Husker du når du skulle være lita mus og gjemme deg for katten ville ta deg

Dette er ord tatt ned på bestilling fra en som har gått bort. Ønsker du dette, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178.

Det jeg trenger av informasjon er navn og relasjon og helst et bilde.

 

Hei, lille mus

Dette er den store stygge katten som var ute etter å ta deg

Husker du det

Husker du når du skulle være lita mus og gjemme deg for katten ville ta deg

Så snart du så jeg kom hjem fra arbeid så peip du som ei mus

Pip pip hørte jeg fra et hjørne

Der stod du og gjemte deg og ventet på at jeg skulle være katten

Av og til krøp jeg på knærne rundt stoler og bord

Og du lo og lo når jeg fanget deg og kilte deg

Og av og til ropte din mor for da holdt vi på å rive ned noe

Ja, det var gode tider det, lille mus

 

Vi har det godt vi to, vi er sammen

Ingen av oss hadde nok trodd det skulle være slik

Vi var nok ikke de sterkeste i troen, kanskje din mor forstod mer enn meg

Jeg var nok sikker på at når jeg gikk herfra så var det over

Men så er det ikke det og vi er sammen

Og vi er der hos dere når dere tenker på oss

Vi har aldri vært påtrengende noen av oss, så vi kommer ikke ubedd

Men når vi føler at dere ønsker oss der, ja da er vi der

Det er nok at vi er der i tankene deres

 

Nå ja, jeg er der noe mer og du merker meg til tider

En mor vil være rundt sine på en annen måte enn en far

Vi hadde et godt og fredelig mor datter forhold du og jeg

Du likte å være med på det jeg gjorde

Hvis jeg skulle bake skulle du være med

Hvis jeg skulle brodere eller sy, ja da ville du ha eget

Du ville bestandig gjøre det samme som meg

Det var ikke bestandig dette passet helt for meg, da jeg kunne ha det litt travelt

Da ble du litt småfornærmet men du ble fort bli igjen

Du var mammas lille pike, det var du virkelig

Vi fikk ikke gitt deg alt vi ønsket, slik var det bare den tiden

Det er godt å se at det er litt bedre for din generasjon

Det er så mye som er forandret med tiden

Dere lever et helt annet liv enn oss

Dere er også mye mer på farten

Det var roligere når dere vokste opp, mer hjemmetid

Nå fyker dere både hit og dit

 

Du har noen sølvskjeer etter oss

Du bruker de ikke så mye for de må pusses

Sølvpuss er ikke det du liker best

Det er ikke så nøye med det heller

Det var før i tiden at alt skulle være så fint

Men så hadde vi ikke så mye heller den tiden

Jeg var opptatt av å lære deg at du skulle være snill og god

Det var viktig for meg at du ikke ble egoistisk og nedlatende overfor de du ville møte

Og den lærdommen har du tatt til deg så det er jeg glad for

Du er på et vis samme lille jenta som du var den gangen

Du er leken og du er snill og du er lysten på å lære og ut på eventyr

Du brukte å leke mye ute, du hadde din egen fantasiverden

Du snakket med deg selv og hadde både dyr og mennesker der ute

Du likte ikke at dyr ble slaktet til mat, du synes synd på dem

Du elsket å ligge ute på bakken og studere en bille eller en frosk og se hvor de tok veien

Og da stilte du tusen spørsmål som jeg ikke kunne svare på

Når jeg ikke kunne svare, ja da spurte du din far

Du visste at han ofte hadde svar på det du forundret deg over

Og hadde han ikke svar, ja da hendte det han diktet opp noe

Det kunne nok derfor hende at du ble litt feilinformert til tider

Det hendte du kom i situasjoner der du hardnakket påstod noe din far hadde fortalt deg, og så viste det seg at det stemte ikke

Din far ler her nå sammen med meg

Det var situasjoner du var sint som en furie

Du likte ikke at du hadde blitt lurt

Men din far visste at hvis han ikke ga deg et svar, ville du ikke gi deg

Derfor fant han på noe så du skulle være fornøyd

Særlig etter middag, når han ville slappe av med avisen, kom du og ville stille tusen spørsmål

Og ofte i det du skulle legge deg

Da skulle du gjerne fortelle om både det ene og andre du hadde opplevd eller lurte på

Du var ganske så veslevoksen av deg og spurte om ting vi ikke ante du kunne noe om

Men du likte å være sammen med de voksne og da sugde du til deg av det de snakket om

Når du så var sammen med barna prøvde du å spille voksen sammen med dem

Du ønsket at de skulle tro at du visste mye som de ikke visste

Og det var vel da du av og til fikk motbør, når de kunne fortelle noe annet

Ja, det var gode tider det, vesle mus

Du likte også godt å synge

Vi sang mye sammen alle de gamle barnesangene, fola blakken og nøtteliten og en tulle med øyne blå

Du liker fortsatt å synge og vi liker å være publikum

Takk for nå kjære deg

Vit at vi er rundt deg når du måtte ønske det

Vi er ikke der når vi føler du ønsker å være alene

Vi er ikke de som liker å trenge oss på noen, så det er vi forsiktig med

Det er godt å få være deg nær

Du og jeg, til evig tid, du og jeg

Dette er ord fra noen fra den andre siden,  tatt ned på bestilling. Ønsker du å få dine ord fra noen, ta kontakt på Lillasjel på facebook.

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

Damen sier jeg må være tydelig med ordene.

Så tydelig at hun hører dem.

Men jeg har aldri vært så opptatt av mange ord

Jeg sa det som måtte sies og det fikk være nok

Jeg var ikke den som ropte høyest eller prøvde å stikke meg frem

Jeg var fornøyd med å dytte dere frem og så var jeg litt i bakgrunnen selv

Det var slik jeg ønsket det

Det er de unge som skal opp og frem

Det er de som må få vise det de duger til

Kan nok være at jeg innerst inne var litt misunnelig på dere

Alle mulighetene dere har, som vi ikke hadde, når vi vokste opp

 

Han nikker nå far, din oldefar

Han er nemlig også her

Det er han som var ivrigst i det å si noe denne gangen

Han ville også fortelle at han er her rundt dere og passer på

Har du sett noen kvister på veien der du går

Han elsker å legge frem kvister på veien der det ellers ikke er noe

Gjerne i sølepytter så du nesten snubler i dem

Han liker å være en skøyer

Han sier du får frem lekenheten i han for du liker også å tøyse

Han vil også fortelle deg at du har så mange som er glad i deg

Noen ganger føler du deg litt alene, litt annerledes sier han

Det er da du skal tenke at det er de andre som er annerledes

Du er helt som du skal være, lille solskinn

Vær ikke lei deg for den du er

Husker du ikke at jeg sa det til deg

Jeg sa husk du må bestandig være den du er inni deg

Ikke prøve å være noe annet

De du ser opp til, de er ikke noe bedre enn deg på noe vis

Vær ekte, vær deg selv, det lønner seg bestandig i lengden

Du vet selv hvor mye du hater de som lyver, ikke sant

Det beste er å være ekte, være seg selv

 

Vi var fortrolige du og jeg

Vi snakket om så mangt når det var bare oss to

Vi hadde også våre små hemmeligheter som ikke de andre visste om

Så så vi på hverandre og lo og visste hva den andre mente

Vi er egentlig ganske like du og jeg

Begge er litt stillfarne av oss, liker oss litt i bakgrunnen

Det er ikke noe galt i det

 

Jeg er der fortsatt når du tenker på meg

Kan du ikke bare late som du ser meg

Og så kan vi snakke slik vi brukte

Det kan jo være vår egen lille hemmelighet det også

Du gjør det allerede innimellom, men så blir du i tvil

Det hender seg at noe blir flyttet på. på rommet ditt

Jeg gjør det av og til får å få din oppmerksomhet

Jeg hjelper deg også med leksene

Har du ikke tenkt over at når det er noe du grubler på, så plutselig kommer svaret til deg

Da er jeg der og hvisker i øret ditt

Ja, det jeg kan ihvertfall, det er så mye nytt i dag som jeg ikke forstår meg på

 

Du er så klok, det er så mye du forstår

Noen ganger føler du at dine venner er så barnslige

De skjønner liksom ikke alvoret i ting og i det de gjør

Du skal vite at du har mange rundt deg som tenker som deg, men du ser dem ikke

De tror også at de er så annerledes

Se deg litt om i venneflokken, det kan være at det er noen der du enda ikke har lagt skikkelig merke til,

som har de samme tankene som deg

Du vil også møte flere etterhvert som du kommer i nye miljøer

Følg stemmen i hjertet ditt, det er viktig

Ikke la noen tråkke på deg

Det kan være at jeg lugger deg bittelitt hvis jeg ser at du lar noen tråkke på deg

Det gjør jeg så du skal være oppmerksom på at du må stå opp for deg selv

Du har litt lett for å trekke deg litt i skyggen når noe er ubehagelig for deg

Bestem deg for å vokse deg sterk som deg selv

Ikke bry deg så hardt med det de andre sier og gjør

Neste gang blyanten din igjen faller på gulvet, så tenk på meg

Send meg et smil for det varmer hjertet mitt

Vi har nesten det samme smilet også, du og jeg

Og vi smiler av de samme tingene

Jeg er bare hos deg når du ønsker det

Du skal ikke være redd for at jeg er der når du ønsker å være alene

Det er ikke alt du vil ha med meg på og det respekterer jeg

Din oldefar sier han vil ikke slippe deg av syne, men han ler når han sier det

Alle respekterer alenetid, slik må det være

Takk for nå, lille venn

Du og jeg, til evig tid, du og jeg

Heia, kjære deg, her er vi

 

Dette er ord tatt ned fra den andre siden, på bestilling. Ønsker du å få dine ord fra noen, ta kontakt her eller på SMS. Dere finner meg på Lillasjel på Facebook. 

 

Heia, kjære deg, her er vi

Ja, vi er sammen igjen vi to

Det skulle nå også bare mangle, for det var oss to, det har det bestandig vært

Husker du alle rosene jeg hadde

Jeg elsket de, alle fargene, lukten av de

Jeg plukket de inn fra hagen, store buketter

Du liker også det

Du tenker på meg når du ser rosebukettene

Du danderer de så fint mens du lar tankene gå til det vi hadde sammen

Jeg er der da hos deg

Vi er der begge to når du vil ha oss der

Akkurat som vi brukte før

 

Vi så hverandre ikke hver dag, men tankene var der

Slik er ingenting endret

Vi ønsker så sterkt at du skal ha det bra

Vi skulle så gjerne tatt sorgene fra deg, men sånn er nå ikke livet

Akkurat slik du ønsket for meg

Men sorgen er jo der uansett hva man gjør

Men det er så fint å være sammen om den

Husk at du må glede deg over minnene, ikke dvele kun ved savnet

Lag deg en minnebok med bilder og tekst som du kan plukke frem senere

Og snakk med oss kjære deg, bruk stemmen din og snakk med oss

 

Det er så mange minner

Vi vet nesten ikke hvor vi skal begynne

Du elsket jo alle dyrene, spesielt hester var du så glad i

Du brukte å snakke med dem, husker du det

Og så sang du til dem

De var så store og du var så liten

Jeg var litt bekymret men det hadde jeg ingen grunn til

Dessuten ville det ikke nyttet, du gikk dine egne veier

Du brukte å gå og prate med deg selv, så veslevoksen

Du hadde svar på alle verdensproblemer du

Når vi voksne snakket, blandet du deg inn

Ikke skjønte vi hvor du tok det fra

Du hadde sånne underfundige kommentarer, ofte om noe vi trodde var fantasier

Men nå ser vi jo det at du så klarere enn noen av oss

 

Men så ble du eldre og mistet litt troen på deg selv

Du satte deg litt i skyggen

Det så vi ikke helt komme, vi så du slet litt i den tiden

Men vi tenkte det går nok over og det gjorde det jo

Du likte så godt å pynte deg

Når du fikk på deg kjole, svinset du rundt og viste deg frem

Og du ville ha sløyfe i håret

Du var litt hårsår, så det var ikke så enkelt å få ordnet håret ditt

Fin ville du være, men du ville ikke lide for skjønnheten

Du likte å være med meg på besøk

Da satt du der så fint og spiste småkaker og lyttet til at vi voksne damer snakket

 

Du har noen smykker etter meg men noe av det er ødelagt

Du er litt redd for å kaste de, men det trenger du ikke å være

Det er ikke noe å ta vare på hvis du ikke får brukt de

Dette bestemmer du selv, jeg ser du bruker å holde de i hånden og se på de

Bildene av oss er fine, vi er glade du har de

Vi har ikke noe usnakket, noe uoppgjort

Alt gikk veldig greit, selv om det for meg gikk fort når det først skjedde

Du skal ikke tenke mer på det, det ble som det skulle

Det har ingen betydning her vi er nå, ingen betydning

Det er som om du tenker enda på det som skjedde, men det skal du legge fra deg

Husk at vi er her når du vil ha oss hos deg, du trenger bare å sende oss en tanke

Men vi trenger oss ikke på,det skal du ikke være redd

Det har vi aldri gjort, heller ikke nå

Vi lot deg ordne opp i det meste selv, tenkte at det var til det beste

Selv om vi nok var litt hoderystende til dine ville planer innimellom

Heldigvis var det flere planer enn de du gjennomførte, takk og lov for det

Vi syntes nok du var litt villfaren til tider, men tenkte at du ville nok roe deg ned

Og kanskje er du nå blitt for rolig

Kanskje du igjen skulle slå ut håret litt, det ville gjort deg godt

Når du gjør det, kan du ser for deg at vi står ved din side og smiler til deg

Gled deg over livet ditt, ikke bekymre deg så mye, men gled deg over det som kommer til deg

Vi er her for deg når du måtte ønsket det, snakk gjerne med oss

Du er vår til evig tid i stor kjærlighet

Jeg er glad du har et annet liv enn det jeg hadde.

 

Dette er ord tatt ned fra en som har gått bort. Ønsker du å få skrevet Lillasjelord fra en som har gått bort, ta kontakt på Lillasjel,her

Du velger selv om de skal postes anonymt i bloggen.

 

Jeg er glad du har et annet liv enn det jeg hadde.

Det var strevsomt til tider.

Det var som den ene utfordringen kom før den forrige var over.

Det var hardt når det stod på som verst.

Man følte seg alene på et vis, selv om man hadde sine kjære rundt seg.

Det var ikke så enkelt å forklare noen hvordan det kjentes på kroppen.

Det er vel kun de som har vært der selv, som vet.

Slik er det vel bare.

Jeg klandrer ingen for at de ikke så hva som skjedde med meg.

Ingen hadde forutsetning for å vite det.

Alle gjorde sitt beste for meg og mer kunne de ikke gjøre.

 

Men jeg ser også at ditt liv har andre utfordringer.

Gjerne skulle jeg vært der og hjulpet deg, men det har kanskje vært sånn med meg også, at jeg ikke ville hatt forutsetning for å forstå.

Hvert menneske har nok sin vei å gå, og noe av veien må en gå alene.

Det er en selv som vet best når det gjelder.

Jeg ser også at jeg skulle stilt opp mer når jeg kunne.

Jeg distanserte meg litt, trakk meg unna.

Jeg har aldri likt konflikter, det ligger i meg fra barnsben av.

Jeg sprang og gjemte meg når det var krangel og ufred, jeg ble bestandig redd.

Derfor fortsatte jeg nok med det i voksenlivet også.

Jeg ville ha fred rundt meg, taklet ikke så godt motgang.

Det var som om det ble for store følelser på en gang, det ble for mye for meg rett og slett.

Jeg kunne ikke gjort det annerledes.

Der er du mye tøffere.

Du er ikke redd for å si meningen din, når du føler det er nødvendig.

Du stamper beina i gulvet og står i mot.

Da er det som det lyser av øynene dine.

Da ler jeg litt av deg, for du er litt snodig da, så ulik deg liksom, for det skal noe til for at du skal bli så sint.

 

Jeg er jo rundt deg, du har merket det.

Mer nå i det siste når du har tenkt på meg.

Jeg er der når du strever med de klumpene i sausen.

Husker du da du øvde på de, hvor irritert du ble.

Husk sa jeg da, at du må spe forsiktig og røre godt.

Og blomstene, de gremmes du litt over.

Der var nok jeg flinkere enn du for jeg likte så godt alt som blomstret.

De vakre fargene og jeg kunne stå ute og bare trekke inn den gode lukten fra blomstene.

Jeg fant fred der ute sammen med blomstene og fuglene

Jeg likte å mate fuglene.

De kom så nære at de nesten spiste av fingrene mine.

 

Det er så mye jeg skulle ønsket jeg kunne hjulpet deg med når du er lei deg

Du bekymrer deg så lett, da får du denne klumpen inni deg, som er vond å kjenne på.

Jeg stryker deg over kinnet og klapper deg på håret, jeg hvisker deg natta når du ligger der og får ikke sove.

Du snur og vender på deg og finner ikke fred.

Du har tatt vare på alle brevene og bildene jeg hadde.

Du er ikke nødt til det hvis du ikke vil ha de.

Jeg bærer minnene med med meg der jeg er.

Det er det vi bærer i hjertet som er viktitgst, ting og tang betyr ikke så mye som vi tror.

Vi har ikke noe vi trenger å gjøre opp du og jeg

Alt gikk fredelig for seg, slik jeg ville det.

Det var vondest for dem som ikke fikk vært der, for meg var det som det skulle

Jeg var sliten og klar for å gå.

Det var ikke så ille som dere var redd for, det gikk fint.

Det var som jeg egentlig forlot dere en stund før kroppen tok avskjed

Jeg var nok ikke helt tilstede den siste tiden og kanskje var det like greit

Så tenk ikke mer på det, kjære deg

Dessuten er jeg jo her, bare en tanke unna deg

Det vil jeg bestandig være så lenge du ønsker det

Jeg er der hos deg og dine, for dere er jo for alltid mine i hjertet å bære

Takk kjære deg, for den du var for meg, mitt hjertes store skatt, for alltid

Ja, jeg ville bare høre om det stod til liv

 

Dette er LIllasjelord, skrevet på bestilling fra noen som har gått bort. Ønsker du å få ord fra noen, ta kontakt på Lillasjel, her

 

Ja, jeg ville bare høre om det stod til liv

Ja, det var som om jeg skulle sagt det selv

Og så ler vi like godt både du og jeg til den

Det er jo det jeg vil

Eller ikke det heller for jeg vet det jo

Jeg er jo med deg og vet hva du styrrer med

Og slik som du styrer

Herrejemini, du kaver på

Når skal du lande skal tro

Kjenner jeg deg rett, så blir det vel aldri

Og så slår vi hendene på låra og ler igjen du og jeg

Latteren hadde vi sammen vi to

Du er egentlig lik meg i ganske så mye

Vi flaug litt oppe i luften begge to

Måttte trekkes ned etter begge beina når vi tok av

Ja, du er litt verre enn meg, men så er du nå kvinnfolk,haha

 

Det har nå vært mye slitsomt for deg

Men nå får du beholde brillene på, så du ikke sykler i grøfta igjen

Husker du det når du var så opptatt av å jabbe at du syklet utfor vegen

Du er litt slik enda, vinglete, særlige når du stresser

Du fyker litt hit og litt dit og er stresset i hue

Du begynner på en ting og så på en ting til og så glømmer du kor du begynte

Slik har du bestandig vært

Helt fra du var liten pike

Du svinset og svanset rundt oss så vi snublet i deg til tider

Du var på et sted og så var du på et annet sted, så vi nådde ikke å se deg, før vi nærmeste tråkket på deg

Du likte også å sitte under bordet så vi ikke så deg

Der satt du og lyttet til de voksne som pratet og gjorde deg usynlig så ingen skulle få jage deg

Du var så grenseløst nysgjerrig

Du skulle vite hva alle gjorde og hvorfor de gjorde det

Du spurte og grov om alt og noen ganger ble vi reint flaue

Du meinte jo ikke noe vondt med det, du var bare vitebegjerlig

Og ofte hadde du også svar på ting, du visste ting som vi ikke visste

Og vi ristet på hodet over deg, hvor tok du det fra alt

Du kunne gi gode råd til både lensmann og prest du, om emner du ikke skulle hatt greie på, når du ikke var gamle tausa

Egentlig er du litt slik enda, men nå er du så opptatt med ditt eget for tiden, at andre får seile sin egen sjø

Og det er kanskje like bra, ja for dem, mener jeg,haha

 

Du er hjertens god, det er du og det har du bestandig vært

Men du har ikke hatt det lett i voksenlivet

Du har tatt noen feil valg og lært av det

Men nå er du på riktig vei, er du ikke

Nå finner du deg sjæl, men du føler deg litt alene

Du må lære deg å ikke være så tvilende til andres intensjoner

Selv om du har gått på en smell når det gjelder tillit, er ikke alle likedan

Du må åpne hjertet ditt og slippe inn nye

Det betyr ikke at de trenger å være der for livstid

Det var vel egentlig bare det gamlekarn ville si deg

Vi er der rundt deg, men du er inne i en fase der du helst vil gå veien sjøl

Men når du trenger noen å prate med, så er vi der, sammen hvem av oss du vil snakke med

Du hører vi prater til deg, men ofte tror du at det er du selv

Du tror du surrer og svarer deg sjøl,

Du skal vite at vi støtter deg i det du gjør og er glad at du har kommet dit at du nå tar avgjørelsene selv

Ting som er ugreit, vil gå seg til etterhvert, du må bare lite på det

Neste gang du slår ut håret og latteren, så tenk at vi ler sammen

Du og jeg, for alltid

 

Du er min, for evig og alltid en del av meg

 

Dette er Lillasjelord, tatt ned fra den andre siden, på bestilling. Ønsker du ord fra noen som har gått bort, ta kontakt på Lillasjel, her

eller sms 9946 7178, så avtaler vi.

 

Jeg var så sliten, vennen min, så veldig sliten

Det var godt å få lov å gå

Jeg vet at du følte at ikke tiden var inne

At det var ting som var ugjort og ting som ble usagt

Men vet du, at det betyr ikke noe

Det er ikke så viktig som du tror

Det er ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for

Livet er en skole for alle

Det er ikke alt man klarer å gjøre slik man burde

Slik er det bare, det er erfaring vi tar med oss

Slik var det med meg også

Det var mye jeg burde gjort annerledes

Jeg burde vært nærere dere, mer til stede

Mer involvert i det dere gjorde

Jeg lyttet ikke nok, når du prøvde å fortelle meg noe

Jeg hadde ikke lyst til å forstå, på et vis

Ting var som de var, jeg lukket nok øynene for at de kunne vært bedre

Det var ting jeg ikke ville se

Det gir deg vel lite trøst at jeg ser det nå, ganske så tydelig

Du hadde rett hele tiden, det var akkurat slik du sa det var

 

Bruk det som en lærdom, kjære deg, noe du skulle erfare

Det er nemlig lett å gå i samme fellen selv, så gjør ikke det

Du tenker at du ikke skal gjøre som meg, men så er det så lett å gjøre det likevel, for den veien er staket opp, på et vis

Men vi hadde det nå fint sammen, stort sett veldig fint

Alle turene vi var på sammen, alle de små opplevelsene

Alt trenger ikke være så voldsomt, for å være bra

Jeg trivdes med det nære

 

Det er rart å være så nær dere, men samtidig så langt unna

Jeg kviskrer i ørene deres rett som det er

Jeg lugger dere litt i håret når dere er på ville veier

Ja, ikke så mye deg, det er nok noen andre jeg lugger mest

Snakk med meg, når du ønsker det

Du har noe etter meg, hvis du ikke ønsker å  ha det lenger, så vare kvitt deg med det

Det er bare ting vet du

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det

Du har så mye dårlige samvittighet

Du bør legge av deg det

Det er ikke alt som er din skyld, det må du forstå

Og den samvittigheten hjelper deg ikke å gruble på

Ha heller fokus på det du gjør som er fint for dere alle

Vær litt mer glad i deg selv, kjære deg

Du er så vakker, ja selvfølgelig synes jeg du er ubeskrivelig vakker, du er jo min

Du går din egen vei og vær obs nå fremover at du går på den veien du ønsker

Det er du selv som bestemmer, glem aldri det, ikke la deg lede av noen andre

Det var mine ord for denne gangen

Takk for at jeg fikk si de

Du er min, for evig og alltid en del av meg

 

Det er ikke så enkelt for meg å gi deg ordene

 

Dette er Lillasjelord tatt ned på bestilling fra en som har gått bort. Ønsker du å prøve dette, ta kontakt på Lillasjel, her

eller sms 9946 7178

 

Det er ikke så enkelt for meg å gi deg ordene

Jeg hadde liksom ikke så mange ord

Jeg holdt det meste inni meg

Det var vel derfor det måtte gå som det gikk

Jeg hadde ikke noe mer å gi

Jeg følte ikke jeg hadde noe å bidra med

Det var som om jeg var helt tom

Jeg ar død mens jeg levde

Det var bare sånn det var

Følelser var vanskelig

Jeg taklet de rett og slett ikke

Det gikk ikke an å ha det slik jeg  hadde det noe mer

Slik jeg ser det nå så er det jo trist selvfølgelig

Det er trist for dere som så meg gå

Dere som satt ijgen

Jeg hadde ikke tenkt på deres sorg og savn

Jeg var så oppi mitt eget

Det var ikke rom for andre der

Jeg beklager, men mer kunne jeg ikke gjøre

 

De første årene våre var lekne og full av moro

Vi hang sammen som barn flest

Vi hadde ikke noe å klage på

Det er ingen å legge skyld på

Vi hadde det godt slik vi hadde det

Det var når jeg ble voksnere at problemene startet

Det var da det ble så komplisert inni meg

For mye på en gang

Jeg så rundt meg og det så ut som om dere andre taklet alt så bra

Dere var så fornuftige alle sammen

Dere gjorde de riktige tingene, sa det som måtte sies

Jeg var så innmari annerledes

Derfor tok jeg også feil valg

Det ser jeg jo klart og tydelig

Hadde jeg sett det den gangen, så hadde kanskje alt vært annerledes i dag

 

Jeg er så redd for å tråkke noen på tærne

Jeg er forsiktig av natur, holder meg litt for meg selv

Det er ikke så lett å komme innpå meg

Jeg roper ikke og skriker, jeg holder meg heller i bakgrunnen

Det var andre som fikk større plass

De gjorde krav på den plassen, men slik har jeg aldri vært

Jeg ser nå at jeg skulle ha prøvd

Det hadde vært bedre enn å trekke seg tilbake og gjemme seg

Jeg fant måter å gjemme meg på så ingen så meg

Det var som jeg var lukket inne i et skall til tider

Jeg lot ingen komme inn dit under skallet mitt

Vi mennesker er så forskjellig

Et liv kan være tøft selv om forholdene ligger vel til rette

Det har vel med menneskets natur å gjøre

Noen er sartere der andre er tøffe

 

Slik jeg ser deg nå nå så ber jeg deg stå mer frem

Vær ikke så redd for å vise hvem du er

Du har ikke noe å skjemmes over, du er så fin på alle måter

Selvfølgelig tenker jeg på hvordan det hadde vært om vi hadde vært sammen

Men det var ikke sånn det skulle bli

Jeg hadde andre oppgaver og skulle gå en annen vei enn dere andre

Dette var min livsvei, mitt valg for vi har bestandig et valg

Men jeg er hos dere

Jeg er der når dere snakker om meg

Når dere snakker om hvordan alt kunne ha vært, hvordan det burde har vært

Om det var noe som kunne vært gjort annerledes

Men det var ikke det , kjære derre, dette var slik det måtte være

I det øyeblikket jeg valgte, ble det riktig for meg

Det kunne ikke vært annerledes

For meg var det rett tidspunkt, slik er det bare

Jeg har det godt nå , jeg er fri fra alt, jeg er meg selv fullt og helt

Det er ikke slutten den dagen dere går fra jorden

Det er bare en ny begynnelse, en fin begynnelse

Ikke bær nag til noen , ikka klandre noen for at det ble som det ble

Hver og en har vi ansvar for oss selv

Når jeg nå ser at jeg likevel har ordene så tenker jeg at kanskje de var der den gangen også

Det var bare at jeg ikke forstod det helt

Kanskje du også kan lære av det at du skal bruke ordene

Ikke tie når noe er galt, men bruk stemmen din

Da kan jeg være der hos deg, stå bak deg og støtte deg

Du kan lene deg bak og kjenne trygghet i at jeg er der

Det hadde vært fint om jeg kunne få være der for deg, på denne måten

Da kan vi sammen finne ordene

Du og jeg sammen, ville ikke det vært fint

Da kan jeg likevel får være med deg ut og erobre verden

Jeg smiler når jeg tenker på det

Herfra til eveigheten og tilbake er vi likevel sammen

Takk for ordene jeg fikk gi deg

 

Vet du , kjære deg, at jeg er her fortsatt

 

Dette er Lillasjelord tatt ned til et medmenneske fra en noen har kjær som har gått bort. Ta kontakt hvis du ønsker slike ord fra noen du er glad i, som ikke er her blant oss lenger.

Ta kontakt i melding på www.facebook.com/Lillasjel

Eller på sms 9946 7178, så avtaler vi.

Det jeg vil vite er hvem du vil ha kontakt med og gjerne et bilde av vedkommende hvis du har, jeg er ikke nødt til å ha bilde.

 

Vet du , kjære deg, at jeg er her fortsatt

Jeg er her akkurat som jeg var før

Jeg er der, bare en tanke unna deg

Det er så mangt og meget jeg ville ha sagt deg

Det skulle vært sagt når jeg var hos deg

Men slik ble det ikke

Livet blir ikke bestandig slik vi ville ønsket det, blir det vel

 

Hadde du sagt at jeg skulle snakke til deg på denne måten, ville jeg ristet på hodet

Jeg ville nok ikke sagt så mye, for jeg var ikke av de snakkesalige

Var jeg uenig, gikk jeg heller og lot som ingenting

Jeg ville ikke ha krangel, ikke noe ufred, la oss heller gå

Konfliktsky er kanskje det rette ordet

Det skjedde ting der jeg skulle snakket, men lot det være

Jeg skulle stått opp for deg i situasjoner, der jeg nå ser du føltte deg alene

Da skulle jeg stått rett bak deg og vært din støtte

Det gjorde jeg ikke og det er jeg litt lei meg for

Jeg står der nå men selvfølgelig blir ikke det den samme nytten

I og med at det bare er du som vet at jeg er der

For jeg vet at du føler mitt nærvær

 

Det er vel bestandig noe man ønsker skulle vært annerledes, hadde man fått gjort det om igjen

For meg særlig dette med at jeg var så unnvikende

Jeg gikk til dels i min egen verden, opptatt av det praktiske

Jeg gjemte meg til tider bort, holdt meg for meg selv

Det var tider dere lurte på hvor jeg var og dere måtte hente meg

Da hadde jeg drømt meg bort i min egen verden, helst med praktiske gjøremål

 

Jeg sa ikke noe når jeg visste tiden min var kommet heller

Innerst inne forstod jeg det, men jeg lot bare tiden gå, til det ikke var noe mer som kunne gjøres

Jeg taklet dårlig følelser og det var lettere å fortrenge

Nå ser jeg at det gjorde ting verre for dere som ble igjen, for dere fikk ikke tatt farvel

Jeg forstod ikke at dette kom til å bli viktig for dere

Men kjenner jeg meg selv rett, ville jeg vet gjort det om igjen på samme måte

På den måten som ble lettest for meg selv

Beklager lille du, men det er bare sånn, store følelser blir for vanskelig for meg

 

Selv om jeg ikke var den mest åpne og snakkesalige, hadde vi to et godt forhold

Det var egentlig du som forstod meg best, var det ikke

Du har litt av det samme selv også

Dette at du går din vei, når noe skjer, du rømmer unna

Ikke gjør det, kjære deg, ikke gjør det

Det går lettere over hvis du bare står oppreist og møter motstanden ansikt til ansikt

Det er ikke så skremmende som du tror

 

Av og til gråter du over meg fortsatt når minnet kommer opp

Da er jeg der hos deg

Jeg er der sammen med deg når du besøker graven min

Når du pusler med blomster og ugress

Når du folder hendene og taler til meg

Jeg hører hvert eneste ord i takknemlighet

Du er alt det jeg skulle ha vært

Du er den solide støtten for de som trenger deg, slik jeg skulle vært for deg

Jeg er der også når du er ute og går tur

Jeg er der i hver blomster du bøyer deg ned og plukker

Jeg smiler sammen med deg i gleden over blomstene

Da er det nesten som du er den lille piken igjen

Den lille piken som elsket å sitte på mitt fang om kvelden før du skulle legge deg

Når du gjerne sprang og gjemte deg så vi ikke kunne finne deg

Du ville vi skulle lete, du ønsket å bli sett

Og så hjertelig var latteren din, når jeg fant deg og kilet deg

Det var fine stunder vi hadde sammen du og jeg

Du føler deg litt som den lille jenta enda, når du minnes meg, for det var da vi stod hverandre nærmest

Du vokste til og du ville vise at du greide deg selv

Det var tider du ikke ville ha hjelp fra meg også

Du ville vise meg at du greide ting på egen hånd

Du likte særlig, når det var ting du kunne vise til, som jeg hadde lært deg

Ser her, jeg greier dette selv, jeg trenger ikke hjelp til dette

Da humret jeg litt i skjegget og gledet meg på både dine og mine vegne

Hvis det var noe du ikke fikk til, da ble du hissig og du likte ikke å måtte gi opp

Det hendte seg at du likevel måtte ha hjelp og du var ikke så glad da

Som når du klatret høyt opp i et tre og jeg måtte ha stige for å få deg ned igjen

VAr det en katt der oppe i treet, som du skulle redde ned, skal tror

Ja, slike minner har vi sammen du og jeg

Vær klar over at jeg bestandig har vært og er glad i deg, kjære deg

Jeg er hos deg når du ønsker det

Helt til vi en gang møtes igjen

 

 

 

Jeg folder mine hender små, husker du det

 

Dette er en ny type Lillasjelord. Det er ord fra noen som har gått bort. Ønsker du å prøve dette, ta kontakt på SMS 9946 7178 eller på profilen min på Facebook eller Lillasjel

Jeg vil gjerne ha et bilde av personen, men det er ikke absolutt nødvendig. Og navnet og hvilket forhold du har til personen, mor, far osv

 

Jeg folder mine hender små, husker du det

Husker du vi ba nattabønn når du skulle legge deg om kvelden

Og vi sang en sang

Fola fola blakken likte du så godt

Jeg har så lenge ønsket å si deg noe

Jeg har ventet på en anledning

Jeg er rundt deg, du tror du merker det, men så blir du usikker

Hvis du ser noen hvite fjær virvlende rundt deg så er det meg

Særlig om natten når du skal gå til ro

Da er jeg der og jeg ber aftensbønn til deg og synger til deg som jeg brukte å gjøre

Jeg vet at du savner meg

Vi hadde så fint et forhold du og jeg

Vi er så like av sinn, nesten så vi er kopier

Du må huske å være deg selv og ikke prøve å være som meg

Det var ikke alt jeg gjorde som var så bra, det kan du lære av

Jeg var kanskje for stille, holdt meg litt på avstand fra dere

Tenkte at dette får dere ordne opp i selv

Jeg var opptatt av at dere måltte bli selvstendige, greie dere selv

Det måtte jeg tidlig erfare

Ut fra hjemmet og i arbeid, det var slik det måtte være

 

Jeg vet at du ikke får gjort alt du ønsker å gjøre

Du synes det er trist og det forstår jeg

Samtidig så ser du ikke alt det du gjør for andre

Du er der som en liten barmhjertig samaritan som ser de som har det vondt

Jeg er så stolt av deg da

Dette er min datter, hun er så lik sin mor

Jeg husker så godt når vi gikk avsted du og jeg

Du likte å holde hånden min når vi skulle ut i ærend

Du hang mye i skjørtene mine, ville være med på alt jeg gjorde

Kanskje var du den som var mest knyttet til meg

Og vi var så like av sinn, du og jeg

Vi gjør ikke så mye vesen av oss, er ikke den som roper og skriker

Vi holder oss litt i bakgrunnen, så vi synes ikke så godt blant mange

 

Du likte så godt å være med å bake

Da stod du på en krakk så du nådde opp

Vi bakstekjerriger sa vi da og lo

Radioen stod på i bakgrunnen og spilte til oss

Og du elsket å plukke blomster, store buketter med hvitveis  og hestehov fylte bordet hjemme

Og ikke forstod du at jeg ikke var så glad i løvetann, for de syntes du var så gule og fine

Det var om å gjøre å plukke den største buketten

En gang var du så ivrig at du falt når du sparng og slo en bit ut av en tann, husker du det

Heldigvis var det en melketann som skulle ut likevel så det gjorde ikke så mye

Husker du når vi skar skorpene av formkaken og du fikk gomle og spise de

Det var nesten så du ikke kunne vente til kaken var kald nok til å skjære i den

Jeg måtte forklare deg igjen og igjen at den ble rå hvis du tok den for tidlig

Dette liker du visst fortsatt å gjøre, det er nesten så du ikke kan vente nå heller

 

Jeg liker ikke helt at du er så opptatt av å være så snill

Du må passe på å ikke overdrive så du blir for sliten selv

Det er fint når du hjelper andre, men ikke utslett deg selv

Hvis noe flytter på seg på kjøkkenet, så er det nok meg

Du vet at jeg liker at alt ligger på riktig plass hele tiden

Jeg var nøye på det så vi kunne lett finne det igjen når vi hadde bruk for det

Du hadde litt lett for å glemme å legge ting på plass når du hadde brukt det

Og så ble det stor ståhei og leteaksjon

Særlig saksen var ofte borte, for du elsket å klippe

Du klippet ut figurer fra blader og servietter og så samlet du på dem

Du tok den også med deg ut og klippet blomster med den

Og tror du ikke at vi da kunne finne den igjen ute i hagen

Midt mellom blomstene lå den gjerne

Blomster har bestandig gledet deg

Jeg stryker deg over kinnet når du er litt sliten, det kan du kjenne

Jeg kan gjøre det ofte når jeg ser at du er litt lei deg

Jeg er jo her når du ønsker det, det er bare at du ikke kan ta på meg

Snakk gjerne med meg, kjære deg

Når du lager mat og lurer på noe, så spør meg så skal du se at du hører svarene inni deg

Da kan vi igjen stå ved kjøkkenbenken sammen

Du og jeg, slik vi brukte

Takk for at du lot meg komme og si dette til deg

Du vil for alltid være den lille jenta mi

Stor kjærlighet er det mellom oss

Takk

Jeg følte denne ville også være med

Lille jenta mi, lille lille jenta mi

I det jeg skrev Lillasjel ord, fikk jeg litt ekstra besøk med en fin hilsen. Jeg takker for tillatelse til å dele.

 

Lille jenta mi, lille lille jenta mi

Jeg ser du strever så hardt og jeg kan ikke være der for deg

Det skulle jeg så gjerne vært, men som både du og jeg vet, så er det umulig

Men om jeg ikke kan være der fysisk, så er jeg likevel nær deg

Hver eneste dag er jeg der

Noen ganger er du fortvilt og ønsker at jeg skal svare deg

Du roper ut at du ønsker min nærhet

Det er da du skal vite at jeg er der rett ved siden av deg

Jeg holder armene rundt deg og trøster deg

Jeg stryker deg over håret og du merker det

Du merker at jeg er der, men du forstår ikke helt at det er meg

Slik vil jeg bestandig være der når du ønsker det

Jeg er bare en tanke unna

Livet blir ikke bestandig sånn vi ønsker det

Alle skal vi gå hver vei og noen ganger tar det slutt

Du forundres over at du finner ting der du ikke la de

Det er min måte å fortelle deg at jeg er der

Vi stod hverandre nær du og jeg

Det smerter deg at du nå må gå veien videre alene

Men sånn er livet, kjære barn, sånn er livet

Sorg og glede går hånd i hånd

Minnes du heller gledene vi hadde sammen fremfor sorgen over at jeg ikke er der lenger

Turene vi hadde

Blomstene vi plukket

Du var en liten samler, alt skulle du ha med deg hjem når vi var på tur

Det var små skatter for deg

Du var så ivrig der du spratt avgårde

Ofte hoppet du fra stein til stein, over kvisker og kratt, fremfor å gå på stien

Og du var så snill, gjorde du noe du visste du ikke burde, fikk du så dårlig samvittighet

Du prøvde av og til å ikke si noe, men til slutt måtte du bare fortelle

Da gråt du og var så lei deg for du ville så gjerne gjøre alt riktig

Sånn er du også nå i voksen alder

Men man kan ikke være snill bestandig på bekostning av seg selv

Nå skal du tenke på deg selv fremover

Nå skal du stå i fokus

Du skal lære deg selv å kjenne

Du er så vidunderlig vakker, kjære deg

Så tørk tårene dine, lille pike, smil til verden for da smiler du til meg også

Jeg er der sammen med deg

Herfra til evigheten er jeg der hos deg

Bare en tanke unna når du ønsker det