Menneskemøtene
De er viktige for meg
Jeg tenker på hvordan vi møtes
Aldri tilfeldig
Vi føres sammen
Noen skal vi møte flyktig
Mens andre holder vi følge med på veien
Noen føler vi at vi er helt avhengig av på reisen
Vi hjelper hverandre frem
Det er som om vi kjenner hverandre fra før
Vi har avtalt å møtes for å gi hverandre hånden et stykke på veien
Vi ser de samme tingene
Vi sier de samme ordene
Den ene ser hos den andre, det man ikke ser selv
Og i full respekt
Man kan være uenig, det er fint
Det verdsetter vi for da forstår vi at vi utvikles
Jeg er så glad i disse menneskemøtene
Jeg er avhengig av dem i min utvikling
Det er ikke alle jeg kan møte i min egen stue
Jeg bor på et lite sted, det er ikke noe stort åndelig felleskap
Jeg har kun noen få jeg kan si akkurat det jeg har på hjertet til
Det er ikke alle som kan tåle mine, kanskje av og til litt sære tanker
Heller ikke min måte å være på
Det er ingen samlinger, ingen kurs, ingen meditasjonskvelder
Stort sett går man veien alene
Derfor er møtene via det skrevne ord så viktig
Man kan møtes om man ikke møtes ansikt til ansikt
Jeg setter pris på hver eneste en av mine samtalepartnere
Hver på sitt vis inspirerer de meg
Det er jeg veldig takknemlig for
I dag