Norn ganger kan jeg ha det litt travelt og alt går fint
Andre ganger kan jeg gjøre ingenting og likevel ha en stresset kropp
Me tendenser, sier han
Ja lavt stoffskifte og Me, kan være mye likt.
Stoffskiftemedisiner kan ikke erstatte stressmestringen
Men da er det fint å ha en murstein av en bok
For det å lese er det beste jeg gjør når kroppen er stresset
Da forsvinner jeg inn i boka
Jeg finner ro
Så venter jeg til stresset reduseres
Heldig er jeg som elsker å lese
Husk å tillate deg å stresse ned når kroppen befaler
I dag
Ps. 680 sider. Bra man finner unnskyldinger til å kunne lese. 4.bok om privatdetektiv Strike og hans assistent Robin. Serie på hbo, hvis du heller vil se den på TV. Jeg liker å lese først, filmen etterpå. Vet ikke om 4. bok er filmet, men ihvertfall de tre første. Robert Galbraith er psevdonym for J.K. Rowlings, dama bak Harry Potter. psps. Dette var ikke i dag, men en annen dag.
Galbraith, psedonym for J.K. Rowling, har en spesiell skrivestil, nemlig småpratende og detaljert. Vanligvis liker jeg krimbøker uten altfor mye detaljer, men Galbraith har en måte å skrive på, som likevel fenger meg. 680 sider kunne nok likevel blitt kuttet noe ned, men samtidig skaper skrivestilen en stemning i boken der man koser seg. Den er underholdende.
Selve plottet er originalt og så komplisert at man greier ikke å finne ut hvordan alt henger sammen før historien nøstes opp på slutten.
Av en eller annen grunn begynner hvert kapittel med et sitat fra Ibsens Rosmersholm. Jeg spekulerer litt hva betydningen er av det. I Rosmersholm, første akt blir det henvist til Den hvite hesten og at det skal symobolisere at noe forferdelig er i ferd med å skje. Hvis noen vet hvorfor disse sitatene er med, tar jeg gjerne imot tips. Ellers leste jeg sitatet som en fortsettelse på forrige kapittel om hvordan historien til Robin utarter seg, men ikke vet jeg om det blir riktig heller.
De tre første bøkene i serien om Strike er filmet og kan sees på Hbo og de er bra synes jeg. For meg hjelper det når jeg leser bøkene for skuespillerne synes jeg passer til rollene.
Festlig lesing er det og jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen. Ingen makabre detaljer for de som ikke liker det. Ikke høyoktan spenning, men mer et funderende mysterium, så man spekulerer når man leser og småhumrer litt over karakterene, som det er rimelig mange av, så man må holde tunga beint i munnen. Man får små clue utover i boken, så de som har konsentrasjon nok, jeg har ikke, kan kanskje klare å huske de og pusle de sammen. Hvis ikke får de forklaringen på slutten.
Hvit død er en klassisk krim med moderne vri, et gripende mysterium, en ekte pageturner og en spennende fortsettelse på historien om Cormoran Strike og Robin Ellacott.
En plaget ung mann ved navn Billy ankommer privatdetektiv Cormoran Strikes kontor. Billy ber om hjelp til å etterforske en forbrytelse han mener han var vitne til som barn. Han virker svært desorientert, men likevel er det noe ærlig og oppriktig med Billy og hans historie, synes Strike. Før han får stilt flere spørsmål, styrter Billy panisk ut av kontoret.
Strike og hans tidligere assistent Robin Ellacott – nå forretningspartner – forsøker å komme til bunns i Billys sak. Det fører dem på en kronglete sti gjennom Londons bakgater, via de innerste sirklene i parlamentet, til en vakker, men dyster herregård på landsbygda. Samtidig er Strikes privatliv langt fra enkelt. Strike har mer enn noensinne bruk for Robin, men forholdet dem imellom er mer innviklet enn som så ….
Romanen er skrevet af J.K. Rowling under pseudonymet Robert Galbraith. J.K. Rowling er forfatter av Harry Potter-serien og Den tomme stolen.
Jeg fikk bildet sendt av ei venninne og jeg ble veldig rørt og takknemlig
Jeg er glad jeg klarer å se mennesket bak sykdommen
Jeg hadde ei venninne for noen år siden, som var alvorlig syk
Hun sa at det var så godt når jeg kom, for jeg var meg selv
Mange sa hun, blir så annerledes, de vet ikke hva de skal si og det føles så feil
Og det er ikke bestandig så enkelt dette, for det kan være sårt og vanskelig å møte et menneske med en alvorlig sykdom
Eller en som bærer på en stor sorg
Ei fortalte meg etter å ha mistet sønnen sin, at når hun kom på butikken, så hun at bekjente var snar og snu ryggen til, for ikke å møte henne.
Det er ikke så lett å være medmenneske, for vi vil jo så gjerne si og gjøre de rette tingene
Når jeg er på besøk kan jeg si ting som kan føles feil
Jeg kan snakke om ferien jeg skal til sommeren, mens vedkommende ikke vet om denne lever til sommeren eller av andre grunner, ikke har mulighet til å reise
Dette kan ofte føles feil, derfor lar man være å si noe
Man vil ikke såre
Men samtidig som man holder inne, skjer det noe annet, man blir en annen
Hvis jeg skal være på besøk og jeg skal være meg, kan jeg ikke filtrere alt jeg skal si
Jeg bare må få være meg
Da må vi også tåle at det kan blir feil.
Det må også kunne snakkes om.
Og der kommer vi inn på det bildet handler om
Nemlig det å se mennesket, for det mennesket det er inni seg
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg møter mange som ikke ser meg
Det er knappt, så mine egne ser og kjenner meg
De er vant til å se at jeg ofte strever med å få gjort ting
De vet ikke hvordan jeg er som frisk
De ser ikke iveren inni meg som bobler over, nesten som champagne
De hører gjerne at jeg takker nei til å være med på noe eller at jeg sliter med det som skal gjøres
At ting ikke blir gjort, men vokser meg over hodet
De ser ikke ønskene mine om alt det jeg ville ha gjort, hvis kreftene var der
Slik er det med alle de som har begrensninger av ulike slag
Vær den som ser mennesket inni kroppen
Kanskje er det derfor jeg elsker å komme til Arthur Findlay på kurs, for der er jeg fullt ut meg
Ingen der er opptatt av at noen har begrensninger, de ser innenfor det, de ser deg, den du virkelig er
Når man blir kronisk syk, mister man litt av seg selv, ja ganske mye også
Men man er samtidig den samme inni seg
Så øv deg på å se innenfor fasaden når du møter noen
Ting å finne på når det regner er type feelgood, og har egentlig alle ingredienser som skal til for å være en bra feelgood, men for meg ble det noe som ikke helt falt på plass denne gangen.
Det fine med den er at den viser at vi alle har feiltrinn i bagasjen og ofte ødelegger den for nåtiden også. Vi holder tilbake når vi egentlig skulle sagt alt som det var i starten. Vi tier for vi er redd for å ødelegge, men løgnene ødelegger mer enn noe.
I starten er den hoppende fra person til person, vanskelig å se om det er nåtid eller fortid og følelsene kommer liksom ikke frem, som om Stapley har historien inni seg, men forteller liksom ikke alt. Jeg får rett og slett ikke helt taket på den.
Men nå er jeg kresen på feelgood og jeg er sikker på at mange vil like den godt.
Hjemme er kanskje der hvor hjertet ditt er, men noen ganger må det både kjærlighet, tilgivelse og vilje til for å reparere et knust hjerte.
Mae har tilsynelatende alt på stell. Hun har en flott kjæreste som elsker henne, en fremgangsrik jobb i firmaet hans og en stilig leilighet i New York. Men alt rakner den morgenen hun våkner og oppdager at det hele var bygd på løgner og at kjæresten er en svindler.
Det er bare ett sted Mae kan dra: hjem til Alexandria Bay, den lille byen der hun vokste opp sammen med besteforeldrene. Men ingenting er som det pleier å være der heller. Mae oppdager at bestemoren er begynt å bli dement, og bestefaren har flyttet ut som følge av en stor hemmelighet bestemoren aldri hadde ment å avsløre. Hun treffer også ungdomskjæresten Gabe, som sliter med et gammelt traume som fortsatt hjemsøker ham.
Dette er bok to i serien Jomsviking og det er best å lese de fortløpende.
Dette er bøker som er fantastiske historier, men det er ikke for de sarte. Dette er så bloddryppende og makabert at man må la følelsene være igjen utenpå.
Liker du spennende krim, anbefaler jeg Jomsvikingbøkene, selv om det er historiske romaner, ikke krim. De er veldig spennende.
Det er mange navn og mange detaljer og hjernen min får ikke med seg alt, men det gjør ikke noe, for handlingen får jeg med meg.
Det må være uendelig mange timer med research bak denne serien.
Lærerikt er det også å lese bøker fra Vikingetiden.
Anbefales for de som tåler blod og gørr og action.
Torstein og hans familie flykter vestover for å slippe unna hevn fra Olav Tryggvasons menn etter slaget ved Svolder. Han er blitt høvding for en gruppe jomsvikinger og søker etter de sagnomsuste lerkeskogene på den andre siden av havet. Nå vil han gjøre seg rik på skipsbygging og skape en fremtid for seg og sine. Men Torstein, krigeren som en gang var trell, skal snart måtte kjempe for livet og for å gjenforene sin familie.
I Vinland får vi et unikt innblikk i tilværelsen til Nord-Amerikas første nybyggere, og i konflikten som utviklet seg mellom dem og de mektige indianske stammesamfunnene. Her møter vi også historiske personer som Eirik Raude, hans datter Frøydis og hans sønn Leiv, samt ladejarlen Eirik Håkonson.
Dette er den andre boken i Jomsviking-serien, men den kan også leses som en frittstående fortelling. Den første boken, Jomsviking, gikk rett inn på de norske bestselgerlistene. Den har til nå et samlet opplag på 40 000, og er under utgivelse i åtte land.
