I vinter gruet jeg meg veldig til å pusse opp stua.

Jeg føler meg så hjelpeløs med oppussing.

Jeg har ikke greie på hva som finnes en gang, for det interesserer meg ikke.

Det skrev jeg om her.

http://lillasjel.blogg.no/1522065786_noen_ganger_m_man_gjre_noe_man_ikke_kan.html

Klokka på pipa, er vel det eneste nesten som er igjen av det gamle.

Den har affeksjonsverdi fordi den laget eldstemann på skolen.

Her er det ferdige resultatet.

Jeg er utrolig fornøyd.

 Det ble rolig og harmonisk, på tross av den blomstrede tapeten.

Jeg var redd den skulle bli urolig men den er ikke det.

Og blir jeg lei den, kan jeg male eller tapetsere over. 

 To glasshyller i skapet mangler, de venter vi på.

Endelig har bildet jeg fikk, Sjelevenner, av Eva-Christin Hillestad fått ramme og kommet på veggen.

https://www.facebook.com/EvasAkvareller/

Alle som kommer innom, blir overbegeistret for dette bildet og det er nydelig.

Det er jo også litt rosa i bildet.

Det kommer nok flere bilder etterhvert, men de må velges med omhu, for å passe med fargene.

På grunn av det blå i bildet, har jeg tatt igjen blåfargen noen steder, men også for å bryte litt, at ikke alt blir rosa og grått. 

Hjørneskapet var min mors.

Bildet til høyre er malt av en lokalt kunstner, Halvard Hatlen.

Det er utsikten malt nesten  fra fjøra nedom huset mitt, mot Åndalsnes.​ 

Jeg kjøpte det på impuls en gang jeg var ute og gikk tur og han hadde åpent galleri.

Utenfor har jeg ikke pusset opp. Der er det like vakkert uansett. Ja finest når solen skinner da.