HVORFOR BLIR VI SYKE


I dag har jeg brukt disse herlige bildene til Torill Øines, som for meg symboliserer alle de rollene vi spiller i møte med omverdenen

Torill`s bildekrok

 

Nå har jeg så mange tanker i hodet

De må få komme ut ,hvis ikke blir det helt kaos inni der

De står i kø tankene og krangler om hvem som er viktigst og hvem som skal først

Det er tendenser til slosskamper på venstre side

Jeg har nemlig vært inne på forumene for oss med lavt stoffskifte

Det er som  en kiste stappfull av tanker for meg

Når jeg jeg tar av lokket så spretter alle tankene ut, på en gang

Det de krangler om , ja tankene mine, er hvorfor blir vi syke og hva gjør vi med det

 

 

Jeg vet , jeg vet ,roper de om kapp inni der

Det er stress

Vi er mye syke i dag, og det er mange kvinner som er syke

Jeg tror vi får med oss stress fra våre mødre og bestemødre

Vi ligger som foster i mors liv

Vi ligger og som egg i vår mor når hun var et foster, i vår mormors liv

Jeg tror vi suger til oss litt av hvert i denne perioden

Dette er da mine tanker, om mine tanker stemmer med virkeligheten, det vet jeg ikke

 

 

Før i tiden var det annerledes

Ja vi trenger å se litt tilbake for å se hvordan ting har endret seg

Før var det mer en kamp for å overleve, men på en annen måte

Det var mer fysisk arbeid og man måtte jobbe til man stupte i seng

Kroppen ble da fysisk utslitt og man døde tidligere enn i dag

Det var ikke noe prestasjonsangst i forhold til å være bra nok eller pen nok eller ha mest mulig karriere og være perfekt

I dag begynner stresset i det vi blir født

 

 

 

Jo flere jeg snakker med om barndommen, jo flere historier får jeg

Historier om mødre, bestemørdre, fedre og bestefedre

Fra vi er små, er vi stresset inni oss, vi har det ikke godt

Dette er bare en av faktorene mange har i seg

Det vi opplever setter spor i oss

Det skal ikke bestandig de store hendelsene til

Når jeg snakker med mennesker som er syke og jeg spør om barndommen, så kommer det frem

Ble avvist, ble forulempet, dødsfall, misbruk, noe er det hos alle

Sånne ting lager sår i kroppen vår, vi går jo videre, men kroppen husker

 

 

Vi går i alarmberedskap 24 timer i døgnet

Kroppen skal passe på oss, den slapper ikke av

Vi skal prestere, vi skal være pene, vi skal være flinke, vi er aldri bra nok, vi blir ikke sett nok

Vi jager på for å få oppmerksomhet, tilbakemeldinger på at vi er gode nok

Men hjelper det , nei vi tror jo ikke på dem

Vi haster videre og inni oss er det stress, psykisk stress

Og så blir vi syke

Migrene, stoffkskifte, fibromyalgi, angst

Kroppen roper stopp stopp men stopper vi

Nei, vi skal opp og frem, vi må vise at vi duger

Se på meg ,se på meg, er jeg flink nok nå, er jeg pen nok

Vi durer videre

 

 

 

I tillegg har vi nå funnet ut av det med høysensitive hjerner

Det er hjerner som en av fem personer har

Det er hjerner som er veldig aktive

Sånne som min, som har så mange tanker i hodet at får jeg ikke skrevet dem ut, krangler de oppe i hodet

Det er en stor stressfaktor

Og jeg funderer nå på i min høysensitive hjerne, hvor stor prosent av oss som er syke, har en sånn hjerne

Vi vil nemlig som barn suge til oss alle følelser, alle opplevelser, som en svamp

Har vi da større sjanse for å bli syke og hva gjør vi med det

Jo, jeg tror det er noe vi kan gjøre for å bremse hele dette toget

Det vi ser nemlig er at nå har det gått en generasjon til

Nå er det eksplosjon av adhd barn, Asbergers, bipolare lidelser

Har vi tatt det indre stresset enda et steg lenger

Og hva gjør vi

 

 

Selvfølgelig er det mye vi kan gjøre, saken er sammensatt, og ikke alle faktorer kan vi påvirke

Men………….mye kan vi faktisk gjøre selv

Vi kan roe ned kroppen

Lær barna å kunne være stille, lær deg selv å være stille, uten stimuli,uten pc, radio, telefon

Mange barn blir stresset av å ikke ha telefonen på puta om natta

Lær de å leke uten at det er mye ståk og bråk av elektriske impulser

Selvfølgelig ikke hele dagen, det er jo umulig i dag, men i pauser

 

 

Lær å meditere, la kroppen få oaser i løpet av dagen, der den kan roe ned stresset

Avslappingsøvelser, pusteøvelser, medtasjon og healing

Healing er ypperlig for å roe kroppen ned

Alle har evnen til å heale, begynn å bruke den evnen, la barna lære det, det roer ned systemet helt

Kutt ned på sukkeret, sukker er gift for kroppen

Lag maten selv, hvis man vil, innser man at det tar ikke mye lenger tid enn ferdigmat

 

Jobb med deg selv

Lær deg selv at du er bra nok, du er vakker nok, du er verdifull, det er ingen andre enn deg selv som kan lære deg det

Du tror ikke på alle andre likevel, du må tro det selv

Det er så mange barn i dag som ikke tror godt om seg selv

Lær de å bruke tankene sine riktig, det er så viktig hva vi sier til oss selv, oppe i hodet vårt

Lær barna gode setninger og gjenta dem sammen med dem

Det vil både barn og voksne ha godt av

Legg fra deg ryggsekken fra barndommen

Legg fra deg dårlig samvittighet og skyldfølelse, det gagner deg rett og slett ikke

Det er sånne tanker som bryter ned kroppene våre og gjør oss syke

Nå vet jeg at mange sier, jo jeg hører dere i hodet mitt, …. det er ikke så enkelt skjønner du

Nei, det er ikke enkelt ,det er en prosess som tar tid

 

 

For meg er det så enkelt at vi ser at det vi gjør i dag, det funker ikke

Vi må gjøre noe annerledes

Vi kan ikke sitte med hendene i fanget og se på verden rundt oss og si at det er bare sånn

Vi må hver enkelt av oss, ta tak i oss selv

Det er nemlig i oss selv hemmeligheten ligger

Det er inni oss at lykken ligger

Flere og flere finner ut at jaget skaper ikke lykken

Det er vi som må lage vår egen lykke

Den ligger der og venter

Den er og kilden til god helse

I dag

 

Ja, nå ble det litt fredeligere i hodet, nå legger de seg litt til ro de tankene

Det ble litt bedre plass der

Kanskje poesien kan få litt rom igjen:)

 

DRAMADAGER

Noen dager er dramadager

Det er merkelige greier

Jeg ser konfliktene hagle rundt meg

Heldigvis er det ikke meg som står i fokus i alle

Men jeg observerer hva andre går igjennom

Vi får frem sider ved oss selv vi skal arbeide med

Hvorfor reagerer vi

Hvorfor lar vi oss såre

Ingen kan såre oss,  hvis vi velger å ikke la de følelsene få flytte inn i kroppen vår

 

Selvfølgelig får vi en reaksjon

Vi kan bli sint, frustrert, såret og fortvilt

Men hva gjør vi deretter

Hvor lenge  lar disse følelsene ri oss

Lar vi dem flytte inn eller blir de stående utenfor og banke på

Når jeg var på kurs fikk jeg en beskjed

Husk å bruke kraften din, stå i din egen kraft

Jeg skjønte ikke helt betydningen av den beskjeden i det jeg fikk den

Jeg tror jeg skjønner mer nå

I et par av disse konfliktmøtene ble jeg selv involvert

 

 

Jeg håndterer sånne smådramaer på en helt annen måte i dag, enn jeg gjorde før

Ofte får man en reaksjon, men deretter er det endring

Ingenting får flytte inn i min kropp uten min tillatelse

Jeg observerer og jeg tar tak i det som må ordnes, men jeg tar ikke inn de negative følelsene

Alle konflikter der det er negativitet med i bildet,, går på lavere frekvenser

Det er derfor det ikke er sunt for kroppen vår å hele tiden fokusere på det vi ikke vil ha

Uten at vi merker det, dras energien vår ut og kroppen vår svekkes

Beskjeden om å stå i min egen kraft var fin, for det er nettopp det jeg gjorde

Jeg lot ingen trykke meg ned, jeg var rasjonell og fornuftig

Følelsene måtte pent stå utenfor og banke på, for døren var stengt

Jeg orker nemlig ikke drama lengre

 

 Og for all del, dette handler ikke om å finne seg i ting, å la seg trykke ned

Tvert i mot, det handler om å gå til aksjon, gjøre det som skal gjøres, si det som må sies

Man skal ikke stå og se på urettferdighet og være tafatt og ikke bry seg

Man må stå frem og si at dette finner man seg ikke i, men man skal ikke grave seg ned i det

Man blir ferdig med det og så lar man det gåt

Er det noe man selv har forårsaket,ja da beklager man

Vi er ikke feilfri, så det å gjøre noen brølere, det er helt ok

 

Nyere forskning viser at det å bruke positiv psykologi er bra for oss

Å se i programmet Oppdrag Lykke på Nrk, piliotene på flyskvadronen på Bardufoss meditere, var fint

Meditasjon og mindfullnessteknikker er ypperlige verktøy

Det gir en indre ro

Hjernen tenker mye mer rasjonelt

Lykkehormonene våre får utfolde seg lettere

Det er deilig

Da kan man sortere ut alle de smådramaene man er  oppe i og se at det egentlig ikke dreier seg om oss selv

Vi kan nemlig ikke endre alle andre

Vi kan kun endre oss selv

I dag

 

LA DIN VENN HOPPE SELV, DET ER IKKE DU SOM SKAL SKUBBE HAN

Alle bilder i dag er hentet fra nettsiden Observing the Sounds of the World

https://www.facebook.com/observingthesoundsoftheworld 

 

I dag handler det nok en gang om de begrensninger vi skaper i eget hode

Det som stopper oss fra  å gjøre ting

Jeg har skrevet noen innlegg om det i det siste, fordi jeg har igjen følt det på kroppen

Jeg minner igjen på at jeg skriver til meg selv, jeg er ingen lege eller psykolog og har ingen fasitsvar

Jeg skriver kun fra mitt hjerte, hva jeg føler

Forrige innlegg finner du her

http://lillasjel.blogg.no/1382826083_hva_gjr_du_for__skrem.html

Nå har jeg vært på denne turen og kommet hjem

Jeg kan reflektere  over hva jeg føler i forhold til mine begrensninger

Nye tanker har dukket opp

På denne måten pusher jeg meg selv fremover og lærer om hvordan jeg skal gjøre det videre

Jeg må gjøre dette selv, ingen andre kan gjøre det for meg

 

Det er vel neppe et menneske i verden som ikke er redd for ett eller annet

Noen er redde for mus, andre for edderkopper, fly, klaustrofobi, åpne rom, fugler, osv

Listen er lang

Hvis man vil jobbe med disse tingene, må man snu tankemønstre man ofte ikke er seg selv bevisst

Hvorfor er jeg redd dette

Deretter må man snu de tankene og ordene til å bli positive i forhold til det man skal

Alt dette kan være forholdsvis enkelt å forstå og ofte å gjemmomføre og dermed kvitter vi oss med begrensningene våre

Hvis vi vil

 

 

Men………..

Noen ganger spenner vi bein under oss selv

Vi greier ikke dette, vi forer heller kroppen med de tankene vi ikke skal

Vi fyller dem med jeg greier ikke tanker istedetfor

Jo da, vi vet hvordan det skal gjøres, men av og til får vi det ikke til

Da er det innmari lett å føle nederlag, føle seg udugelig

Har man i tillegg noen rundt seg som pusher deg og fortaller deg alt du gjør galt i tillegg, skubber de deg feil vei

Vær derfor varsom med det

Det er ikke du som skal skubbe vennen din gjennom begrensningen denne har

Den må finne sin egen styrke inni seg

Hvis ikke kan du ende opp med motsatt resultat

 

Det er nemlig sånn at hvis vi i forsøket på å mestre, går på noen smell, da kan vi bli mer redd

Vi liker ikke  nederlag

Elever på skolen som går på mange nederlag, de slutter å prøve

Sånn er det med oss voksne også

Mange som har gått til terapi for å slutte å røyke oppdager at det ligger en angst bak røykingen

En gammel angst de kanskje ikke en gang husker, men som ble trøstet av røyken

Røyken ble en substitutt for angsten og når man prøver å slutte, blir man rett og slett urolig og kroppen motarbeider oss

Kroppen min brukte denne taktikken i helgen

Den samlet min uro om en liten ting, nemlig kollektivtrafikken

Ved å samle uroen i magen om akkurat den biten, trengte jeg ikke å ha uro for selve kurset

Og det var kurset som var viktigst for meg, og varte lengst

Det å finne buss og tog hjem igjen, varte jo bare en liten time

Kroppen fant derfor en måte å jobbe med det på, for å begrense uroen

 

 Vær derfor varsom når du møter mennesker med begrensinger og du ikke er fagutdannet, men gjerne da også

Gå ikke etter dem og skubb, det er ikke din jobb

Spør deg selv om hvor mye du vet om vennen din

Har han fysiske utfordringer for tiden, har han andre traumer, sorg eller mye å ta tak i psykisk

Er man fysisk sliten i tillegg, vil det å jobbe med sine begrensninger være ekstra tungt

Kanskje det ikke er rette tiden for  hard psykisk jobbing

Man er ikke nødt til å mestre alt

Man har lov til å være litt svak på enkelte ting

Og vil man gjøre noe med det, må man få gjøre det i sitt eget tempo

Man kan ta musesteg, man trenger ikke å hoppe

Man kan bruke den tiden man trenger, og om man ikke mestrer med en gang, så skal man slippe å se det som et nederlag

La heller vedkommende bli stolt av at han prøver

Gi gjerne gode råd, men på en måte så vedkommende føler det er et godt råd, ikke en bebreidelse

 

Vi er mennesker, vi er ikke roboter

Vi trenger ikke å være så strenge med oss selv hele tiden

Hver enkelt person må få finne sin egen styrke og ta den tiden han trenger

Man må finne motet til å hoppe selv, eller la være hvis man ønsker det

Man er et like bra menneske for det

Man skal ikke føle seg udugelig fordi man har ting man ikke takler helt

Man skal føle seg verdsatt og elsket som man er

Alle mennesker er like gode, uansett hvor mye eller lite de mestrer

Turen min gikk jo helt fint, …….selvfølgelig:)

Jeg hadde også et nydelig menneskemøte på stasjonen

Et vakkert møte med en fremmed, sjel til sjel

Det var fint

I dag


To live in the grip of fear.

To live your life according to a fear-based perspective is perhaps the most limiting aspect of having a gift and not being able to use it.
Fear prohibits you from Living Life as it keeps you from moving forward, fear holds you back.

Your gift to Live Life was given to you with the freedom to use it, you vibrate what you want and when you are vibrating fear based thoughts then you are attracting fear based situations and there will be so much more for you to fear.

Living life is removing the fears and trusting your self enough to know that you have the ability to make better choices for self.
It is when you start looking for BETTER CHOICES that fear becomes secondary for fear can never be part of the equation of moving forward, fear just does not fit into the parameters of Living Life. ?One?

Written by Paul Smit
© 2013 All Rights Reserved

 

HVA GJØR DU FOR Å SKREMME PANIKKEN BORT

 Liss Sivertsen er fotografen bak alle høstbildene jeg har i dag

 

Jeg hadde et innlegg i går om når panikken tar meg

http://lillasjel.blogg.no/1382712760_nr_panikken_tar_en.html

Det rare som skjer når man gleder seg til noe, men får panikk likevel

Hva gjør man så for å bli kvitt det

Svarene på det er veldig individuelle, jeg kan bare svare for hvordan jeg vil ta tak i disse tankene

 

Det aller første jeg gjorde var jo å be om råd fra gode venner

Noe jeg fikk med en gang

En sa at jeg var redd for å miste kontroll

Den andre sa at jeg var redd for ikke å være bra nok

Eller begge sa det ikke sånn, de stilte spørsmål til meg

Kan det være at du er redd for å miste kontroll

Kan det være tanker om at man er redd man ikke er bra nok

Deretter måtte jeg tenke selv, noe jeg er innmari god til, tenke altså

Jeg måtte også kjenne etter inne i meg, om dette føltes riktig

Det gjorde det

 

 

Hva gjør jeg så med disse tankene

Jeg vet de stammer fra ulike episoder i mitt liv, der jeg har blitt misforstått

Folk legger en annen hensikt bak ordene enn det jeg hadde når jeg sa dem

Det ligger og i det at jeg nok ikke ble hørt når jeg var barn

Det er ikke så enkelt i en travel hverdag å høre på et barn som stadig jabber i vei

Jeg var nok en liten viktigper da og, slik som nå:), blandet meg inn i alt og ville være med

Nå hadde jeg imidlertid fått disse tankene frem i lyset, og da er de lettere å arbeide med

Det som er vanskeligst er nemlig å se hva som ligger bak en sånn reaksjon

 

 Jeg velger derfor å analysere disse tankene litt

Hva er det verste som kan skje deg når du er på dette arrangementet

Hva skjer hvis du blir misforstått

Hva skjer hvis du ikke får forklart deg, hvis ingen hører på deg

Hvorfor vil du så gjerne ha kontroll

Jeg spør meg hvem skal du være bra nok for

Verste scenario som kan tenkes er jo at ingen liker meg og alle misforstår alt

Jeg må le selv også, for det skjønner til og med jeg at det blir ikke tilfellet

Og så da

Hva hvis noen ikke liker deg da

Hva hvis enkelte der ikke liker at du er så sta, høres så belærende ut, bryter inn når de prater, er så ivrig at du høres sint ut

Hva skjer da

Hmmmmm

Ja, hva skjer da

Det skjer ingenting

Ingen verdens ting

 

 

Hvorfor i all verden skal alle like meg

Hva spiller det for rolle

Det er en mening med at du skal dit, hva det er vet du ikke enda

Det er en happening der alternative temaer står i fokus og du elsker det

Du elsker sånne arrangement, du elsker å møte mange fremmede mennesker

Men hjelp ,jeg har ikke kontroll

Kontroll på hva

Det er ikke sikket jeg får til de oppgavene vi skal prøve på

Jeg får prestasjonsangst

Ja vel, hva så

Hva om du drar hjem og ikke har fått til en eneste oppgave

Spiller det noen rolle

Skulle du opp til noe eksamen eller

 

 

Sånn prater jeg med meg selv

Deretter ler jeg når jeg ser hvor banalt det blir

Det er jo bare jeg selv som lager disse tankene her

Ingen andre vet noe om det, ja kanskje nå etter at jeg har fortalt det tll halve verden

Spiller det noe rolle

Spiller det virkelig noe rolle om noen ikke liker meg eller jeg dummer meg ut

Det er jo bare fremmede mennesker der

Og de er nettopp det

De er medmennesker, mange sikkert full av panikk slik som du var, helt til du fikk tenkt deg litt om

Nå kan du puste ut, du har skjønt at det er ikke så farlig

Dessuten hadde du jo et ekstra knep som gjorde susen

Du kjøpte deg nye klær

Ja, det gjorde jeg ja, jeg kjøpte meg noen nye klær

Det er utrolig hvor mye boost man får på selvtillitten av å fornye garderoben litt

Unna vei, her kommer den snakkesalige, vitebegjerlige, sta og belærende, men snill som dagen er lang- mennesket, nå skal hun på kurs

Hun gleder seg

I dag

 

 

 

NÅR PANIKKEN TAR EN

Alle bildene i dag er malt av Eva-Christin Hillestad

Facebook: https://www.facebook.com/EvasAkvareller

 

Jeg vet nå etter å ha blogget en stund, at er det noe jeg føler, ja da er jeg ikke alene om det

Jeg er jo litt “rar” og har mange tanker og følelser

Vi mennesker har jo det, men jeg tror jeg har fått utdelt litt flere enn landsgjennomsnittet

Det er derfor fint å få bekreftet at man ikke er alene om det

Denne gangen handler det om å få panikk til noe man gleder seg til

Ja da, men min hjerne går det fint an

 

 

Jeg skal på en happening med åndelige temaer i fokus

Jeg gleder meg så innmari

Jeg gleder meg til å treffe alle menneskene, alle er fremmede for meg

Jeg liker å være sammen med fremmede mennesker

Nå noen ikke kjenner deg, da stiller du liksom med blanke ark

Flere av de jeg skal treffe, er jeg facebookvenn med, men har ikke truffet dem real life

En hel helg sammen med spennende mennesker og temaer som meditasjon, healing og den andre siden

Det er to år siden jeg var på noe som helst

Jeg har surret rundt her for meg selv i 2 år

Heldigvis har jeg hatt kontakt på facebok, det har vært mitt vindu mot verden

 

Men så kommer vi til panikken

Det rare er at jeg bruker å glede meg så innmari, sommerfulglene er som store kråker i magen min

De flakser rundt og gjør meg vill av begeistring

Helt til det nærmer seg

Da slår panikken til

Da kjenner jeg på at hadde det blitt avlyst, så hadde jeg jublet

Hvorfor

Hvorfor i all verden får du panikk når du gleder deg sånn til noe

Jeg er sånn om jeg skal i et selskap også

Jeg gleder meg helt til dagen er kommet, da gruer jeg meg

 

Jeg la frem betraktningen min til et par facebookvenner

Facebook er fantastisk sånn, hvis en selv er åpen for å kommunisere med andre, selv om man ikke kjenner dem

Egentlig i den åndelige verden, kjenner vi jo hverandre, man er jo ett i energiene

Begge to plukket meg raskt opp, i løpet av sekunder, så de fellen jeg la opp til for meg selv

Jeg er redd for ikke å være bra nok

Jeg er redd for ikke å  ha kontroll

De to setningene fra to venner, var nok til at jeg så det selv, jeg kjente det selv

Inni meg kjente jeg hvorfor

Jeg er redd for ikke å bli likt

Jeg er redd for å bli misforstått

Av alt i verden tror jeg det er det jeg hater mest, det å bli misforstått

Jeg hater situasjoner der jeg går i forsvar fordi de ikke har forstått hva jeg har ment

 

 Det er gamle tankemønster

Gamle innlærte tankemønster som jeg var sikker på at jeg hadde kastet

Nå var jeg jo så trygg på meg selv

Jeg hadde jobbet så hardt

Likevel gjemmer kroppen på minnet om opplevelser du har følt var vonde og dytter de på deg igjen

Den dytter det på deg i håp om at du skal snart ta tak i det, bearbeide det

Den gjør det på måter som du selv ikke ser

Det er da det er godt å ha venner

Venner som ser det du selv ikke ser

Det er og viktig at du kjenner etter om dette er din sannhet

Det er ikke nødvendigvis det om gode venner gir deg gode råd

Du må kjenne etter i eget hjerte, om dette stemmer

Gjør det det, får du en bekreftelse inni deg, du kjenner at dette er det såre punkt

 

 Ja, da vet man hvor skoen trykker

Litt forsmedelig er det jo

Det å måtte innrømme at jeg faktisk er redd fortsatt

Redd for det jeg trodde jeg hadde kastet

Men nå har det kommet frem i lyset

Da kan det jobbes med

Hvis det ligger inne i en og ulmer, så får du ikke tak i det

Slike tanker er nemlig ikke så sterke i dagslys

Da kan man nemlig snu dem

Man kan  velge om man vil synes det er problematisk og vanskelig eller om man vil synes det er spennende

Jeg velger det siste

Jeg har nemlig snudd mange tankemønstre

Jeg vet at gevinsten for å gjøre det er nesten større enn å vinne i lotto

Du kaster nemlig enda flere begrensnnger

Du setter deg selv enda mer fri

Fri til å leve det livet du ønsker

Det er befriende

Takk for hjelpen venner

I dag

Ps, Hvordan jeg så tar tak i det, det kommer i morgen:)

 

 

ØVELSE “BLI MODIG” HJELPER

Dette bildet av Hanna Jakobsen heter Tør du, og det var et flott motiv til dagens tekst

Alle bildene i dag er hennes og lik henne gjerne ved å følge linken under

Akvarellmaler Hanna Jakobsen

 

Jeg kjenner en følelse inni meg, en god følelse

Jeg føler meg modigere

Ved at jeg føler meg modigere, føler jeg meg også mer fri

Det rareste er at man føler seg friere selv om man går på noen nederlag

Men disse nederlagene vi møter, de er jo ikke nederlag, de er lærdom

For dere som ikke har lest Alkymisten av Paulo Coelho, anbefaler jeg den

Den handler om å følge hjertet

Hvis man følger hjertet, følger drømmen sin, så kommer man dit man skal

Det rare er bare at det kan vise seg underveis at du ikke visste selv hvor du skulle

Du trodde du skulle en ting, og så viser det seg at det var bare en lærdom på veien dit du skal

 

Jeg har vært redd for nederlag

Jeg hører enda min mors stemme, ikke gled deg, for da blir det ikke noe av

Det er bare tull det

Det spiller ikke noen rolle om det ikke blir noe av, for det fører med seg akkurat den lærdommen du trenger

Når vi er så redd nederlag, så fører det med seg en veldig dum ting

Det er at man lar være å gjøre ting man har lyst til

Man lar være fordi man er redd for at det ikke blir

Slik orket jeg ikke ha det lenger

Jeg ville bli helt fri, jeg vil tørre å gjøre de små dumme tingene, som kanskje ikke bestandig er så dumme likevel

 

Jeg søkte derfor på et skrivekurs hos Gyldendal

Ja, det var ikke der drømmen egentlig startet

Drømmen handler om å skrive en bok, men det kommer jeg tilbake til

Jeg skrev et blogginnlegg om det skrivekurset, før jeg hadde fått svar

Det var nemlig da jeg bestemte meg for å øve på å være modig

http://lillasjel.blogg.no/1379582458_ver_meg_p__vre_modig.html

Men hva er mot?

Det å skrive det innlegget var en utfordring

Det å blottlegge det man ønsker for å risikere å bli forkastet, det var slett ikke enkelt

Jeg får det kanskje til å høres så enkelt ut når jeg skriver det, men det er mange følelser inni en, mange prosesser, man ikke får forklart

Jeg ble jo forkastet, det jeg hadde levert, var  ikke godt nok denne gangen til å bli med

 

 Jeg oppdaget imidlertid at det gjorde faktisk ikke noe

Det var så befriende å hadde hatt mot til å utlevere seg og likevel få et nederlag

Det spiller faktisk ingen rolle om jeg fikk nei

Verden går ikke under likevel

Jeg føler meg friere

Det er ikke noe å være redd

Derfor forteller jeg nå om bokdrømmen, om alle tegnene, som gjør at jeg tror jeg skal skrive bok

Ja jeg skriver tror, for jeg kan jo aldri vite om jeg har det som skal til for å skrive bok

Men det gjør ikke noe

Blir det ikke bok, har jeg likevel lært noe jeg skal lære

 

Hvordan denne bokideen ble til, er jeg ikke helt sikkert på

Det begynte kanskje med lærdommen om at traumer går gjennom generasjoner, vi får dem gjennom våre mors, fars, besteforeldres liv, ja i alle ledd bakover

Nå må jeg si med en gang at det blir ikke kun sannhet i boken, det blir fiksjon, oppdiktet, men med en rød tråd

Den røde tråden er overgrep mot barn og kvinner, som går i generasjoner

Ideen var å følge min mors slekt bak i tid, men da likevel oppdiktet, ingen autentisk historie

Min tippoldefar kom fra Nord-Sverige, fra Tärnedalen , og jeg tenkte å ta utgangspunkt i det

Men nå skal det ikke handle om selve boken, men tegnene som driver meg videre

 

Innledningen til boken dalte ned i hodet mitt en maidag i fjor

Det er jo også litt modig, å si at man har innledningen til en bok, som man ikke aner om man skal skrive

I januar leste jeg tre tilfeldige bøker, hvor jeg i alle havnet i Tärnedalen

Det har vært mange sånne merkelige ting som jeg tar som tegn

For mange til at jeg kan ta med alle, og ikke husker jeg alle heller i skrivende stund

Noe som igjen minner meg på at jeg burde skrive de ned når de kommer

Man tror man skal huske og det gjør man ikke

Men jeg stoler på at jeg får de tilbake når jeg trenger de

 

 Men jeg skal fortelle om de siste

Hvis jeg skal skrive fra Tärnedalen og på 1800 tallet, da må jeg drive litt research

Jeg har tenkt at jeg skulle ha forsket litt på slekten men har ikke kommet i gang, har manglet sparket bak

Men sparket kom det

Biblioteket på stedet annonserte gratis slektforskningskurs over tre kvelder

Jeg er litt gjerrig innimellom, så det må være gratis skal det lokke meg

Ja, da var jeg i gang

 

Hovedpersonen i boken flyttet inn i hodet mitt i fjor vinter

Hun går der stille og rolig i kvit skjorte og mørkt sidt skjørt og sier ikke noe

En mann flyttet og inn, det er taust der, veldig taust og alvorlig

Jeg kalte henne Anna Karolina, hvorfor vet jeg ikke

Det var en av de tingene jeg må ha research på, hva het de på den tiden

Men foreløbig heter hun det fordi min mor kalte meg Karolina, når jeg var liten

I tillegg når jeg fikk den innledningen til boken , satt jeg ute i solen og leste en bok av Carolina de Robertis

Tilfeldig?

 

Jeg ble ikke så veldig hektet første kvelden ,litt tvilende, mye arbeid dette, skal  jeg virkelig

Helt på slutten andre kvelden, og nok en gang Tilfeldig?

Jeg hadde kun Ipaden min med og jeg fikk ikke lastet ned det programmet vi skulle laste ned

Jeg satt derfor og syslet for meg selv og i det vi skal til å bryte opp, finner jeg min tippoldefar Johannes Gustavsen Buch, Tärnedalen

Og……

En av døtrene hans heter Maria Karolina

Jeg hoppet en meter i stolen jeg

Jeg heter Mariann, ble kalt Karolina av min mor

Det kan da vel ikke være tilfeldig eller

Nå leser jeg derfor Kvinner i vägløst land av Lillian Ryd, fra Nord-Sverige på 1800-1900 tallet

 

 Det ble langt dette innlegget også, vanskelig for meg å gjøre noe kort

Men i og med at det er mest for meg selv jeg skriver, så skal jeg klare å lese det

Det går jeg ut fra de gjør de som det er meningen skal det også

For konklusjonen er jo som følgende

Det er deilig å sette seg selv fri

Det er ikke sikkert jeg skal skrive bok

Det kan bare være en øvelse i å være modig

Men hvis jeg aldri tør å kaste meg ut i det, vil jeg heller aldri finne det ut

Hvordan skal jeg da kunne følge hjertet hvis jeg hele tiden skal begrense meg

Derfor var det god terapi å skrive om søknaden til skrivekurset

Det ble ikke noe skrivekurs, denne gang

Men det gav meg en stor belønning likevel

Det er mot og frihet

Det er berusende

I dag

 

MANGE MISFORSTÅR

 

Mange blir veldig opprørt over tekster som denne over her

“Gi opp ditt behov for å legge skylden på andre for at det dumme som skjer, hva du har eller ikke har, hva du føler eller ikke føler. Du har ansvaret for ditt liv, ingen andre”

Teksen er hentet fra nettsiden til Ann Kristin Helgetun

Det betyr  ikke at du selv er skyld i at du er misbrukt som barn, eller voldtatt eller  er kronisk syk, osv

Det betyr rett og slett at man går videre og gjør det beste ut av livet sitt, sånn som det har blitt

Man kan ikke grave seg ned i det som har skjedd og gi det skylden for alt det andre som skjer en senere.

Det å kunne bestemme over resten av sitt liv, det er en stor styrke og et vidunderlig verktøy

Man har hele tiden et valg og det er hvordan en tar ting og hva en gjør med det

Det betyr ikke at det er enkelt å gå videre og vips så er det gjort liksom, nei det kan ta tid og være tøffe prosesser å gå igjennom

Kanskje man må gå til psykolog eller ty til andre behandlingsformer for å få den hjelpen man trenger

Det virker som om de som er mest lykkelig, er nettopp de som har vært gjennom tøffe tak, men grepet tak i livet sitt og tatt styringen videre

Det kan også gjelde de som er kronisk syke, psykisk eller fysisk

Det å se mulighetene en har med den bagasjen en har, istedenfor å skylde på den og kun fokusere på det man ikke kan, det kan være forskjellen på gode og dårlige dager

Tankens kraft er mektig

Det gjelder å bruke den riktig

 

 

 

Det er mye snakk om selvutvikling i dag

Man skal ta vare på seg selv

Man skal være litt egoist til tider

Mange misforstår dette også

Det er ikke snakk om at man skal bli en egoist som  overkjører andre for å nå sine mål

Man skal ikke kaldt og kynisk kun gjøre det en selv vil og ikke ha blikk for andre som trenger hjelp

Det er mange i dag som er så opptatt av å gjøre alt for andre, men glemmer seg selv

Mange møter veggen , de blir regelrett utslitt

Aldri har det vært så mange som er syke som det er i dag

Det er å lære seg at man må være sjefen i eget liv, ikke la seg behandle dårlig

Det er derfor man må lære seg å være litt egoist, men ikke på en negativ måte

Man må lære seg å sette grenser for hvordan andre kan oppføre seg mot deg

Man må sette seg selv først så man får den hvile man trenger

Man må lære seg å kjenne seg selv og sette pris på sine svake og sterke sider

For meg har ikke det noe med egoisme å gjøre

Har man det godt med seg selv, kan man nemlig gjøre dobbelt så mye for andre

Man har en indre ro, en indre trygghet og man vet å sette grenser når det er nødvendig så man ikke blir for sliten

Hvis man lærer seg å tenke med hjertet og være glad i seg selv, da vil man automatisk gjøre mer for de medmennesker man møter

Det er ikke egoisme

 

Positiv tenking

Mange hater det ordet

De sier at det er umulig å gå rundt med et smil hele dagen og kun være positiv

Man kan bli syk av å fortrenge alle vonde følelser

Det har de helt rett i

Det er heller ikke det positv tenking dreier seg om

Det er snakk om å jobbe med seg selv så man har en postiv grunntanke inni seg

Man må se at man  skaper sin egen lykke

Lykke er ikke noe som blir gitt deg fra andre

Ikke kan du gjøre noen lykkelig heller

Positiv tenking er å gjøre det beste ut av den situasjon du er i, og med de ressursene du har

Ressurser kan være både penger og helse, og andre ting

Det er å se mulighetene man har, ikke fokusere på begrensningene

Cato Zahl Pedersen og Dagfinn Einerly er fine eksempler på mennesker som gjør nettopp det

Det er ikke sånn at tenker man positivt så går alt på skinner

Livet er ikke så enkelt, de fleste møter mange tøffe tak på veien som er livet

Likevel kan man velge å se så positivt på det man har, så godt som det er mulig, for da er man med og skaper en bedre hverdag for seg selv

 


 

Alle ordtak og leveregler kan misforstås

Det kommer helt an på hva man vil selv

Hvordan du vil bruke tankene

Vi har hele tiden valg vi kan ta

Noen ganger skjer det ting vi ikke har herredømme over, det er sånn livet er

Da kan vi bestemme hva vi skal gjøre etterpå

Skal vi gi opp eller skal vi prøve å gjøre det beste utav det vi har

Stopp opp, pust litt og nyt de gode øyeblikkene

I dag

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20562124)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

 

LURER DU DEG SELV

Jeg er litt naiv til tider jeg

Jeg tror at alle forstår hva jeg skriver

At alle har sånne rare hoder som jeg har

At de har sånne merkelige småmorsomme tanker som farer rundt oppe i toppskallen

Ja, det skal sies at jeg tror visst at alle har samme småbarnslige humor også

Som her om dagen når jeg blogget om rotet mitt

Jeg syntes jeg hadde skrevet en så morsom blogg

Det handlet om hvordan vi samler i lader, og tror vi skal få bruk for alt, og vet hvor alt er

http://lillasjel.blogg.no/1381660520_surrehue_rotegris_det.html

Det var ikke mange som skjønte den gitt

Jeg måtte føye til en setning til slutt i håp om at flere skulle ta hintet

Men gjorde de det, tviler sterkt

 

 

Jo, det var kanskje noen som forstod det ,men de var i mindretall

Innlegget handler egentlig om at vi av og til blir så inspirert når noe blir nytt

Da fyller vi hodet med gode tanker om hvor flott det skal bli

Det er nok sånn, ja nå har ikke jeg prøvd det da, så jeg kan ikke påstå det, men når du flytter sammen  med en ny livspartner

Da ser jo også alt rosenrødt ut, en stund, til hverdagsufordringene dukker opp

Etter ferier, da er jeg kjempeinspirert, alt jeg skal få gjort  når hverdagen begynner igjen

Nytt år er jo fenomenalt, da er det blanke ark og fargestifter til

Vi går på med ny giv og bind for øynene og tror at nå skal alt bli perfekt

Det var det jeg hintet til i den bloggen også

Jeg tømmer et rom for alt rotet jeg har samlet over flere år, men hva skjer

Jo, jeg skal få et nytt rom med masse kurver og hyller og hva kommer til å skje da

Mest sannsynlig går jeg i samme fellen på nytt

 


Slik tror jeg hjernen min ser ut, fargerik og kaotisk

 

Vi lurer oss selv folkens

Vi lurer oss selv trill rundt

Jeg er, som jeg selv ser det, det også, godt over middels interessert når det gjelder den menneskelige hjerne og hvordan den fungerer i praksis

Jeg så på National Geographic her en kveld et program der personer fikk ulike oppgaver og vi som så på, kunne også få prøve

Det var så moro å se, eller kanskje skremmende heller

Det er så innihampen fælt hvordan vårt eget hode lurer oss

Vi ser ikke ord som står midt foran nesen vår, vi ser derimot ord som ikke har vært der, hele tiden blir vi lurt

Her er det om å gjøre å være på vakt

 

Det å ikke la seg lure av eget hode, det er nesten umulig

Vi har en hjerne der som arbeider på spreng

Den tar inn kun små biter av det vi ser foran oss, så setter den sammen de bitene til et helt bilde, hvor utrolig er ikke det

Den setter sammen det bildet ut fra de erfaringer og opplevelser vi har hatt tidligere i livet

Er det rart vi ser ulikt på samme situasjon

Helledussan sier jeg

I tillegg kan også deler av hjernen være mer aktiv enn andre deler

Forskning viser at hos psykopater er det store felt i hjernen som ikke er aktivisert

De mangler derfor empati

 

Og hvorfor i all verden kom dette bildet frem når jeg søkte i Google etter hjerne og bilde:)

Fascinerende dette med hjerner

Jeg har jo selv en høysensitiv en

Jeg tror jeg tenker 87547 tanker mer enn han jeg bor sammen med, hver dag

Han er så rolig og sindig, jeg er et fyrverkeri, det spruter ut tanker fra alle kanter av hodet mitt, og det på en gang

Av og til tror jeg at jeg har tre eller fire eller fem hjernedeler og  et kjempestort lager for tanker, er det rart det blir kaos eller

Jeg fyller jo opp det lageret med rot likedan som jeg fyller opp skapene i huset mitt

Det blir kortslutning rett som det er i hodet mitt, sier han som er så elskelig å holde ut med meg

Men vær ikke redd, jeg tar igjen, jeg sier at det er ikke noe problem å holde seg unna kaos, når det er rimelilg tomt der

Ja, nå prøvde jeg å være morsom igjen, bare så dere er klar over det

Hvis vi da ser en situasjon foran oss og hjernen skal ta inn hva den ser

Tenk hvor forskjellige de bildene blir, tenk hvor forskjellig vi oppfatter den situasjonen

 

Nå blir dette bare tankespinn, men jeg elsker jo tankespinn,så for meg er det morsomt

Kanskje det er mindre fascinerende for andre og de fleste har vel falt ut allerede

Men det er vel det som er moralen i historien

Vi kan trekke to konklusjoner utav dette faktisk

Det ene er at vi ser og oppfatter situasjoner på hver vår måte

Hvem har da rett og hvem tar feil

Vi må være åpne for at det er ikke sikkert vår versjon er den som ligger nærmest opptil sannheten

Det andre er at vi faktisk lurer oss selv hele tiden ved å lyttet til hjernen fremfor hjertet

Er du så sikker på at de tankene som svirrer inne i ditt hodet , stemmer med sånn det virkelig er

Eller lurer du deg selv

I dag

 

Hvor mye lytter du til hjertet, fremfor stemmen i hodet?

 

 Hvis noen vil ha litt hjernetrim kan de klikke på linken under

http://www.abcnyheter.no/skraastrek/hjernetrim

National Geographic, flere program kommer og jeg gleder meg

http://natgeotv.com/no/test-hjernen/galleries/den-mystiske-hjernen

Og her er en liten Quiz om myte eller fakta når det gjelder hjernen

http://www.klikk.no/kvinneguiden/penger/article868921.ece

 

HVA ER MOT

Jeg hadde et innlegg i går

http://lillasjel.blogg.no/1379582458_ver_meg_p__vre_modig.html

 

Det gav rom for mer refleksjon i min elleville tankeboble

Når man skal definere hva som er modig, er det individuelt

Det som for meg er en stor utfordring, kan for deg være en filleting

Det som for meg er en filleting, kan for deg være uoppnåelig

Man kan ikke definere seg selv ut fra andre

Det er heller ikke noe mål å skulle tørre alt

Noen spør seg kanskje også hvorfor man på død og liv skal være så modig

Det er også individuelt

Du er ikke nødt til det

Du kan holde deg til din egen komfortsone og nyte den

Det kan være det som er deg i dette livet

 

Jeg har ikke som noe mål å bli modig på den måten at jeg skal bli basehopper eller drive med annen ekstremsport

Det er ikke mine oppgaver

Jeg er ute etter å få være meg selv

Mot er derfor for meg å tøye strikken litt der kjenner jeg begrenser nettopp dette

Hva gjør jeg selv for å hindre meg i å fullt og helt være meg

Den jeg er inni meg

Den som sitter der og synger og har lyst til å komme ut

Sjelen min som har lyst til å blomstre for fullt

Jeg vil leve livet mitt som en fri person

 

Jeg vil ikke være innestengt i et bur der jeg ikke tør det jeg har lyst til

Og det er der det ligger

Å gjøre det en har lyst til

Lar du deg stoppe av begrensninger som du selv har satt deg

Tør du å sette deg selv fri fra de

Tør du å være deg selv

Kanskje du ikke vil, da er det helt ok

Men for meg er det det viktigste jeg gjør

 

Hvorfor det spør mange

Kan du ikke være bare som du er

Hvorfor drive og kave og jobbe med seg selv hele tiden

Hvorfor ikke godta at dette er du

Det er nettopp det at det er ikke bestandig at dette er meg

Jeg rommer så mye som vil ut

Jeg vil bruke alle mine ressurser

Jeg skal ikke ha noe bestemt karriere eller klatre på de høyeste topper

Men jeg vil helt og holdent ut av buret jeg har satt meg selv i

Døra står åpen, jeg kan bare gå ut

Det krever mot

For meg

I dag

 

www.facebook.com/Lillasjel

HADDE KASTET ALLE BEKYMRINGER, TRODDE JEG, TIL OVERGANGSALDEREN KOM DEISENDE NED I FANGET MITT


https://www.facebook.com/TheSacred.Journey.Of.The.Soul2

 

Jeg har jobbet mye med meg selv de siste årene

Jeg har snudd på tankemønstre som ikke har gagnet meg

Jeg har sluttet å bekymre meg for ting jeg ikke kunne gjøre noe med

Jeg hadde fått en indre ro

Jeg følte at nå gikk alt på skinner, ja utenom svingene og bråstoppene og sånn vanlig tull og tøys vi mennesker opplever i hverdagen

Jeg var riktig så stolt av meg selv

 Det vi si, helt til jeg startet på en ny etappe på reisen

Den etappen heter overgangsalder

Gjennomsnittsalderen for å komme dit er  visstnok 52 eller noe, så da er jeg akkurat passe

Jeg bestemte meg tidlig for at den skulle ikke slå meg ut

Nå er jeg en type som vet akkurat hvordan jeg vil ha det

Det vil si,helt til det inntreffer

Da er det innimellom, ja kanskje ganske ofte, at jeg får meg en overaskelse

Kanskje er det ikke sånn som vi har tenkt oss på forhånd

Man våkner hver time i løpet av natten

Man sover noen timer for så å våkne klokken 5, og ikke få sove igjen

Ja, mange kjenner seg nok igjen der

Man svetter når andre fryser og fryser når andre svetter

Tjohei, her går det unna ja

Det er litt bakventland til tider

 

https://www.facebook.com/IamWalkingmyTalk?ref=stream

 

Mange er i dag plaget av frykttanker og angst

Det har ikke jeg vært før

Frykt har jeg hatt i kroppen, men ikke bevisst

Jeg har hatt vanlige bekymringer om helse og barn, sånn som folk flest

Nå har jeg da oppdaget at jeg nok ikke slipper helt fri jeg heller

Jeg kan våkne om natten med en eller annen syk tanke som ikke slipper taket

Den setter seg som en klo i magen

Som en stor klump biter den seg fast

Noen ganger er den der om morgenen også, den tviholder på plassen den har karret til seg inni bukhulen min

Den breier seg utover og fyller opp så man får ikke fokusert på noe annet

 

Det er nettopp da jeg har bruk for de teknikkene jeg har lært meg disse årene

Det aller første jeg sier er hei, hei, er det du som kommer

Ja, du er ikke farlig

Du er ikke ond heller, bare litt vemmelig av deg

Ikke det at du er så hjertelig velkommen, men nå når du nå først er er der , skal vi snakke sammen du og jeg

Du vet det at disse tankene du har med deg, er bare vrøvl ikke sant

Det har jeg bevist for deg gang på gang

De har ikke rot i virkeligheten

Det du prøver å få meg til å bli så himla redd for, det skjer ikke

Ja, du klarte å lure meg litt i natt, når jeg var på det svakeste og mest avslappede

En liten stund trodde jeg på deg, men jeg gjennomskuet deg

https://www.facebook.com/backtowardslight

 

 Det var en fin lærdom å skjønne at disse tankene er bare tanker

Det er hormoner i ubalanse, kroppen får panikk fordi noe skjer og setter inn frykttanker for å beskytte seg

Det er en lettelse å innse at disse tankene som da lurer seg innpå en, de er ikke reelle

De er ikke noe jeg er skyld i, ikke noe  jeg skal ha dårlig samvittighet for heller

Når vi skjønner det, er det lettere å få angsten til å gå igjen

For min del, har det vært opplysende og lærerikt også, å kjenne på disse frykttankene

Det gir meg bedre forståelse for andre som er igjennom det samme

Jeg har en mini mini versjon, bare et lite snev, så jeg kan forstå mekanikken

Sånn sett er jeg heldig, veldig heldig

 

Jeg går så til angrep

Som en slu rev lister jeg meg rundt byttet

Jeg forer det med fine små ord, så små at frykten ikke skjønner at den blir lurt

Jeg sier indre fred, jeg har en indre ro, jeg har det trygt, jeg har det godt

Kjenner du hvor avslappet jeg er, jeg puster på deg, jeg blåser deg bort

Jeg kjenner på den indre roen jeg har, jeg lar kroppen slappe helt av

Jeg senker skuldrene, jeg puster rolig, jeg snakker med andre ord enn de jeg føler inni meg

Jeg snakker om glede, jeg snakker om takknemlighet, jeg snakker om hvor heldig jeg er, hvor godt jeg har det

Samtidig blåser jeg på klumpen i magen og ser den smelter, som en smørklump krymper den inn

Jeg holder rundt den med hendene og lar den forsvinne mellom hendene mine

Indre ro, indre ro, indre ro

På den måten lurer jeg meg selv trill rundt og blir mer avslappet igjen

Jeg kjenner det slipper taket

Jeg kan innkassere seieren igjen

Indro ro

I dag

www.facebook,com/Lillasjel

“Gather all the goodness of the day into your heart. There is no reason to ignore the special energy that is there. Do not allow anyone or anything to distract you from it.

If you do find yourself floundering in a sea of difficulty, reach deeply into that heart for relief. Sprinkle the seeds of positive awareness into your reality as readily as negativity decides to invade your space.

It is the conditions for negativity that tend to allow it to get a firm stance in your world. If all would counter a negative act with a positive one, negativity would stumble and lose its grip.

Most would say that is absurd. How can one control negativity in our lives?

We say it is worth the effort to muster all the positive energy that you can.

Send it out with a force of belief so strong that negativity will have no choice but to retreat.

We realize that it takes courage.
We realize that it may look hopeless.
However, never give in, or give up what your truth is.
You have heard of the force of nature?
Why not be the force of spirit?
There are many non-physical who would join you in this endeavor.
Why not unite and eliminate negativity within yourself one moment at a time?
Moments turn into events, with patience.”

-VERONICA (April Crawford)