Kom nå lille venn, vi skal ut og gå


Kom nå lille venn

Vi skal ut å gå

Ut å gå, hvor skal vi hen da

Vi skal ut å plukke blomster

Plukke blomster, hvorfor det

Bare fordi vi skal se hvor vakre de er

Vi skal lære å være tilstede i nuet

Det må man når man plukker blomster

 

Ser du, lille venn, hvor vakre de er

De finnes i alle størrelser, i alle farger og fasonger

Er de vel ikke fine

Jo, de er veldig fine

Mer som noen mirakler faktisk

Små, vakre mirakler

Men vi må ta oss tid til å se dem

Nyte dem, glede oss over dem

Du skjønner det , lille venn

 

Sånn som vi beundrer blomstene, skal du og beundre dine medmennesker

De er også mirakler

Hver eneste en av dem

Noen har fått litt hard medfart

De skal du stelle ekstra godt med, ta godt vare på

De har ikke hatt så gode vekstvilkår

Andre ser du , de breier seg ut, de tar litt stor plass

Bare la de få lov til det

Noen har behov for å vise seg litt mer frem

De behøver den oppmerksomheten vi gir dem for å trives

Og der borte der du noen små unnseelige, nesten usynlige

Gjør plass til dem også

De har så lett for å komme bort i mengden

Men se hvor vakre de er når de bare får den plass de fortjener

 

Ikke se ned på noen, lille venn

Beundre dem alle for de egenskapene de har

Vi er ikke alle skapt i samme form

Hverken blomster eller mennesker

Det må vi bestandig huske på

Ta godt vare på de, både de du liker godt og de du tar litt avstand fra

Det er lov til å beundre på avstand også, for det er noen som stikker litt

Mist likevel ikke respekten for deres egenart

Vi trenger dem alle

Alle har noe å lære oss på hvert sitt vis

Lærdom som føles godt og lærdom som svir litt

Noen har torner, vet du, så de er det greit å passe seg litt for

De har det for de trenger å beskytte seg

Alle er de der av en årsak, enten du tror det eller ei

Så trå varsomt, ta vare på dem så godt du kan

I dag

 

Kanskje skal jeg ha en skrivedag i dag

Kanskje skal jeg ha en skrivedag i dag

Det tenker jeg innimellom når jeg har litt tid å ta av

Likevel er det slett ikke bestandig at det blir sånn

Det er dager jeg har tid til å skrive, men ordene kommer ikke

Det har vært litt mer aktivitet nå, så jeg har hatt det litt travlere

Foreløbig har det ikke vært noe utfordring å få tid til å skrive

Jeg føler at jeg får litt hjelp

 

For litt over 14 dager siden, da hadde jeg skrivedager

Ordene haglet rundt meg liksom

Midt i kjøttkakesteikingen, må jeg springe

Springe til pc-en og skrive ned ordene

Da ramler de inn

Jeg ser de svever rundt meg

Tannpuss og så må jeg skrive et innlegg, før jeg finner senga

Du må se din storhet

 

Ut av dusjen i full fart, tuller håndduken rundt kroppen og raser bort til tastaturet

Alt handler om å føle

Eller senga er funnet, men ordene kommer så jeg må opp igjen

En gang for lenge, lenge siden fantes ikke ordet frykt

Et par dager strømmet det på

Jeg bare raste ned innleggene i full fart, bildene fikk komme senere

Ordene danset ned på tastaturet

Noen ganger flyr jeg høyt der oppe

Jeg tenkte at det var litt snålt

Jeg hadde jo mye tid å ta av, hadde ikke bruk for å lagre så mange utkast akkurat nå

Men så ringer telefonen og jeg blir bedt om å jobbe hele uka

Aha, da skjønner jeg

Og det ble to uker etterhverandre på jobb

70-80% av alle innleggene de siste ukene ble skrevet de dagene

 

Er det tilfeldig skal tro

Først får jeg masse inspirasjon, og så kommer opptatt dagene

Ganske så fascinerende egentlig

Av og til lurer jeg på om jeg skal fortsette å blogge

Alle har sikkert sånne dager

Man er ikke fornøyd med ordene

Føler de gjentar seg, at det må bli kjedelig

Men så kommer de ordene da, som ikke er planlagte

De som du kjenner du selv blir rørt av

De som du kjenner på kroppen, er grunnen til at du fortsetter å skrive

Jeg funderer derfor hvor de kommer fra

I dag

 

Jeg skal bli flink til å lytte

Nå har jeg bestemt meg

Jeg må slutte å være så skeptisk

Jo, litt må jeg være, tror ikke på alt jeg heller

Mye humbug finnes det

Men jeg må lære meg å stole på meg selv

Det jeg får ned i hodet mitt, er ikke bestandig røl og tull

Jeg er bestandig så redd for det

Har nok fått hørt det fra barnsben av

 

Under en healing bestemte jeg meg for å lytte

Koble ut helt meg selv og bare være tilstede

Jeg er jo bare en kanal

Jeg åpner healingkanalen

Utover det har jeg ingen myndighet til å sende energiene et bestemt sted

Ikke hvordan de skal virke heller

Men jeg får oftere og oftere opp ting

Derfor må jeg lytte og stole på meg selv, at det stemmer

Også det som høres rart ut

 

Denne gangen satt jeg noen minutter i stillhet

Jeg går inn i lett transe

Det høres kanskje rart ut, men da er jeg tilstede men samtidig litt fjern

Jeg hører og kan snakke, men har vansker med å få opp øynene

Så sier stemmen, at nå er det ute av dine hender

Akkurat den setningen har kommet flere ganger i det siste

Det er som om jeg får beskjed om at nå er kanalen åpen

 

Plutselig føler/Hører jeg noen si, at det sterkt lys vil komme over oss

Som en portal, der det strømmer ned lys, som i regnbuefarget regn

Det blir skarpere og skarpere

Så sier stemmen at jeg skal se opp for det er noe jeg skal observere

Klienten har sovnet og jeg tenker at da får jeg se

Og hva ser jeg, jo fingrene hopper og muskler hopper

Over hele kroppen kommer små rykk

Det er kanskje helt normalt når vi sover, hva vet jeg

Det er kanskje muskelspenninger som slipper

Samtidig får jeg en følese av popcorn som popper

Det er som om muskelspenninger popper opp som popcorn i gryta

Så plutselig brer de seg utover og blir som dråper, regnbuefargede dråper, som flyter utover

Det var riktig så fascinerende

Nå skal jeg bli flink til å lytte

I dag

 

Har du tenkt på en sak

Har du tenkt over hva du bruker facebook til

Eller bloggen din eller instagram eller snap eller eller

Hvordan ser de ut i ansiktet de som leser det du skriver

I dag la jeg ut status at jeg blir bestemor igjen

Det er en gladstatus,som sikkert mange leser i glede

Av og til har jeg noen sånne småhumoristiske

Som da jeg satt og så på tv og lurte på om strømmen var gått, for det var så mørkt rundt meg

Tok du den eller

Noen lo, mens andre forstod den ikke helt

Noen ristet sikkert på hodet over hvor teit jeg er

Jeg legger ut bilder fra ferier

Det gjør jeg for å vise at jeg koser meg

Hvilke reaksjoner får man på det

Jo noen gleder seg sikkert på mine vegne

Andre blir kanskje sure og gremmes over alt jeg reker

Når det gjelder blogg, får jeg deg kanskje til å tenke litt over ting

Slik som nå

Tenker du over hvordan du setter spor etter deg

Hva vil du med ordene dine

Hvordan ønsker du at den som leser det du legger ut, skal reagere

Ser du for deg ansiktene

Der de sitter med kaffekoppen eller colaen eller ingenting, og leser dine ord

Akkurat dine ord

Smiler de, ler de, gråter de fordi de er rørt, blir de irriterte, sinte, lei seg, såret

Neste gang du publiserer noe, enten her eller der eller der eller der eller

Se for deg de som ser det du sender ut

Tenk litt over hvordan du påvirker andre

I dag

Alt handler om å føle

Kjære venner

Alt handler om å føle

Følelsene våre

Takk og lov at vi har dem

De får oss til å kjenne at vi lever

At vi lever på den største måten vi kan

At vi virkelig kjenner at vi er i live

 

Jeg tror de som mangler følelser, har et trist liv

Uten inderligheten man kjenner i hjertet

Uten å klare å kjenne på gleden som kommer helt fra sjelen

Uten å noengang la seg berøre

Uten å kunne kjenne kroppen reagere følelsesmessig på kunst, musikk, lyd,bilder

En tone som treffer en nerve i deg, som gjør at tårene renner

Du kjenner en gjenkjennelse i kroppen din

Er det en gjenkjennelse fra kilden vi kommer fra

Vi minnes farger, vi minnes lyd, vi minnes rytmen

Vi minnes kjærligheten alt dette forbindes med

 

Hva da med de som ikke kjenner dette

De som ikke har disse følelsene

Jeg merker jeg skriver fortere, jeg er ute av den beroligende rytmen

Fingrene går i en annen hastighet, hissigere, sintere

De mangler dette vare, fine, følelelsespekteret

De mangler empatien

De kjenner ikke sårheten, de ser ikke hvordan de skader en annens sjel

De har gått seg vill i mørke energier

De jager etter den fysiske tilfredstillelsen av makt og begjær, hevn, drap, vold og det å skade

De har mistet følelsene eller kanskje har de ikke hatt de

Hvor trist det er

Så veldig trist

Trist for dem og trist for oss, som møter dem

Har de aldri hatt dem skal tro, de gode kjærlghetsfulle følelsene

Eller har de hatt dem for så miste dem

 

Tenk om jeg hadde mistet følelsene mine

Hva ville jeg da ha vært

Hva ville det ha vært igjen av meg

Jeg kjenner igjen skrivingen blir annerledes

Jeg kjenner igjen følelsene kommer i fingrene

Fra hjertet ,fra sjelen

En annen rytme, jeg svinger i en rytme, en god rytme

Alt handler om å føle

I dag

En følelse av fred

 

Jeg sitter med en følelse av fred inn imeg

En kjærlighet varmer kroppen min

Jeg tenker på en spesiel i dag

En som har stått meg nær

En som aldri har skapt ufred på sin vei

Hvor fint er ikke det

Hvilket vakkert spor å sette etter seg

Å bli husket med kjærlighet og varme

Vi har så lett for å dømme hverandre

Vi har så lett for å fortelle hverandre hvordan ting burde gjøres

Sett fra våre egne øyne

Vi er så rar vi mennesker på den måten

Vi ser hva andre gjør, men ikke hva vi selv gjør

Da tar vi bind for øynene

 

Hva med å være et menneske med toleranse

En som tåler at andre ikke er lik oss selv

At jeg godtar at du ser ting på en annen måte, uten at jeg dømmer deg

Nå snakker vi ikke om ondskap og ugjerninger

Kun det daglige livet vårt

Når vi omgås i hverdagen

Vi har så lett for å peke en finger når vi er uenig i andres avgjørelser

Tenk om vi kunne omgås mer med kjærlighet og varme

Et godt medmenneskelig fellesskap

Et menneske jeg har vært veldig glad i, har sagt adjø

Det er så fint å kunne si farvel med kjærlighet

Vi har ikke hatt et eneste uforlikt ord

Vi må ikke utføre de store bragdene for å bli husket

Vi må ikke leve livet stort eller gjøre de store oppdagelser

Alt vi trenger er å leve i ro og harmoni med våre omgivelser

Akkurat som den vi er

I dag

Du må se din storhet

Lille venn

Skal du se din storhet må du tro

Du må tro at du kan

Du må slippe det som begrenser deg

Kroppen din skriker av prestasjonsangst

Den stritter imot

Den holder deg igjen

Det er som om du er surret fast til jorden med tjukke kjettinger

Helt ute av stand til å komme deg løs

 

Du må se din storhet

Du må se hva du kan

Du må løsrive deg fra tidligere mønstre

De innlærte grunnsetninger som er blitt programmert i deg

Du har hele tiden blitt holdt tilbake

De har prøvd å innbille deg at du ikke kan

Kalt deg en eventyrer, full av fantasi

Lille venn

Det er ikke fantasier

Det er virkelighet

 

Det er en virkelighet som ikke er åpen for alle

Ikke foreløbig

Noen må gå veien først

En etter en vil så følge på

Du må bare fortsette å gå

Men du verden hvor du tviler

Hvorfor gjør du det

Hva har du å tape

 

Se nå din egen storhet

Slipp deg løs

Kutt lenke etter lenke i dine innbilte kjettinger

Du er ikke alene, du ser det

Du knytter kontakter, det er hjelp å få når du står fast

Dere er mange som går samme vei

Du må bare tro

Tro hører du

La nå tvilen din gå

Vær i flyt

Det er når du er i flyt at du flytter deg fremover

Du må ikke vite alt, her og nå

Du må bare ha tillitt

Klipp nå lenkene dine

Slipp ut vingene dine

Stol på det som kommer til deg

Du kan mye mer enn du tror

I dag

 

En gang for lenge, lenge siden fantes ikke ordet frykt

Jeg hadde lagt meg, og plutselig kom ordene og jeg måtte opp igjen for å  skrive dem ned. Annerledes føler jeg, kanskje litt rart også. Les hvis det føles riktig

En gang for lenge, lenge siden fantes ikke ordet frykt

Vi må langt tilbake

Så langt tilbake som tidenes morgen

Kanskje så langt som til da Eva og Adam levde i fred og harmoni på jorden

En gang er vi jo kommet hit vi mennesker

Ingen vet vel helt hvordan

Det er kanskje mer som et mysterium

Men nå er vi her

Vi har vært her i tusenvis av år

 

Når kom så frykten og dalte ned i paradis

Midt mellom Adam og Eva

En vakker sommerdag

Hva var det som skjedde

Var det striden om  det forbudte eplet, skal tro

Den forbudne frukt som bestandig smaker best

Mitt og ditt og makt og ære

Fra nå av og til evig tid

 

Er det ikke ofte der det starter

Ved maktens terskel

Er ikke makt det aller første steget til krig på jord

Ufred mellom granner

Våpnene kaller

Vi vil ha vårt, mitt, jeg vil ha det som er mitt

Jeg vil ha mer enn deg, bedre enn deg, jeg vil ha mest og jeg vil ha best

Er det vel ikke den frie viljen

Vi har vondt for å forvalte den frie viljen, vi menneskebarn

Har vi vel ikke

Egoet vårt er stort

 

Når vil vi så legge våpnene ned

Når vil vi skape fred blant våre egne

Nære og kjære, venner og bekjente

Når forstår vi at vi kun skal være oss selv

Født i kjærlighet, til kjærlighet

Ubetinget kjærlighet fra kilden

Nå er vi klar for å spre den rundt oss uten egoistiske baktanker og ønske om å få gull, røkelse og myrra som belønning

Når er vi klar til å la makten gå sin vei og dele vårt brød med sulten bror

Istedetfor å tviholde på vår rett til rikdom

For hva er vel den egentlige rikdommen annet enn det vi har med oss når vi kommer hit ned

Annet enn kjærligheten

Kjærligheten til våre medmennesker

Kjærligheten til moder jord, som så gjerne vil gi nok til alle

Hvis vi bare tillater det

I dag

Av og til ønsker jeg at jeg var på en øde øy


Av og til ønsker jeg meg til en øde øy
Uten bilstøy
Uten en radio som durer og spiller
Uten at noen stiller krav til meg av noe slag
Men selvfølgelig med cateringlevering av nydelige retter
Med bad og dusj og stor, god seng
Og selvfølgelig ipaden min med full internettdekning

Der skal jeg være helt alene
I min lille forunderlige boble
Der opplevelsene står i kø på det dypeste plan
Der skal jeg meditere i timesvis
Lytte til havet
Høre vinden rasle i løvet og en eller annen liten fugl som synger så fint til meg
Du verden da skulle jeg nytt livet
Da skulle jeg skrevet boken som foreløpig kun lever i mitt hode
…….tror jeg

For skal jeg være ærlig
Hvor lenge hadde jeg vært der, før savnet kom
Savnet etter alt som av og til føles slitsomt
Jeg ville nok ganske så snart ønsket at noen stilte krav til meg
At jeg kunne være der for noen og noen var der for meg
For sånn er vi nok ofte vi mennesker
Stadig på leting etter det gode
Ønsker om hvordan alt skulle vært
Uten å ha øye for hvor bra vi kan ha det akkurat der vi er
Hvis vi bare vil sette pris på det
I dag

Jeg ser de svever rundt meg

Jeg ser de svever rundt meg
Det er to av dem i dag
Men jeg skimter en hærskare i bakgrunnen
Rundt meg, bak meg, over meg
De er overalt, beskyttende, føles det som
De ønsker meg bare vel
De ønsker å hjelpe meg
Sette meg fri
De to griper meg i hver sin arm
Opp i luften bærer det
Hjelp jeg tør ikke
Jeg vil ikke
Jeg er ikke klar enda

Men opp i luften bærer det
De vet jeg kan
De vet at jeg er klar
De vet at jeg bare er så redd
Redd for ikke å greie
Redd for ikke å bli trodd
Redd for ikke å være bra nok
Oppover, oppover, enda høyere
Jeg ser alt undervegs som små prikker
Men jeg er like stor
Alt det som var så vanskelig, ser med ett så lett ut
Så bagatellmessig

Så slipper de meg
Jeg farer gjennom luften
Det går rasende fort
Hva gjør jeg
Jeg kan jo ikke fly
En stemme sier meg at jeg må tro jeg kan
Dette er sjansen til å lære meg å stå på egne bein
Stå i egen kraft
Stole på at jeg kan og at jeg vet
Jeg må vite at jeg har tilgang på all verdens kunnskap
Jeg må bare tørre å slippe det til
Vite at jeg får hjelp når jeg trenger det
Vi er her kviskrer det
Vi er her……..alltid

Jeg kjenner motet komme
Jeg kjenner vinden suse i ørene mens jeg fyker nedover
Det går plutselig opp for meg st jeg må
Jeg må finne styrken min
Jeg må finne den nå
I det jeg forstår at jeg kan stå på egne bein

Jeg er ikke redd lenger
Jeg må bare stole på meg selv
I det jeg tenker tanken, kjenner jeg noe skjer
De samler seg rundt meg
Som en fallskjerm brer de sine vinger om meg
Farten bremses
Jeg ler
Frydefullt ler jeg
Jeg er meg
Jeg kan, jeg vet, absolutt alt vet jeg som jeg trenger å vite
Jeg må bare stole på egen visdom
Jeg må stole på at jeg får hjelp når jeg står fast
Jeg kjenner kjærligheten svulme i hjertet mitt i det jeg når bakken
Lykkelig kjenner jeg tryggheten fra moder jord under føttene mine
I dag