Liss Sivertsen er fotografen bak alle høstbildene jeg har i dag
Jeg hadde et innlegg i går om når panikken tar meg
http://lillasjel.blogg.no/1382712760_nr_panikken_tar_en.html
Det rare som skjer når man gleder seg til noe, men får panikk likevel
Hva gjør man så for å bli kvitt det
Svarene på det er veldig individuelle, jeg kan bare svare for hvordan jeg vil ta tak i disse tankene
Det aller første jeg gjorde var jo å be om råd fra gode venner
Noe jeg fikk med en gang
En sa at jeg var redd for å miste kontroll
Den andre sa at jeg var redd for ikke å være bra nok
Eller begge sa det ikke sånn, de stilte spørsmål til meg
Kan det være at du er redd for å miste kontroll
Kan det være tanker om at man er redd man ikke er bra nok
Deretter måtte jeg tenke selv, noe jeg er innmari god til, tenke altså
Jeg måtte også kjenne etter inne i meg, om dette føltes riktig
Det gjorde det
Hva gjør jeg så med disse tankene
Jeg vet de stammer fra ulike episoder i mitt liv, der jeg har blitt misforstått
Folk legger en annen hensikt bak ordene enn det jeg hadde når jeg sa dem
Det ligger og i det at jeg nok ikke ble hørt når jeg var barn
Det er ikke så enkelt i en travel hverdag å høre på et barn som stadig jabber i vei
Jeg var nok en liten viktigper da og, slik som nå:), blandet meg inn i alt og ville være med
Nå hadde jeg imidlertid fått disse tankene frem i lyset, og da er de lettere å arbeide med
Det som er vanskeligst er nemlig å se hva som ligger bak en sånn reaksjon
Jeg velger derfor å analysere disse tankene litt
Hva er det verste som kan skje deg når du er på dette arrangementet
Hva skjer hvis du blir misforstått
Hva skjer hvis du ikke får forklart deg, hvis ingen hører på deg
Hvorfor vil du så gjerne ha kontroll
Jeg spør meg hvem skal du være bra nok for
Verste scenario som kan tenkes er jo at ingen liker meg og alle misforstår alt
Jeg må le selv også, for det skjønner til og med jeg at det blir ikke tilfellet
Og så da
Hva hvis noen ikke liker deg da
Hva hvis enkelte der ikke liker at du er så sta, høres så belærende ut, bryter inn når de prater, er så ivrig at du høres sint ut
Hva skjer da
Hmmmmm
Ja, hva skjer da
Det skjer ingenting
Ingen verdens ting
Hvorfor i all verden skal alle like meg
Hva spiller det for rolle
Det er en mening med at du skal dit, hva det er vet du ikke enda
Det er en happening der alternative temaer står i fokus og du elsker det
Du elsker sånne arrangement, du elsker å møte mange fremmede mennesker
Men hjelp ,jeg har ikke kontroll
Kontroll på hva
Det er ikke sikket jeg får til de oppgavene vi skal prøve på
Jeg får prestasjonsangst
Ja vel, hva så
Hva om du drar hjem og ikke har fått til en eneste oppgave
Spiller det noen rolle
Skulle du opp til noe eksamen eller
Sånn prater jeg med meg selv
Deretter ler jeg når jeg ser hvor banalt det blir
Det er jo bare jeg selv som lager disse tankene her
Ingen andre vet noe om det, ja kanskje nå etter at jeg har fortalt det tll halve verden
Spiller det noe rolle
Spiller det virkelig noe rolle om noen ikke liker meg eller jeg dummer meg ut
Det er jo bare fremmede mennesker der
Og de er nettopp det
De er medmennesker, mange sikkert full av panikk slik som du var, helt til du fikk tenkt deg litt om
Nå kan du puste ut, du har skjønt at det er ikke så farlig
Dessuten hadde du jo et ekstra knep som gjorde susen
Du kjøpte deg nye klær
Ja, det gjorde jeg ja, jeg kjøpte meg noen nye klær
Det er utrolig hvor mye boost man får på selvtillitten av å fornye garderoben litt
Unna vei, her kommer den snakkesalige, vitebegjerlige, sta og belærende, men snill som dagen er lang- mennesket, nå skal hun på kurs
Hun gleder seg
I dag
Det var mange ikkestrekketiltanker på en gang 🙂 Når panikken tar meg så tenker jeg at ingen vet hvor redd jeg er og at alle tror at jeg er proff, så jeg kan bare late som jeg er det 😉 Spennende. Nå lurer jeg veldig på hva slags arrangement du skal på 🙂
lulltove: Ja, kanskje du vil bli med:) Drammen , Wenche Tømmervik og Tove Norvoll holder kurs hele helgen for bare 800 kroner, det blir så kjekt (og nifst)
Nydelig tekst, men hjelpe meg så flotte bilder du har brukt. Disse passet godt inn nå..)
Ja, det er som du sier til deg selv, man dør ikke av å være litt redd og skremt 😀 Jeg har sagt det til meg selv når jeg er den som skal holde kurs… og jeg liker det DÅRLIG, men må av og til i jobben.. OG da tenker jeg..det verste er at man får jern-teppe, og ikke husker hva man skal si, men da har man papirer. Og jeg DØR ikke, det er ikke SÅ farlig 😀 Kose deg på kurs du <3
frodith: Jepp, skal nikose meg:) Må bare komme i gang:)
Vanja: Tusen takk:)
Måtte dra bittelitt på smilebåndet her nå 🙂 Så til de grader velkjente tanker dette. Tror jeg må bli flinkere til å føre en litt mer spørrende dialog med meg selv. For som du skriver; er det da så forbannet viktig hva andre synes hele tiden? Det var noen som sa til meg en gang at 99,9 prosent av alle våre bekymringer, er vekk-kastet tid :o) Av og til veldig mye enklere å si/skrive enn å faktisk gjøre! Meeeen, øvelse gjør kanskje mester :o)
Kos deg på kurs Mariann :o)
Klem
morilds verden: Ja, jeg vet jeg kommer til å elske det, men i dag er dagen før jeg drar så kråkene i magen flakser rundt og skriker:) Det har litt med formen å gjøre også, jeg har jo vært stort sett uten krefter de to siste årene, så man er redd for å bli veldig sliten, selv om jeg vet at får den energien jeg trenger. Men det har vært interessant å jobbe med seg selv på denne måten, det har det, man gjør mange ahaopplevelser. En ny måte jeg kom på i går er å bytte person, det vil si hva hvis en annen person er meg og spør meg om råd, hva vil jeg så svare denne? Det hørtes litt effektivt ut for da må jeg prøve å se det på en annen måte:)Og jeg ville ihvertfall ikke vært streng og fordømmende,for det er vi jo kun mot oss selv:)
Stor klem:)