Jeg hadde med 8 bøker på ferie, for for noen år siden leste jeg mye. Nå leste jeg bare to.
Jeg ga bok 1 til gubben og begynte på nummer to selv, så han kunne få arve den, men hva skjer.
Han leser 100 sider og så greier han å legge igjen boka på flyet, på vei til Roma.
Nå har han kommandert meg til butikken, for å få tak i en ny.
Dette er heldigvis bøker gitt rett ut i pocket, så det er rimelige bøker, så vi får fikse det etter hvert.
Men foreløpig leser han Himmelgården.
Og over til det, jeg likte svært godt Himmelgården også. Jeg får en sånn “likerfølelse” inni meg når jeg leser Kjellsdotters bøker.
Det er litt av et plott, det er annerledes og det er spennende. Og det er veldig mange å mistenke.
Jeg hadde en mistanke til morderen, men vil ikke fortelle hvorfor og sikker er man jo ikke, det er det som er gøy.
Dette er en serie der jeg gleder meg til neste bok når jeg nå er ferdig med bok 2.
Og så må jeg da ut på jakt etter bok 1 da, til gubben, for han liker de også.
En pastor samler en gjeng tenåringsjenter på en sommerleir. Hver av jentene har sine utfordringer, det er derfor de er der. Og er det en fellesnevner?
Etter hvert får vi vite mer om jentenes historie. Og hvordan tar lokalbefolkningen imot disse jentene? Et flyktningemottak er det også i bygda. Perfekt feriekrim for meg.
Fra omslaget:En ung jente blir funnet død i skogen, med en hvit rose i hånden. Det er ingen tvil om at hun ble myrdet. Elin, som har vært savnet før, men som har alltid kommet til rette, har deltatt på leirskolen Himmelgården. Politietterforsker Mija Wadö og kollegaene sliter med å få de unge leirdeltakerne til å åpne seg. Det er også motstand fra de lokale innbyggerne, som virker å ha bestemt seg for hvem som er skyld i Elins død. Da en annen jente fra leirskolen blir funnet drept i skogen, begynner det å haste. Vil Mija Wadö og Österbottenpolitiet klare å løse saken i tide …?
Vi har gått tusener av skritt i Roma, tusener i Parma, litt mindre i Portofino, før vi kjører på igjen i Napoli, Messina, Kotor, Split, Dubrovnik og nå Trondheim.
Constellation er det nest eldste skipet til celebrity.
Og det er nok det skipet vi har likt minst .
Løsningene om bord er annerledes, servicen er dårligere i barene, for det virker som om det er færre ansatte.
Ikke mange som tar opp bestilling så man må til disken.
Men de som er der, gjør en god jobb, vennlig og smilende.
Underholdningen i barene var en del sangere med playback.
Vi savnet å sitte i 4. Og 5. og se ned på musikken.
Musikken var til tider altfor høy.
Det virket som om lydbildet var annerledes.
Vi er vant til at de lydfolk går rundt og sjekker lydforhold, det så vi ikke noe til.
I tillegg savnet jeg handsfree på toaletter og dører.
Toalettene som stort sett har vært gnistrende rene, fant man ofte med papir i, for flushen drar ikke ordentlig ned.
Så alt i alt bærer det preg av å være et skip der de ikke setter inn like mye ressurser som de litt nyere.
Og når vi drar til Asia i februar er det Millenium som er akkurat likedan, så vi får innstille oss på det.
Men når det er sagt, så skal man sammenligne med et sydenhotell, ja da må nok det hotellet ha 5 stjerner for å være bedre.
Vi er jo blitt bortskjemt med at alt bruker å være perfekt.
Jeg begynner også å bli lei av at det er de samme menyene år etter år i restaurant og barer.
I alle år vi har reist, på alle skipene.
Jeg kan snart menyene utenat.
Jeg hørte de si at det er slik på Princess også.
De sparer nok enorme beløp på å kjøre det samme hele tiden.
Nest siste dag er det bestandig en ekstraordinær meny og jeg kan den utenat.
Slik har den sett ut i 17 år.
Jeg savnet carpaccioen på menyen og spurte nest siste dag om det ikke var det på menyen.
Da viste det seg at det var når vi var på sushien.
Neste gang må jeg sjekke menyene i app-en før jeg bestiller sushi.
For denne retten er noe av de beste jeg vet.
At den ser blå ut, er lyset fra vinduet.
Det var en fantastisk service ved bordet vårt og når de hørte at jeg syntes det var så godt og ikke hadde fått det, bestilte de opp to til oss hver.
Jeg ble jo så mett at jeg greide ikke spise opp hovedretten.
Maten om bord var fantastisk god.
Men våre ti dager var over og det er jo så rart at man innstiller seg på hvor lenge man skal være der.
Nå ønsket jeg å dra hjem.
Når vi neste gang skal ha 24 dager, vil jeg være glad jeg ikke skal hjem etter 10.
Men jeg lærer meg nå mer og mer å tolke kroppen min.
Når sårheten i halsen kommer, vet jeg at jeg må hvile.
Slik er det her hjemme også, men her kan jeg ta det med ro.
På reise er det travelt og får jeg ikke hvilt nok da, går slimhinnene bananas, jeg får småfeber og helt uten krefter.
Det er slik kroppen har vært i årevis og det var dette som var årsaken til at jeg måtte ut i trygd.
Men jeg greier mye mer enn før, så det går fremover og jo mer jeg lærer meg å passe på, jo bedre går det.
Og jeg vet at disse anfallene er verst første døgnet, hviler jeg da, går det sakte, men sikkert over igjen.
I tillegg har jeg gode venner som sender meg healing.
På Asia turen er det mange sjødager, så det vil nok være perfekte hviledager.
Men jøss, dette er bagateller.
Jeg kommer meg ut på reise verden rundt, så jeg har ingen verdens ting å klage på.
Jeg er takknemlig.
Bussturen fra Ravenna til Venezia var nydelig.
Soloppgangen og lyset.
Veldig spesielt og vakkert landskap.
Av og til reagerer jeg på ting jeg finner morsomt.
Man ser jo ting så godt fra en buss.
Her så jeg dette huset som var så vakkert pyntet på alle vis.
Men rundt hele var det fylt opp med biler av alle slag.
Og da funderer jeg på om det er en bruktbilbutikk?
Skal tro om herr og fru i dette huset er enige om disposisjonen av utearealet?
Hun vil ha vakker hage, mens han har hodet fullt av kun bil?
Hehe, sånn sitter jeg og funderer.
Mange har båt i hagen.
Mest av alt fryder jeg meg over fargene og sanseinntrykkene.
Det ble dyrket mye mais her og mye stod der og tørket.
Jeg ble litt nysgjerrig på det.
Står det sånn til det visner det?
Og ett felt med trær som er plantet i snorrette linjer.
Da måtte jeg google:
Gresset (halmen) fra maisplanter fjernes ikke umiddelbart etter innhøsting fordi det er en viktig del av jordens næringsstoffkretsløp og jordhelse. Den tørkede maishalmen, som er en slags ettårig gress, bidrar med organisk materiale som forbedrer jordstrukturen, reduserer erosjon og etterlater næringsstoffer når den brytes ned over tid.
Usikker på hvilke tresort som er plantet der.
Så nærmer vi oss Venezia.
Det var bare så sykt vakkert.
Jeg har prøvd å google, men greier ikke å finne ut hvilket havbruk det er her.
Om det er fisk eller skalldyr.
Jeg er mest henført over fargene.
Det er som et nydelig maleri.
Er det en forlatt båt, er det flo og fjøre så vannet stiger igjen?
Her skulle man hatt en guide som kunne fortelle?
Så er det noen med kunnskap, fortell meg. 🙂
Kunne godt tenkt meg et hus her ja.
Så kommer vi igjen til et landbruksområde.
Sukk. Det er bare så nydelig.
Det er en egen ro over slike landskap.
En gruelig hektisk flyplass.
Ikke så enkelt å finne frem.
Turen gikk fint og innsjekk gikk fint, når vi greide å tråkle oss frem til Lufthansas innsjekk.
Ingen kø, sikkerhetskontroll gikk ganske radig etter at vi måtte gå laaaaaaangt og lengre enn laaaaaangt, i flere runder.
Kunne de ikke justert det etter antall mennesker.
Rundene var jo tomme for folk, nesten så jeg funderte på om jeg skulle smyge meg under båndene.
Fullt overalt, vanskelig med sitteplasser.
Men se gulvet ?
Gulvet ved boarding.
Fra luften så vi hele Venezia-lagunen.
Det er klart at den ligger utsatt, til hvis havet stiger.
Og som vi vet har mange øyer forsvunnet i løpet av tusener av år.
Jordskjelv og tsunamier og vær i endring.
Slik har det vært fra tidenes morgen og ingenting vi gjør kan stoppe den endringen.
Så var det tre timer i München og der fikk jeg den beste flyplassmaten jeg har spist.
Crispy chicken bowl.
Nydelig salat med mye spennende, både grønnsaker, sprø løk og ris og sennepsdressing.
Og Teige topper listene i Tyskland med mormor-trilogien sin.
Jeg måtte bare ta bilde og sende henne.
Men vi er i Norge, Mjøsa har andre farger på kveldstid.
Vi var kun 10 minutter forsinket på hele reisen.
Vi startet 06.00, kom hjem klokka 01.
I dag kjennes man fyllesyk ut etter å ha vært våken over 20 timer.
Vi sov ikke noe på flyet noen av oss, annet enn et par minutter.
I går kveld ble det chamomilete, men tror jeg må være vanndrivende for jeg sprang på do sikkert 10 ganger før klokka 3 om natta.
Kakerble det også.
De eneste på turen utenom noen småkjekser.
Vi spiser aldri dessert til lunsj.
Ikke fordi vi ikke kan, men fordi vi er mette og ikke har lyst på.
Jeg hadde med fotmassereren min.
Jeg hovner i beina og da er det godt med litt sirkulasjon.
Koster ikke mange hundrelappene denne.
Utsikten fra senga i dag. Split i Kroatia.
Ett av mine favorittsteder.
Frokostutsikten i dag.
Det er like fint i Split som Dubrovnik og av en eller annen grunn, synes jeg det er en roligere energi her.
Det var langt for meg å gå i dag, men viljen er sterk og med mange benkestopp går det bra.
Kunne jo tatt taxi, 15 euro.
Det jobbes i gamlebyen.
For meg ser det ut som de renoverer og får frem enda mer gammelt.
Vi går inn en annen inngang og finner ikke frem dit vi hadde tenkt oss.
Denne lille skuta gjorde seg klar for avgang.
Det lå flere slike digre skip i havna.
Egentlig skulle vi gått nedover her for her nede er hovedinngangen som vi har brukt før.
Men det husket vi ikke nå.
Hvor var det vi skulle.
Her ser det ut som de har renovert mye men kanskje er det bare at vi ikke har vært i dette området før.
Det er ganske fascinerende å tenke på hvordan de levde før i tiden, innenfor disse murene.
Fruen klarer nå å være blid, selv om det er slitsomt å være turist er det jo også spennende og inspirerende og jeg er glad jeg har muligheten.
Jeg er jo alltid fascinert over de gatene.
I alle rom mellom murene er det restauranter.
Og vi fant en som godtok at vi kun skulle drikke.
Det er noe merkelig.
30 bord ledig, ikke ett opptatt og de takker nei til kunder.
Og det koseligste var at vi gikk til naboen og der traff vi et hyggelig par fra Bodø, som også på på Constellation. De ble med på bildet men jeg visket de ut for jeg vet ikke om de ønsker å bli med på bildet.
Jeg tar bort de som er veldig fremtredende.
Det var en i dag som holdt hendene foran øynene når jeg tok bilde.
Men det er gøy å gå rundt og titte.
Se taket inni butikken.
Det er så mange inntrykk.
Litt morsomt med klessnorene.Det bor jo mennesker her.
Og det elektriske anlegget da, bestandig interessant.
Og der var den restauranten vi egentlig ville finne.
Der vi har hatt to fine møter.
Vi satt ved veggen der til høyre sammen med mennesker vi møtte om bord.
8 personer ved samme bord på celebrity century.
Og der ved veggen den gangen satt “Jesus”og spilte for oss.
Og han sang og spilte så vi alle hadde tårer i øynene og vi har aldri glemt det.
Men slik vi er, blir vi mettet av inntrykk og trekker tilbake til skipet.
Og med ei kjerring på slep som ikke vet om hun orker å gå mer, ja da gir vi oss.
På vei hjem så vi en som hoppet opp og tok en slik frukt eller kongle eller hva det nå er.
For meg var det laaaaangt å gå. Først den hvite frem og tilbake og så hit og dit innenfor murene.
Tilbake til lunsj.
Sjekk alle de fine tomatene.
Jeg hadde dessert.
Fikk en drue av gubben.
Hjemme er det snart valg og jeg gleder meg til det er over.
Drittlei av alle som leker politikere på Facebook.
Kan vi ikke alle få ha hver vår mening og holde fred.
Er det ikke det som er demokrati? Respektere hverandre.
Her er det måsevalg tror jeg.
Men det er veldig fredelig.
Nå drar vi hjem.
Jeg skulle i teateret i kveld, men jeg orker ikke.
Jeg har sett mange flotte show og om noen måneder skal vi på cruise 24 dager.
Det ble den høyeste omeletten jeg noengang har spist, tror jeg.
Jeg ba om en miks av ulike oster og han lempet på.
Kjempegodt og jeg ble jo innmari mett.
Litt bedre matlyst i dag enn i går og igjen begynner kroppen å komme seg litt igjen.
Det er litt sånn som hovmesteren og grevinnen, same procedure every time.
Detter utsikten i dag, i morgen er den en annen.
Den forandringen får du ikke på et sydenhotell.
Gubben konsentrerende om å dandere laksen oppå kapersog rødløk og kremost.
Det er innmari godt men denne gangen har jeg ikke spist det.
Han spiser det til frokost hver dag.
I dag var det øvelse for mannskapet.
Alle lugarene var merket evakuert.
Vi kunne gått en tur i området rundt der skipet ligger, men valgte å kjøpe en t/r billett til gamlebyen. 15 dollar pr person.
Der nede på odden ligger gamlebyen.
Det koster 40 euro for et pass der du kan gå både utenfor og oppå murene.
Det er ikke aktuelt for meg.
Jeg snakket med noen norske om bord som hadde gått utenfor og hun sa at det var litt av en treningsøkt. Hadde du først begynt å gå, var det få plasser å komme ut igjen.
Brannstasjonen.
Som bildene viser har antallet turister eksplodert i Middelhavsbyene de siste årene.
Det er helt annerledes enn når vi var der for noen år siden.
Det er en veldig spesiell by, trange smug med butikker og restauranter overalt der de kan presses inn.
Vi finner oss raskt et vannhull.
Gamlemor titter ut og sjekker dagens trafikk.
Han her gikk rundt med en plakat der det stod free hugs.
Tror ikke det var mange klemmer han fikk.
Gubben observerer.
Vi skulle ikke ha mat, bare drikke.
I dag ble det en sommerby cider på meg.
Her ser man hvor mye folk det er.
Tenk hadde alle som reiser med cruiseskip kommet med fly og bobiler i stedet.
Da hadde det blitt mye biler og busser.
Mange busser nå også når alle skal på utflukt.
Men hva hvis alle var hjemme, da hadde det vært tap av mange arbeidsplasser og arbeidsledighet og tilhørende problemer vokser.
Et vanskelig regnestykke å få i balanse.
Men koselig er det her.
Vi ruslet ned til havna.
Det var ikke få båter her kan en si.
Duene samlet seg her og drakk og vasket seg.
Duekøen klar for vann.
Hvem er den herren i rød t-skjorte som roter seg inn i alle bilder.
Det elektriske anlegget er alltid spennende i slike byer.
Ny pitstop.
Litt roligere her blant ruinene.
Jeg måtte jo prøve denne honninglikøren som er medisin 😄
Men hvis den ikke virker, er doktoren her.
Hei mor!! Har du en godbit til meg?
Det så jaggu det fristende ut.
Det er slike smug overalt.
Og restauranter overalt.
Men så er det nok for i dag og vi drar hjem.
Disse er vel litt store for oss.
Tilbake på balkongen.
Koser meg med denne boken, men det er så travelt at jeg har fått lest bare en bok.
Utsikten fra heisen.
Menyen nest siste dag har vært den samme i alle år vi har reist på cruise, bare flyttet fra siste dag til nest siste dag.
Se på han som har fått en “liten “cognac.
Tredobbel. En enkel koster 22 pluss 20% tips.
Dette er sikkert en tredobbel, så dekan man regne selv.
Hadde vi ikke drikkepakke, ville svært lite blitt konsumert, men ferien ville blitt billigere.
Med drikkepakke betaler vi ikke noe ekstra.
Legg merke til at fruen har kun vann.
Nå er det nest siste kveld.
I morgen skal vi til Split.
Heldigvis bedrer formen seg igjen sakte men sikkert.
I dag er det skyttelbuss gjennom havna inn til byen. Bussen er gratis. Vi benytter oss av at som Elite medlem har vi prioritert og slipper å trekke kølapp.
Gubben bruker å mobbe meg fordi jeg som regel er langt foran alle, men her er beviset på at han er ikke noe bedre selv.
Skyttelbussen var en leddbuss og han sjåføren var i hvert fall ikke redd for bussen sin. Han kjørte så fort han bare kunne og det skranglet og ristet så jeg trodde plommene falt ut av tennene mine.
Enten pakke de ned eller så pakket de opp, men da ble det ikke karusell på meg i dag.
Jeg hadde lett på YouTube etter videoer fra Brindisi men tror det er en litt anonym by.
Men gammeldags skomaker har de.
Her selges billetter til sightseeingturer til blant annet Alberobello.
For de som ikke vet hva det er så deler de ut øreklokker.
Her kan du velge mellom tre diskjockeyer som spiller ulik musikk.
Så danser folk og synger høyt den musikken de hører på.
Det er sabla leven.
I dag er vi i Messina på Sicilia.
Vi var på en busstur og det var gøy.
Vi fikk sett byen fra mange kanter.
Det som var mest fascinerende og som jeg aldri vil glemme, det er trafikken.
Aldri har jeg vært borti noe sånt.
Byen er langstrakt, en stripe langs kysten fordi det er fjell bak.
Det er den tredje største på Sicilia.
90 %av byen ble rasert av et jordskjelv i 1908, etterfulgt av en diger tsunami. Så byen er bygd opp igjen i ulike etapper og det kan vi se på de ulike byggestilene. Byen ble bygd flere meter høyere opp.
