Lillasjel

Jeg hoppet litt i lesestabelen. Ville vente litt med Vargtimen for jeg har vært litt nedstemt og den skal visstnok være veldig sterk. Derfor passet det supergodt å krype under pleddet med en Olivia Henriksen bok.

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne har jeg fått av en venn

Jeg ser at det er litt ulike meninger om Dakota rød, men jeg skal lese alle Olivia-bøkene. Terningkast fire i selveste VG, er jo bra. Noen har den også som sin favoritt Oliviabok.

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Bok tre ikke lest enda, Dakota rød

Bok fire, ikke lest enda, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Bok seks, Mord på kilen

Bok sju, Sort gryte

Julebok:

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Jeg likte Dakota rød jeg. Akkurat passe kos og lun humor til januarhumøret mitt. Dette er ikke høyoktan spenningsbøker, det er mer som Miss Marple, som tusler rundt og spør og graver, dog i en litt mer modernisert versjon.
Jeg slapper av, jeg småhumrer over morsomme kommentarer. Anbefales, mysteriefeelgood dette.
Det eneste jeg savner, er oppskrifter,  for jeg blir sulten når jeg leser om rettene som dukker opp hos Olivia og broren. Nå var hun også i Frankrike. Sukk, jeg krøllet tærne av lengsel etter Middelhavet, sukk.
Neste måned skal jeg lese feelgooddrama fra hele verden, så da blir det ikke plass til Olivia, men neste bok ut er Ingen til bords, som jeg fikk fra samme venninne, som ga meg denne. I løpet av året skal alle være lest og da har det vel gjerne dukket opp flere eventyr.

Tredje bok i serien om privatdetektiv Olivia Henriksen. Etter en smøretur til Fagernes blir en byggmester – ironisk nok – skutt med spikerpistol om bord på et fly. Olivia er på vei hjem fra en deilig ferie på Frankrikes solkyst da hun får høre om drapet, og blir som vanlig raskt engasjert i saken. Det er ikke alle som stoler på at den tilsynelatende litt rufsete politietterforskeren ved Tønsberg politistasjon skal løse dette på egen hånd. Lene Lauritsen Kjølner (f. 1962) debuterte i 2014 med Høyt henger de, som vant Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut. Oppfølgeren Hvorfor spurte de ikke Evensen kom året etter, og i mai 2016 kommer Dakota rød. Forfatteren bor sammen med ektemannen og to sønner i Tønsberg. Hun henter mye inspirasjon fra lokalmiljø- og politikk når hun klekker ut plottene i bøkene sine.

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/d3KBX/fargerik-original-bokanmeldelse-lene-lauritsen-kjoelner-dakota-roed

Nå leser jeg:

Zeshan Shakar, Gul bok

Leseeksemplar fra Gyldendal

Jeg har ikke lest Tante Ulrikkes vei av Shakar, som har fått så gode omtaler. Jeg trodde jeg hadde kjøpt den, men finner den ikke i hyllene her. Jeg har en ny bokhylle som skal opp her etter nyttår, da blir det forhåpentligvis litt mer oversiktlig. Hvis jeg får fullført planen med å registrere alle som skal leses og er lest, i bokelskere.no, ja da får jeg enda mer kontroll, men inntil det skjer, er det litt kaos.
Liker jeg Gul bok, skal jeg ihvertfall kjøpe Tante Ulrikkes vei.

Mani er nyutdannet økonom og har nettopp fått jobb i Oppvekstdepartementet. Han er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua, og som har en kjæreste han tror han skal gifte seg med. Helst ville han ha brukt evnene sine i det private næringsliv, der prestisjen og pengene sitter, for han er smertelig klar over at både kjæresten og miljøet rundt ham bare ser med forakt på «offentlig sektor». Lavt lønnet er det også.
Den nye jobbtilværelsen innebærer tilpasning til en helt ny verdiskala, der en gammel leilighet i Gamlebyen er mer ettertraktet enn Manis nye, og dyre, leilighet på Skillebekk, og der Manis faste kebabsjappe er «genuin» og rangeres høyere enn Theatercaféen. Samtidig blir Mani også en stolt bidragsyter til det store felles prosjektet som kalles Staten.

Gul bok er en roman om klasse og tilhørighet, om livet vi lever og rammene rundt det. Det er også en fortelling om hvor man kommer fra og hvor man er på vei. Det er langt fra Haugenstua til Y-blokka.

Januar:

Arild Svendsen, Gresset på andre siden

Tore Renberg, Tollak til Ingeborg

Lars Mytting, Hekneveven 

Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Hver dag er en gave

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hver dag du våkner får du muligheten til å åpne en ny blank side i livets bok

Ofte lar vi sidene bare fyke forbi uten at vi reflekterer stort over det

Vi fylles av takknemlighet noen ganger, som  når vi ser at noen går bort i livets vår

Når noen sliter tungt i motgang, kanskje vi takker lett for hvor heldig vi er

Hva med alle de andre sidene i boken

Hvilke kapittel vil du ha med

Hva vil du skal være bokens hovedtema

Hvordan vil du bli husket

Bir det en kjedelig bok

Blir det de samme ordene om og om igjen på hver side

Vil du fargelegge sidene

Eller vil du ha de sort og grå

Kanskje litt av hvert

Kanskje litt spenning, noen mysterier

Det å ikke vite hva morgendagen bringer, er kanskje spennende nok for noen

Noen søker det ekstreme, de vil ha adrenalinkick og store eventyr på hver en side

For dem blir boken kjedelig hvis den fylles med hverdagsliv

Noen vil ha poesi, vakre ord og bilder i skjønn harmoni og kjærlighet

Finner vi den eneste rette, finner vi vår sjelevenn før vi blar om siste kapittelet

Hvor flink er vi til å bidra med livets bok

Det er boken om oss selv

Lar vi andre være forfatter

Sitter vi på en stol og lar andre diktere

Skaper vi magi eller vil vi ha det grått og trist

Fyller vi på med farger, maler i gult og rødt og grønt, og lar oss rive med

Synes vi at det er bedre med gråfarger og dugg og regn

Vi må nok ha med litt av hvert

Kun det ene blir for lite for livets bok

Livets bok rommer så mye, det rommer jo hele livet

Det er ikke en ren solskinnshistorie vi forteller, er det det vel

Av og til kan det føles som om boken er levert oss ferdig skrevet

Vi har bare igjen å skrive navnet vårt i den

Der tar vi feil

Sånn er det ikke

Vi kan så absolutt bidra

Vi kan være med og forme den slik at den blir best mulig

Vi kan forme den sånn som vi vil ha den, enten vi nå liker spenning eller rolig harmoni

Når vi blar om til neste sida, ja da er forrige side minner

Så flyktig er livet

Så skjørt er det og, at noen ganger må vi avslutte midt i kapittelet om den meste spennende perioden i vårt liv

Dette vet vi ingenting om når vi åpner første side

Første side er så forlokkende

Hele livet ligger foran oss

Som barn skjønner vi ikke stort av dette

Ofte går det ikke opp for oss som voksne heller, kanskje ikke før boken nesten er ferdig skrevet

Heldigvis vet vi kke når den er ferdig

Det eneste vi vet er at når vi våkner om morgenen har vi fått et blankt nytt ark som skal fylles

Hvordan ser boken din ut

Hva vil du skrive om

I dag

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord. Du finner Lillasjel på facebook og på tlf 99467178

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Du leter og leter etter noe du allerede har

Det er som om du lengter etter å greie ting og tror du ikke kan det

Men det kan du

Du må bare ta det første steget, istedetfor å tenke på alle prosessene på en gang

Hvis du bare begynner, vil det legge seg til rette for deg

Men når du tenker på alt på en gang, overvelder det deg og du blir stående på stedet hvil

Så tenk ikke på resultatet, men tenk kun på hva du kan gjøre først

Da vil du komme i gang

Akkurat nå er du så redd for at det ikke skal bli perfekt, akkurat slik du ønsker det skal bli

Du vil også oppdage at ting endrer seg når du først har kommet i gang

Kanskje vil ønskene endres, så du egentlig ikke skal helt dit du har tenkt deg

Så lag deg delmål, tenk at det er en bra ting, uten i det hele tatt å fokusere på sluttresultat

Du kan øve deg på å heve stemmen mer

Du har litt lett for å trekke deg, når noen blir litt vanskelig

Når noe er urettferdig og de synes tilsynelatende ikke å høre etter

Da skal du likevel si din mening, for om det ikke blir endring øyeblikkelig, vil likevel ordene gå inn

Så vil de feste seg litt etter litt og ting kan snu

Du ser nemlig hvordan ting må gjøres, der andre står fast

Du ser at det av og til ikke er det rette å ha rett, men å gjøre ting så det blir riktig likevel

Gjøre det beste ut av ting for å løse utfordringer

Det er noen som ikke liker å fire og du ser at det er det alle må gjøre hvis ting skal løses

Så bare si meningen din rolig og fint og bry deg ikke om at du møter motstand.

Det er som når man skal skubbe i gang en bil,det tar litt tid før den begynner å rulle, men sakte, men sikkert vil hjulene komme i gang og det går fremover

Du ville også ønsket at alt gikk bra i livet, i likhet med de fleste andre

Du er lei av motbakker, som om du trasker opp den ene, for så å finne en ny

Det er nok lærdommens vei du går

Du lærer hvordan du skal løse oppgaver, du utvikler deg hele tiden

Og hvis du ser tilbake på veien du går, vil du se at det meste har gått bra

Du har likevel en annen ro inni deg nå, en trygghet som du før mangler

Du ser at du mestrer det du kommer ut for, selv om det kan være tøffe tak

Du har en mye større forståelse for situasjonene som kommer

Det gjør også at du løser ting lettere og du blir ikke så slått til bakken

Vær fornøyd med den du er

Vær glad i deg selv

Du skal ikke streve for å bli perfekt

Det er fint å spørre andre både til råds og til hjelp

Tenk at du da gjør andre glad, fordi de kan hjelpe deg

Det gir dem bedre selvtillit og tro på seg selv

Mennesker skal utfylle hverandre, alle skal ikke kunne alt

Det å samarbeide, er å utveksle energier og da blir man sterkere sammen

Det er en fin ting

Så neste gang du klør deg i hodet, spør noen om hjelp

Det kan hende du får det til selv, i det du spør, nettopp fordi du slipper taket

Når man slipper opp litt og ber om hjelp, løsner det nemlig også hos en selv

Du vil så gjerne greie alt selv, men når du tenker tanken på at noen andre liker å bli spurt, blir det likevel greit å spørre

Du lurer også på hva du skal gjøre videre, hvor går veien nå

Igjen kommer dette med å gjøre det som føles riktig akkurat der og da

Følg hjertet ditt og ta de små stegene uten å fokusere på hvor du skal

Du vil nemlig oppdage at mirakuløst vil veien åpne seg foran deg

Hvis du legger opp til enkleste rute, vil du nemlig gå glipp av mye lærdom underveis

Du vil også miste verdifulle menneskemøter

Vær obs på de små møtene, gjerne med fremmede

Et blikk, et smil, noen ord fra en fremmed, kan være viktigere for deg enn du tror

Man spinner nemlig energinettet større og større og det skjer ofte via disse møtene

Så senk skuldrene dine, du kommer deg på riktig vei, hvis du ikke grubler

Når man grubler, er det nemlig hjernen som jobber

Hjernen  arbeider ut fra tidligere erfaringer den har gjort seg, den vil gjerne ha deg til å gå i samme spor

Så vær ikke redd for å gjøre noe annerledes, små vrier, som du ellers ikke ville ha tenkt på

De små endringene kan nemlig løse en stor floke

Vi ønsker deg lykke til på veien, du vakre menneske

Det var våre ord til deg

Ikke gruble, bare handle, selv om det føles rart

Vær deg selv i alt og ett

Vær snill med deg selv, ikke misfornøyd

Du er et godt menneske og det vet du egentlig inni deg, så være ikke så streng om du ikke får til alt

Vær obs på menneskemøtene

Men ikke gruble på de heller, bare observer, men skriv de gjerne ned

Det kan nemlig hende bekreftelsene kommer lenge etterpå

Husk et steg av gangen, det fører deg videre

En vakker sjel du er og skattekisten din er fin av vakre ting

Sakte, men sikkert, pakker du den ut

Ha tiltro til deg selv

Hvordan har dere det på nyåret?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Pus er litt fortørnet fordi juleputa hennes har kommet ut på gangen.

Mange er nok preget av det som skjer rundt oss.

Jeg var hellig overbevist om at alle kom til å være flinke så at viruset ville bre seg igjen etter sommeren, nei det ville ikke skje.

Men nå er det nå en gang sånn at alle ikke vil det samme.

Så nå sitter vi her igjen og stenger ned.

Jeg håper bare vi berger skolene så ikke barna må være hjemme igjen.

Men mange sliter, både unge og gamle.

I tillegg kom rasulykken i Gjerdrum, som er bare så trist at tårene renner når jeg tenker på det.

Så ble hele verden rystet av USA

Ja, vi blir berørt.

Verden kommer rett inn i stua vår.

Jeg har hatt feber og vært litt ute å kjøre denne uka.

Ikke krefter til noe som helst, annet enn å sitte og glo

Men til gjengjeld har jeg god trening i det og er ganske flink til det også.

Men jeg har ikke fått levert Lillasjelord jeg vet at folk venter på.

Jeg drar meg til igjen her, så denne uka blir nok bedre.

Men støvsuger og vasker gulv gjør jeg.

Jeg fikk nemlig dette mirakelet til jul.

Den støvsuger og vasker samtidig.

Det er bare amazing.

Jeg sitter på “hybelen” med iPaden og der er det en app.

Ja verden i dag består jo av apper.

Så trykker jeg clean og den starter opp på stua og gjør som fruen befaler.

Jeg har dog ikke fått kommandert den til å ta kjøkkenbenken eller trappene.

Ikke vil den vaske do heller.

Men ellers er den grei og snill.

Jeg ble litt frustrert når jeg ikke fikk kontakt med den.

Da tenkte jeg he…….s skit.

I mange dager grublet jeg.

Jeg klikket resett wifi 30 ganger men det var umulig å få klikket på next.

Helt til jeg oppdaget at over next, var det en liten hvit prikk.

Når jeg satte fingeren på den, ble den grønn og next knappen lyste.

Er ikke så enkel kombinasjon, 60 år gamle kjerringer og roboter.

Utenom det, elsker jeg den.

Jeg slipper å grue meg til å bruke opp kreftene mine på det jeg liker minst, gulvvask.

Ikke bare det men jeg har en slave på to bein også som flytter den dit jeg vil ha den.

Den lager seg kart, men det er litt dumt når den lager seg rute frem og tilbake over dørstokken.

Noen ganger er den uheldig og får et hjul på hver side av dørstokken og da roper den om hjelp.

Vi har derfor valgt å dele opp rommene.

Slaven bærer den til vaskerommet og jeg klikker Clean.

Bedre kan det ikke bli.

Den eneste skeptiske er den lodne dronninga, hun som ikke kan gå å spise eller legge seg uten at man følger henne.

I går hørte jeg: Vil du legge deg nå ja. Ja da skal jeg bli med og balle på deg jeg vettu, kom da.

Og jeg kan bare si, at det var ikke meg.

Men Roborock er hun foreløpig skeptisk til.

Hun ligger der og slapper av og plutselig begynner et dyr å røre på seg og fare frem og tilbake rundt henne.

De blir nok venner etterhvert

Ja slik går nå dagene her hos meg.

Litt svart, ser jeg på tilværelsen innimellom, men stort sett er humøret bra

Jeg klarer ikke helt å svelge at det skal bli et år uten reiser igjen.

Når jeg nå endelig er så privilegert at jeg har muligheten, går det ikke likevel.

Da må jeg ihvertfall håpe på et knemirakel, så jeg klarer å gå i skogen.

Hvis ikke, blir det balkongen.

Jeg er egentlig av de som ikke har lov å klage.

Jeg har det nemlig altfor bra til det.

Så skjerp deg kjerring, sier jeg til meg selv

I dag

Neida, jeg gjemmer meg ikke for det vesenet som farer rundt på stua. Jeg kontrollsjekker bare om du har lest alle bøkene du skryter av du har lest.

Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren

Leseeksemplar fra forfatteren

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg som vanligvis ikke liker fantasy, leste forundret første boken av Steinarsdottir og fant ut at jeg likte den godt. Jeg er nå klar for fortsettelsen og krysser fingrene for at jeg vil like den også.

Anniken Steinarsdottir, Sjelemakeren

Det er nettopp på grunn av sånne flotte overraskelser, jeg elsker å bryne meg på bøker jeg tror ikke er noe for meg, slik som denne og også den jeg skal begynne på nå, Kristian Klausen, Anne F. Det er nesten som å være på skattejakt og ikke vite om man finner noe bra eller ei.

Jeg var derfor veldig spent, nå når jeg skulle lese Sindmakteren, men jeg likte den kjempegodt. Hun skriver drivende godt og du blir sugd inn fra første side. Man bør lese de fortløpende disse to. I bok en, Sjelemakeren, har Noah fortellerstemmen. I Sindmakteren er det kjæresten Casper. Dette er fantasy, men det er ikke så sært at jeg ikke synes det er spennende og interessant.
Og for meg som jobber med å “lese” mennesker og dermed finne ut hva de har opplevd og hvordan de har det, blir det ikke så rart for meg når Casper leser tanker og minner hos andre. Heller ikke når han bruker Sindmakten til å få ting til å skje. Energier er sterke og ved fysisk mediumskap, flytter jo ting på seg. Jeg har venner som har vært på kurs og sammen løftet bord uten å være i kontakt med det.
Jeg har rett og slett digget å lese disse to bøkene. Egentlig kunne jeg tenkt meg en tredje om Noah og Casper,  men jeg tror det er planlagt bare to.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nye stjerner er tent på himmelen i det nye året

Randi Lind postet dette bildet og denne setningen på sin instagramkonto

Jeg ble grepet og spurte om å få låne det og det fikk jeg.

Samarbeid er utrolig fint når man har tøffe tak

Ja nye stjerner blir tent hele året de, mange mister sine

Ofte brått og brutalt

Å være der for hverandre er det viktigste vi kan gjøre

Men ofte kan vi ikke gjøre noe som helst

Og det gjør oss så innmari hjelpesløse og fortvilte

Og da tror jeg det kommer noen ord om det, dalende ned akkurat nå

Nye stjerner er tent på himmelen i det nye året

Vi sitter der og ser

Vi gråter og gråter

Hjelpesløsheten graver seg vei inni oss

Hva kan vi gjøre

Ingenting

Ingenting kan vi gjøre, bare bivåne

Bivåne andres kamp for livet

Bivåne at nære og kjære blir revet bort

Uten kamp, uten forsvar, bare borte

Og vi gråter

Vi gråter for dem som er borte

Vi gråter for dem som står igjen

Vi gråter selv om vi ikke kjenner dem

Vi gråter fordi det er det eneste vi kan gjøre

Vi gråter

Så tørker vi våre tårer vi som ikke er berørt

Vi kan fortsette vår hverdag som om ingenting har hendt

Ja det gjør vi og det må vi

Det må vi tillate oss vi som kan, vi som ikke er direkte berørt

Men innimellom slipper vi tårene til igjen

Det eneste vi kan gjøre er å vise at vi bryr oss

Vi tenker på dere, alle dere som sorg har rammet

Vi sender dere all vår kjærlighet

Vi må sende den luftveien og med det håpe at den kommer frem

Det vet vi inni oss at den gjør

Den kommer frem

Men sorgen kan vi ikke fjerne, den vil smerte like fullt

Savnet kan vi heller ikke lindre

Når bunnen rakner under en, ja da er det ingen vei tilbake

Man må kjempe seg gjennom det, meningsløst som det er

Så får man klamre seg til minnene

Vite at man bærer sine med seg til evig tid

I hjertet vil de bo de kjære

I all evighet

I dag

Kjære menneskebarn

Fremelsk lyset i sjelen

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er lyset vi må fokusere på

Det er lyset som er viktig

Lyset og kjærligheten går hånd i hånd

Kjære menneskebarn

Sånn som dere lengter

Sånn som dere leter

Dere trenger ikke å lete

Det er der rett foran dere

Det er der inni dere

Dere leter på feil plasser

Kjære menneskebarn

Sånn som dere lengter

Sånn som dere leter

Dere leter på feil plasser

Dere leter i periferien

Dere leter i det ytre, i fasaden, i tingene, dere leter der det ikke er noe å finne

Dere leter kun der dere finner et blaff av noe dere tror er den lykken dere søker

Det dere leter etter er ro

Indre ro

Indre fred i sjelen

Dere finner ikke det hos andre

Ingen kan gi dere det

Dere må selv lete det opp

Inni dere

Kjære menneskebarn

Fremelsk lyset

Fremelsk lyset i sjelen din

Det er der lykken sitter, det er der du finner indre ro

Sjelen bærer på alle svar

De ligger der og venter på deg

Gå inn i deg selv

Det er der du finner fred

Det er dagens budskap

Lars Mytting, Hekneveven 

Leseeksemplar fra Gyldendal

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg likte veldig veldig godt Søsterklokkene og var svært takknemlig når jeg fikk oppfølgeren Hekneveven. Jeg gledet meg veldig til å lese den.

Lars Mytting, Søsterklokkene

Det tar litt tid når du begynner på denne romanen også, slik som den første . Det er ikke lettlest, så ordene flyr forbi deg. Du må konsentrere deg og lese sakte. Så skjer da det fantastiske, at du kryper inn i fortellingen og vil ikke slippe taket igjen. Det er på et vis et eget univers Mytting skaper, som om du går tilbake i tid selv også, helt forunderlig. Og det er jo nettopp dette som gjør at vi elsker å lese gode romaner.

Jeg tenkte for meg selv når jeg leste,  at dette blir en serie som varer evig, dette blir klassikere, og vær så snill, få ut den tredje boken fortest mulig for jeg orker ikke vente. Jeg vil ha den nå.

Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.

Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.

Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.

Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren

Leseeksemplar fra forfatteren

Jeg som vanligvis ikke liker fantasy, leste forundret første boken av Steinarsdottir og fant ut at jeg likte den godt. Jeg er nå klar for fortsettelsen og krysser fingrene for at jeg vil like den også.

Anniken Steinarsdottir, Sjelemakeren

Ja, det gjør vi

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi seiler avsted i livet

Hvordan vi seiler og hvor vi skal det vet vi ikke

Vi har ingen destinasjon og ingen lengde på reisen

Vi vet ikke hvem vi skal møte eller hva vi skal oppleve

Vi er oppdagelsesreisende akkurat som Nansen og Amundsen

Det er mange som ser opp til dem som turde legge ut på sin eventyrlige reise uten å vite hvor de havnet

Tenk at det gjør vi også

Hver eneste dag seiler vi av sted

Noen har en sprukken gammel balje med hull i seilene

Noen ror og har hull i båten så de må øse for ikke å synke

Noen har store luksusyachter på mange fot med flybridge og helkopterdekk

Noen faller i vannet hele tiden og må karre seg opp i båten igjen

Andre har livbøye og rolig sjø

Felles for alle er at vi er på reise til ukjent måt

Vi aner ikke hvor vi skal

Kanskje håper vi å få et bedre fartøy med tiden

Et som går fortere eller er sikere

Vi håper vel alle på rolig sjø

Stormfulle høyder liker vi vel ikke, selv om vi er oppdagelsesreisene

Vi må også bli kjent med båten

Hva den rommer kan være så mangt

Den kan ha mange skjulte rom, kanskje flere dekk til og med, kanskje lugarer og tjenere eller kanskje bare en benk å sitte på

Vi håper vi har et sjøkart å manuvrere etter, men det kan og være mangelvare

Vi må ta bølge for bølge, følge havets dønninger så godt vi kan

Vi kan bare gjøre vårt beste

Kanskje seiler vi alene, eller kanskje er vi mange

Kanskje vi møter andre seilende vi kan hilse på

Tenk om det er sjørøvere ute der, man skal ikke se bort fra det

Eller store haier som er ute etter å ta deg

Vi må beskytte oss mot solens krefter så en solhatt bør vi ha, og litt klær så vi ikke står ubeskyttet

Vi trenger og mat og drikke så kroppen får det den behøver og kanskje en bok eller to å lese i

Eller et hefte med blanke ark og fargetstifter til, hvor vi får et nytt ark hver dag på reisen og kan fylle det med de farger vi vil

Det er mye vi må passe på, det er mange farer som lurer

Det er og noe annet vi må passe på og det er å nyte turen når sjøen er stille og solen skinner og vi kan legge ned årene og bare kjenne hvor godt det er å leve

Bare nyte den delen av reisen som er fin

Kjenne på hvert lykkelige øyeblikk når månen er full og stjernene skinner sterke og klare

Det er nok det aller viktgste vi kan gjøre på vår reise

Reise med gleden i sekken

I dag

Tore Renberg, Tollak til Ingeborg

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

Jeg har lest en bok av Renberg før og jeg likte den ikke helt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Du er så lys:

Bøker lest august 2020, 18 bøker

Ikke fordi den ikke var bra skrevet, men jeg synes ikke om at man gjør en alvorlig psykisk sykdom, om til en skjult thrillerbok. Som om det var underholdning og spenning. Men jeg har ikke sett andre enn meg som har reagert på det. Alle omtaler er gode. Jeg vil derfor lese mer av Renberg.

Jeg likte godt Tollak til Ingeborg. Den er mesterlig skrevet. Tollak er en spesiell mann og han vet det og innrømmer det også. Han har et ustyrlig sinne i seg men også mye kjærlighet. Han er glad i kona si og hun er glad i han. Han er også svært opptatt av å beskytte Oddo, pleiesønnen, som ikke er helt som andre. Men så er det det sinnet han har som han ikke greier å tøyle.

Januar:

Arild Svendsen, Gresset på andre siden

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share