Hvor er den blitt av?

Alle de vakre ordene forsvant.

Skal tro om den har regnet bort?

Poesien min har forsvunnet.

Ordene brukte jo å komme flyvende til meg.

Her jeg sitter nå i regnet, er det bare hverdagsordene som kommer dalende.

Jeg sitter her og tenker litt på høsten, på nye eventyr som venter på meg.

Gubben og jeg skal til Osterøy igjen, slik som i fjor.

Da hadde vi en hel uke på tur nedover Vestlandet.

På vei hjem, enda litt rikere

Krimhelg på Osterøy

I år blir det ned fredag og opp igjen søndag, for gubben har bare helgefri.

Han er midt i en 12 dagers arbeidsperiode.

Kjekt blir det å høre både forfattere og politi fortelle.

Koselig er det også å møte andre som er glad i å lese.

Vi er sammen hele helga, så vi har tid å skravle litt også.

Er jeg heldig,  greier jeg å være oppe litt lenger enn 10 om kvelden, denne gangen.

En reise skal jeg på alene.

Det er ei uke i England.

Jeg må bestille togbillett i dag og hotell på Gardermoen.

Jeg skal fortelle mer om det en annen dag.

Skolen har jo vært stengt under pandemien, men har nå åpnet igjen.

Kanskje en tur dit vil åpne opp for ordene igjen.

Og i november skal vi til Karibien.

Det høres så rart ut.

Her jeg sitter nå, virker alt så fjernt.

Regnet har faktisk stoppet.

Det er litt lettere nå.

Her jeg sitter, midt i hverdagen.

Ja, nesten hverdag, gubben har fortsatt ferie.

Nå er det nesten så sola titter inn.

I dag

ps. Blir du med til Osterøy kanskje?

I dag