Sammen

Menneskemøtene

De er viktige for meg

Jeg tenker på hvordan vi møtes

Aldri tilfeldig

Vi føres sammen

Noen skal vi møte flyktig

Mens andre holder vi følge med på veien

Noen føler vi at vi er helt avhengig av på reisen

Vi hjelper hverandre frem

Det er som om vi kjenner hverandre fra før

Vi har avtalt å møtes for å gi hverandre hånden et stykke på veien

Vi ser de samme tingene

Vi sier de samme ordene

Den ene ser hos den andre, det man ikke ser selv

Og i full respekt

Man kan være uenig, det er fint

Det verdsetter vi for da forstår vi at vi utvikles

Jeg er så glad i disse menneskemøtene

Jeg er avhengig av dem i min utvikling

Det er ikke alle jeg kan møte i min egen stue

Jeg bor på et lite sted, det er ikke noe stort åndelig felleskap

Jeg har kun noen få jeg kan si akkurat det jeg har på hjertet til

Det er ikke alle som kan tåle mine, kanskje av og til litt sære tanker

Heller ikke min måte å være på

Det er ingen samlinger, ingen kurs, ingen meditasjonskvelder

Stort sett går man veien alene

Derfor er møtene via det skrevne ord så viktig

Man kan møtes om man ikke møtes ansikt til ansikt

Jeg setter pris på hver eneste en av mine samtalepartnere

Hver på sitt vis inspirerer de meg

Det er jeg veldig takknemlig for

I dag

Anthem of the Seas,Ibiza, del 1

Så var vi kommet til Ibiza. Her hadde vi ikke vært før, men det ble en suksess.

Solen står opp og når vi titter ut av vindu er vi på vei til Ibiza

I dag skal vi på tur igjen og vi gleder oss.





Kan ikke klage på utsikten ved frokosten i dag heller. Vi spiste stort sett frokost ute hver dag.

Er det den samme som lå ved siden av oss på Mallorca kanskje

Det er visst noen som venter på oss.


Nå kommer vi .
Vi passerer havneområdet og finner fort ut at i dag var  vi igjen uheldig med guiden.



Det var visst ikke billig å bo her i disse nye leilighetsbyggene







Men så stiger vi opp i høyden og vi lar guiden får jabbe i fred. Det er absolutt ingen som hører på han, men det ser han ikke så han holder koken.
Vi nyter utsikten, enda er det litt disig, det er tidlig på morgenen.



Nå holder disen på å å slippe taket.





Et tysk skip fra selskapet Mein Shiff  kommer inn og “parkererer” ved siden av oss.




Gatene var belagt med sånne rullesteiner og her trenger man ikke fotterapi for de var grusom å gå på. Jeg hadde crocs og jeg har jo en kropp med ganske så mange vonde refleksologipunkter under beina, så jeg stønnet og bar meg fælt.


Nå synes jo jeg det er litt moro å se litt av baksiden også 🙂

Eller takterrassen.

Og hvem er det som bruker å sitte på denne stolen. Jeg ser henne for meg jeg .







Av og til kan rette linjer også være vakkert.

Skal tro om bilen er kjøpt for å matche treet?

Dette er vill kapers


Vi beveger oss ned i lavlandet igjen

Og jeg måtte jo bare ta bilde av denne gullkjolen. Ble litt utydelig gjennom bussvindu.
I full fart gjennom byen

Og så drar vi på landet.


Det kan være mitt hus det her, eller?

Fin start på turen, og enda skal vi på mer spennende, både grottetur og vinsmaking.

Anthem of the Seas, Palma, Mallorca

Dag to tar vi skyttelbussen til kirken igjen og finner samme restauranten som dagen før. I dag er det 12.juli 2015

Lennox var en koselig plass å sitte og fin skygge i varmen. Det som forundrer meg mest når jeg er i Spania er hvor lite interessert de er i kundene sine. Ja, man får bestilt og så blir du glemt. Sånn er det overalt der vi har vært. De kommer ikke og spør om du vil ha mer, så mersalg er et fremmedord tror jeg.


Så rusler vi nedover gaten her.
I  dag har vi et annet mål, vi skal ikke inn i gamlebyen, men vi vandrer på promenaden utenfor





Veldig fint å gå her


Det er søndag og noen har visst ikke våknet ettter festen i går kveld. Blir ikke mye salg på denne måten.
Her er det tørt ja, ikke mye elv.

Man skal ikke mange meterne utenfor før fasadene blir litt mer slitt
Men det ser da koselig ut likevel, om det ikke er så fancy

Det skal ikke så mye til for å sette fantasien min i gang. En trapp, men stengt.

Dere ser trappen til høyre her, så vidt det er.

Så er det et smalt parti til neste trapp

Og den var jo så fin. På sekundet dannet det seg et blogginnlegg i hodet mitt, så det blir et eget trappeinnlegg. Men det var en merkelig vei. Kanskje en grunn til at den var stengt.


Vi fant til og med en bjørk 🙂

Her er dagens mål. Hard Rock kafe

T-skjorte kjøpt og vi vandrer tilbake. Vi trenger ikke så store mål for dagen, ikke hver dag.








Her falt jo jeg i staver igjen da, mens gubben sukker litt oppgitt men han er jo vant til meg. De tørker garn, men det var jo rene kunstverket. Alle de fine fargene og solen som blinket i garnene. Det var rett og slett kjempefint.


Men jeg fikk revet meg løs fra garnstirringen og vi fant igjen bussen vår i dag også. Farvel Palma for denne gang.

Anthem of the Seas, Mallorca

Vi nærmer oss Palma på Mallorca. 11.juli 2015

Å ligge sånn ute i solen og kose seg på en solseng og se på den flotte innseilingen er nydelig og enda en av de tingene som gjør Cruise så spesielt.





Foran oss ligger Norwegian Epic og vi følger i samme spor som den, runder snart svingen.



Litt lunsj før vi går i land



Til og med tid til litt kakeog kaffe


Dette er også et cruiseskip

Må vel ta med solhatten i dag og, fin temperatur.

Epic parkerte før oss så nå ligger de og titter på hverandre. Vi skal ta bussen til byen. Det er satt opp buss og vi betaler 10 euro t/r, pr person, for en dag eller 15 euro for to dager. Dette er ikke i regi av RCCL men av byen Palma. Det ser ikke så langt ut til sentrum men det er et godt stykke å gå i varmen, mye lenger enn man tror. Bussturen tar ihvertfall et kvarter. Forrige gang gikk jeg, men nei, nå streiket jeg og tok bussen. Det var herlig ja.

Bussen kjørte nesten helt frem til kirken og hvis du vil på badestranden er ikke det langt å gå herfra. Vi hadde planene klare. Vi skulle bare rusle en tur og snuse på atmosfæren, ta oss noe forfriskende og kanskje en snartur inn på wifien 🙂

Vi går derfor ikke inn i kirken denne gangen.

Vi rusler over veien og siger ned på nærmeste restaurant.
Etter en god pause, tar vi beina fatt.









Jeg synes det er så festlig med butikkvinduene som er så annerledes enn her hjemme

Velkommen inn






Her skjæres skinke til baguetter. Skal tro hva mattilsynet i Norge ville synes om skinkeskjæring midt i solsteiken.






Søppelbilen var litt tøff, den tømte søppelkassene automatisk ved at det ble stukket et rør ned i kassene og sugd opp det som var der.

Jeg er ikke så flink i varmen lenger, så etter noen timer får jeg hjemlengsel og ihvertfall når jeg ser helt hjem.


Så da kaster vi oss på skyttelbussen og drar hjem og spiser middag. Det har vært en flott spasertur i Palma og i morgen formiddag skal vi gå en tur til. Vi ligger nemlig over natta i Palma denne gangen.

Du tror du kan gå den bredeste veien

I dag kommer et innlegg som kom etter det i går. De kom noenlunde samtidig men jeg velger å dele de, for jeg føler at jeg her får svaret på det jeg spurte med selv om i går. Det kommer sånne sære innlegg innimellom sånn er det bare.

I går : http://lillasjel.blogg.no/1439536346_14082015.html

Du sier du lengter

Du sier du vil finne veien til kilden

Men hvor er du hen

Hvilken vei går du på

Du tror du kan gå den bredeste veien

Der ingen hindringer er

Der virrer du frem og tilbake

Du innser ikke at der er det ikke noe få finne

Ikke det du søker og lengter etter

Freden i din innerste kilde

 

Du må jobbe deg inn dit

Du må være villig til å la andre ting gå

Ja, kanskje er det mye som føles mye mer lett og morsomt og avslappende, der og da

Men du må se forbi det, skal du nå inn i kilden

Den er så mye dypere

Du må innse at da må du være villig

Det har du nok ikke vært den siste tiden

Derfor har du heller ikke den kontakten du ønsker deg

Ja, du ser det, men du vet og at du ikke har gitt slipp

Men du går andre tider i møte nå

Du vil komme dypere

Du vill finne freden i deg

 

Kanskje skulle du ha denne tiden der du er skilt fra kilden

Kanskje skulle du føle på seperasjonen

Du har jo sett det

Du har jo forstått det

Du har bare drevet videre som et stykke ved i elven

Men elven vil etterhvert renne ut i fjorden

Du kommer dit akkurat når du skal

 

Du skal jo være her på jorden

Derfor trenger du og å være jordet

Du kan ikke fly hele tiden

Du kan ikke leve konstant  tilbaketrukket

Vi forstår at du lengter

Smaken av kontakten med kilden føles nok euforisk for et jordisk menneske

Den evige lykke

Men du kan ikke være der hele tiden

Du har en jobb å utføre

Du skal observere

Du skal samtale, skape kontakter, være tilstede

Det er du ikke hvis du skal kun være i en tilstand av transe

Du må ha jording

Du er et menneske

Derfor må du lære å gå inn og ut av transen

Du må lære at du hele tiden har et valg

Det valget er ene og alene ditt

Du vet det egentlig, ikke sant

I dag

 

 

Hele tiden er den her

Hele tiden er den her

Denne lengselen

Det er som jeg har sluppet den fra meg

Og leter febrisk

Noen ganger kjjenner jeg smaken av den

Jeg tror jeg har den, men så glepper den igjen for meg

 

Jeg har ikke ord som beskriver denne lengselen

Det er ikke en vanlig ro og fred

Den er altuoppslukende

Alt annet blir borte

Du får en fraværende tilstand i kroppen

Som en rus du higer etter

Man må nok ha opplevd den for å forstå denne tilstanden

Du er i en annen verden der alt annet ikke eksisterer lenger

Du bare er tilstede inni der

Du har kontakt med en kilde som er så dyp som natten er mørk

Men den er ikke mørk, den er euforisk

Som å være i paradis i levende tilstand

Det er som om du er inne i en boble

Du ser ikke noe rundt deg, du bare føler

Og det du føler er en lykksalig fred

 

Dit vil jeg

Jeg vil dit igjen og igjen

Jeg vil ikke være der hele tiden, men jeg vil nå den lettere

Akkurat nå flyter jeg ovenpå

Jeg kommer ikke helt frem

Jeg er på vei dit, men noe stopper meg

Jeg har ikke vært der på lenge

Det føles som veldig lenge, enda det nok ikke er så lenge som jeg tror

 

Hvordan skal man forklare en slik lengsel

En slik utenomjordisk trang til å nå et sted der du har så inderlig fred med deg selv

Du finner den ikke noe annet sted

Du kan lete i naturen, du kan lete på fjellet, du kan lete i bøkene

Du kan lete overalt utenfor deg selv

Du finner den ikke

Den type fred finner du kun inne i din innerste kilde

Inne i deg selv

Dit lengter jeg å komme igjen

I dag

Jeg overgir meg

Det nytter ikke å gruble

Det er vi vel skjønt enige om

Likevel gjør vi det

Ihvertfall gjør jeg det

Jeg sier at nå er det slutt og så fortsetter jeg grublingen

Eller jeg tar en pause og overgir meg

For deretter å begynne på igjen

Jeg blir drittlei av meg selv

 

En kveld denne uken sa jeg på nytt

Nå gidder jeg ikke mer

Nå gir jeg meg enda over

Jeg må jo ha ting inn med teskje virker det som

Sakte men sikkert har kroppen min igjen funnet freden

Energiene er tilbake i meg, de av den åndelige sorten

Det er deilig

I dag

 

 

 

Anthem of the Seas, The North Star

Royal Caribbean cruiseline er jo veldig innovativ når de bygger skip. Det skal være nyvinnende og spektakulært.

The North Star er en sånn greie. Den tar deg neste 100 meter opp i været og i og med at man allerede er høyt oppe fra før når man er på øverste dekk, kommer man da enda høyere. Har man høydeskrekk eller klaustrofi, bør man ikke opp hit.

Jeg tar ferie fra fobiene mine denne gang og endrer Nordstjernen. Vi er i Villefranche 10. juli 2015

Første gang vi ser Anthem of  the Seas, ligger North Star fredellig og slapper av

Da gjør den seg klar for oppstigning.

Det er ikke så mange minutter man er der oppe

Vi står i kø og venter på tur.  Det er varmt og dronningen må hente vann, vann er viktig på sånne dager

Mens hun venter, kan hun ta noen bilder

Det er ganske så overbefolket ved svømmebassenget. 500 passasjerer mer enn det som er vanlig. Det vises på et lite område. Det var altfor kaotisk der, så vi fant oss en fredeligere plass.

Da er vi kommet inn. Det er god plass her, men veldig varmt for aircondition hadde vært ute av funksjon en stund. Men heldigvis kom den i gang igjen.
Vi stiger til værs

Blir ikke så fine bilder gjennom vinduene for det blir jo reflekser

Villefranche






Nå ser vi mer av den Franske riviera, men jeg hadde jo innbilt meg at vi skulle se enda mer.

Her ser vi ned på det innedørs bassenget. Jeg ble skuffet over at det ikke var aldersgrense her lenger. Før hadde det vært 16 års grense men nå var det tillatt for alle.

Og langt der nede,ser vi solsengene våre. Fint plassert i skyggen


Da kan vi se opp på de som er der oppe på neste tur.

Her kan den som vil få bli med opp på en liten prøvetur

Dette bildet lurte seg med på opplastingen uten at jeg hadde planlagt det, men kanskje passer det nettopp her?

Hvorfor ser du ikke

Hvorfor ser du ikke hvor vakker du er

Hvorfor ser du bare alle andre

Hvorfor ser du bare lyset i andres øyne

Du stenger av for ditt eget lys

Du vil liksom gjemme deg

Du klager over at du ikke ser det

Samtidig holder du flammen nede

Du nører ikke opp under den

Du prøver heller å slukke den helt

Men likevel ser vi andre den

Dypt, dypt der inne lyser det

 

Hvorfor vil du ikke se det

Hvorfor straffer du deg selv med å skygge for lyset

Hva er det du er så redd

Det er ikke noe som kan skje om du trår frem fra skyggene

Alt er jo der likevel

Det rare er bare at mye av det du frykter, ikke eksisterer

Det finnes bare i dine skygger

 

Kom nå

Kom nå og trå frem i lyset

Stå her sammen med oss

Om så bare en liten stund

La oss se deg

Tillat deg selv å skinne

Om så bare for denne stunden

Denne stunden vi har her sammen med deg

Sjel til sjel

Hvorfor ser du ikke hvor vakker du er

Hvorfor ser du ikke hvor verdifull du er

Hvorfor ser du ikke hvor  høyt du er høyt elsket

Du er det skjønner du

Du må bare tillate deg å se

Å se det vi andre ser

Din skjønnhet

Ditt eget lys

Kom så skal jeg hjelpe deg å nøre om flammen din

Vi kan gjøre det sammen du og jeg

Kom nå

I dag

Ja, jeg vet jeg ikke skulle gjort det

Ja, jeg vet jeg skulle ha gjort det

Ja, det vet jeg

Jeg vet det så inderlig godt

Jeg vet det, det gjør jeg ja

Men gjør jeg det

Nei, det gjør jeg ikke

Enda jeg vet at jeg skulle gjort det

 

Er det ikke gjenkjennelig

Hvor ofte er det ikke sånn

Det er så mye vi inderlig vet

Vi skulle gjøre, burde gjøre, må gjøre

Men gjør vi

Nei, gjør ikke det

 

Ikke jeg ihvertfall

Istedetfor gjør jeg det jeg ikke burde gjøre

Det jeg sa at jeg ikke skulle gjøre

Det jeg skulle la være i dag

Det gjøre jeg likevel

Ja, er det ikke likt seg

I dag

 

ps. Har du noe du vet du burde gjort, men som ikke blir gjort likevel ?