NOEN DAGER ER SJELENS DAGER

På vei fra Gardemoen til Seljord 21.juli 2013

 

Noen dager er så fine

Det er spesielle dager med opplevelser som gjør at sjelen min synger

Ja, noen vil kanskje si at det høres banalt ut og dumt

Det gjør ikke noe for meg om de synes det

Jeg vet at det er mange som skjønner hva jeg snakker om

Det er dager da du på en måte lever mer intenst

Ikke at du flyger hit og dit, men at du har opplevelser som setter spor

Opplevelser som du kjenner fysisk i kroppen selv om de ikke er fysiske

I dag har vært en sånn dag

 

Først skal vi gå litt tilbake i tid

21.juli 20.30 landet vi på Gardemoen

Vi var avslappet og matt etter 14 dager på Cruise i Middelhavet

Vi skulle kjøre til Seljord i Telemark, en tur på 2,5 time

Runden i tax-free og toll gikk fint, vi fant bilen og seg ned i setene

Månen var vidunderlig vakker

Himmelen var bare et kunstverk

Jeg var egentlig allerede ganske salig

 

Himmelen tar på seg alle farger, men ikke så enkelt å få dem frem gjennom bilvinduet

 

Vi nyter å høre norsk radio, P4 så klart, men etter en stund vil ikke P4 underholde oss mer

Forholdene ligger ikke til rette for det så vi slår over på P2

Av alle ting, hører aldri på P2

Hør sier jeg til gubben, det er hun som har hatt ME og har skrevet seg frisk

Hmmmmm hører jeg, han aner ikke hva jeg snakker om

Jeg hadde hørt om henne, at hun hadde skrevet en bok og nå kommet med nummer to

Hun heter Kjersti Annesdatter Skomsvold

Hun har skrevet bøkene Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg , og monstermenneske

Det var den siste jeg hadde bitt meg merke i , spesiell tittel liksom

 

Det blir mørkt og enda mer magisk for det er fullmåne og den er så stor.

Alle de tre bildene er fra denne bilturen

 

Jeg lyttet

Jeg lyttet enda mer

Jeg seg tilbake i bilsetet, skrudde opp lyden og lyttet

Sjelen min danset

Ja, jeg synes synd i alle de som ikke har kjent gleden i kroppen når sjelen danser

Den både danser og synger

Du føler en ro inni deg, du føler en nytelse, du kjenner at du lever

Hun hadde så fine ord

Hun hadde så fin stemme å si alle de fine ordene med

Det var så fint

Det var så fint at jeg husket det intervjuet og når det var

Kanskje var det nettopp det

Jeg visste vel egantlig allerede da at det ikke var tilfeldig

Tilfeldig

At intervjuet går akkurat da når vi sitter i bilen, akkurat kommet til Norge igjen, på akkurat en kanal vi ellers aldri hører på, på et tidspunkt jeg aldri hører på radio

Neppe

 

Monstermenneske - Kjersti Annesdatter Skomsvold

Monstermenneske, Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, litt trist matematikk. Jeg skal skrive anmeldelse når jeg har lest bøkene. Den siste er en diktsamling som kommer ut nå i oktober, de to første er romaner

 

Så går det noen måneder, litt over 3 mnd faktisk

Kjersti Annesdatter Skomsvold kommer på Rauma folkebibliotek

Hæ sier jeg til Biblioteksjefen, kommer hun hit

Åh så jeg som enda ikke har lest bøkene hennes

Ja, jeg har ikke lest dem og da er det nok fordi tiden ikke har vært riktig for det, så det kommer når det skal

Hvor tilfeldig er det at akkurat hun som er den eneste jeg har hørt intervju med skulle komme hit, akkurat hit til det lille tettstedet Åndalsnes, ja er vel by da men, akkurat hit

Hit til meg

Det ble akkurat så magisk  som jeg ønsket det skulle være

Jeg elsker ordene

Jeg kan ikke for det, men jeg elsker ordene

Hun er så vakker, det lyser av henne og hun har så mange ord

Hun har så mange ord inne i hodet sitt, sånne rare sammensetninger av tanker og ord, jeg elsker sånne hoder med så vakre ord

Ja men det er faktisk sant ,jeg gjør det

Jeg blir nesten satt i transe

Jeg blir salig, salig som en liten engel, jeg bare siger inn i en lykksalighet, jeg lar sjelen min danse, jeg kjenner tårene kommer i øynene mine, ja ikke bare av ordene, men det er noe der som griper meg, noe jeg ikke helt hva det er, det er sjelen min som flommer over av glede på et vis, jeg blir så rørt, jeg tørker tårer og tørker tårer og ser meg litt forvirret omkring og håper at ikke alle ser det, for dette er egentlig ikke noe å gråte over, det er bare fint

Jeg vil bare at det skal vare og vare, at ordene bare vil fortsette

Vi snakker og får signatur og jeg kjøper bok og vet jeg skal lese når tiden er inne

Men jeg vet ikke helt hva det er jeg er så grepet av

Jeg er jo ikke sånn med alle jeg hører

Det må være noe med kombinasjonen av en fin stemme, sen litt sårbar stemme men likevel så sterk, og så alle ordene og for ikke å snakke om alle tankene

Jeg vet hvordan det er å ha så mange tanker i hodet

Jeg elsker å møte andre som har like mange tanker i hodet som meg selv

Da føler jeg en samhørighet

Jeg drar hjem salig av opplevelsen

 

Jeg kommer hjem, siger ned med en liten meditasjon og så ser jeg på Ari og Per på TV Norge

Wow, enda en opplevelse på samme dag

For et flott program

De drar til byen Mostar i Bosnia

En by preget av borgerkrigen som tok så mange liv og skapte så mye fiendskap mellom innbyggerne

3 ulike folkegrupper sammen og kun 20 år siden det var krig mellom dem

Mange er preget for livstid men de må prøve å leve fredelig sammen likevel,  men det ulmer i kulissene

Jeg var selv i Slovenia i fjor og guiden vi hadde der på utflukt til Ljublana fortalte oss en del om hvordan forholdene var under borgerkrigen

Naboene passer ungene til hverandre om dagen, men om natten kunne de møtes i kamper om liv og død

Det er vanskelig å forstå for en som lever i et fredelig land

Et gripende og fint program

Det fine er at Ari og Per virker så ærlige, de har en herlig humor oppi det hele og er ikke så redd for å dumme seg ut eller vise sine svake sider, de virker rett og slett så herlig menneskelig og befriende

Den kule Ari som elsker klær og stasj og så Per som er helt motsatt, de utgjør et radarpar når det gjelder å vise hvor ulik vi mennesker er og hvor flott det er

 

http://www.tvnorge.no/programmer/ari-og-per-l-ser-verdensproblemer/f%C3%B8rste-verdensproblem-i-rekka-1.25760

 

Det har vært en flott dag

Ja, jeg glemte å nevne at Litteraturkvelden ble delt med en av mine beste venner

En jeg helt og holdent kan være meg selv sammen med

Bare det i seg selv er herlig for sjelen

Jeg nevnte heller ikke at jeg jobber for trygd på biblioteket 4 timer i uken for å komme meg ut

Det var slik jeg fikk vite at hun skulle komme, Kjersti Annesdatter Skomsvold

Tilfeldig

Neppe

Jeg elsker disse menneskemøtene, enten det er nå via Tv-skjermen eller face to face eller gjennom bøker

De gjør at sjelen min hopper inni meg av glede

Takk for magiske øyeblikk

I dag

CANNES

Ligger ikke til kai i dag så da er det tenderbåter, men det går fint. De leier inn store båter så vi er på land i en fei, ingen kø, rett i båten

Det hvite bygget til høyre i bldet er bygningen der Filmfestivalen i Cannes holder til

Lugaren vår ligger nesten rett over tenderbåten

Her kan vi fange diamanter


Litt andre butikker enn hjemme

Litt andre utleiemuligheter






 
Litt annet utvalg i butikkene


Litt større bondens marked og litt mer fristende og litt lavere priser, For en følelse med så mye lekkert og ikke kan handle



Utstilling lagd av bildekk, det var tøft, om ikke så vakkert

Litt andre drømmer

Kanskje en liten tur på Casinoet kan gjøre drømmer til virkelighet

Neppe, det får bli med drømmen


Litt andre håndverkere, selv om de er skandinaviske


 Litt mer en 22 fot


Litt annet politi, morsomt. Vanlig sykkel, motorsykkel, hest og bil 😀

Politi på utstilling

Festivalbygget

Vi vinker farvel til den franske riviera for denne gang


Sukk, det var godt å være hjemme ombord igjen, men vi liker oss i Cannes

Ja her er jetset og designerbutikker og glamor her også, men mye koseligere atmosfære enn i Marbella og Puerto Banus, men det er nå bare hva jeg føler.

Jeg kommer gjerne tilbake til Cannes

Tidligere cruiseinnlegg:

Smakebit fra cruise:

Marbella og Puerto Banus

Innlegg inspirert av bilder fra ferieturen

Vindu mot verden

Tør du åpne døren

Lillasjel på facebook