Man har ofte så store og mange forventninger til seg selv
Vi føler det er så mye vi burde gjøre og så kommer vi ikke i gang
Eller vi, jeg kan vel skrive jeg
Jeg har jo hanglet noen år fordi jeg gjorde meg selv til forsøkskanin
Jeg holder på å komme i form, men finner ikke helt igjen farten
Jeg føler jeg skulle gjort så mye mer
Jeg graver meg litt ned i tanker om hvor uvirksom jeg er
Når jeg tenker sånn, vet jeg at sånn er det mange som tenker
Jeg er slett ikke alene
Vi er så opptatt av alt vi ikke får gjort
Det er nesten så man blir utslitt av å tenke på det
Og så udugelig man føler seg når man går der uvirksom
Når formen er dårlig så har man jo unnskyldning
Kroppen er vant til å passe på
Ingen overdrivelse nå, husk kjære at jeg trenger hvile
Ja men nå da
Trenger du fortsatt hvile eller
Ja, kanskje gjør den det
Kanskje er det derfor vi blir uvirksom
Er det derfor vi til tider får lite gjort
Eller for lite gjort, for lite av det vi synes er viktig å gøre
Ja, her føles det jo som jeg aldri får noe gjort
Helst vil jeg grave meg ned akkurat her jeg sitter og la fingrene gjøre jobben
Når de flyr over tastaturet, i det øyeblikket er jeg lykkelig
Alt annet forsvinner liksom i løse luften, før man daler ned igjen med et brak
Hva med alt det andre du skulle ha gjort da
Og det som skjer er at jeg grubler så mye på alt jeg skulle ha gjort, at til og med ordene forsvinner for meg
Hva gjør man så for å senke kravene til seg selv
Er det det at man har liten vilje til å presse seg
Det er en stor endring som skal skje når man er vant til å ta livet med ro og skal til å leve fortere igjen
Kroppen vil liksom ikke
Den roper til deg, hei, jeg vil ha roen min
Ikke dra meg opp nå igjen hører du
Sett deg ned, ta livet med ro, kos deg litt nå
Kose meg, ja det kan jeg
Det er faktisk det jeg er aller flinkest til
Det er alt det andre
Alt det andre som ligger der og venter
Sukk
Jaja, siden det har ligget der en stund, kan det vel vente litt til
I dag