Av og til blir jeg blåst av banen av undring.

Det ble jeg i dag.

Jeg har en meditasjonsgruppe på Lillasjel.

Jeg sender meditasjoner og øvelser der tre tirsdager.

Sist tirsdag ble det problemer med lyden.

Det kan være min feil, at jeg rett og slett satte ipaden der lyden går inn.

Enten det eller så var bare internett dårlig den kvelden.

Sendingen som heter Happyplass ble ihvertfall ikke mulig å høre på.

Happyplass er en meditasjon der vi finner et sted i oss selv, vi har det godt.

Vi går inn i meditasjonen og tenker på et sted vi liker å være der det er fred inni oss.

Det kan være i skogen eller ved et fiskevann.

For meg er det på en stol på balkongen på et cruiseskip, med en god bok, der jeg ser utover havet og det er stille.

Men det kan være hvor som helst der du føler du finner ro inni deg

Så sitter vi og kjenner på den følelsen av å være der.

Når vi er ferdig, klikker vi lagre på det øyeblikket.

Så kan vi når som helst gå inn i igjen i meditasjon og be om å få det øyeblikket.

Finne igjen happyplassen vår.

Men tirsdag ble det ingen god øvelse jeg publiserte

Nesten uten lyd og jeg fant ikke ordene på riktig måte, slik jeg liker.

Jeg måtte derfor gjøre det om igjen.

Det hadde jeg planer om i dag.

Men før jeg begynte fikk jeg en melding fra en venn.

De går gjennom tøffe tak for tiden.

Det faller plutselig ned i hodet mitt at den øvelsen vil være fin for dem.

Jeg sier at jeg skal spille den inn på nytt, slik jeg føler den skal være.

Det gjorde jeg og energiene ble veldig sterke.

Ordene fløt mye bedre og øvelsen ble noe helt annet enn på tirsdag.

Så det var da det slo meg at kanskje skulle det bli feil slik at den skulle gjøres om igjen.

Det var nemlig noe annet som skulle på plass først.

På slutten av sendingen hadde jeg den følelsen jeg har prøvd å fortelle om i de seneste innleggene.

Når hjertet ditt forteller deg at noe er riktig.

Du kjenner det i hele kroppen og tårene renner og du blir helt rolig.

Det er nydelig

I dag