Dette bildet av Hanna Jakobsen heter Tør du, og det var et flott motiv til dagens tekst
Alle bildene i dag er hennes og lik henne gjerne ved å følge linken under
Jeg kjenner en følelse inni meg, en god følelse
Jeg føler meg modigere
Ved at jeg føler meg modigere, føler jeg meg også mer fri
Det rareste er at man føler seg friere selv om man går på noen nederlag
Men disse nederlagene vi møter, de er jo ikke nederlag, de er lærdom
For dere som ikke har lest Alkymisten av Paulo Coelho, anbefaler jeg den
Den handler om å følge hjertet
Hvis man følger hjertet, følger drømmen sin, så kommer man dit man skal
Det rare er bare at det kan vise seg underveis at du ikke visste selv hvor du skulle
Du trodde du skulle en ting, og så viser det seg at det var bare en lærdom på veien dit du skal
Jeg har vært redd for nederlag
Jeg hører enda min mors stemme, ikke gled deg, for da blir det ikke noe av
Det er bare tull det
Det spiller ikke noen rolle om det ikke blir noe av, for det fører med seg akkurat den lærdommen du trenger
Når vi er så redd nederlag, så fører det med seg en veldig dum ting
Det er at man lar være å gjøre ting man har lyst til
Man lar være fordi man er redd for at det ikke blir
Slik orket jeg ikke ha det lenger
Jeg ville bli helt fri, jeg vil tørre å gjøre de små dumme tingene, som kanskje ikke bestandig er så dumme likevel
Jeg søkte derfor på et skrivekurs hos Gyldendal
Ja, det var ikke der drømmen egentlig startet
Drømmen handler om å skrive en bok, men det kommer jeg tilbake til
Jeg skrev et blogginnlegg om det skrivekurset, før jeg hadde fått svar
Det var nemlig da jeg bestemte meg for å øve på å være modig
http://lillasjel.blogg.no/1379582458_ver_meg_p__vre_modig.html
Det å skrive det innlegget var en utfordring
Det å blottlegge det man ønsker for å risikere å bli forkastet, det var slett ikke enkelt
Jeg får det kanskje til å høres så enkelt ut når jeg skriver det, men det er mange følelser inni en, mange prosesser, man ikke får forklart
Jeg ble jo forkastet, det jeg hadde levert, var ikke godt nok denne gangen til å bli med
Jeg oppdaget imidlertid at det gjorde faktisk ikke noe
Det var så befriende å hadde hatt mot til å utlevere seg og likevel få et nederlag
Det spiller faktisk ingen rolle om jeg fikk nei
Verden går ikke under likevel
Jeg føler meg friere
Det er ikke noe å være redd
Derfor forteller jeg nå om bokdrømmen, om alle tegnene, som gjør at jeg tror jeg skal skrive bok
Ja jeg skriver tror, for jeg kan jo aldri vite om jeg har det som skal til for å skrive bok
Men det gjør ikke noe
Blir det ikke bok, har jeg likevel lært noe jeg skal lære
Hvordan denne bokideen ble til, er jeg ikke helt sikkert på
Det begynte kanskje med lærdommen om at traumer går gjennom generasjoner, vi får dem gjennom våre mors, fars, besteforeldres liv, ja i alle ledd bakover
Nå må jeg si med en gang at det blir ikke kun sannhet i boken, det blir fiksjon, oppdiktet, men med en rød tråd
Den røde tråden er overgrep mot barn og kvinner, som går i generasjoner
Ideen var å følge min mors slekt bak i tid, men da likevel oppdiktet, ingen autentisk historie
Min tippoldefar kom fra Nord-Sverige, fra Tärnedalen , og jeg tenkte å ta utgangspunkt i det
Men nå skal det ikke handle om selve boken, men tegnene som driver meg videre
Innledningen til boken dalte ned i hodet mitt en maidag i fjor
Det er jo også litt modig, å si at man har innledningen til en bok, som man ikke aner om man skal skrive
I januar leste jeg tre tilfeldige bøker, hvor jeg i alle havnet i Tärnedalen
Det har vært mange sånne merkelige ting som jeg tar som tegn
For mange til at jeg kan ta med alle, og ikke husker jeg alle heller i skrivende stund
Noe som igjen minner meg på at jeg burde skrive de ned når de kommer
Man tror man skal huske og det gjør man ikke
Men jeg stoler på at jeg får de tilbake når jeg trenger de
Men jeg skal fortelle om de siste
Hvis jeg skal skrive fra Tärnedalen og på 1800 tallet, da må jeg drive litt research
Jeg har tenkt at jeg skulle ha forsket litt på slekten men har ikke kommet i gang, har manglet sparket bak
Men sparket kom det
Biblioteket på stedet annonserte gratis slektforskningskurs over tre kvelder
Jeg er litt gjerrig innimellom, så det må være gratis skal det lokke meg
Ja, da var jeg i gang
Hovedpersonen i boken flyttet inn i hodet mitt i fjor vinter
Hun går der stille og rolig i kvit skjorte og mørkt sidt skjørt og sier ikke noe
En mann flyttet og inn, det er taust der, veldig taust og alvorlig
Jeg kalte henne Anna Karolina, hvorfor vet jeg ikke
Det var en av de tingene jeg må ha research på, hva het de på den tiden
Men foreløbig heter hun det fordi min mor kalte meg Karolina, når jeg var liten
I tillegg når jeg fikk den innledningen til boken , satt jeg ute i solen og leste en bok av Carolina de Robertis
Tilfeldig?
Jeg ble ikke så veldig hektet første kvelden ,litt tvilende, mye arbeid dette, skal jeg virkelig
Helt på slutten andre kvelden, og nok en gang Tilfeldig?
Jeg hadde kun Ipaden min med og jeg fikk ikke lastet ned det programmet vi skulle laste ned
Jeg satt derfor og syslet for meg selv og i det vi skal til å bryte opp, finner jeg min tippoldefar Johannes Gustavsen Buch, Tärnedalen
Og……
En av døtrene hans heter Maria Karolina
Hæ
Jeg hoppet en meter i stolen jeg
Jeg heter Mariann, ble kalt Karolina av min mor
Det kan da vel ikke være tilfeldig eller
Nå leser jeg derfor Kvinner i vägløst land av Lillian Ryd, fra Nord-Sverige på 1800-1900 tallet
Det ble langt dette innlegget også, vanskelig for meg å gjøre noe kort
Men i og med at det er mest for meg selv jeg skriver, så skal jeg klare å lese det
Det går jeg ut fra de gjør de som det er meningen skal det også
For konklusjonen er jo som følgende
Det er deilig å sette seg selv fri
Det er ikke sikkert jeg skal skrive bok
Det kan bare være en øvelse i å være modig
Men hvis jeg aldri tør å kaste meg ut i det, vil jeg heller aldri finne det ut
Hvordan skal jeg da kunne følge hjertet hvis jeg hele tiden skal begrense meg
Derfor var det god terapi å skrive om søknaden til skrivekurset
Det ble ikke noe skrivekurs, denne gang
Men det gav meg en stor belønning likevel
Det er mot og frihet
Det er berusende
I dag
