Det er også mye godt som kommer i kjølvannet av å se seg selv med mer kjærlighet. Når vi begynner å se oss selv med mer kjærlighet er det enkelt å tilgi seg selv for ikke å være perfekt. Dermed er det enkelt å tilgi andre. Det er enkelt å hjelpe andre til å finne sin egen styrke, fordi en selv føler seg sterk. Det er enkelt å la andre føle seg elsket, fordi en selv føler seg fylt med kjærlighet. Det er enkelt å gi andre muligheten til å skinne, fordi en selv føler at en er sterk i sitt eget lys. Det er enkelt å la andre få komme først, fordi en selv føler at en setter seg selv først. Det er enkelt å gi ubetinget kjærlighet til den man elsker, uten å sette betingelser på kjærligheten. Det er enkelt å gi andre en følelse av at de er viktige og spesielle fordi en selv har gitt selg selv mandat til å ta plass i sitt eget liv. I det stille kan en rett og slett smile over at andre føler velvære på grunn av vennlige ord eller handlinger som kommer fra det nye selvbildet skapt gjennom denne prosessen.
I dag vil jeg dvele litt med disse fine ordene til Anne-Kristine Augestad
Det snakkes så mye i dag om at vi er blitt et egoistisk samfunn
Alle tenker på seg selv først
Jeg kan bare si hva jeg tror
Det er at det vil jeg ikke tro på, rett og slett
Ja, kanskje har det vært sånn en stund nå
Vi vil opp og frem, karrierer og utseende er viktigst
Status og fasader
Men jeg tror vi er i ferd med å snu
Vi får helt andre verdier
En etter en finner ut hva livet egentlig dreier seg om
Og det er jo kjærlighet, hva annet
Disse ordene til Anne-Kristien forklarer alt så fint
Vi blir ikke mer egoistiske av å sette oss selv i sentrum
Av å ta vare på oss selv først
Det er helt motsatt
Hvis vi først elsker oss selv for den vi er, blir vi også rausere mot andre
Mye av de følelsene andre får frem i oss, er ting vi sliter med selv
Det rare er at når vi først finner fred med oss selv, så skjer det noe rart
Omgivelsene våre endrer seg
Det er som om vi skaper noe nytt
Kun med å endre oss selv
Episodene med alle de som irriterte oss eller kritiserte oss, de forsvinner
Vi forstår at mye av det har vi titrekt oss selv
Det er en fantastisk opplevelse
Velkommen inn i freden
I dag
?Når du vet hvordan du skal bruke lys og kjærlighet, vil ingenting på denne siden eller den andre siden skremme deg. Alt mørke blir borte når du er glad i deg selv. ?
? Anne-Kristine Augestad fra boken Vindu mot en annen verden
Noen dager er så rare
Som en fremmed fugle forviller jeg gjennom dagen
Det er som om noe skal skje
Jeg vet ikke hva
Jeg søker ensomheten
Jeg føler meg alene i selskap med andre
Så annerledes
Det rare er at jeg blir rastløs av å være alene også
Finner ikke ro
Jeg kjenner jeg blir frustrert
Urolig
Hva er på gang
Hva er det jeg søker
Hvorfor kan jeg ikke være som de rundt meg
De andre
Hvorfor kan jeg ikke være like enkel som dem
Like glad
Jeg er så vanskelig
Jeg vil liksom ingenting
Prinsesse Vil ikke, kalte min far meg
Jeg kjenner at i dag er jeg henne, prinsessen
Hadde jeg forstått hvorfor jeg er sånn
Greit nok at jeg søker det å være alene
Men hvorfor finner jeg ikke fred da heller
Den var jo her nå nettopp
Så inderlig
Aha, det er derfor jeg søker
Den ble borte fra meg igjen
Den er så nydelig når den er her
Denne inderlige roen inni meg
Den som gjør at jeg har det så godt
Det er den jeg leter etter
Det er den jeg har så inderlig behov for
Men hvorfor er det bare jeg som søker den
Hvorfor er ikke de rundt meg likedan
Hvorfor skal jeg være så annerledes
Det spiller egentlig ikke noe rolle kjenner jeg
Jeg vet at jeg har noe dyrebart
Noe så verdifullt at jeg sørger når det er borte
Noe de andre ikke har oppdaget enda
Akkurat sånn er det ja
De har ikke funnet den store skatten enda
Man kan ikke savne noe man ikke vet hva det er
Kan man vel
Da er jeg kanskje en veldig heldig prinsesse Vil ikke
Jeg vil jo
Men jeg vil kun det som blir riktig for meg
Nå kjenner jeg skuldrene senker seg igjen
Jeg kjenner en tåre i øyekroken
Jeg kjenner at sånn er det
Vissheten gir meg ro
Jeg kan igjen nyte freden
Inne i hjertet mitt senker den seg
Takk
I dag
Jeg elsker å være her for deg Jeg elsker å være på samme vei Jeg elsker at vi kan dele Det at vi kan lære sammen, det er så velsignet vakkert I dag tviler du I morgen tviler jeg Vi er der for hverandre Vi løfter hverandre opp Og frem Omsorg og ubetinget kjærlighet Sammen skaper vi livet Sammen skaper vi verden
Ofte er jeg så annerledes Jeg observerer de rundt meg og føler meg som en fremmed fugl Men så møter jeg deg Noen ganger i ordene, noen ganger øyne til øyne Nære samtaler Plutselig får alt mening Alt faller på plass
Jeg er jo meg Jeg er jo den jeg skal være Noen ganger finner jeg fugler som synger de samme toner De som er på samme frekvens Men vi kan ikke være sammen hele tiden Vi må synge sangen vår ,så også andre får høre den Gjenkjennelsens sang Den som skal lokke oss hjem Hjem i oss selv Den spirituelle, den åndelige delen av oss Den lyse, vakre sjelen som har kommet vandrende med lyset under armen Vi har gjemt det lyset så lenge En evighet føles det som Men nå er tiden inne Sammen brer vi lyset utover verden Vi ser hvordan mørket må vike Det lyse vil smyge seg over og under En etter en blir som fortryllet Et nett vi spinner fra sjel til sjel Et nett av ubetinget kjærlighet I de øyeblikkene er jeg ingen fremmed fugl Da erkjenner jeg at jeg er en del av et stort lysende englekor Vi er mange og sammen sprer vi våre toner utover verden I dag
“Tanker om livet. I en mors livmor ligger to babyer. Den ene spør den andre: “Tror du på et liv etter fødselen?” Den andre svarer: “Ja, selvfølgelig. Det må være noe etter fødselen. Kanskje vi er her for å forberede oss på hva vi skal bli senere.” “Tøys,” sier den første. “Det er ikke noe liv etter fødselen. Hva slags liv skulle det være?” “Jeg vet ikke,? sier den andre ?men det vil være mer lys enn her. Kanskje kan vi gå på bena våre og spise med munnen. Den første svarer ?Det er absurd. Å gå er umulig. Og å spise med munnen? Latterlig! Navlestrengen gir oss næring og alt vi trenger. Men navlestrengen er så kort. Livet etter fødselen er logisk umulig.” “Vel, jeg tror det må være noe?, insisterte den andre ?og kanskje det er annerledes enn det er her. Kanskje trenger vi ikke denne fysiske navlestrengen lenger?. Den første svarer, “Nonsens. Og dessuten, hvis det finnes noe mer, hvorfor har ingen kommet tilbake derfra? Fødselen er slutten på livet og i etter-fødselen er det ingenting annet enn mørke og stillhet og glemsel. Den fører oss ingensteds”. “Vel, jeg vet ikke,” sier den andre “men vi vil helt sikkert møte Mor, og hun vil ta vare på oss.” Den første svarte: “Mor? Tror du virkelig på Mor? Det er latterlig. Hvis Mor eksisterer, hvor er Hun nå?” Den andre sa: ?Hun er overalt rundt oss. Vi er omsluttet av Henne. Vi er av Henne. Det er i Henne vi lever. Uten Henne hverken kunne eller ville denne verden eksistert”. Den første sa: “Vel, jeg kan ikke se Henne så det er bare logisk at Hun ikke eksisterer.” Til dette svarte den andre: ?Noen ganger, når du er i stillhet og fokuserer og virkelig lytter, kan du oppfatte Hennes nærvær og du kan høre Hennes kjærlig stemme som snakker til oss fra oven?.
— ukjent forfatter
I dag følte jeg for å dele denne lille fine historien
Det er jo sånn vi ofte er, vi mennesker
Tvilende til alt nytt
Kanskje er vi sånn allerede fra vi er unnfanget, hvem vet
Ikke trodde man at man kunne fly eller at jorden var rund
Ikke trodde man vel at det gikk an å få lys i alle rom
Hva med tv og data, telefon, fryseren og mikrobølgeovnen
Hva hvis vi hadde introdusert disse tingene 100 år før de kom
Jeg husker det ble sagt få år tilbake at snart går alle rundt med små datamaskiner på seg
Små snertne apparater, så vi kan sende mail og gå på internett
Hvor lenge siden, kanskje 10, ikke mer
Nå er det tilfelle
Tenk deg hvis du skulle forklare hva internett er, for en som levde for 300 år siden
Hehe
Du hadde blitt brent på bålet umiddelbart eller fått hodet hugget av, for oppvigleri
Hvorfor er det da enda så mange som ikke tror at vi utstråler energier
At alt er oppbygd av energi
At den energien kan både leses og den kan gå i vranglås
Akkurat som datamaskinen, trenger den å ryddes opp i og restartes innimellom
Greit nok at folk ikke tror
Jeg finner det forståelig, har selv vært veldig skeptisk
Men hvorfor dette sinnet
Mange blir så innmari sint at man kan bli redd
Den stakkars prinsessen vår har fått gjennomgå så det suser etter
Hvorfor, jo fordi hun tror på engler og livet etter døden
Er det en regel som sier at de i kongefamilien ikke skal få tro
De har jo gått i kirken i alle år og det har vært ok
Ja, som vanlig, er det så mangt som går gjennom mitt hode
Det er helt ok at man tror forskjelllig
Men jeg likerat man skal ha respekt for hverandre
Hadde vi hele tiden vært enige, ja hva nytt ville vi ha lært
Jeg liker og at noen tør å komme med hårreisende teorier
Det får hodet vårt til å tenke
Vi skal ikke være så fordømmende til de som tør
Enten de snakker om ufoer eller andre dimensjoner eller fabeldyr eller engler eller stjernebarn
Vær åpen og interessert
Du må ikke tro på alt
En sunn porsjon skepsis er det fineste man kan ha
Den som er sannhetssøkende, skal være skeptisk
Det er da man er åpen for å finne ut hva som er riktig