Jeg hadde et innlegg om det å skape fred rundt oss
http://lillasjel.blogg.no/1421481959_n_kan_vi_ikke_stikke_.html
Mange synes nok det høres ganske så teit ut
Jeg har forståelse for det
Jeg forstår at ikke alle har samme tro som meg
Jeg tror jo at vi påvirker hverandre om vi ikke ser hverandre også
At vi tar inn hverandre i energiene, både det positive og det negative
Det positive er jo gode tanker og healing
Men jeg tror at vi og tar inn frykt og negativitet
Det vi imidlertid nok kan enes om er hvordan vi påvirker de vi omgås med
Familie, venner og kollegaer
I tillegg har vi de som vi når via sosiale media
De blir også påvirket av oss
Hva om vi kan holde fred der ihvertfall
Hva hvis vi kunne roe ned krangling og baksnakking
Hva hvis vi kunne spørre oss selv hva vi er ute etter
Hva er det vi egentlig vil oppnå
Selvfølgelig mener jeg ikke at vi skal tåle alt
Men tenk litt over hvilket miljø det er hjemme hos deg selv
Hvordan er det å være der
Steder med mye krangling og ufred har en negativ energi
Det er rett og slett ikke godt å være der
Slik er det på arbeidsplassen også
Er det alt som må tas opp
Kan ikke noe gå stille forbi uten høye stemmer
Den som kjefter mye, blir heller ikke respektert
Det som er viktig å huske er at det man sier om andre, tror hodet er om seg selv
Er du av de som stadig rakker ned på andre, ja da har du det nok ikke så godt selv heller
Hva med å gi deg selv litt positiv feedback istedetfor
Hva med å bygge deg opp, fremfor å ruinere
Og særlig hvis det er barn i nærheten
Vei dine ord
Mobbing og sjikanering, læres veldig ofte hjemme
Det dumme er nok bare at man kan ikke endre andre
Og derfor hjelper det neppe å oppmuntre til fred heller
Det må komme fra hjertet
Og hvis du allerede kjenner den, så holder du fred
Og hvis du ikke kjenner det, så leser du sikkert ikke disse ordene heller
I dag
Det var en gang en liten gutt som lett ble sint. Hans far gav ham en neve spiker og sa til ham at hver gang han ble sint, skulle han gå ut bak huset og slå inn en spiker i stakittgjerdet.
Første dagen slo gutten inn 37 spiker. Etter noen uker lærte han seg å kontrollere sitt sinne og antall spiker han slo inn minsket hele tiden. Han merket at det er lettere å beherske sitt sinne enn å slå inn en spiker i et stakitt.
…
Til slutt kom den dagen da gutten ikke ble sint en eneste gang. Han fortalte dette til sin far, og denne foreslo at han skulle dra ut en spiker fra stakittet, hver dag han ikke ble sint i det hele tatt.
Dagene gikk, og etter en tid kunne gutten fortelle sin far at det ikke fantes en eneste spiker igjen i stakittet. Da tok faren guttens hand og leide ham ut til stakittet.
Der sa han til gutten: Det var bra gjort, min sønn, men se på alle disse hullene. Dette stakittet blir aldri mer som det har vært.
Når du sier noe i sinne, etterlater du nettopp et slikt arr. Som om du skulle stikke en kniv i et menneske og dra den ut igjen. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger du ber om forlatelse, skaden er allerede skjedd. En skade forårsaket av et uvennlig ord, gjør like vondt som et fysisk slag…
NN
Klart man kan skape fred 🙂 Ikke nødvendigvis i hele verden på en gang, men man kan skape det i det små, og det smitter det. Man må starte med seg selv, i alle livets små deler, og det vil antagelig smitte over på andre 🙂
Jepp 🙂 det de ikke skjønner de som er mye sint er at de egentlig lager livet surt for seg selv . frodith:
Ja, det BLIR sår… Et “Unnskyld” kan være bra, men kan ikke alltid reparere skaden. I alle fall ikke hvis det samme gjentas gang på gang. Ja, jeg tror også at vi kan merke om noen tenker eller snakker negativt om oss – sjøl om vi ikke hører det direkte. Og det samme gjelder sjølsagt den andre veien….. 🙂
karidansen: Ja, jeg visste at jeg ble baktalt og det stemte 🙂 Jo åpnere vi blir, jo mer bare vet vi 🙂