Dette er Lillasjelord tatt ned på bestilling fra en som har gått bort. Ønsker du å prøve dette, ta kontakt på Lillasjel, her

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

eller sms 9946 7178

Det er ikke så enkelt for meg å gi deg ordene

Jeg hadde liksom ikke så mange ord

Jeg holdt det meste inni meg

Det var vel derfor det måtte gå som det gikk

Jeg hadde ikke noe mer å gi

Jeg følte ikke jeg hadde noe å bidra med

Det var som om jeg var helt tom

Jeg ar død mens jeg levde

Det var bare sånn det var

Følelser var vanskelig

Jeg taklet de rett og slett ikke

Det gikk ikke an å ha det slik jeg  hadde det noe mer

Slik jeg ser det nå så er det jo trist selvfølgelig

Det er trist for dere som så meg gå

Dere som satt ijgen

Jeg hadde ikke tenkt på deres sorg og savn

Jeg var så oppi mitt eget

Det var ikke rom for andre der

Jeg beklager, men mer kunne jeg ikke gjøre

De første årene våre var lekne og full av moro

Vi hang sammen som barn flest

Vi hadde ikke noe å klage på

Det er ingen å legge skyld på

Vi hadde det godt slik vi hadde det

Det var når jeg ble voksnere at problemene startet

Det var da det ble så komplisert inni meg

For mye på en gang

Jeg så rundt meg og det så ut som om dere andre taklet alt så bra

Dere var så fornuftige alle sammen

Dere gjorde de riktige tingene, sa det som måtte sies

Jeg var så innmari annerledes

Derfor tok jeg også feil valg

Det ser jeg jo klart og tydelig

Hadde jeg sett det den gangen, så hadde kanskje alt vært annerledes i dag

Jeg er så redd for å tråkke noen på tærne

Jeg er forsiktig av natur, holder meg litt for meg selv

Det er ikke så lett å komme innpå meg

Jeg roper ikke og skriker, jeg holder meg heller i bakgrunnen

Det var andre som fikk større plass

De gjorde krav på den plassen, men slik har jeg aldri vært

Jeg ser nå at jeg skulle ha prøvd

Det hadde vært bedre enn å trekke seg tilbake og gjemme seg

Jeg fant måter å gjemme meg på så ingen så meg

Det var som jeg var lukket inne i et skall til tider

Jeg lot ingen komme inn dit under skallet mitt

Vi mennesker er så forskjellig

Et liv kan være tøft selv om forholdene ligger vel til rette

Det har vel med menneskets natur å gjøre

Noen er sartere der andre er tøffe

Slik jeg ser deg nå nå så ber jeg deg stå mer frem

Vær ikke så redd for å vise hvem du er

Du har ikke noe å skjemmes over, du er så fin på alle måter

Selvfølgelig tenker jeg på hvordan det hadde vært om vi hadde vært sammen

Men det var ikke sånn det skulle bli

Jeg hadde andre oppgaver og skulle gå en annen vei enn dere andre

Dette var min livsvei, mitt valg for vi har bestandig et valg

Men jeg er hos dere

Jeg er der når dere snakker om meg

Når dere snakker om hvordan alt kunne ha vært, hvordan det burde har vært

Om det var noe som kunne vært gjort annerledes

Men det var ikke det , kjære derre, dette var slik det måtte være

I det øyeblikket jeg valgte, ble det riktig for meg

Det kunne ikke vært annerledes

For meg var det rett tidspunkt, slik er det bare

Jeg har det godt nå , jeg er fri fra alt, jeg er meg selv fullt og helt

Det er ikke slutten den dagen dere går fra jorden

Det er bare en ny begynnelse, en fin begynnelse

Ikke bær nag til noen , ikka klandre noen for at det ble som det ble

Hver og en har vi ansvar for oss selv

Når jeg nå ser at jeg likevel har ordene så tenker jeg at kanskje de var der den gangen også

Det var bare at jeg ikke forstod det helt

Kanskje du også kan lære av det at du skal bruke ordene

Ikke tie når noe er galt, men bruk stemmen din

Da kan jeg være der hos deg, stå bak deg og støtte deg

Du kan lene deg bak og kjenne trygghet i at jeg er der

Det hadde vært fint om jeg kunne få være der for deg, på denne måten

Da kan vi sammen finne ordene

Du og jeg sammen, ville ikke det vært fint

Da kan jeg likevel får være med deg ut og erobre verden

Jeg smiler når jeg tenker på det

Herfra til eveigheten og tilbake er vi likevel sammen

Takk for ordene jeg fikk gi deg