss selv.

Mange bærer på store sår inni seg.

Det er ikke bestandig så enkelt å ta tak i disse sårene.

De kan fortsatt være vonde å smake på.

Vi vil helst glemme dem.

De som har vonde opplevelser som barn, de går ofte ut av kroppen sin.

De dissosierer, de forlater kroppen for ikke å være tilstede når det vonde pågår.

De skaper seg på en måte en annen tilværelse for ikke å kjenne på det som skjer med dem.

Som voksen drar de dette med seg.

Kroppen har lært at når noe kjennes ubehagelig ut, da trekker jeg meg unna.

På den måten er det enda vanskeliger å nå inn til dette barnet, som så inderlig trenger healing.

 

Det er der den tanken dukket opp.

Som om noe nå har skjedd så vi kan nå inn.

Jeg føler det som om noe er endret på et vis.

At vi kan heale det indre barnet, selv om man ikke husker, selv om man ikke er det bevisst.

Tenk hvis det er sånn.

Tenk hvis vi kan åpne healingkanalen og la energiene jobbe med dette barnet i oss.

La de lete seg frem til sårene, pleie dem så de får gro

Det hadde vært vidunderlig

 

 

Jeg tror  ikke at jeg, når jeg healer, kan styre healingenergiene.

Jeg tror jeg kun åpner kanalen.

Så blir det en avtale mellom kroppen og de energiene om å gjøre jobben som må til.

Derfor forundres jeg litt over disse tankene.

Kan jeg be om at det indre barnet får healing?

Kan jeg sette det som intensjon?

Eller er det noe som skjer uansett hva jeg gjør.

Kanskje er det som om det er et råd som sitter der og bestemmer.

Nå er det på tide å få slutt på all ufred i verden, så nå må vi jobbe mot menneskenes sårede indre barn.

Vi må klippe trådene til forfedrenes historie, som alle bærer med seg i sine energier.

Er dette en del av veien til en ny fred på jorden, i mye større grad enn vi har i dag.

Er det ut med frykten, inn med freden liksom.

Er vi nå blitt så åpne på jorden, at vi nå kan ta imot denne healingen.

Kan vi nå hindre at barna våre drar på den samme historien som vi har hatt med oss.

Det ville jo vært fantastisk.

 

 

Ja,hvem vet om dette kun er tanker i mitt susete hode.

Men jeg tror at for å få fred må vi alle delta.

Jeg tror det henger mye tunge energier rundt jorden etter all ufred som har vært i mange hundre år.

Disse energiene trenger vi å få renset så vi ikke blir så påvirket av dem.

Hvis vi i tillegg kunne ha leget sårene menneskene bærer inni seg, ja da ville mye vært gjort.

Tankens kraft er mektig.

Nå forskes det mer og mer på dette.

Jeg så nettopp på tv at til og med maskinene, blir påvirket av menneskenes tanker.

De har apparat som står plassert i forskningesøyemed.

Telleapparater der tallene øker når noe skjer i verden, som da Obama ble president eller da tårnene falt.

Tallene øker helt av seg selv, er ikke det forunderlig

Jo, flere gode tanker vi klarer å sende ut, jo bedre blir det for alle.

Det spiller ikke noe rolle om du tror på det eller ei.

De gode tankene har også en annen effekt.

Du får det nemlig bedre med deg selv.

Det igjen vil påvirke de du har rundt deg, så de føler seg bedre.

Som havet er avhengig av bittesmå dråper av vann, er verden avhengig av dine gode tanker av kjærlighet fra hjertet.

I dag

Meditasjon for fred i verden: https://www.facebook.com/AndreNoah.portal/

http://livestream.com/accounts/3047918/events/5645127

Programmet med Morgan Freeman, med tellemaskinene. Går på Discovery Science, der de er tekstet på norsk. Det er mange spennende program i denne serien som heter Through the wormhole

 

6 kommentarer
    1. Ja, jeg tror at du er inne på noe veldig viktig her……..Jeg tror det går an å heale sitt indre barn, men at det kan ta litt tid. Jeg har vært på Thetahealing i dag og jobbet med en del ting som jeg må kvitte meg med. Gamle mønstre ift manglende evne til å sette grenser. Jeg må tilgi meg sjøl fordi jeg har gått så mye på akkord med meg sjøl……. Når vi er barn er det vanskeligere å sette grenser fordi vi mangler erfaring. Som godt voksne kan vi klare det, og kanskje bryte den “evige” sirkelen, slik at ungene våre ikke drar det med seg på samme måte som vi har gjort! 🙂

    2. Ja tenk om det var sånn. Tenk om verden kunne blitt et fint sted for alle, og at alle vonde eller ubehagelige hendelser fra barndommen kunne blitt borte og erstattet med noe godt 🙂 det hadde vært noe, og uten tro på at det går, virker det i allefall ikke 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg