Helgen 5-8. juni var jeg i Alta på søskenbarntreff.

Lørdag var vi på utflukt og vi startet hos Alta Steindesign, der vi fikk hver vår stein med gravert Søskenbarntreff 2015, som et minne

Utenom klokker og andre pyntegjenstander, lager de gravsteiner.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

http://steindesign.no/

Deretter kjørte vi til Pæskatun til skifergruvene der. Det var en interessant tur.

http://norskskifer.no/wiki/norsk-skifer-i-dag/alta-skiferbrudd/

Kom til Pæskatun og opplev en gammel industri i moderne innpakning! Skiferprodukter har blitt lagd i Alta siden 1800-tallet og produksjonsmetodene er fremdeles ganske så like som i gamle dager. På Pæskatun vil du lære om Altas skiferhistorie, du vil bli vist både gamle og nye metoder for splitting og klipping av skifer.

Deretter er det din tur til å få prøvd skiferklipping og lage din egen suvenir. Bli den første på jorden til å berøre 700 millioner år gammel steinoverflate!

Er ikke alle som har med seg sånne forfriskninger

Her får vi demonstrert hvor enkelt det er å dele skiferen

Det er helt utrolig hvor fine lag steinen ligger i , helt naturlig, og hvor lett den var å dele

Her kutter de på gamlemåten. Tungt arbeid dette. Jeg fant en fin stein som jeg kommanderte mannen min til å kutte litt, som vi skal ha som navneskilt  på utdøra vår.

Her er det modernisert, men fortsatt både tungt arbeid og mye bråk. Man tegner på steinen før med maler og så kutter man etter tegningen

Her vises tydelig de ulike lagene i fjellet.

Flott utsikt, vi kunne se helt ned til Altafjorden

Neste stoppested var ved Altaelven, Sorrisniva, der vi fikk servert en fantastisk lunsj med lokale råvarer. For et sted og for en atmosfære,både ute og inne. En nytelse var det virkelig.

http://www.sorrisniva.no/matopplevelser/

Etter forretten som egentlig var hovedretten, fikk vi Bidos. Skålen ser kanskje stor ut, men på bildet lenger ned, med desserten, ser dere hvor liten den egentlig var. Men vi var så mett av forretten at det var mer enn nok.

• Bidos
• Bidos er ei tradisjonell samisk kjøttsuppe som lages av mye reinkjøtt og lite vann. Bidos brukes også som festmat, både blant samer og andre folkeslag. Reinkjøttet skjæres i store terninger. Kok opp vann og ha i kjøttet. Wikipedia

Nydelig rabarbradessert

Bilder kan lyve, her ser man bedre hvor liten skålen var.

Tilbake i Alta. Vi bodde på Rica hotell, nærmeste nabo til den nye kirken.

Takk for flott tur og godt selskap og god mat <3

Jeg sier jo alltid at jeg blogger til meg selv

I dag er det virkelig til meg selv

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Bilder hentet fra Google

Sjøene, lille venn

De venter på deg

De ligger der og glitrer

Venter på at du skal komme

De innehar en magi som vil påvirke deg

Rense energiene dine

Gi deg ny kraft

Åpne opp kanalen

Sjøene, lille venn

De er magisk

Havet, lille venn

Det ligger der og venter på deg

Dråpe for dråpe

Sammen danner de havet

Vannet, lille venn

Vannet innehar mektige krefter

Det finnes ikke sterkere energier enn de som vannet bærer på

Nå er du snart klar, lille venn

Vi  har forberedt deg

Det har du kjent på kroppen, ikke sant

Vær nå tålmodig

Ikke ha så store forventninger

Det som skjer, det vil skje

Det er ikke alt du vil forstå eller kjenne

Likevel er det magi

I dag

Om det er denne turen kroppen min venter på, eller om det er havet, det vet jeg ikke, men den venter ihvertfall med glede.

http://www.ibiza-spotlight.com/activity/can-marca-caves

 Caves of Can Marca: Marvel at the natural beauty of underground caves with special effects of water, sound and light.

Jeg har vært på grottetur før. Jeg har et snev av klaustrofi, men i og med at det ikke er så trangt i disse grottene, går det helt fint

http://lillasjel.blogg.no/1382263968_coves_de_sant_josep_v.html

Etter at jeg leste Hulebjørnens klan, ble jeg fascinert over disse grottene de bodde i.

Steinalderroman om Ayla, en Cro Magnon-jente som er blitt skilt fra sitt folk under et jordskjelv. Hun blir adoptert av Hulebjørnens klan, neandertalere som i generasjon etter generasjon har bodd i huler, tilbedt sine skytsånder, sanket planter og drevet jakt.

Lugaren min ser dere, den er helt foran, fremover. andre rekke fra toppen , bindu nummer to fra venstre 🙂 Snart titter jeg ut av det vinduet 😀

Anthem of the Seas: Southampton, England – Til sjøs – Til sjøs – Gibraltar, Storbritannia – Malaga, Spania – Til sjøs – Villefranche (Nice), Frankrike – Palma de Mallorca, Spania – Palma de Mallorca, Spania – Ibiza, Spania – Til sjøs – Cadiz (Sevilla), Spania – Til sjøs – Til sjøs – Southampton, England

#cruise #Middelhavet #Southampton #Ibiza #havet #sjø #grotter

Det er ganske så fint å være i endring

Ja, når det er en positiv endring

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Og for ikke å snakke om at jeg har gjort det selv

Jeg endrer tankemønstre i hodet mitt

Jeg snur gamle, jeg greier ikke, tanker

De smuldrer på en måte bort og forsvinner

Nå faller ting mer naturlig

Jeg tenker mer som en frisk person

Det har gått mye raskere å endre dette enn jeg trodde

Jeg er ikke så redd lenger for ikke å greie

Før var det nok at jeg skulle et par ting i løpet av uken

Jeg var engstelig jeg skulle være for sliten

Nå er jeg mye mye friskere

Men tankene snudde ikke automatisk

Jeg måtte hjelpe til selv

Jeg måtte bli bevisst dem og så endre dem

Jeg er ikke i mål enda, men jeg ser fremgang

Enda har jeg mer ting jeg skal innføre

Mer trim blant annet

Jeg fikk feber forrige uke og halsvondt

Vanligvis blir jeg da veldig slapp i 2-3 uker

Nå er jeg allerede mye friskere før det har gått en uke

Immunforsvaret mitt må være mye sterkere

Forsvarskrigerne mine må ha vært på treningsleir

Jeg har fått ryddet matboden og jeg har sortert alle bøker

Jeg er ikke ferdig, veldig mye ligger på gulvet

Det ble en pause for vi reiste jo bort og så ble jeg syk

Men det er en forskjell nå, en stor forskjell

Jeg får ikke panikk ved tanken på at det skal gjøres

Jeg undres ikke over hva jeg greier

Jeg vet inni meg at jeg får til dette

Rom for rom blir ryddig

Det er aldeles ubeskrivelig herlig

Nå kan jeg og være mer barnevakt

Jeg kan hente i barnehagen uten å bli utslitt

Jeg kan derfor glede meg over samværet med barnebarna på en helt ny måte

Det er ubeskrivelig godt

Du verden hvor mye jeg har lært de siste årene

Lært om hvordan vi lurer oss selv i eget hode

Hvordan vi med enkle trinn kan snu uten at vi helt forstår at vi gjør det

Det er så mange prosesser som foregår i oss, som vi ikke ser

Det å bli bevisst disse, har vært veldig spennende

Først var det redselen med endring, som jeg hadde lært meg som barn, var aldri positiv

Så var det at kroppen holdt meg tilbake, den var redd

At kroppen på en måte ikke forstå at nå var jeg fysisk bedre

Den var vant til å passe på at jeg fikk nok hvile

Jeg har litt “hypokonder” tanker enda

Litt redd og kjenner etter hvordan formen er

Men det kommer sjeldnere og sjeldnere

Fortsatt er jeg litt forsiktig med gjøremålene

Passer på at jeg får hvilen min, men nå er aktivitetene mangedoblet

Jeg skal også over på 2 faste dager i uken i arbeidspraksis

Jeg har og overskudd til healing og husrensarbeid

Det gledes iinni meg

Tenk å gå sommeren i møte med mer energi

Det vil bli fabelaktig

I dag

ps, Og det er jo litt morsomt at praksisplassen min er i Rauma Energi 😀

I natt hadde jeg en fin drøm

Jeg drømte at jeg samarbeidet med en person

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Denne personen har jeg aldri klart å samarbeide med før

Det har vært helt umulig

Det at vi plutselig samarbeidet, sa meg noe

Det sa meg at jeg nå har sluttet fred med noe i fortiden min

Jeg har lagt fra meg noe og kan gå videre

Uten å bære nag

Det er noen biter som skal på plass i puslespillet vårt

Det er ikke alle bitene vi ser at vi mangler

Men plutselig daler denne ned

Det betyr slett ikke at jeg igjen skal samarbeide med denne personen

Det har ikke noe med den bestemte personen å gjøre i det hele tatt

Den ble bare brukt for at jeg skulle forstå

Jeg skulle forstå at nå har jeg fått flere biter på plass

Jeg kan kjenne mer fred inni meg

Sånn er det med drømmer

Det er kroppen sin måte å bearbeide på

Det at du drømmer om en bestemt person, må ikke nødvendigvis ha med denne å gjøre

En tidligere kjæreste, kan vise deg kjærligheten

Det betyr ikke at det må være dere to

Du har kanskje opplevd å drømme om en person du ikke kjenner så godt

Plutselig er dere kjærester i drømmen

Da må du ikke slippe det du har i hendene og jage denne personen

Men noe blir sagt deg

Det kan være symbolsk som at du er elsket

Det kan være et navn på en skytsengel du har rundt deg

Selv er jeg ikke så opptatt av drømmer

Jeg lar kroppen få ha de i fred

Jeg lar underbevisstheten min få jobbe uten at jeg blander meg inn

Jeg stoler på at er det noe jeg skal vite, ja da forstår jeg det

Ofte kan jeg våkne med en setning i hodet eller et navn

Da tenker jeg litt over det, hva det kan bety

Men å gruble meg frem til hva ting betyr, det gidder jeg ikke

Er det noen som har noe å fortelle meg, ja da får de være tydelig

Jeg har nok tanker som det er

I dag

En vanlig samtale i mitt hode der jeg snakker til den lille piken som sitter inne i meg

Du sier alt går så mye bedre nå

Annonsørinnhold

Trendy jakker som får frem vårfølelsen

Men nå er du der at du tillater det

Du tror på det ikke sant

Du kjenner følelsen inni deg

At alt vil gå bra

Alt vi gå som det skal gå

Alt er ikke solskinn i verden, men vi må åpne for det solskinnet vi kan

Vi må rydde bort de store trærne så lyset får slippe til

Likedan må vi rydde i sinnet vårt

Vi må rydde bort alt som hindrer oss

Gamle mønstre som spenner bein under oss

Ja, det vil ta tid

Lag for lag prelles det av

Ofte uten at vi vet det

Men så sakte men sikkert slipper vi oss selv fri

Vi finner den vi skal være

Da blir vi og friskere

Ja, alle kan ikke bli helt frisk, sånn er det bare

Men alle kan leve bedre og lettere med det de bærer på

Det ligger i underbevisstheten

Vi bærer på en hel haug vi ikke aner noe om

Da må vi grave bort den haugen

Akkurat som vi graver i egen hage

Vi pusler og steller om oss selv

Legger forholdene til rette så både vi og plantene trives

Vi vanner og gjødsler og plukker bort ugress

Kan det være så vanskelig å forstå dette

Hvorfor har du ikke trodd, lille venn

Hvorfor ser du ikke den skatten som er inni deg

Hvorfor lar du deg berøre av all støyen rundt deg

I alle år du har vandret på jorden, har du sugd til deg av det som har dratt deg ned

Nå skal du opp

Nå skal du leve livet

Nå skal du høste av det du har sådd

Velg å være lykkelig

Tillat deg å være lykkelig

I dag

Av og til trenger vi en øde øy

En oase helt for oss selv

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Et par palmer, en fin strand og en sol som skinner

Fri fra prestasjonskrav og andres forventninger

Så stille at vi kan høre sjelen vår snakke til oss

Høre hjertet banke

Finne freden inni oss

Vi har så lett for å bli borte i all bakgrunnsstøyen

Vi kaver fra plass til plass

Hvordan skal vi da holde kontakten med kilden

Den som sitter dypt inne i oss

Vi trenger pusterom

Vi trenger også en båt

Vi kan ikke kun være på en øde øy

Det som betyr noe er mennesker

Medmennesker

Mennesker trenger mennesker

Vi kan ikke gå veien alene

Vi trenger innspill

Vi trenger å dele

Vi trenger samarbeid

Det ene kan derfor ikke utelukke det andre

Vi trenger stilheten

Alenetiden med oss selv

Vi trenger å tørre å åpne ryggsekken vår alene

Samtidig trenger vi noen rundt oss

Vi trenger å dele erfaringer, tanker og omsorg

Så da er det fint å ha en øde øy

Det er fint å kunne dele den med en venn

Og det er fint å ha en båt der man kan ro over til naboøyene, der andre venter på oss

Denne balansegangen er det beste for oss

Blir du med og ror

I dag

I dag skal jeg være personlig

Men samtidig prøve å ikke fortelle alt

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

Slett ikke enkelt, men føler likevel at det er sånn det må være

Det er ikke alt man trenger å vite, for å forstå

Ikke trenger man kanskje å dele med alle heller

Men nå er jeg nå en gang sånn at jeg finner det fint å kunne dele

Kun til meg selv blir ikke det samme

Da får jeg ikke fortalt historien på samme måte

Jeg får heller ikke ut ordene

Så av en grunn jeg ikke kjenner, føler jeg for å dele

Forrige helg var jeg i min mors barndomsrike

Jeg møtte mye familie og det var fint

Jeg kom hjem og ble syk

Er allerede på bedringens vei og har det godt

Føler at det var en del bagasje som ikke skulle være med hjem

Hennes historie hører til der oppe, ikke hos meg

For å legge den fra meg, hjalp det å fysisk dra dit på et vis

Vanskelig å få til å forklare

Det er mye vi bærer på i sinnet vårt, som vi ikke er bevisst

På min mors dødsleie,  sa hun ordene: Jeg har vært så ensom

Vi visste det jo, forstod at sånn måtte det ha vært

Men hvor ensom hun har vært, forstod jeg kanskje ikke betydningen av, før nå

Vi barna tenkte nok  på den siste vinteren

Hun, tror jeg, oppsummerte livet sitt

Hun hadde så mange vonde opplevelser i sin sekk

Hun snurpet sekken sammen og dro til Romsdalen etter krigen

Sekken stod der uåpnet

De første årene gikk nok ganske bra

Selv om vi nok forstod at hun fikk høre hvor hun kom fra og hva hun var

En pike fra en fattig fiskerfamilie i Finnmark

Hun hadde en søster der også, men hun døde ung

Så stod hun igjen alene

Hun åpnet nok opp sekken bare for å legge i flere traumer

Hun hadde likevel funnet min far og de stiftet familie

I en alder av 42 år blir hun enke

I løpet av de årene hadde hun noe kontakt med sin familie

Hun hadde besøk og hun reiste nordover når hun fikk det til

Men inntekten var ikke stor og avstanden var lang, så klart det ble begrenset

Årene gikk og de hun hadde kontakt med gikk bort

Hun distanserte seg mer og mer fra sin familie

Lite fortalte hun og historier endret seg

Er det rart hun ble ensom

Hun stengte ute alle hun møtte

Hun låste seg inne sammen med sin ryggsekk

Når barna var små,benyttet vi anledningen til å be om barnevakt

Når de var større, skyldte vi på at hjelp til husvask var fint

Hun var veldig flink de årene til å hjelpe oss

Etter som årene gikk, ble det vanskeligere og vanskeligere

Vi gav nesten opp å spørre

Hun var glad i oss, det sa hun mange ganger

Når hun møtte folk på gaten, fortalte hun stolt alle om hvor mange barnebarn og oldebarn hun hadde

Men å treffe de, nei, det var for slitsomt

Det å lære hennes historie har vært tvingende nødvendig for meg

Slik at jeg kunne plukke steinene ut av min sekk

Slik at jeg kunne forstå, finne forklaringer, lære meg å godta

Forstå at jeg hadde en mor som hadde rett og slett hadde fått nok av vonde opplevelser

Likevel klarte hun å være takknemlig over livet

Hun satte det veldig høyt å få bestemme over seg selv

Nå var det ingen som skulle ha råderett over henne lenger

Jeg bærer ikke nag til henne

Jeg ser at hun gjorde det hun maktet, og kunne ikke mer gjøre

Det er først nå jeg kommer til dagens tema

Ryggsekker bør åpnes

Man trenger ikke grave seg ned i den, men den må få luft

Det som er i den, må få slippes ut

Det må brennes på bålet

Opplevelsene får du ikke bort, men kroppen må få slippe å bære lenger på smerten

Gjør du ikke det, bærer du sekken hele livet

Når du får barn, flytter du deler av den over på dem

De blir bærer av din historie, dine vonde opplevelser

Det vil prege dem hele livet hvis de ikke får revet seg løs

De igjen flytter sekken over til sine barn

Slik føres det smertefulle videre i generasjoner

Det er derfor mye viktigere enn man tror, ikke å fortrenge, men å få det bort

Pass deg så ikke din sekk blir så full at den tar over hele livet ditt

Sett deg selv fri fra fortiden

Klipp den røde tråden

I dag

Jeg hadde et innlegg om det å skape fred rundt oss

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

http://lillasjel.blogg.no/1421481959_n_kan_vi_ikke_stikke_.html

Mange synes nok det høres ganske så teit ut

Jeg har forståelse for det

Jeg forstår at ikke alle har samme tro som meg

Jeg tror jo at vi påvirker hverandre om vi ikke ser hverandre også

At vi tar inn hverandre i energiene, både det positive og det negative

Det positive er jo gode tanker og healing

Men jeg tror at vi og tar inn frykt og negativitet

Det vi imidlertid nok kan enes om er hvordan vi påvirker de vi omgås med

Familie, venner og kollegaer

I tillegg har vi de som vi når via sosiale media

De blir også påvirket av oss

Hva om vi kan holde fred der ihvertfall

Hva hvis vi kunne roe ned krangling og baksnakking

Hva hvis vi kunne spørre oss selv hva vi er ute etter

Hva er det vi egentlig vil oppnå

Selvfølgelig mener jeg ikke at vi skal tåle alt

Men tenk litt over hvilket miljø det er hjemme hos deg selv

Hvordan er det å være der

Steder med mye krangling og ufred har en negativ energi

Det er rett og slett ikke godt å være der

Slik er det på arbeidsplassen også

Er det alt som må tas opp

Kan ikke noe gå stille forbi uten høye stemmer

Den som kjefter mye, blir heller ikke respektert

Det som er viktig å huske er at det man sier om andre, tror hodet er om seg selv

Er du av de som stadig rakker ned på andre, ja da har du det nok ikke så godt selv heller

Hva med å gi deg selv litt positiv feedback istedetfor

Hva med å bygge deg opp, fremfor å ruinere

Og særlig hvis det er barn i nærheten

Vei dine ord

Mobbing og sjikanering, læres veldig ofte hjemme

Det dumme er nok bare at man kan ikke endre andre

Og derfor hjelper det neppe å oppmuntre til fred heller

Det må komme fra hjertet

Og hvis du allerede kjenner den, så holder du fred

Og hvis du ikke kjenner det, så leser du sikkert ikke disse ordene heller

I dag

Det var en gang en liten gutt som lett ble sint. Hans far gav ham en neve spiker og sa til ham at hver gang han ble sint, skulle han gå ut bak huset og slå inn en spiker i stakittgjerdet.

Første dagen slo gutten inn 37 spiker. Etter noen uker lærte han seg å kontrollere sitt sinne og antall spiker han slo inn minsket hele tiden. Han merket at det er lettere å beherske sitt sinne enn å slå inn en spiker i et stakitt.

…

Våre dager er ikke like

Enkelte dager stråler vi

Andre dager er vi litt mer ynkelige

Det kan være fort gjort i gå i “synes synd i meg selv” fellen

Den fellen er nettopp det, en felle

Det er ikke noe som gagner oss

Jeg har hatt et døgn med feber

Musklene verker, hodet verker, sånn influensalignende

Sånn to pledd og fleecejakke, plassert ved ovnen, men fryser likevel

Men selv om det har vært vondt, har det og vært tilfredstillende

Ihvertfall nå når jeg allerede er bedre

Og kanskje nettopp derfor er jeg bedre

Jeg har ikke falt i “stakkars meg” fellen

For hva skulle det være synd i meg for

Ja, nå mente en venninne at jeg måtte være alvorlig syk

Jeg hadde ikke vært pålogget facebook på 13 timer

(forsøk på å være morsom)

Men dagen i dag har vært fin, veldig fin

Jeg har hatt fint besøk på tv

Dorcas Lane fra serien Lark Rise to Candleford

Kjempekoselig serie

Jeg har hatt besøk hele dagen på fanget

Av en som virkelig satte pris på at jeg satt der

Middag har jeg skrapt sammen til gubben kom hjem

Noen poteter fra i går, noen biter svineribbe i fryseren, makaroni og rødkål

En dag der jeg kan sette pris på alt jeg har

Og alt jeg kan gjøre

At jeg kan være i aktivitet hver dag

At jeg får sånne sykdommer som kun varer i kort tid

Og som styrker immunforsvaret mitt

For ikke å snakke om at forsvaret mitt er i orden

Det lagrer våpen og går til krig mot virusene

Er ikke jeg heldig

Jeg har varme

Jeg har pledd

Jeg har hus og noen som er glad i meg

Kunne vel ikke ha det bedre enn jeg har det

I dag

Opplevelser er litt som ferskvare

De må pakkes ned og så lagres, for å kunne bevare dem

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

Kjøttet i fryseren, men følelser i hjertet

Jeg har hatt en minnerik helg

Jeg har vært i min mors Finnmarksrike

Truffet min familie, kjent på tilhørigheten

Det har vært nydelig

Manglende biter av puslespillet blir delt ut

Mange gode samtaler

Små og store steiner er blitt plukket ut av ryggsekken

De blir erstattet med kjærlighet og gode minner

Hva kan vel være bedre enn det

Jeg tror vi lagrer mye av våre foreldres minner i våre energier

Når jeg lander på flyplassen i Alta, går det gjennom hodet mitt at nå kommer jeg hjem

Tårene fyller øynene

Jeg får en fred inni meg

Det føles så veldig riktig

Det er som om brikker faller på plass

Da kan man spørre seg hvorfor jeg kjenner det sånn

Jeg har knapt vært der før, kun 3 ganger før i hele mitt liv

Jeg har ingen fysisk tilhørighet til denne delen av landet

Likevel føles det som om jeg finner igjen noe kjært jeg har mistet

Det forteller meg at jeg er en bærer av også min mors historie

At jeg får inn hennes tilhørighet

Det er det hun mistet som nå kommer på plass igjen

I meg

Ja, det høres litt rart ut, men sånn føles det for meg

Som om hun blir mer hel inni seg via meg, enda hun har gått bort

Så har vi alle menneskemøtene

Alle samtalene

De nære, gode

Der man blir lyttet til fordi vedkommende føler du har behov for å fortelle

Jeg var og så heldig å ha et nært møte utenom familien

Et fint, men akk så kort møte, med en facebook venn

Et møte der man kjenner gleden over gjenkjennelsen i blikk og energier

Der vi via energiene våre utveksler informasjon vi begge har bruk for

Her jeg sitter nå i min egen stue, føles dette veldig sterkt

Følger man hjertet, føles alt så stort

Ting legger seg til rette

Vi møter de vi skal og når tiden er moden for det

Til og med værgudene var på vår side

Jeg fylles av en enorm glede og takknemlighet

Jeg føler meg som den lykkeligste piken på jord

Akkurat nå

I dag

ps bilder fra turen kommer når jeg får redigert dem.