Alle bildene i dag er tatt av Kathrin Slydal

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

I innlegget torsdag skrev jeg om tegnene som daler ned foran en

http://lillasjel.blogg.no/1382605623_velse_bli_modig_hjelp.html

Det en kaller tilfeldigheter, som jeg tror mer og mer, ikke er så tilfeldig

Bloggen jeg postet i går, skrev jeg på onsdag kveld under en meditasjon

Når man skriver mens man mediterer, kommer ofte  ordene dalende av seg selv

http://lillasjel.blogg.no/1382552325_stille_sj.html

Den ble mer poetisk av seg, enn mange av de andre innleggene mine

Jeg skriver jo egentlig ikke poesi i ordets rette forstand

Det er bare skrivemåten min som er  litt poetisk

Jeg bruker korte setninger og lite tegnsetting

Ja, så var det tilfeldigheter ja

Jeg hadde dette innlegget da,som for meg føltes litt annerledes

Kanskje jeg til og med var litt engstelig for å publisere det

Ja, når jeg kjenner etter inni meg , var jeg nok det

Ble det for poetisk liksom, ble det banalt, ble det dumt

Sånne spørsmål raser gjennom hodet

 Men så er det det rare med meg da

Når jeg først har gjort noe sånt, så tror jeg ikke det kommer tilfeldig

Jeg lar det gå noen dager, føler på det, tenker på det, men får meg likevel ikke til å endre det

Kanskje det er noe der jeg ikke vet

Kanskje det er en mening bak det hele

Jeg kjenner inni meg at det må vare være som det er

Så kommer torsdagen og jeg blir valgt til å være helgens temablogg

Og hva ble temaet da, jeg tenkte kanskje det ble åndelige temaer og selvutvikling

Det ble en poesiblogg

En poesiblogg,  akkurat denne uken når jeg satt der med et innlegg på vent, som lignet på poesi, mer enn andre innlegg jeg har hatt

Er det tilfeldig

Ingen visste at jeg hadde skrevet det

Sånn er det å følge hjertet

Det vet ofte mye bedre enn hjernen, hjernen tenker for mye

Den tenker og analyserer istedenfor å føle

Det rare er at enda føltes det rart å poste det innlegget

Det var en liten indre kamp

Jeg vet ikke hvorfor, bildene er vakre, det er de som inspirerte meg i utgangspunktet

Jeg fulgte hjertets røst og lot det stå til

Lagre og publiser og ut i verden flyr det

 Jeg vet nemlig at hjertets stemme er min egentlige stemme

Hodet har en tendens til å ville rote det tl for meg

Hjernen vår tenker logisk, den setter sammen alle opplevelser vi har hatt, den analyser og vurderer

Den kan ofte hindre oss i å gjøre ting vi har lyst til

Den tenker på at vi kan mislykkes, folk kan synes vi er rare, vi kan få stygge tilbakemeldinger, noen kan le av oss

På den måten sparker vi bein under oss selv

Det er vi som lager begrensninger for oss selv

Andre kan ikke gjøre oss noe som helst, hvis vi velger å ikke tro på dem

Hvis jeg velger å ikke la meg såre, ja da kan ingen såre meg

Hvis noen vil le av meg,ja så fint, da fikk du ledd litt

Vil noen snakke bak ryggen min, ja det må de da få lov til hvis de føler jeg er så viktig for dem

Det er kun oss selv som velger hva vi vil ta inn i egen kropp

Vi kan velge å la være å høre

Vi kan heller ta valget om å stole på stemmen inni i hjertet vårt som sier Go Girl, just do it

I dag