Jeg hadde for en stund siden en aktivitet på Lillasjelsiden min på Facebook.

Jeg ble gitt stikkord og med inspirasjon fra det stikkordet, lagde jeg tekst på bilder.

Et av de ordene jeg fikk mange ganger, var savn.

Mange ville jeg skulle skrive om savn.

Derfor tenkte jeg at jeg nå skulle filosofere litt over akkurat det ordet.

 

Vi er nå på vei til å besøke barnebarn.

Fra å se dem flere ganger i uken, har vi nå ikke sett dem siden i begynnelsen av august.

Vi savner dem derfor veldig mye.

Samtidig kan man ikke grave seg ned i den følelsen. 

Man må heller ha fokus på gleden over at de har det bra.

Savnet er en følelse vi ikke skal fortrenge.

Vi har lov å ha følelsen, men vi skal ikke dyrke den.

Det er ikke den følelsen vi skal vanne for å få den til å vokse og trives og dermed bli større og større.

Nei, det er gleden over at vi er så heldig at vi har dem i livet vårt.

 

Det er mange som ikke har barn eller barnebarn.

Noen har valgt det selv, for andre er det ufrivillig.

Mange har ikke familie i det hele tatt og mange savner noen de har mistet.

Noen savner materielle ting.

Andre savner det å være i arbeid.

Alle har nok noe de savner.

Noen savner forståelse, andre savner å få være i fred.

Noen savner kjærlighet mens andre føler seg innestengt og ufri.

Hele tiden er det nok noe vi kan savne.

 

Å fortrenge følelser, har aldri vært lurt.

Da får de ligge der og ulme inni oss.

De spiser oss opp innenfra, skaper negative følelser.

Vi må anerkjenne at OK, det savner vi og det er lov.

Det er helt i orden å føle.

Men deretter må vi handle.

Vi må ha fokus på det vi har som er bra.

Vi kan også bruke savnet som en drivkraft.

En drivkraft for handling som kan føre oss nærmere det vi savner.

Og hvis det er uoppnåelig, da må vi sette oss nye mål, mål som er tilgjengelig for oss.

Å grave oss ned i det vi ikke kan få, det har ingen hensikt.

Så hvis du kjenner du har savn etter noe og det opptar mange av tankene dine, da har du noe å jobbe med.

Skriv deg en liste  over det du har å glede deg over.

Helt fra de bittesmå til de som er større.

Og har du ingen, så gå ut og skaff det noen.

Alle har noe de kan glede seg over, små og store øyeblikk.

Jeg gleder meg til å overraske mine barnebarn med å hente de i barnehagen.

I dag