HVA GJØR DU FOR Å SKREMME PANIKKEN BORT

 Liss Sivertsen er fotografen bak alle høstbildene jeg har i dag

 

Jeg hadde et innlegg i går om når panikken tar meg

http://lillasjel.blogg.no/1382712760_nr_panikken_tar_en.html

Det rare som skjer når man gleder seg til noe, men får panikk likevel

Hva gjør man så for å bli kvitt det

Svarene på det er veldig individuelle, jeg kan bare svare for hvordan jeg vil ta tak i disse tankene

 

Det aller første jeg gjorde var jo å be om råd fra gode venner

Noe jeg fikk med en gang

En sa at jeg var redd for å miste kontroll

Den andre sa at jeg var redd for ikke å være bra nok

Eller begge sa det ikke sånn, de stilte spørsmål til meg

Kan det være at du er redd for å miste kontroll

Kan det være tanker om at man er redd man ikke er bra nok

Deretter måtte jeg tenke selv, noe jeg er innmari god til, tenke altså

Jeg måtte også kjenne etter inne i meg, om dette føltes riktig

Det gjorde det

 

 

Hva gjør jeg så med disse tankene

Jeg vet de stammer fra ulike episoder i mitt liv, der jeg har blitt misforstått

Folk legger en annen hensikt bak ordene enn det jeg hadde når jeg sa dem

Det ligger og i det at jeg nok ikke ble hørt når jeg var barn

Det er ikke så enkelt i en travel hverdag å høre på et barn som stadig jabber i vei

Jeg var nok en liten viktigper da og, slik som nå:), blandet meg inn i alt og ville være med

Nå hadde jeg imidlertid fått disse tankene frem i lyset, og da er de lettere å arbeide med

Det som er vanskeligst er nemlig å se hva som ligger bak en sånn reaksjon

 

 Jeg velger derfor å analysere disse tankene litt

Hva er det verste som kan skje deg når du er på dette arrangementet

Hva skjer hvis du blir misforstått

Hva skjer hvis du ikke får forklart deg, hvis ingen hører på deg

Hvorfor vil du så gjerne ha kontroll

Jeg spør meg hvem skal du være bra nok for

Verste scenario som kan tenkes er jo at ingen liker meg og alle misforstår alt

Jeg må le selv også, for det skjønner til og med jeg at det blir ikke tilfellet

Og så da

Hva hvis noen ikke liker deg da

Hva hvis enkelte der ikke liker at du er så sta, høres så belærende ut, bryter inn når de prater, er så ivrig at du høres sint ut

Hva skjer da

Hmmmmm

Ja, hva skjer da

Det skjer ingenting

Ingen verdens ting

 

 

Hvorfor i all verden skal alle like meg

Hva spiller det for rolle

Det er en mening med at du skal dit, hva det er vet du ikke enda

Det er en happening der alternative temaer står i fokus og du elsker det

Du elsker sånne arrangement, du elsker å møte mange fremmede mennesker

Men hjelp ,jeg har ikke kontroll

Kontroll på hva

Det er ikke sikket jeg får til de oppgavene vi skal prøve på

Jeg får prestasjonsangst

Ja vel, hva så

Hva om du drar hjem og ikke har fått til en eneste oppgave

Spiller det noen rolle

Skulle du opp til noe eksamen eller

 

 

Sånn prater jeg med meg selv

Deretter ler jeg når jeg ser hvor banalt det blir

Det er jo bare jeg selv som lager disse tankene her

Ingen andre vet noe om det, ja kanskje nå etter at jeg har fortalt det tll halve verden

Spiller det noe rolle

Spiller det virkelig noe rolle om noen ikke liker meg eller jeg dummer meg ut

Det er jo bare fremmede mennesker der

Og de er nettopp det

De er medmennesker, mange sikkert full av panikk slik som du var, helt til du fikk tenkt deg litt om

Nå kan du puste ut, du har skjønt at det er ikke så farlig

Dessuten hadde du jo et ekstra knep som gjorde susen

Du kjøpte deg nye klær

Ja, det gjorde jeg ja, jeg kjøpte meg noen nye klær

Det er utrolig hvor mye boost man får på selvtillitten av å fornye garderoben litt

Unna vei, her kommer den snakkesalige, vitebegjerlige, sta og belærende, men snill som dagen er lang- mennesket, nå skal hun på kurs

Hun gleder seg

I dag

 

 

 

8 kommentarer
    1. Det var mange ikkestrekketiltanker på en gang 🙂 Når panikken tar meg så tenker jeg at ingen vet hvor redd jeg er og at alle tror at jeg er proff, så jeg kan bare late som jeg er det 😉 Spennende. Nå lurer jeg veldig på hva slags arrangement du skal på 🙂

    2. Ja, det er som du sier til deg selv, man dør ikke av å være litt redd og skremt 😀 Jeg har sagt det til meg selv når jeg er den som skal holde kurs… og jeg liker det DÅRLIG, men må av og til i jobben.. OG da tenker jeg..det verste er at man får jern-teppe, og ikke husker hva man skal si, men da har man papirer. Og jeg DØR ikke, det er ikke SÅ farlig 😀 Kose deg på kurs du <3

    3. Måtte dra bittelitt på smilebåndet her nå 🙂 Så til de grader velkjente tanker dette. Tror jeg må bli flinkere til å føre en litt mer spørrende dialog med meg selv. For som du skriver; er det da så forbannet viktig hva andre synes hele tiden? Det var noen som sa til meg en gang at 99,9 prosent av alle våre bekymringer, er vekk-kastet tid :o) Av og til veldig mye enklere å si/skrive enn å faktisk gjøre! Meeeen, øvelse gjør kanskje mester :o)
      Kos deg på kurs Mariann :o)
      Klem

    4. morilds verden: Ja, jeg vet jeg kommer til å elske det, men i dag er dagen før jeg drar så kråkene i magen flakser rundt og skriker:) Det har litt med formen å gjøre også, jeg har jo vært stort sett uten krefter de to siste årene, så man er redd for å bli veldig sliten, selv om jeg vet at får den energien jeg trenger. Men det har vært interessant å jobbe med seg selv på denne måten, det har det, man gjør mange ahaopplevelser. En ny måte jeg kom på i går er å bytte person, det vil si hva hvis en annen person er meg og spør meg om råd, hva vil jeg så svare denne? Det hørtes litt effektivt ut for da må jeg prøve å se det på en annen måte:)Og jeg ville ihvertfall ikke vært streng og fordømmende,for det er vi jo kun mot oss selv:)
      Stor klem:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg