Du er min, for evig og alltid en del av meg

 

Dette er Lillasjelord, tatt ned fra den andre siden, på bestilling. Ønsker du ord fra noen som har gått bort, ta kontakt på Lillasjel, her

eller sms 9946 7178, så avtaler vi.

 

Jeg var så sliten, vennen min, så veldig sliten

Det var godt å få lov å gå

Jeg vet at du følte at ikke tiden var inne

At det var ting som var ugjort og ting som ble usagt

Men vet du, at det betyr ikke noe

Det er ikke så viktig som du tror

Det er ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for

Livet er en skole for alle

Det er ikke alt man klarer å gjøre slik man burde

Slik er det bare, det er erfaring vi tar med oss

Slik var det med meg også

Det var mye jeg burde gjort annerledes

Jeg burde vært nærere dere, mer til stede

Mer involvert i det dere gjorde

Jeg lyttet ikke nok, når du prøvde å fortelle meg noe

Jeg hadde ikke lyst til å forstå, på et vis

Ting var som de var, jeg lukket nok øynene for at de kunne vært bedre

Det var ting jeg ikke ville se

Det gir deg vel lite trøst at jeg ser det nå, ganske så tydelig

Du hadde rett hele tiden, det var akkurat slik du sa det var

 

Bruk det som en lærdom, kjære deg, noe du skulle erfare

Det er nemlig lett å gå i samme fellen selv, så gjør ikke det

Du tenker at du ikke skal gjøre som meg, men så er det så lett å gjøre det likevel, for den veien er staket opp, på et vis

Men vi hadde det nå fint sammen, stort sett veldig fint

Alle turene vi var på sammen, alle de små opplevelsene

Alt trenger ikke være så voldsomt, for å være bra

Jeg trivdes med det nære

 

Det er rart å være så nær dere, men samtidig så langt unna

Jeg kviskrer i ørene deres rett som det er

Jeg lugger dere litt i håret når dere er på ville veier

Ja, ikke så mye deg, det er nok noen andre jeg lugger mest

Snakk med meg, når du ønsker det

Du har noe etter meg, hvis du ikke ønsker å  ha det lenger, så vare kvitt deg med det

Det er bare ting vet du

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det

Du har så mye dårlige samvittighet

Du bør legge av deg det

Det er ikke alt som er din skyld, det må du forstå

Og den samvittigheten hjelper deg ikke å gruble på

Ha heller fokus på det du gjør som er fint for dere alle

Vær litt mer glad i deg selv, kjære deg

Du er så vakker, ja selvfølgelig synes jeg du er ubeskrivelig vakker, du er jo min

Du går din egen vei og vær obs nå fremover at du går på den veien du ønsker

Det er du selv som bestemmer, glem aldri det, ikke la deg lede av noen andre

Det var mine ord for denne gangen

Takk for at jeg fikk si de

Du er min, for evig og alltid en del av meg

 

Det er ikke så enkelt for meg å gi deg ordene

 

Dette er Lillasjelord tatt ned på bestilling fra en som har gått bort. Ønsker du å prøve dette, ta kontakt på Lillasjel, her

eller sms 9946 7178

 

Det er ikke så enkelt for meg å gi deg ordene

Jeg hadde liksom ikke så mange ord

Jeg holdt det meste inni meg

Det var vel derfor det måtte gå som det gikk

Jeg hadde ikke noe mer å gi

Jeg følte ikke jeg hadde noe å bidra med

Det var som om jeg var helt tom

Jeg ar død mens jeg levde

Det var bare sånn det var

Følelser var vanskelig

Jeg taklet de rett og slett ikke

Det gikk ikke an å ha det slik jeg  hadde det noe mer

Slik jeg ser det nå så er det jo trist selvfølgelig

Det er trist for dere som så meg gå

Dere som satt ijgen

Jeg hadde ikke tenkt på deres sorg og savn

Jeg var så oppi mitt eget

Det var ikke rom for andre der

Jeg beklager, men mer kunne jeg ikke gjøre

 

De første årene våre var lekne og full av moro

Vi hang sammen som barn flest

Vi hadde ikke noe å klage på

Det er ingen å legge skyld på

Vi hadde det godt slik vi hadde det

Det var når jeg ble voksnere at problemene startet

Det var da det ble så komplisert inni meg

For mye på en gang

Jeg så rundt meg og det så ut som om dere andre taklet alt så bra

Dere var så fornuftige alle sammen

Dere gjorde de riktige tingene, sa det som måtte sies

Jeg var så innmari annerledes

Derfor tok jeg også feil valg

Det ser jeg jo klart og tydelig

Hadde jeg sett det den gangen, så hadde kanskje alt vært annerledes i dag

 

Jeg er så redd for å tråkke noen på tærne

Jeg er forsiktig av natur, holder meg litt for meg selv

Det er ikke så lett å komme innpå meg

Jeg roper ikke og skriker, jeg holder meg heller i bakgrunnen

Det var andre som fikk større plass

De gjorde krav på den plassen, men slik har jeg aldri vært

Jeg ser nå at jeg skulle ha prøvd

Det hadde vært bedre enn å trekke seg tilbake og gjemme seg

Jeg fant måter å gjemme meg på så ingen så meg

Det var som jeg var lukket inne i et skall til tider

Jeg lot ingen komme inn dit under skallet mitt

Vi mennesker er så forskjellig

Et liv kan være tøft selv om forholdene ligger vel til rette

Det har vel med menneskets natur å gjøre

Noen er sartere der andre er tøffe

 

Slik jeg ser deg nå nå så ber jeg deg stå mer frem

Vær ikke så redd for å vise hvem du er

Du har ikke noe å skjemmes over, du er så fin på alle måter

Selvfølgelig tenker jeg på hvordan det hadde vært om vi hadde vært sammen

Men det var ikke sånn det skulle bli

Jeg hadde andre oppgaver og skulle gå en annen vei enn dere andre

Dette var min livsvei, mitt valg for vi har bestandig et valg

Men jeg er hos dere

Jeg er der når dere snakker om meg

Når dere snakker om hvordan alt kunne ha vært, hvordan det burde har vært

Om det var noe som kunne vært gjort annerledes

Men det var ikke det , kjære derre, dette var slik det måtte være

I det øyeblikket jeg valgte, ble det riktig for meg

Det kunne ikke vært annerledes

For meg var det rett tidspunkt, slik er det bare

Jeg har det godt nå , jeg er fri fra alt, jeg er meg selv fullt og helt

Det er ikke slutten den dagen dere går fra jorden

Det er bare en ny begynnelse, en fin begynnelse

Ikke bær nag til noen , ikka klandre noen for at det ble som det ble

Hver og en har vi ansvar for oss selv

Når jeg nå ser at jeg likevel har ordene så tenker jeg at kanskje de var der den gangen også

Det var bare at jeg ikke forstod det helt

Kanskje du også kan lære av det at du skal bruke ordene

Ikke tie når noe er galt, men bruk stemmen din

Da kan jeg være der hos deg, stå bak deg og støtte deg

Du kan lene deg bak og kjenne trygghet i at jeg er der

Det hadde vært fint om jeg kunne få være der for deg, på denne måten

Da kan vi sammen finne ordene

Du og jeg sammen, ville ikke det vært fint

Da kan jeg likevel får være med deg ut og erobre verden

Jeg smiler når jeg tenker på det

Herfra til eveigheten og tilbake er vi likevel sammen

Takk for ordene jeg fikk gi deg

 

Vet du , kjære deg, at jeg er her fortsatt

 

Dette er Lillasjelord tatt ned til et medmenneske fra en noen har kjær som har gått bort. Ta kontakt hvis du ønsker slike ord fra noen du er glad i, som ikke er her blant oss lenger.

Ta kontakt i melding på www.facebook.com/Lillasjel

Eller på sms 9946 7178, så avtaler vi.

Det jeg vil vite er hvem du vil ha kontakt med og gjerne et bilde av vedkommende hvis du har, jeg er ikke nødt til å ha bilde.

 

Vet du , kjære deg, at jeg er her fortsatt

Jeg er her akkurat som jeg var før

Jeg er der, bare en tanke unna deg

Det er så mangt og meget jeg ville ha sagt deg

Det skulle vært sagt når jeg var hos deg

Men slik ble det ikke

Livet blir ikke bestandig slik vi ville ønsket det, blir det vel

 

Hadde du sagt at jeg skulle snakke til deg på denne måten, ville jeg ristet på hodet

Jeg ville nok ikke sagt så mye, for jeg var ikke av de snakkesalige

Var jeg uenig, gikk jeg heller og lot som ingenting

Jeg ville ikke ha krangel, ikke noe ufred, la oss heller gå

Konfliktsky er kanskje det rette ordet

Det skjedde ting der jeg skulle snakket, men lot det være

Jeg skulle stått opp for deg i situasjoner, der jeg nå ser du føltte deg alene

Da skulle jeg stått rett bak deg og vært din støtte

Det gjorde jeg ikke og det er jeg litt lei meg for

Jeg står der nå men selvfølgelig blir ikke det den samme nytten

I og med at det bare er du som vet at jeg er der

For jeg vet at du føler mitt nærvær

 

Det er vel bestandig noe man ønsker skulle vært annerledes, hadde man fått gjort det om igjen

For meg særlig dette med at jeg var så unnvikende

Jeg gikk til dels i min egen verden, opptatt av det praktiske

Jeg gjemte meg til tider bort, holdt meg for meg selv

Det var tider dere lurte på hvor jeg var og dere måtte hente meg

Da hadde jeg drømt meg bort i min egen verden, helst med praktiske gjøremål

 

Jeg sa ikke noe når jeg visste tiden min var kommet heller

Innerst inne forstod jeg det, men jeg lot bare tiden gå, til det ikke var noe mer som kunne gjøres

Jeg taklet dårlig følelser og det var lettere å fortrenge

Nå ser jeg at det gjorde ting verre for dere som ble igjen, for dere fikk ikke tatt farvel

Jeg forstod ikke at dette kom til å bli viktig for dere

Men kjenner jeg meg selv rett, ville jeg vet gjort det om igjen på samme måte

På den måten som ble lettest for meg selv

Beklager lille du, men det er bare sånn, store følelser blir for vanskelig for meg

 

Selv om jeg ikke var den mest åpne og snakkesalige, hadde vi to et godt forhold

Det var egentlig du som forstod meg best, var det ikke

Du har litt av det samme selv også

Dette at du går din vei, når noe skjer, du rømmer unna

Ikke gjør det, kjære deg, ikke gjør det

Det går lettere over hvis du bare står oppreist og møter motstanden ansikt til ansikt

Det er ikke så skremmende som du tror

 

Av og til gråter du over meg fortsatt når minnet kommer opp

Da er jeg der hos deg

Jeg er der sammen med deg når du besøker graven min

Når du pusler med blomster og ugress

Når du folder hendene og taler til meg

Jeg hører hvert eneste ord i takknemlighet

Du er alt det jeg skulle ha vært

Du er den solide støtten for de som trenger deg, slik jeg skulle vært for deg

Jeg er der også når du er ute og går tur

Jeg er der i hver blomster du bøyer deg ned og plukker

Jeg smiler sammen med deg i gleden over blomstene

Da er det nesten som du er den lille piken igjen

Den lille piken som elsket å sitte på mitt fang om kvelden før du skulle legge deg

Når du gjerne sprang og gjemte deg så vi ikke kunne finne deg

Du ville vi skulle lete, du ønsket å bli sett

Og så hjertelig var latteren din, når jeg fant deg og kilet deg

Det var fine stunder vi hadde sammen du og jeg

Du føler deg litt som den lille jenta enda, når du minnes meg, for det var da vi stod hverandre nærmest

Du vokste til og du ville vise at du greide deg selv

Det var tider du ikke ville ha hjelp fra meg også

Du ville vise meg at du greide ting på egen hånd

Du likte særlig, når det var ting du kunne vise til, som jeg hadde lært deg

Ser her, jeg greier dette selv, jeg trenger ikke hjelp til dette

Da humret jeg litt i skjegget og gledet meg på både dine og mine vegne

Hvis det var noe du ikke fikk til, da ble du hissig og du likte ikke å måtte gi opp

Det hendte seg at du likevel måtte ha hjelp og du var ikke så glad da

Som når du klatret høyt opp i et tre og jeg måtte ha stige for å få deg ned igjen

VAr det en katt der oppe i treet, som du skulle redde ned, skal tror

Ja, slike minner har vi sammen du og jeg

Vær klar over at jeg bestandig har vært og er glad i deg, kjære deg

Jeg er hos deg når du ønsker det

Helt til vi en gang møtes igjen

 

 

 

Jeg folder mine hender små, husker du det

 

Dette er en ny type Lillasjelord. Det er ord fra noen som har gått bort. Ønsker du å prøve dette, ta kontakt på SMS 9946 7178 eller på profilen min på Facebook eller Lillasjel

Jeg vil gjerne ha et bilde av personen, men det er ikke absolutt nødvendig. Og navnet og hvilket forhold du har til personen, mor, far osv

 

Jeg folder mine hender små, husker du det

Husker du vi ba nattabønn når du skulle legge deg om kvelden

Og vi sang en sang

Fola fola blakken likte du så godt

Jeg har så lenge ønsket å si deg noe

Jeg har ventet på en anledning

Jeg er rundt deg, du tror du merker det, men så blir du usikker

Hvis du ser noen hvite fjær virvlende rundt deg så er det meg

Særlig om natten når du skal gå til ro

Da er jeg der og jeg ber aftensbønn til deg og synger til deg som jeg brukte å gjøre

Jeg vet at du savner meg

Vi hadde så fint et forhold du og jeg

Vi er så like av sinn, nesten så vi er kopier

Du må huske å være deg selv og ikke prøve å være som meg

Det var ikke alt jeg gjorde som var så bra, det kan du lære av

Jeg var kanskje for stille, holdt meg litt på avstand fra dere

Tenkte at dette får dere ordne opp i selv

Jeg var opptatt av at dere måltte bli selvstendige, greie dere selv

Det måtte jeg tidlig erfare

Ut fra hjemmet og i arbeid, det var slik det måtte være

 

Jeg vet at du ikke får gjort alt du ønsker å gjøre

Du synes det er trist og det forstår jeg

Samtidig så ser du ikke alt det du gjør for andre

Du er der som en liten barmhjertig samaritan som ser de som har det vondt

Jeg er så stolt av deg da

Dette er min datter, hun er så lik sin mor

Jeg husker så godt når vi gikk avsted du og jeg

Du likte å holde hånden min når vi skulle ut i ærend

Du hang mye i skjørtene mine, ville være med på alt jeg gjorde

Kanskje var du den som var mest knyttet til meg

Og vi var så like av sinn, du og jeg

Vi gjør ikke så mye vesen av oss, er ikke den som roper og skriker

Vi holder oss litt i bakgrunnen, så vi synes ikke så godt blant mange

 

Du likte så godt å være med å bake

Da stod du på en krakk så du nådde opp

Vi bakstekjerriger sa vi da og lo

Radioen stod på i bakgrunnen og spilte til oss

Og du elsket å plukke blomster, store buketter med hvitveis  og hestehov fylte bordet hjemme

Og ikke forstod du at jeg ikke var så glad i løvetann, for de syntes du var så gule og fine

Det var om å gjøre å plukke den største buketten

En gang var du så ivrig at du falt når du sparng og slo en bit ut av en tann, husker du det

Heldigvis var det en melketann som skulle ut likevel så det gjorde ikke så mye

Husker du når vi skar skorpene av formkaken og du fikk gomle og spise de

Det var nesten så du ikke kunne vente til kaken var kald nok til å skjære i den

Jeg måtte forklare deg igjen og igjen at den ble rå hvis du tok den for tidlig

Dette liker du visst fortsatt å gjøre, det er nesten så du ikke kan vente nå heller

 

Jeg liker ikke helt at du er så opptatt av å være så snill

Du må passe på å ikke overdrive så du blir for sliten selv

Det er fint når du hjelper andre, men ikke utslett deg selv

Hvis noe flytter på seg på kjøkkenet, så er det nok meg

Du vet at jeg liker at alt ligger på riktig plass hele tiden

Jeg var nøye på det så vi kunne lett finne det igjen når vi hadde bruk for det

Du hadde litt lett for å glemme å legge ting på plass når du hadde brukt det

Og så ble det stor ståhei og leteaksjon

Særlig saksen var ofte borte, for du elsket å klippe

Du klippet ut figurer fra blader og servietter og så samlet du på dem

Du tok den også med deg ut og klippet blomster med den

Og tror du ikke at vi da kunne finne den igjen ute i hagen

Midt mellom blomstene lå den gjerne

Blomster har bestandig gledet deg

Jeg stryker deg over kinnet når du er litt sliten, det kan du kjenne

Jeg kan gjøre det ofte når jeg ser at du er litt lei deg

Jeg er jo her når du ønsker det, det er bare at du ikke kan ta på meg

Snakk gjerne med meg, kjære deg

Når du lager mat og lurer på noe, så spør meg så skal du se at du hører svarene inni deg

Da kan vi igjen stå ved kjøkkenbenken sammen

Du og jeg, slik vi brukte

Takk for at du lot meg komme og si dette til deg

Du vil for alltid være den lille jenta mi

Stor kjærlighet er det mellom oss

Takk

Jeg følte denne ville også være med

Lille jenta mi, lille lille jenta mi

I det jeg skrev Lillasjel ord, fikk jeg litt ekstra besøk med en fin hilsen. Jeg takker for tillatelse til å dele.

 

Lille jenta mi, lille lille jenta mi

Jeg ser du strever så hardt og jeg kan ikke være der for deg

Det skulle jeg så gjerne vært, men som både du og jeg vet, så er det umulig

Men om jeg ikke kan være der fysisk, så er jeg likevel nær deg

Hver eneste dag er jeg der

Noen ganger er du fortvilt og ønsker at jeg skal svare deg

Du roper ut at du ønsker min nærhet

Det er da du skal vite at jeg er der rett ved siden av deg

Jeg holder armene rundt deg og trøster deg

Jeg stryker deg over håret og du merker det

Du merker at jeg er der, men du forstår ikke helt at det er meg

Slik vil jeg bestandig være der når du ønsker det

Jeg er bare en tanke unna

Livet blir ikke bestandig sånn vi ønsker det

Alle skal vi gå hver vei og noen ganger tar det slutt

Du forundres over at du finner ting der du ikke la de

Det er min måte å fortelle deg at jeg er der

Vi stod hverandre nær du og jeg

Det smerter deg at du nå må gå veien videre alene

Men sånn er livet, kjære barn, sånn er livet

Sorg og glede går hånd i hånd

Minnes du heller gledene vi hadde sammen fremfor sorgen over at jeg ikke er der lenger

Turene vi hadde

Blomstene vi plukket

Du var en liten samler, alt skulle du ha med deg hjem når vi var på tur

Det var små skatter for deg

Du var så ivrig der du spratt avgårde

Ofte hoppet du fra stein til stein, over kvisker og kratt, fremfor å gå på stien

Og du var så snill, gjorde du noe du visste du ikke burde, fikk du så dårlig samvittighet

Du prøvde av og til å ikke si noe, men til slutt måtte du bare fortelle

Da gråt du og var så lei deg for du ville så gjerne gjøre alt riktig

Sånn er du også nå i voksen alder

Men man kan ikke være snill bestandig på bekostning av seg selv

Nå skal du tenke på deg selv fremover

Nå skal du stå i fokus

Du skal lære deg selv å kjenne

Du er så vidunderlig vakker, kjære deg

Så tørk tårene dine, lille pike, smil til verden for da smiler du til meg også

Jeg er der sammen med deg

Herfra til evigheten er jeg der hos deg

Bare en tanke unna når du ønsker det

Ord fra noen som har gått ut av tiden

I vinter har jeg opplevd å få besøk fra noen som har gått over, som vil si noen ord til sine kjære.

Når jeg skriver på denne måten, er jeg i en helt annen modus enn når jeg skriver vanlige Lillasjelord. Jeg blir mye mer grepet, tårene renner og kroppen er tydelig påvirket av disse energiene, som er helt annerledes å sitte og kjenne på. Jeg må konsentrere meg mye mer for at jeg skal få de riktig. Jeg er også mer nervøs, for jeg føler de må være så riktig, jeg kan ikke blande inn meg selv. Når jeg skriver Lillasjelord, er det mulig at jeg noen ganger blander vanlig reading og fra åndeverden. Det kan jeg ikke gjøre her.

Jeg har fått tillatelse til å dele disse ordene.

 

Mine kjære, jeg er dere så nær

Mitt hjertes kjære, de små og de store

Og den som stod meg aller nærmest, som elsket meg mest av alt

Jeg er der, jeg er ikke borte

Jeg er rundt dere, følger dere i hverdagens mas og tjas

Og skulle så gjerne vært mer synlig

Men vit inni dere at jeg er der

Snakk til meg, føl meg

Jeg legger igjen små spor når jeg kan

Jeg stryker kinn, jeg klapper hår

Jeg sitter der ved sengen deres om natten

 

Jeg er så inderlig stolt av dere

Ingen av oss kjenner dagen,det har vi nå lært

Virrivipp, virrivapp og så er det over

Hvem skulle vel trodd det

Alle planene vi hadde, alt vi skulle gjøre sammen

Men hva kan vi gjøre, det ble som det ble

Men det jeg har forstått nå er at mye kunne vært annerledes

Det var så mye jeg ikke så, så mye jeg ikke forstod

Kanskje var jeg ikke helt til stede

Jeg surret litt i egne tanker, i min egen verden, uten helt å klare å ta del i deres på samme måte

Det ville jeg gjerne gjort om

Men samtidig var jeg bare meg, den jeg er

 

Jeg ser hvordan dere verner mitt minne

Jeg ser hvordan dere kaster dere ut i nye oppgaver for å hedre meg

Men husk, min kjære, at dere er ikke nødt til å gå i mine spor hvis de ikke passer dere

Dere skal leve deres liv, dere skal leve  for dere, ikke for meg

Mye av det som virker så viktig, er kanskje  ikke så viktig når det kommer til stykket

Det viktigste er at man har det godt

At man følger stemmen i hjertet sitt

Ikke går på tvers av det man drømmer om

Dere skal følge deres drømmer, ikke mine for enhver pris

Så kommer det tunge stunder, tenk på nettopp dette

Er det for meg dere lever eller er det for dere selv

Ikke lev deres liv på mine premisser

Dere er så sterke, så flotte, så varme og gode

Gå deres egne veier slik det føles riktig

Og skal nå det være slik jeg gikk, da er det jo bare fint

 

Og du min kjæreste kjære

Du prøver å være så sterk og mestre det hele

Husk å ta vare på deg selv, ikke bare de små

Du skal også gå din vei

Jeg er med deg uansett hva du velger og hvor du velger å gå

Du skal heller ikke definere ditt liv ut fra hvem jeg var og hva jeg ønsket

Det er et annet liv nå du må leve

Finner du kjærligheten igjen, så gå for den

Men vær forsiktig med det som falskt er

Vær sikker på at det er ekte, ikke bedrag

Du tåler ikke å få ditt hjerte knust av falske ord

Du vil kjenne det i hjertet ditt når det er riktig

Jeg vil være der sammen med deg og vise deg veien

Jeg vil hjelpe deg å avsløre det som ikke er sannhet

Når du så først finner det du søker, da vil du vite det inni deg

Det vil ikke bli slik vi hadde det, det vil bli annerledes

Det vil gi deg en annen ro, en annen tilhørighet, men kanskje enda nærmere den du egentlig er

Det er som om du ikke helt fikk utvikle deg som den du skal være, sammen med  meg

Du har så mye mer, så mye mer du ikke fikk vist

Du fortjener å bli hel, å få fred med deg selv, utvikle deg og lære og være deg

Den tid kommer, det vil bli en god tid

Du vil ta fatt på livet igjen på nytt, et nytt og annerledes liv

Du vil falle til ro med det, både du og de små

Det vil gå bra, min kjære, det vil gå bra

Takk for at du var der for meg

Takk for den du er og alt du har gjort for meg, slik at jeg kunne ha et godt liv

Du har åpnet opp og tatt inn mine og vernet om dem som om de var dine

Jeg ser det nå så mye mer tydelig, alt hva du betydde for oss alle

At jeg ikke kunne se det før, det kan jeg bare beklage

Av og til rømte jeg når jeg skulle vært der, det ser jeg også

Jeg var litt redd for å gå inn i det som var ubehagelig

Enda jeg ser nå at det var ikke noe jeg trengte å være redd for

Men sånn er det vel med oss mennesker, vi er det vi er og det får være nok

Vit bare at jeg er der for dere alle, jeg er der rundt dere

Så lenge du ønsker det er jeg der når du bretter dyna over deg til natten

Jeg elsker dere herfra til himmelen og tilbake