Jeg er litt ærekjær, jeg liker å gjøre ting ordentlig.

I det siste føler jeg at akkurat det har skjært seg litt.

Jeg ba på Lillasjel om ord som inspirerte til teksting av bilder.

Jeg fikk mange fine ord.

Jeg tok tak i noen, men så ble det stopp.

Så spurte jeg om hjelp til temaer.

Jeg har skrevet om noen, sårbarhet og det å være seg selv.

Men så ble det stopp.

I går hadde jeg livesending i meditasjonsgruppa på Lillasjel og vi fikk lydproblemer.

Kanskje var det jeg som surret for jeg klarer aldri å snu den iPaden rett vei.

Jeg tenkte på det etter sending at kanskje jeg stoppet lyden.

Så jeg får forske litt og så gjøre øvelsene om igjen.

Når det skjer uforutsette ting, faller jeg også litt ut, så øvelsene ikke blir så rolig som jeg ønsker.

Men det er en læreprosess og bra medlemmene er tålmodige.

Men jeg liker det ikke.

Jeg husker ei som sa til meg en gang at hvorfor kunne jeg ikke være fornøyd med akkurat passe.

Jeg må godta at alt ikke er helt perfekt til enhver tid.

Ja, når det gjelder husarbeid har jeg ikke sånne krav.

Der er det med nød og neppe, at det passerer med akkurat passe.

Ikke alle blogginnlegg jeg publiserer, er jeg fornøyd med.

Det er ofte jeg tenker at nei, det der var ikke all verden du.

Men da tenker jeg også at jeg vil se den som klarer å gjøre alt perfekt til enhver tid.

Noen ganger må bare Akkurat passe være nok.

 

Men jeg har gjort to ting helt perfekt i dag.

Vanligvis sløver jeg til minst klokka ni med å stå opp.

Jeg har en kropp hvis motorikk for tiden, er bare akkurat passe.

For tidlig om morgenen, er motoren treg.

Men i dag var jeg oppe litt over åtte, hurra for meg.

8.45 ringer telefonen.

En liten venn skulle på skøytebanen sammen med skolen, men hadde sprunget fra skøyteutstyret i gangen hjemme.

Kunne bestemor hente det og komme bort på skøytebanen?

Selvfølgelig kunne bestemor det.

For en glede å kunne få være til hjelp.

Tenk hvor heldig vi er som har både skøyteanlegg og bakke med skitrekk, midt i bygda, en liten bygd med 2000 innbyggere.

En tåre i øyekroken når vennen kommer springende.

Hvor heldig er vel ikke jeg, som har fått tre barnebarn.

Og ekstra heldig at en bor i nærheten.

Onsdag er det kortdag og da kommer han til bestemor etter skolen.

Det andre perfekte er at da vanker det nystekte knekkebrød, noe både vennen og bestemor er veldig glad i.

 

I tillegg fikk jeg skrive litt om hvor heldig den er, som har fått barn og barnebarn, når det er ønsket.

Da ble det litt oppfyllelse av ett av inspirasjonsordene på Lillasjel.

Og kronen på verket, ja nå titter solen igjen frem bak skyene.

Det ligger an til en perfekt dag.

Takknemlig er jeg

I dag

 

 

Og før jeg nådde å klikke publiser,  så haglet det inn her med mer å være takknemlig for.

Det kom gode tilbakemeldinger på tross av lydproblemene i går og det varmer jo veldig.

Det kom pakke i posten:

 

Den øverste, Trikset, ba jeg om for jeg skulle være sitert i boken. Jeg bladde gjennom og fant ikke noe. Tenkte at da ble det vel ikke likevel og la sammen boken..

Og begynte å le 🙂 Er vel lov å være litt stolt?  Se hva som står over tittelen 🙂 Ja, vet er ikke så godt å se på bildet, men jeg kan gni det inn jeg,hihi. Der står det Mariann Sæther Tokle, bokblogger