Fuglene bygger rede
De arbeider og arbeider
De lager seg en plass å bo
Det rare er jo bare at de bor der en liten stund
Noen korte sommermåneder
Der de får barn
Disse små fuglebarna som de passer så godt på
Som blir foret og vokser seg store
Som ligger der i reiret og skriker etter mat
Og mor og far leter
Hva er det som driver dem
Instinkt
Hvorfor
Vi vil gjerne ha store hjem, flott hjem
Der vi kan pynte med alskens materielle ting
For der skal vi bo
Kanskje i mange år
Fuglene bor der i noen måneder
De før sine barn og så blir barna voksne og flyr ut av redet
Da er det ikke noe mer hjem, fuglehjem
Hvor blir det så av dem
De flyr vel fra kvist til kvist en liten stund
Mange drar sydover til varmere land
Tenk den lange veien
De lar seg lede
De lar seg lede av et instinkt inni i seg som forteller dem hva de skal gjøre
Om igjen og om igjen
Er ikke det merkelig
Skal tro om vi mennesker klarer å finne instinktet inni oss
Om vi klarer å la oss lede
Lytte til stemmen dypt inni oss, som forteller oss hva vi skal
Det er fint i skogen
Fint å sitte å høre på fuglene synge
I dag
Ja, vi kunne kanskje leve litt mer på instinktet, men jeg er glad vi har noen retningslinjer å følge også. 🙂
Ja, enig men våre egentlige instinkter er egentlig å være gode mennesker tror jeg og da ville det blitt bra:) frodith:
Hm…ja for de fleste tror jeg det stemmer…men kanskje ikke ALLE? Jeg tror på begge deler. Litt grenser og retningslinjer og litt leve etter eget instinkt der man KAN 🙂
Ja det er jeg enig i;)frodith:
Ja instinkter tror jeg er kjempeviktig. Det er når vi mister kontakten med dem vi blir forvirrede og gjør unødvendige ting. Kjempeflott innlegg!
Takk 🙂 Jeg hadde glemt hva jeg hadde skrevet så jeg måtte inn og lese først 🙂 tanketromling: