Jeg hadde en livesending igjen i går.
Det er så lenge siden sist og når jeg utsetter det, blir det vanskelige og vanskeligere.
Ingen tvinger meg til å gjøre det, så det er ikke noe jeg må, for enhver pris.
Er jeg nødt til å bable i vei live liksom, usminket og uforberedt.
Det vrimler jo av profesjonelle, velutdannede coacher ute der.
Jeg spør meg liksom om hva som er hensikten?
Likevel tar jeg mot til meg og setter meg ned og babler avgårde.
Og så tenker jeg, at kanskje er det viktigere enn jeg tror?
At noen tør å vise seg frem for verden usminket og uperfekt og uforberedt.
Ja for verden falt ikke sammen rundt meg etterpå.
Ingen kom og slo meg i hodet.
Kanskje noen ler av meg på bygda, mye sannsynlig, dette er et lite samfunn.
Men det skjer ikke så mye med meg om de ler og snakker bak ryggen på meg heller.
Jeg sitter nå her likevel jeg.
Jeg er litt parkert her i huset mitt av helsemessige årsaker.
Jeg får ikke til å være ute og søke karriere.
Ja nå er jeg snart pensjonist uansett, så den muligheten er borte.
Men nettopp derfor er det viktig at jeg fyller dagen min med aktivitet som jeg kan mestre.
Først nå nærmer jeg meg det jeg egentlig tenkte å snakke om, typisk meg, jeg babler i vei her også.
Frykt, angst, sosial angst, depresjon
Mange sliter i dag og lar livet sitt bli begrenset.
Jeg kjenner en som er veldig nervøs av seg, kanskje sosial angst.
Han gikk til en Indre ro terapeut for å få hjelp.
Men klagde etterpå at hun kunne ikke hjelpe han.
Det var egentlig det jeg skulle skrive om.
Det er nettopp derfor jeg anbefaler boken til Elisabeth Holt.
Hun kom seg ut av angsten fordi hun skjønte at hun måtte gjøre det selv.
Ingen kan hjelpe deg. Du må gjøre jobben selv.
Og det kan være en tøff og vanskelig jobb og det kan ta lang tid.
Du kan være nødt til å gå på trynet mange ganger og ha utfordringer med å reise deg igjen.
Mange kan gi deg ei hånd, gi deg arbeidsredskaper du kan bruke, være der sammen med deg, men jobben må du gjøre selv.
Kanskje er det derfor jeg gjør det jeg gjør.
Utfordrer meg selv med ubåtbesøk ned til fisker, holder minnetaler og livesendinger.
Ubåttur
https://lillasjel.blogg.no/celebrity-silhouette-bridgetown-barbados-dag-7-7-des-2019.html
Kanskje er det for at mitt ubevisste sinn ikke vil bli enda mer parkert, enn jeg må.
Hvis jeg skal holde en tale i et selskap, skjelver hender og føtter, så jeg må konsentrere meg om å stå.
Jeg må ha talen på iPaden så den er lett lesbar, for jeg kan ikke holde et papir, for det rister fordi jeg skjelver.
Men jeg gjør det likevel, jeg lar meg ikke stoppe.
Jeg hadde en venninne på besøk i går.
Jeg ga henne healing og så bilder av noen situasjoner, som viste seg å være fra der hun jobbet.
Jeg sa jeg bruker å få bilder fra fortiden liksom, hva i all verden skal dette bety.
Dette forteller meg at jeg skal ikke slutte å arbeide enda, sa hun, for du har ved de bildene, vist meg hva jeg vil miste, hvis jeg blir gående hjemme hele dagen.
Jeg vil miste energi og glede.
Så hele tiden må vi gjøre jobben selv.
Jeg husker jeg sa i sendingen i går, at når noe skal øves på, så del det opp i små biter.
Sett deg bittesmå mål, så små at de blir nærmest latterlig.
Men ved å mestre de målene, skjer det noe i hjernen din.
Du tråkker opp nye små stier.
Og når du går de stiene om og om igjen, blir de bredere.
Du får mestringsfølelse og den fører det videre på nye stier.
Så vil du snuble i ei rot og gå på trynet.
Da får du plastre og tørke blod, spise nista di og hvile det litt.
Men så kan du begynne på igjen, gjerne forfra hvis det føles riktig.
Det viktigste er moralen i bloggen i dag, nemlig at du må innse at du er nødt til å ta tak i livet ditt og gjøre det best mulig, uansett begrensning, og du må gjøre jobben selv.
I dag
Her er livevideon, se hvordan hvite dotter flagrer forbi, morsomt. Det har ikke skjedd før når jeg har hatt sending. Nå sender jeg fra healingrommet, kanskje er det mer energier her eller kanskje har det en annen forklaring.
Om frykt og angst og ikke la det vokse. Men rasende moro å se alt som flyr i luften rundt meg. Jeg sitter her på rommet der jeg skriver Lillasjelord og sender healing 🙂
Posted by Lillasjel on Monday, February 10, 2020
ps. Husk det finnes mange fagfolk der ute som kan gi deg verktøy og gode råd. Finn noen du liker, som du har kjemi med. Jeg har ingen fagkompetanse, jeg snakker kun ut fra eget hjerte.
