Man har ofte så store og mange forventninger til seg selv

Vi føler det er så mye vi burde gjøre og så kommer vi ikke i gang

Eller vi, jeg kan vel skrive jeg

Jeg har jo hanglet noen år fordi jeg gjorde meg selv til forsøkskanin

Jeg holder på å komme i form, men finner ikke helt igjen farten

Jeg føler jeg skulle gjort så mye mer

Jeg graver meg litt ned i tanker om hvor uvirksom jeg er

 

Når jeg tenker sånn, vet jeg at sånn er det mange som tenker

Jeg er slett ikke alene

Vi er så opptatt av alt vi ikke får gjort

Det er nesten så man blir utslitt av å tenke på det

Og så udugelig man føler seg når man går der uvirksom

Når formen er dårlig så har man jo unnskyldning

Kroppen er vant til å passe på

Ingen overdrivelse nå, husk kjære at jeg trenger hvile

Ja men nå da

Trenger du fortsatt hvile eller

 

 

Ja, kanskje gjør den det

Kanskje er det derfor vi blir uvirksom

Er det derfor vi til tider får lite gjort

Eller for lite gjort, for lite av det  vi synes er viktig å gøre

Ja, her føles det jo som jeg aldri får noe gjort

Helst vil jeg grave meg ned akkurat her jeg sitter og la fingrene gjøre jobben

Når de flyr over tastaturet, i det øyeblikket er jeg lykkelig

Alt annet forsvinner liksom i løse luften, før man daler ned igjen med et brak

Hva med alt det andre du skulle ha gjort da

Og det som skjer er at jeg grubler så mye på alt jeg skulle ha gjort, at til og med ordene forsvinner for meg

 

Hva gjør man så for å senke kravene til seg selv

Er det det at man har liten vilje til å presse seg

Det er en stor endring som skal skje når man er vant til å ta livet med ro og skal til å leve fortere igjen

Kroppen vil liksom ikke

Den roper til deg, hei, jeg vil ha roen min

Ikke dra meg opp nå igjen hører du

Sett deg ned, ta livet med ro, kos deg litt nå

Kose meg, ja det kan jeg

Det er faktisk det jeg er aller flinkest til

Det er alt det andre

Alt det andre som ligger der og venter

Sukk

Jaja, siden det har ligget der en stund, kan det vel vente litt til

I dag

I dag er en fin dag

Det er fint vær

Jeg pakker sekken

Hjertet mitt sier at jeg skal på tur i dag

Jeg skal opp i skogen

Jeg skal ha med kaffe og mat

Og kanskje boken min

Så skal jeg finne meg en benk der oppe i skogen

 

I det jeg er på vei ut, kjennes det litt kaldt ut

Det er skyet

Hmmm

Kanskje jeg ikke skal ha hele dagen i skogen

Kanskje jeg bare skal gå opp og ned igjen

Jeg setter sekken igjen

Jeg går ut

Jeg går oppover mine bakker

I dag kan jeg gå bakkene helt opp, uten stopp

Det er fint

 

 

 

Jeg har en plan

Jeg har en benk i sikte

Der skal jeg sitte litt

For det er fint i skogen

Det er ikke kaldt

Jeg skulle hatt med sekken min

Jeg skulle lyttet til hjertet som fortalte meg det

Men det gjorde jeg ikke

Jeg satte den igjen fordi hjernen min fortalte meg at det var kaldt

Det er ikke kaldt

 

Jeg går likevel oppover den veien jeg hadde planlagt

På veien dit møter jeg en bil

Med ett får jeg en innskytelse

Jeg vil ikke gå den veien

Hvorfor det, har frykten tatt deg

Jeg kjenner på det, men nei

Men jeg blir urolig, jeg må innrømme det

Kroppen sier snu

Jeg snur

Jeg går noen meter tilbake

 

 

Jeg finner en ny vei

En vei jeg ikke har gått før

Jeg følger innskytelsen

Jeg lar meg lede

Jeg går innover den veien

Og hva møter meg der

Jo, midt inne i skogen, der er det en fin stein

Akkurat passe så jeg kan sitte

Det er en oase

Energiene er kraftige her

Det var hit jeg skulle

Fuglene kvitrer glade rundt meg

Det er ellers helt stille utenom en bekk som suser

Her er det fint å være

Jeg har latt meg lede i dag

Jeg har latt meg lede akkurat dit jeg skulle

Dette er min plass

I dag

 

 

Positiv tenking irriterer livet av mange

Jeg er fullstendig klar over det

Jeg bryr meg ikke det minste om det

Jeg fortsetter på min vei, med min selvutvikling

Og er takknemlig fordi jeg ser hvilket hjelpemiddel det er å tenke positivt

Grunnen til at jeg velger den positive linjen er jo at jeg da føler meg bedre

Jeg blir rett og slett friskere

Jeg finner også raskere løsninger

En liten bivirkning av det hele er at da skjer det enda mer positivt

Vi er magneter og klarer vi å holde en høy frekvens, drar vi til oss mer av det samme

Ganske så fint

Jeg har et eksempel  på hvordan jeg bruker det

Jeg bor på et lite sted, ved en bitteliten by, uten tannlegevakt

Dette var en onsdag ettermiddag klokken 17

Torsdag hadde jeg time i Ålesund, 11 mil unna, hos hormonspesialist

Jeg spiser kirsebær og plutselig sitter jeg med en bit tann i hånda

Æsj, to mnd ventetid minst hos tannlege og jeg reiser til Spania på søndagen etter

Skal jeg gå med tannpine nå da i månedsvis

Da er det vi kan sette inn vårt hemmelig våpen, positiv tenking

Det første vi da tenker er løsning,  hva gjør jeg nå

I friskt minne husker jeg at sist gang jeg skulle på ferie og fikk tannpine, fikk jeg hjelp

Jeg ringte tannlegene og den ene sa, kan du komme med en gang, jeg fikk en avbestilling

Jeg ringer nå og får en telefonsvarer

Kontoret er nå stengt, jeg er alene på kontoret for tiden og svarer kun på telefoner mellom 12 og13

Tja, tenker man positivt da eller sukker man tungt og gir opp

Jeg får ikke ringt klokken 12 for det er da jeg har timen min på sykehuset

Fredag er da ganske så umulig å tenke seg at jeg skal få time etter klokken 12

Hmmmm, tenke tenke, hvor er løsningen

Aha, det slår ned i meg  med lynets hastighet og jeg gjør et oppmuntrende lite hopp av forventning

Jeg har jo vært med min venninne til tannlege i Ålesund mange ganger, som selskapsdame i bilen

Jeg ringer og de svarer, har jo åpent til klokken 18 de

Selvfølgelig skal du få time i morgen klokken 13.40

Etter sykehuset dro jeg dit og vips var tannen fikset

Og så heldig som jeg bestandig er, hadde jeg og råd til å betale regningen på 1850 kroner for ca 10 minutter

Det ordnet seg

 

Jeg kunne ha valgt en annen løsning

Jeg kunne ojet og stønnet og klagd

Jeg kunne lagt ut på facebook hvor forferdelig en situasjon jeg var i

Hvor tullete det er at vi ikke har mulighet til å komme til tannlege på stedet

Jeg kunne egentlig ha gravd meg ganske så langt ned i irritasjon og sinne

Men…….

Ville jeg da hatt fokus på løsning skal tro

Hvordan ville kroppen min ha følt seg

Jeg velger derfor heller å tenke positivt for da finner jeg løsninger

I dag

 

Livet er nå en gang ikke en rett linje for oss å spasere etter

Det er fullt av kriker og kroker og smutthull

Det er dype krater og stengte porter og tøffe tak

Det er veldig få mennesker som går gjennom livet uten å ha følt at de står fast

Bom fast

 

 

På en eller annen måte må vi tråkle oss igjennom det

Etterhvert som vi modnes, ser vi at det bestandig er en mulighet der

Et bittelite hull i gjerdet hvor vi kan få smyge oss gjennom

Enkelt, nei det er det kanskje ikke

Men steg for steg kommer vi oss videre

 

 

Det viktigste er at vi klarer å finne de mulighetene

De kan være godt gjemt

Vi kan lete lenge og vel og det kan være mørkt der vi leter

Men en eller annen plass er det en åpen port

Plutselig ser alt lettere ut en stund

Vi kan senke skuldrene litt

Vi kan roe oss ned litt

Kjenne freden senke seg i kroppen vår

 

 

Sånn går dagene

Sånn går årene

Hva vi skaper, er mye opp til oss selv

Hvilken farge vil vi sette på tilværelsen vår

Hvordan vil vi se på livet

Står vi fast må vi lete

Det finnes helt sikkert en bitteliten trapp, godt gjemt  et sted, så vi kan ta et steg til

Vi må bare lete

I dag

 

Ja, i følge overskriften høres det veldig dramatisk ut

Møte med en fremmed

Hvordan tar du imot mennesker du ikke kjenner

Er du klar over hvor berikende det kan være

 

Jeg tror jo ikke på tilfeldigheter

Noen er det meningen jeg skal møte

De skal få krype inn under huden min

Finne seg en plass inne i hjertet mitt

 

 

En vakker sommerdag i juni hadde jeg et sånt fint møte

Jeg møtte ei som jeg kun hadde snakket med på facebook

Men du verden hvor mye man kan snakke akkurat der

Man kan bli ganske så godt kjent

 

 

Vi møttes ved Svalerødkilen, ved Halden

Evelyn hadde med picnickurv og  puter å sitte på

Hun hadde tenkt på alt og jeg kom med ikke noe annet enn meg selv

Jeg er nemlig slett ikke flink til å tenke på sånt noe

Vi koste oss i solen i flere timer

Vi snakket og snakket og snakket

Og det hadde vi nok kunne gjort helt til nå

 

 

Jeg liker å møte fremmede

Mennesker som ikke kjenner meg fra før

Da stiller man med blanke ark

Det rare er at da blir man også litt bedre kjent med seg selv

 

 

Kanskje blir det ikke match bestandig

Det vet man ikke

Kanskje blir ting annerledes når man møtes real life

Kanskje har man ikke noe å dele med hverandre

Den sjansen er jeg villig til å ta

 

De gangene lærer man også noe

Man lærer at det er ikke bestandig kjemien stemmer

Energiene krasjer

Det er helt ok

Men dette sommermøtet var vakkert

Fint møte mellom to åpne sjeler

Og det blir helt sikkert flere møter mellom oss

Det vet jeg bare inni meg

I dag

Link til Evelyns blogg

http://saintenoy.blogg.no

Mange vet nå hva det er å være høysensitiv

Hver femte person er det

Vi er spesielt følsomme mennesker

Vi trekker lett til oss andres sinnstemninger

Vi analyserer og grubler og funderer

Vi blir lett slitne av lyd og lys og annen støy

 

Samtidig er jeg opptatt av å se det positive ved det  å være høysensitiv

Vi har lett tilgang til det åndelige

Vi har lettere for å åpne opp for våre sanser

Vi har en sterk intuisjon

Vi ser løsninger og sammenhenger

Vi er kreative

Mange kunstnere er nok høysensitive

 

 

Før ble jeg veldig sliten av hodet mitt

Sliten av alle følelsene

Det kan jeg bli nå og, men nå har jeg lært meg mer om høysensitivitet

Det var en åpenbaring første gang jeg leste om det

Wow, sånn er jeg

Høyt oppe og bums ned i bakken igjen

Men nå setter jeg stor pris på å være sånn

Jeg må bare passe på å finne ro og hvile, så går det bra

 

En av de tingene jeg liker aller best er kreativiteten

Det å kunne skape ved hjelp av ord og bilder

Og det å la meg berøre

Når man kjenner man blir berørt helt inn i sjelen

Det er en vanskelig følelse å beskrive for de som ikke har kjent det

Kanskje må man være veldig sensitiv for å kjenne følelsene på denne måten

 

 

Når jeg ser på disse bildene av Hanna L. Jakobsen, da kjenner jeg på de

Det er så vanskelig å forklare med ord

De griper meg på en måte som kanskje ikke kan forklares

De kjennes inni meg på et vis

De åpner opp noe grunnleggende i meg, som jeg ikke har ord for

Jeg tror det må være sjelens og hjertets språk

Det er der jeg kommer fra, på et vis

Det er kilden dypt inne i meg, som føler og forteller

Det er et språk som fortelles i bilder

Et språk ikke alle har mulighet til å kjenne på

Det er så sterkt et språk

Tårene kan renne av pur lykke

Av kjærlighet

Det er høysensitivitetens varemerke

Jeg er så takknemlig for at jeg får kjenne på det

I dag

 

Hvis dere ønsker å se flere bilder av Hanna L. Jakobsen, kan dere gå inn på en av disse linkene

Facebook: https://www.facebook.com/AkvarellmalerHannaJakobsen?fref=ts

Hjemmeside: http://www.hannajakobsen.net/

 

#høysensitiv “følsomhet #sensitiv #åndelighet

 

Til alle som har lyst til å lære mer om det åndelige, anbefaler jeg boken Balansekvinnen av Kristin Norenberg, som jeg har hentet teksten til dette bildet fra. Flott bok.

Jeg digger det når livet flyter

Forstår du hva jeg mener med

Ting legger seg til rette foran deg

Du kjenner forventningenes sus i magen

Det er som om det negative ikke når tak i deg

Du er på en høyere frekvens

En bølge av positivitet

 

Jeg rir på den bølgen for tiden

Det er sinnsykt deilig

Ja, jeg digger det

Når jeg faller i vannet igjen, vet jeg ikke

Livet er ikke bare fyllt med flotte bølger å surfe på

Rett som det er stuper man ned i vannet

Man kaver og kaver for å komme seg opp igjen

Noen ganger holder man seg så vidt flytende

Andre ganger kan man lettet gå tørrskodd på land igjen

 

 

 

Akkurat nå digger jeg å ri på den store bølgen

Elsker disse sommerfuglene som gjør magen min litt urolig

Jeg kjenner jeg er litt giret i kroppen, litt “høy”, av glede

Takknemlighet

Takknemlighet for bevisene på at det er verd å kjempe

En kamp der positiviteten og gleden slår det negative langt ned i støvlene

Jeg ser hva jeg skaper i eget hode

Jeg innser at ubevisst lar jeg hodet mitt lure meg trill rundt innimellom

 

Det er hjertet jeg må lytte til

Forbausende nok har det alle svarene

De daler ned foran meg

Ja, kanskje ikke så lettvint, men de er der

Jeg må bare lytte

Kroppen min har mer hemmeligheter enn jeg er klar over

Sakte men sikkert har jeg vunnet dens fortrolighet

Den hvisker meg en etter en av sine hemmeligheter

Det er så fint

Jeg digger å ri på den store bølgen av glede, takknemlighet og forventning

I dag

 

 

 

Det er så mye jeg ikke forstår

Om menneskets tanker og gjøremål

Hvofor søker vi ikke fred

Fred i hjertet

Fred i sjelen

Det er jo der lykken ligger

Klar for henting når vi måtte ønske

 

Men nei

Istedet dras vi mot drama og uenighet

Skittkasting frem og tilbake

Skal tro om man spør seg selv hva man her vil vinne

Det kommer ingen vinnere av ufred

Forsvar og angrep, forsvar og angrep

Hvorfor kan ikke hver enkelt se seg selv

Hvorfor er det bestandig så enkelt å se hva andre gjør

 

Det er så mye jeg ikke forstår

Inni meg sitter en sjel og lengter etter fred

Ingen hissige stemmer, ikke uro og bråk

Bare fred og ro og indre stillhet

Det er jo så velgjørende

Det er utenfor min tankegang at ikke alle ønsker seg det

 

Jeg er blitt flink til lå lese energier det siste året

Kroppen min fornemmer fort hvem som har negative vibrasjoner

Heldigvis har jeg jobbet hardt og godt med meg selv

Mine energier svinger derfor på en høyere frekvens for tiden

Jeg lar meg ikke uro av litt skurring på  andre kanaler

Det er nemlig mulig å skifte kanal

Man kan vri litt på knappene og få inn en man liker bedre å høre på

Man trenger ikke å ta inn de signalene til programmer man ikke liker

Hvis jeg tuner meg inn på en frekvens jeg kjenner kroppen min protesterer på, ja da skifter jeg kanal

Det er så deilig

Tenk å kunne bestemme selv

I dag

 

Vet du hva en dubbedings er
Ja i mitt hode altså
Det er en eller annen dings som skal trykkes eller vris på
Jeg er ikke noe flink med dubbedingser
Jeg er egentlig flink til logisk tenking, men jeg får fullstendig panikk av dubbedingser

Akkurat nå sitter jeg på toget
Jeg reiser jo så sjeldent kollektivt, så det er litt skummelt i seg selv
Og så alle de dubbedingsene da
Huttetu
Bare der å komme seg på toalettet, røde knapper, grønne knapper, låseknapper
Ja jeg reiser så sjelden at det føles som om det hele tiden er nye
Kaffeautomat er det også, her er det komfortvogn
Det er mange knapper på den og, men kaffe ble det

Jeg har vært i Spania
Der hadde jeg det deilig
Men der var dubbedingser der også
Ja jeg skulle sikkert visst at man ikke stikker kniven ned i brødristeren
Mens den stod på
Det var bare et lite proff og et blink og så ble det svart
I hele huset
Ja jeg er ikke noe flink med dubbedingser, jeg sier jo det

Vi skulle stå opp halv to i natt for å kjøre på flyplassen
22.33 våknet jeg, måtte opp og tisse en lite dråpe eller to
Jeg skrudde på lyset, men det virket ikke
Da var det svart igjen
Jeg fikk panikk og tenkte hva har jeg gjort nå da
Men denne gangen var det ikke min skyld
Ved hjelp av lys fra mobil og et par telys, fikk vi pakket oss ut
Nå er det nok ekle dubbedingser
Jeg vil hjem
I dag

Vi elsker deg, det skal du vite
Du vakre sjel
Vi ser du sliter
Du har tøffe tak
Du er en kriger på jorden
En kriger for det gode

Akkurat nå er det svart rundt deg
Men en liten flamme lyser i ditt hjerte
For en fighter du er
Du gir deg aldri
Innerst inne vet du at noe venter
Noe godt noe
Nemlig et godt liv

Du skal vite at du ikke er alene
Ja vi skjønner at det føles sånn
Du møter læremestre på veien
Det har du allerede oppdaget
Du møter støtte
Noen har fulgt deg hele veien
Andre kommer og går

Du har tatt på deg en stor oppgave
Vit at det blir lettere for de som kommer bak deg
Smerten forløses, sakte men sikkert
Du føler du står i stampe, men det gjør du ikke
Du sier det selv at du har kommet langt
Det føles bare ikke sånn fordi smerten fortsatt er så sterk

Vi vet at dette er din kamp
Vi kan ikke gå veien for deg
Du må lære å mestre den alene
Det er på den veien belønningen ligger
Små små øyeblikk av lykke, gjør at du holder ut

Dette er din vei
Den er smal, mange ganger helt ufemkommelig
Du må lete etter smutthull og grave deg gjennom, til tider
Den har store krater
Du faller nedi
Og du graver deg opp igjen med bare nevene

Nå er det på tide å se egen styrke
La nå de erfaringene du er ferdig med gå
Smått om senn vil veien bli litt lettere farbar
Små hvilepauser blir større
Det er litt igjen, men vi vet og du vet, at du greier det
Vi elsker deg, det skal du vite
Du vakre sjel
En dag vil du oppdage hvilen juvel du er
Du er vakrere enn den vakreste diamant
Du vakre sjel
Høyt elsket er du
I dag