https://www.facebook.com/tusentankeriord
Bildet er hentet fra bloggen og siden tusentankeriord. Eieren skriver om Me og alle aspekter ved den sykdommen og er vel verd å følge.
Jeg fikk bildet sendt av ei venninne og jeg ble veldig rørt og takknemlig
Jeg er glad jeg klarer å se mennesket bak sykdommen
Jeg hadde ei venninne for noen år siden, som var alvorlig syk
Hun sa at det var så godt når jeg kom, for jeg var meg selv
Mange sa hun, blir så annerledes, de vet ikke hva de skal si og det føles så feil
Og det er ikke bestandig så enkelt dette, for det kan være sårt og vanskelig å møte et menneske med en alvorlig sykdom
Eller en som bærer på en stor sorg
Ei fortalte meg etter å ha mistet sønnen sin, at når hun kom på butikken, så hun at bekjente var snar og snu ryggen til, for ikke å møte henne.
Det er ikke så lett å være medmenneske, for vi vil jo så gjerne si og gjøre de rette tingene
Når jeg er på besøk kan jeg si ting som kan føles feil
Jeg kan snakke om ferien jeg skal til sommeren, mens vedkommende ikke vet om denne lever til sommeren eller av andre grunner, ikke har mulighet til å reise
Dette kan ofte føles feil, derfor lar man være å si noe
Man vil ikke såre
Men samtidig som man holder inne, skjer det noe annet, man blir en annen
Hvis jeg skal være på besøk og jeg skal være meg, kan jeg ikke filtrere alt jeg skal si
Jeg bare må få være meg
Da må vi også tåle at det kan blir feil.
Det må også kunne snakkes om.
Og der kommer vi inn på det bildet handler om
Nemlig det å se mennesket, for det mennesket det er inni seg
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg møter mange som ikke ser meg
Det er knappt, så mine egne ser og kjenner meg
De er vant til å se at jeg ofte strever med å få gjort ting
De vet ikke hvordan jeg er som frisk
De ser ikke iveren inni meg som bobler over, nesten som champagne
De hører gjerne at jeg takker nei til å være med på noe eller at jeg sliter med det som skal gjøres
At ting ikke blir gjort, men vokser meg over hodet
De ser ikke ønskene mine om alt det jeg ville ha gjort, hvis kreftene var der
Slik er det med alle de som har begrensninger av ulike slag
Vær den som ser mennesket inni kroppen
Kanskje er det derfor jeg elsker å komme til Arthur Findlay på kurs, for der er jeg fullt ut meg
Ingen der er opptatt av at noen har begrensninger, de ser innenfor det, de ser deg, den du virkelig er
Når man blir kronisk syk, mister man litt av seg selv, ja ganske mye også
Men man er samtidig den samme inni seg
Så øv deg på å se innenfor fasaden når du møter noen
Se personen, ikke de begrensninger denne måtte ha
I dag
