TEGNENE DALER NED

Det er fint å la seg lede

Tegnene daler ofte ned foran oss

Jeg fikk et spørsmål i dag om hvor jeg finner inspirasjon til å skrive

Jeg forteller at ordene ofte daler ned til meg

Jeg vet ofte ikke hva jeg skriver før jeg er ferdig

Jeg kan bla tilbake til tidligere dager og husker ikke hva jeg har skrevet

Jeg tror jeg kunne ha lest det i en bok og ikke visst at det var mine ord

 

Her en dag så var det ei som fortalte meg om taleopptak

Når hun var ute og gikk leste hun inn ordene når de kom

Da daler ordene ned

Man må skynde seg hjem i full fart og få skrevet de ned

Det kan ofte være upraktisk

Så hun leser inn ordene

Det tenkte jeg kunne være fint

 

I dag snakket jeg med en annen venn

Hun ville vite hvor jeg fant inspirasjon i fra

Jeg fortalte til henne også at ordene ofte kom dalende

Da forteller hun at hun bruker diktafon

Da kan hun lese inn ordene når de kommer

Det går ganske fort opp et lys for meg nå for tiden

Jeg trenger ikke så mange tegn

 

Før måtte jeg gjerne ha dem om og om igjen

Jeg er ikke så tungnem nå

Når jeg hører om taleopptak to ganger på et par dager, ja da skjønner jeg det

Dette er jo noe jeg må ta i bruk

Det er fint oppe i skogen i dag

Jeg har funnet mitt taleopptak

Jeg er i gang

Det er fint å la seg lede

I dag

HVOR ER VÅRT INSTINKT

Fuglene bygger rede

De arbeider og arbeider

De lager seg en plass å bo

Det rare er jo bare at de bor  der en liten stund

Noen korte sommermåneder

Der de får barn

 

Disse små fuglebarna som de passer så godt på

Som blir foret og vokser seg store

Som ligger der i reiret og skriker etter mat

Og mor og far leter

Hva er det som driver dem

Instinkt

Hvorfor

 

 

Vi vil gjerne ha store hjem, flott hjem

Der vi kan pynte med alskens materielle ting

For der skal vi bo

Kanskje i mange år

Fuglene bor der i noen måneder

De før sine barn og så blir barna voksne og flyr ut av redet

Da er det ikke noe mer hjem, fuglehjem

Hvor blir det så av dem

De flyr vel fra kvist til kvist en liten stund

Mange drar sydover til varmere land

Tenk den lange veien

 

De lar seg lede

De lar seg lede av et instinkt inni i seg som forteller dem hva de skal gjøre

Om igjen og om igjen

Er ikke det merkelig

Skal tro om vi mennesker klarer  å finne instinktet inni oss

Om vi klarer å la oss lede

Lytte til stemmen dypt inni oss, som forteller oss hva vi skal

Det er fint i skogen

Fint å sitte å høre på fuglene synge

I dag

 

HVEM ER DU

Kristin Børresen

Hvem er du

Innerst inne i din sjel

Kan du med hånden på hjertet se hvem du er

Eller kanskje rettere sagt, hvordan du er

 

Klarer du å være helt ærlig

Klarer du å se deg selv

Hvordan oppfører du deg i ulike situasjoner

Og hvorfor

Hvilke reaksjoner møter du

Hva er det som preger deg og dine reaksjoner

Er det innlærte reaksjonsmønstre fra barndommen

Er det selvlært

Er det påført deg under tvang eller er det noe du har oppsøkt frivillig

 

Hvorfor er du her på jorden

Hva er din livsoppgave

Ha kan du være eller gjøre for dine medmennesker du har rundt deg

Hvordan møter du dem

 

Det var mange spørsmål

Ikke helt enkelt å besvare

Ingen svar blir like

Så forskjellig er vi mennesker

Ihvertfall vi som har lov til å tenke fritt

Frihet er viktig, nesten det viktigste vi har

Hvem er du

I dag

SMÅ BAGATELLER KAN GJØRES STORE

Små bagateller

Små hendelser

Du tror de er så små

Det er da du må velge med omhu

Hvordan møter du disse hendelsene

 

Hvor mye setter du ditt preg på de

Hvilke tanker velger du å bruke i analysen

De positive eller de negative

 

 

La de gode hendelsene få stor makt

Selv de bitte bitte små

La de negative fyke forbi i stor fart

Så stor fart at du ikke klarer å gripe fatt i dem

Ta tak i de du må,men velg med omhu

 

 

Du er medskaper

Du har hele tiden valg du kan ta

Små ubetydelige hendelser er ikke små hvis de får god grobunn

Hvis de blir gjødslet og vannet og stelt godt med

Da vokser de seg store

De formerer seg

 

De negative blir mer negativ

De postive blir mer postiv

Valget er vel enkelt

I dag

 

DE ER SÅ FIN DISSE DAGENE

I dag er en fin dag

Jeg gikk opp hele bakken

Uten stopp

Jeg fant en oase i skogen der jeg sitter

Helt for meg selv

Eller ikke helt for meg selv

Jeg har et helt kor rundt meg

Fuglene synger sine sanger

Så det er bare jeg og fuglene

 

De er så fin disse dagene

Disse dagene da kroppen gjør det jeg vil

Når den lystrer

Det er og fint å ha kjent på de dagene den ikke lystrer

Når den ikke gjør som du vil

Det er fint å ha kjent smaken på en kropp som ikke vil

Det sies man skal ta seg sammen

Man skal ta seg selv i nakken

På de dagene er det ikke noe å ta fatt i

Der er tomt

Helt tomt

 

 

Når man har med mennesker å gjøre er det fint å ha kjent på smaken av de vonde dagene

Egentlig burde det være pensum for alle mennesker

Smake litt på det, vite hva det går ut på

De dagene man ikke kan ta seg sammen

Noen har mørke dager, svarte dager

Der det er som å sitte i mørket som nede i en dyp brønn

Man har ingen mulighet til å komme seg opp

 

 

Jeg er heldig

De dagene har ikke jeg fått smakt på

Heldig er jeg

Men jeg har smakt på maktesløsheten når kroppen svikter

Når den ikke lystrer

Det er fint å ha smakt på de dagene

Det høres kanske rart ut

Hvordan kan det være fint

Jo, hvis ikke hvordan skal vi da sette pris på de fine dagene

De dagene når beina bærer deg oppover bakken

Fører deg dypt inn i skogen

Der du kan sitte sammen med fuglene

I dag

 

 

NATUREN VISER SIN KJÆRLIGHET

Hjertet

Selv symbolet på kjærligheten

Den ubetingede vakre kjærligheten

Vi finner den i hjertet vårt

Hvis vi tør å åpne opp

I dag

SOMMERFUGLEN

 

Bilde Tone Veiulfsen

 

Er du en liten sommerfugl

Nydelig liten en med masse fine farger og mønster

Er du ikke det sier du

Hva er du da

 

Er du en larve kanskje

En liten grønn en som kryper avsted

En som andre uffer seg over og ikke vil se

Nesten usynlig smyger du deg avgårde

Redd for at noen skal se hvem du virkelig er

 

Eller sitter du trygt inne  i kokongen din

Skjermer deg for livet rundt

Gjemmer deg for alle andre

Venter på bedre tider så du kan titte frem

Kommer den tiden skal tro

 

Jeg tror tiden er inne jeg

Tiden er inne til å kakke hull på skallet dit

Komme ut til alle oss andre

Du er nemlig en vakker sommerfugl

Vi vil ha deg her sammen med oss

Stol på meg

Tiden er inne nå til å komme ut

I dag

 

ER DET IKKE FINT?

Er det ikke fint å møte noen det lyser av

Ja, du har vel sett de

De som det er så godt å være sammen med

De skinner liksom i sitt eget lys

 

Hva er det de gjør tror du

Hvordan får de det til

Ja, vi kan vel undres

Jeg lurer på om det kalles kjærlighet

Ubetinget kjærlighet

 

Man blir så glad når man møter et levende lys

Man ser dem inn i øynene og hva ser man der

Jo, man ser dem rett inn i sjelen

Det er som om de ikke har noe filter

Ikke en sånn rustning som mange av oss har tatt på oss

En sånn ikke såre meg rustning

Har du tatt på deg en sånn

En sånn kom meg ikke for nære, innpakning

 

Vi har nok det, mange av oss

Lukket hjertene våre i frykt

Skal vi tørre nå

Skal vi tørre å åpne bittelitt opp igjen

Slippe litt mer lys inn i hjertet vårt

Stole litt mer på oss selv

Stå i vår egen kraft og se hvor sterke vi kan være

Kanskje vi også skulle tillate oss å skinne litt

I dag

 

 

FORLØSNING

Gamle minner skaper sår

Psykiske minner blir til fysiske sår i kroppen vår

Fysiske sår eller sykdom om man heller vil kalle det det

Kroppen vår husker det vi vil glemme

Det ligger der og murrer

Det skaper smerter

Det må forløses

Vi må gi kroppen vår beskjed om at dette er over

 

Det er over

Det hører fortiden til

Vi må la det gå

Alle disse smertene

De setter seg i nakken, i skuldrene, i hoftene, i beina

Ja, de inntar hele kroppen vår

Nå vil vi ikke ha de lenger

Nå vil vi ha dem bort

I dag

FORVENTNINGSPRESS


Man har ofte så store og mange forventninger til seg selv

Vi føler det er så mye vi burde gjøre og så kommer vi ikke i gang

Eller vi, jeg kan vel skrive jeg

Jeg har jo hanglet noen år fordi jeg gjorde meg selv til forsøkskanin

Jeg holder på å komme i form, men finner ikke helt igjen farten

Jeg føler jeg skulle gjort så mye mer

Jeg graver meg litt ned i tanker om hvor uvirksom jeg er

 

Når jeg tenker sånn, vet jeg at sånn er det mange som tenker

Jeg er slett ikke alene

Vi er så opptatt av alt vi ikke får gjort

Det er nesten så man blir utslitt av å tenke på det

Og så udugelig man føler seg når man går der uvirksom

Når formen er dårlig så har man jo unnskyldning

Kroppen er vant til å passe på

Ingen overdrivelse nå, husk kjære at jeg trenger hvile

Ja men nå da

Trenger du fortsatt hvile eller

 

 

Ja, kanskje gjør den det

Kanskje er det derfor vi blir uvirksom

Er det derfor vi til tider får lite gjort

Eller for lite gjort, for lite av det  vi synes er viktig å gøre

Ja, her føles det jo som jeg aldri får noe gjort

Helst vil jeg grave meg ned akkurat her jeg sitter og la fingrene gjøre jobben

Når de flyr over tastaturet, i det øyeblikket er jeg lykkelig

Alt annet forsvinner liksom i løse luften, før man daler ned igjen med et brak

Hva med alt det andre du skulle ha gjort da

Og det som skjer er at jeg grubler så mye på alt jeg skulle ha gjort, at til og med ordene forsvinner for meg

 

Hva gjør man så for å senke kravene til seg selv

Er det det at man har liten vilje til å presse seg

Det er en stor endring som skal skje når man er vant til å ta livet med ro og skal til å leve fortere igjen

Kroppen vil liksom ikke

Den roper til deg, hei, jeg vil ha roen min

Ikke dra meg opp nå igjen hører du

Sett deg ned, ta livet med ro, kos deg litt nå

Kose meg, ja det kan jeg

Det er faktisk det jeg er aller flinkest til

Det er alt det andre

Alt det andre som ligger der og venter

Sukk

Jaja, siden det har ligget der en stund, kan det vel vente litt til

I dag