De som følger meg og ikke er glad i å lese, blir kanskje lei lidenskapen jeg har for bøker.
Likedan med reisene.
Jeg elsker jo å reise og er svært takknemlig for at jeg nå i voksen alder, har fått muligheten.
Jeg prioriterer å bruke pengene i husholdningen, dvs si jeg bruker gubbens inntekt, siden jeg selv ikke bidrar mye, på dette.
Ja, han protesterer ikke heldigvis, så husfreden er sikret.
Nå får jeg jo en del bøker gratis, men jeg kjøper fortsatt på impuls i tillegg.
Dessuten leser jeg tre ganger så mye som før og da må jeg jo ha tilgang på nye bøker.
Jeg elsker å være aktiv i bokgruppene.
En av de tingene som er så morsomt med bøker, er at man liker så forskjellig.
Og det fører meg inn på dagens tema, som er forståelse for andre.
Vi må ha forståelse for at andre ikke liker det samme som oss.
Det er det ikke alle som har.
Det er ofte noen som blir både spydig og kritisk i kommentarfeltet.
Og det forundrer meg ofte, for en av de tingene som jeg liker best med å lese, er nettopp at det gir meg forståelse for andres liv.
Mange bøker har gitt meg en bredere forståelse om hvordan mennesker lever i ulike land, men også hvordan de reagerer i situasjoner, ut fra hva de har opplevd.
At vi skal være forsiktig med å dømme når vi ikke har gått i samme sko.
Her om dagen ble det lagt ut et innlegg i en av bokgruppene om nettopp dette at vi er ulik.
Det var Knausgård sine bøker det ble snakket om og de har ikke jeg lest, så jeg svarte ikke på akkurat det, men så ble det snakk om forståelse for andre og jeg skrev denne kommentaren:
Jeg er også er glad i de bøkene som gir forståelse.
Noen av disse er Kunsten å miste, fra Algerie. Det blir natt i Caracas, fra Venezuela, I skyggen av banyantreet, fra Kambodsja , De som dro og de som ble igjen, fra Iran, Morgen i Jenin, fra Jenin, Dødevaskeren, fra Kurdistan, en lykkens dag, fra den største søppelfyllingen i Kambodsja, Shantaram, fra India. Ja slik kan jeg holde på i det uendelige. Alkymisten som mange ikke kan fordra, men som har endret hele mitt liv og hjulpet meg til å følge stemmen i hjertet.
Etterpå tenkte jeg mye på denne kommentaren.
Bøkene har gitt meg et mye bredere syn på livet.
Og kanskje har alle bøkene jeg leste som barn og ungdom, vært med på å gi meg denne inputen for forståelse.
For selv om man ikke husker alt man har lest, så er det opplevelsen i det man leser det.
I likhet med når man reiser mye, husker man jo ikke alt.
Men i det man opplever, får hjerne og kropp impulser.
Og erfaringene er noe jeg bruker nå, i skrivingen, men også i kontakten med mennesker, som healer, med Lillasjel.
Når man leser, ser man bilder i hodet av det man leser.
Det har også vært viktig for meg, i healingen men også i mediumskap og klarsynthet.
Da er det å se og tolke bilder i hodet veldig viktig.
Hvis man kun forer hjernen med ferdiglagde bilder fra skjerm, mister man denne opptreningen.
Derfor er det viktig at barn leser og blir lest for.
Hvis ikke, tror jeg de mister mye av utviklingen av hjernen.
Og det er viktig for oss voksne.
Så moralen i historien er at vi må ha forståelse for vi mennesker er svært ulike og ikke være då snare å dømme hverandre.
Og jeg går fortsatt i den fellen selv også, så jeg får bare fortsette å lese.
I dag
Akkurat nå leser jeg fra Brasil i 1930 årene, 600 sider, og jeg koser meg veldig.
En bok veldig mange vil like, det er jeg sikker på, selv om jeg bare Foreløbig er ferdig med 150 sider.