En vanlig samtale i mitt hode der jeg snakker til den lille piken som sitter inne i meg

 
 

Du sier alt går så mye bedre nå

Men nå er du der at du tillater det

Du tror på det ikke sant

Du kjenner følelsen inni deg

At alt vil gå bra

 

Alt vi gå som det skal gå

Alt er ikke solskinn i verden, men vi må åpne for det solskinnet vi kan

Vi må rydde bort de store trærne så lyset får slippe til

Likedan må vi rydde i sinnet vårt

Vi må rydde bort alt som hindrer oss

Gamle mønstre som spenner bein under oss

Ja, det vil ta tid

Lag for lag prelles det av

Ofte uten at vi vet det

Men så sakte men sikkert slipper vi oss selv fri

Vi finner den vi skal være

 

Da blir vi og friskere

Ja, alle kan ikke bli helt frisk, sånn er det bare

Men alle kan leve bedre og lettere med det de bærer på

Det ligger i underbevisstheten

Vi bærer på en hel haug vi ikke aner noe om

Da må vi grave bort den haugen

Akkurat som vi graver i egen hage

Vi pusler og steller om oss selv

Legger forholdene til rette så både vi og plantene trives

Vi vanner og gjødsler og plukker bort ugress

 

Kan det være så vanskelig å forstå dette

Hvorfor har du ikke trodd, lille venn

Hvorfor ser du ikke den skatten som er inni deg

Hvorfor lar du deg berøre av all støyen rundt deg

I alle år du har vandret på jorden, har du sugd til deg av det som har dratt deg ned

Nå skal du opp

Nå skal du leve livet

Nå skal du høste av det du har sådd

Velg å være lykkelig

Tillat deg å være lykkelig

I dag