For å skåne oss selv, lukker vi hjertet vårt

 

For å skåne oss selv, lukker vi hjertet vårt

Vi tror vi skåner oss selv

Vi tror vi beskytter vårt indre

Men det vi gjør er å stenge for kjærligheten

Vi stenger den ute

Vi tør ikke elske

Vi er så redd for å bli såret

Enda en gang

 

Men ved å lukke vårt hjerte, sårer vi oss selv

Vi gir oss selv smerte

Vi tør ikke elske

Vi tør ikke tro

Vi setter oss selv i fengsel

Et fengsel der vi ikke tør å føle

Vi stenger ikke kun for de såre følelsene

Vi stenger også for gleden

Vi stenger for selv livet

Ta så mot til deg

Bestem deg for å tro igjen

Bestem deg for å åpne ditt hjerte

Tør å leve

Tør å elske

Ja, kanskje kan du bli såret

Kanskje kan du møte smerte

Men du kan og møte stor, stor kjærlighet

Kjærligheten til alle du har rundt deg

Kjærligheten til livet du lever

Og den kjærligheten heler og lindrer

Den vil gjøre livet ditt godt å leve

Omfavn livet

I dag

Ninni Schulman, Jenta med snø i håret

Ninni Schulman, Jenta med snø i håret

Jeg har en merkelig tendens til å trekkes mot nye bøker, men nå har jeg bestemt meg for at de som har stått i bokhyllen og ventet lenge, skal få en sjanse, selv om de nok må smøre seg med tålmodighet fortsatt, da de er mange der som venter.

Jeg prøver å lese veldig variert og siden det var færre krim enn romaner i lesestabelen denne måneden, falt valget på Jenta med snø i håret.

Det var ikke noe dumt valg det.

Bak i boken forteller forfatteren at historien har sitt utspring i en virkelig historie, fra det stedet der historien finner sted, også i boken, Hagfors i Sverige.

Jeg ser at Schulman har etter dette gitt ut flere bøker, 5 på norsk og den sjette har kommet på svensk, og jeg skal etterhvert få tak i den også, for jeg likte godt å lese Schulman og vil gjerne vite hvordan det går videre med hovedpersonene i boken.

 

Jeg har kjøpt boken selv og da trenger jeg ikke å skrive ordet reklame, som jeg ellers må gjøre hvis jeg får boken, i følge den nye markedsføringsloven. Men skitt nå skrev jeg det visst likevel, haha

 

Fra CappelenDamm sine sider:

Ninni Schulman er født i 1972 og vokste opp i bygda Lesjöfors i østre Värmland. Siden 1995 har hun arbeidet som journalist, blant annet i Värmlands Folkblad, Se & Hör og Expressen. I dag bor hun i Stockholm, men tilbringer sommerferiene på familiens torp utenfor Hagfors, området der handlingen i krimbøkene hennes foregår. Hun debuterte med Jenta med snø i håret i 2011. Årene etter kom Gutten som sluttet å gråte og Svar hvis du hører meg. Våren 2016 kommer den fjerde boka i den populære og kritiskerroste Hagfors-serien, Vår egen lille hemmelighet.

ps. Tror det har kommet fem bøker

 

instagram marianntokle

 

 

Journalisten Magdalena har flyttet med sønnen sin fra Stockholm og til hjembygda i Nordsverige og fått ny jobb i lokalavisen. Bygda er sterkt rystet etter at den pliktoppfyllende jenta Hedda som alle kjenner, er forsvunnet. Magdalena engasjerer seg og begynner sine egne undersøkelser, men må snart innse at den lille bygda gjemmer på hemmeligheter som en eller annen gjør hva som helst for å skjule.

 

Små små mirakler

 

Små små mirakler

 

Kjenner du hvor det kribler i magen

Kjenner du hvor spennende alt er

Klarer du å erindre

Ditt indre barns entusiasme og glede

Glede over de små ting

Små små mirakler

Sommerfugler

De er da så vakre

Fra å være en liten larve, blir de til de vakreste skapninger

Hva gjør vi

Blir vi voksne og glemmer av hvor vakker vi er

Like vakker som en sommerfugl

Sjelen din har ikke glemt

Den husker ditt indre barn

Den husker entusiasmen og gleden

Fly fly lille sommerfugl, vis oss hvor vakker du er

Disiplin når noen frister mer enn andre

Reklame | CappelenDamm, Gyldendal, Aschehoug

 

De som følger meg, vet jo at jeg er gal etter bøker.

Putt på meg ei krone og jeg kan prate bøker hele dagen.

Dere har kanskje også fått med dere at jeg har begynt å lage meg inspirasjonsstabel hver måned.

 

 

Her er oktoberstabelen.

Jeg har mine egne regler når jeg setter sammen disse stablene.

Det er mest bøker som er nylig utgitt.

Det er rett og slett fordi de frister aller mest.

Samme magnet som bokhandelen har.

I det jeg går forbi, er det en usynlig kraft, som trekker meg inn.

Deretter skal jeg ha med en eller to, noenlunde nye bøker, men som har ventet en stund.

Men….

Bokhylla er full av bøker jeg har kjøpt selv og som har ventet lenge, derfor minst en, helst to, bøker fra min egen bokhylle.

 

Stort sett alle her er ulest.

Det er en del barnebøker her som skal ryddes bort.

Jeg leste for barnebarnet her en dag, faktabok fra da faren var liten.

Om telefon som hadde ledning som satt fast i veggen og lp-plater.

Var litt morsomt å se hvor mye alt hadde endret seg på 30 år.

Ja, nå ser dere, jeg sporer av.

Jeg skulle egentlig fortelle litt mer om de inspirasjonsstablene.

 

 

 

Denne leser jeg nå, skal bare skrive ferdig bloggen, så skal jeg lese den ferdig.

Den er fra 2012. Helt ok krim, omtale kommer.

 

 

Deretter er det Jan-Philip Sendker, Ved nattens ende.

Det var jo denne bloggen egentlig skulle handle om, før jeg i kjent stil durer avgårde med alt annet utenomsnakk.

Denne har jeg nemlig gledet meg til, da Sendker er en forfatter jeg liker svært godt.

Han har skrevet Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den man er.

De to bøkene er blant mine favoritter.

De er av den type som mange trykker til sitt bryst og elsker å lese, mens andre fnyser og sier kjedelig, forutsigbart, platt.

Akkurat som min aller største favoritt Alkymisten.

Boken som har formet livet mitt, gjort meg til den jeg er og det er ikke sikkert det hadde vært noe Lillasjelblogg uten den.
Felles for disse bøkene er at de handler om å lytte til sin indre stemme, finne drivkraften inni seg som leder en dit en blir lykkeligst.

Grunnen til at det er litt sånn hat eller elsk bok, er kanskje nettopp det.

Vi som er veldig følsomme, er spirituelle og elsker de store ordene om livet og kjærligheten, elsker disse bøkene.

Mens de som er mer venstre hjernehalvdel, analytisk, jordnær og mer fornuftsdrevet, synes de blir tåpelige.

Ja for all del, jeg påstår ikke dette, bare en tanke.

 

Jan-Philip Sendker har deretter gitt ut en triologi med handling fra Kina og Hongkong.

Hviskende skygger, Ensomhetens pris og nå, den tredje, Ved nattens ende.

Det er derfor med stor forventning jeg har kommet ned til denne i stabelen.

Egentlig rart jeg tar meg tid til å sitte her og skrive, istedenfor å lese.

Denne triologien er helt annerledes skrevet enn de to første og kan kanskje derfor også falle i smak hos de som ikke likte de to første.

 

Fra Ved nattens ende:

Ved nattens ende er den tredje delen i Jan-Philipp Sendkers spennende og dramatiske trilogi med handling fra Kina og Hong Kong.

På en reise til Kina blir den amerikanske journalisten Paul Leibovitz og hans samboer Christine rammet av alle foreldres verste mareritt: Den fire år gamle sønnen deres forsvinner. Han blir funnet etter mindre enn et døgn, men familien blir advart om at de som har bortført sønnen kommer til å gjøre et nytt forsøk. Det eneste sikre stedet er den amerikanske ambassaden i Beijing, flere tusen kilometer unna.

Men hvordan skal de klare å komme seg dit når det militære og politiet er på jakt etter dem og kontrollerer alle fluktveier? På den farefulle ferden må de ta imot hjelp fra fremmede, men hvordan skal de vite hvem de kan stole på?

 

ps. Den nye markedsføringsloven pålegger nå oss bloggere å skrive reklame, leseeksemplar, gitt av forlag, tydelig i starten av blogg eller insta. Vi er ikke pålagt eller betalt for å skrive om de. Jeg tjener heller ikke store penger på min blogg, hvis noen måtte tro det.
Jeg er bloggpartner hos blogg.no, jeg får klikkbetalt, men siden jeg ikke har titusener av lesere hver dag, men ca 250~400, har jeg ca 250 kr hver måned, brutto før skatt. Når dere ser hvor mye tid jeg bruker på bloggskriving, blir det vel ikke mer enn et par øre i timen. Så selv om jeg lurer meg inn på topplista stort sett hver dag, blir jeg altså ikke millionær av bloggingen. For meg er det viktig fordi det er en aktivitet jeg kan mestre, som hjemmeværende med helseutfordringer.
Så tusen takk for alle som stikker innom meg.

Takk lille fugl

Solen vil snart forlate meg igjen

En ny sommer er forbi

Svisj og borte er den

Solen trekker ned bak fjellene

Det er som om jeg drar ned rullegardinen

Lyset fra den er der, men jeg ser den ikke

Det vil gå måneder før den titter inn igjen

Slik er årenes gang

Svingninger i årstider

Svingninger i humør

I ene øyeblikket lykkelig og inspirert

Før man sukker litt dypt, tenker på solens farvel for denne gang og faller litt sammen

 

Da hører jeg utenfor vinduet

En liten fugl som synger sin tone

Du skal ikke klage du som er der inne i ditt varme rede

Tenk på lille meg

Jeg skal være ute hele vinteren

Likevel synger jeg mine sanger til glede for deg

Ja det er sant, du lille fugl

Jeg har det godt jeg som kan være her inne

I min lille hule

I dag

 

 

Noen ganger lønner det seg å velge det som er best for en

 

 

Av og til flyr lykken forbi

Greier dere å fange den i det den passerer skal tro

Oftest er det de vanskelige, litt utfordrende øyeblikkene man griper tak i

De er så synlige, så lett å fange

Vi griper tak i de, knuger de i hånden vår

Vi gir de all vår fokus

Vi snakker gjerne om dem så ofte vi kan

 

Men hva med de stille, vare og milde øyeblikkene

De som er så umerkelige

De som stryker oss over kinnet

De som har med seg denne herlige følelsen av lykke

De roper gjerne ikke så høyt

De fyker ikke rundt i kroppen vår og herjer vilt

Nei, de smyger seg ned i nakken vår, de legger seg som en varme rundt skuldrene våre

Hvis du bare tar deg tid til å kjenne at de er der, så vil de også fylle hjertet ditt

Fra hjertet vil så en slik vidunderlig følelse bre seg

Som om hjertet ditt sender følelsen ut via blodårene dine

Du drar pusten av ren og skjer lykke

Du tar deg et sekund eller to for å nyte

 

Det vil si hvis du tar deg tid til å kjenne etter

Hvis du ikke haster videre uten å stoppe opp

Hvis du bare lytter til de mest bråkete utfordringøyeblikkene, da vil du ikke få fanget de

Jeg fanger så mange jeg bare kan

Det er et slikt øyeblikk her, akkurat nå

Jeg nyter å kjenne roen det gir meg

Lykken over å få være i denne verden akkurat nå

Å få lov til å være lille meg

Jeg skal be lykkefølelsen være hos meg så lenge som mulig

Jeg vil lagre den i hjertet mitt, der jeg har gjemt alle de andre

For gleden i likhet med bekymringen, vokser jo når de får vårt fokus

Jeg vet hva jeg velger

Akkurat nå

I dag

 

 

 

Mine tanker om vondt i ørene

 

Jeg har ofte vondt i ørene, særlig det venstre.

Når man mediterer og gir healing, kjenner man det ofte i ørene.

Det er som om det blir topper inne der.

Det kan være pipelyder.

Det kan være sårt og vondt i perioder.

Selvfølgelig bør man sjekke med lege hvis man har mye vondt.

Jeg sier ikke at det jeg nå forteller er den absolutte sannhet, som vanlig kan jeg ta feil.

 

Men det kom en teori dalende ned i hodet mitt under meditasjon

Det er veldig mange som har vondt i ørene når de utviklser seg spirituelt

Om det skjer med de som ikke gjør det, ja det vet jeg ikke.

Vi utvikler oss jo alle, enten vi vet om det eller ei.

Men over til teorien min.

 

Høyfrekvent lyd er vondt for oss å høre på.

Det skjærer i ørene.

Vi vet også at dyr hører lyder vi ikke hører.

Nå har det seg sånn at healing går også på frekvenser.

Det er ulik frekvens for hva som skal heales.

Lydhealing er jo populært, det er også energivibrasjoner som kroppen vår tar imot.

Det kan løse opp spenninger i kroppen vår.

Healing er energi og energier går på frekvenser.

Lyd er vibrasjon og det er også healing.

Alt er jo egentlig energi og alt vibrerer.

Jeg leser nå Alyson Richman, Skyenes hemmelighet

Sitat :

“Når en sommerfugl slår med vingene i regnskogen, kan det påvirke en orkan mange hundre kilometer unna. Er det ikke fantastisk at noe så liten kan påvirke resultatet av noe annet, så langt unna?”

 

Slik er det med healing også, våre gode tanker, vår intensjon.

Jeg tenker derfor at energifrekvensene skaper vibrasjoner, som igjen påvirker ørene våre.

Dette kan skape smerter, lyder og irritasjon.

Det høres veldig logisk ut for meg

I dag