Da prøver jeg meg på en matkasse til. Jeg har enda ikke fått prøvd de profesjonelle matkassene, så jeg får lage min egen. Stort sett har jeg middager til mellom 30 og 50 kroner pr person. Disse matbloggene har gitt meg selv litt inspirasjon til hva jeg skal finne på til middag, også for å få litt variasjon, så det blir kanskje noen flere.
Jeg legger ved linker til de rettene jeg har blogget tidligere. De observante vil se at det stemmer aldri med de bildene jeg legger ut. Mine retter blir forskjellige hver gang de lages og er kun ment som inspirasjon. Gleden ved å lage mat er å bruke fantasien. Bli inspirert til å lage dine egne kreasjoner. Ikke følg oppskrifter slavisk, utenom baking, da kan det lønne seg å følge oppskrift.
Lørdag: Tortillachips med tacokjøttdeig, tomat og ost
Når jeg har rester av tacokjøttdeig legger jeg det i fryseren. De er fine å bruke til lørdagskos slik som her.
Legg et bakepapir på en stekeplate. Fyll opp med tortillachips. Topp med kjøttdeig, salsa og tomat. Ha ikke på for mye tomat for det bør ikke være for bløtt. Ost på toppen.
ca 15-20 min, 180 -200 grader. Pass på så ikke chipsene blir brent.
Søndag: Bacalao
En god slump olivenolje i kasserollen. Legg lagvis, hermetisk tomat, paprika, løk, utvannet klippfisk, kokefaste poteter, hvitløk og chili, salt og pepper.
Vi fikk en liten gjest på besøk som elsker “fiskepinner” som vi kaller dem for anledningen. Fisken skjæres i biter og dyppes først i hvetemel, så i egg og så i paneringsmel og stekes på pannen. Vær forsiktig med varmen så de ikke blir brent.
Jeg bruker vanligvis raspet gulrot, men surret dem denne gangen. Sammen med fisk og gyllenstekt løk, nam
Tirsdag: Bacalao, varmet opp fra søndag
Onsdag: Wok med strimlet biffkjøtt og ris
En pk strimlet biffkjøtt. Jeg kjøpte min på redusert pris grunnet dato, betalte ca 20 kroner. Surret kjøttet først og lot det ligge i en skål mens jeg surret resten.
Paprika, champignon, rødløk.
Etter at jeg blandet kjøtt og grønnsaker, hadde jeg i noen never fersk spinat. og jeg brukte litt ketchap manis(søt soyasaus), vanlig soyasaus og litt balsaicoeddik, salt og pepper. Kokes et par minutter så alt blandes.
Torsdag: Kjøttboller med potet og grønnsaker i ovnen
Poteter i båter, paprika, spinat, aubergine, squash, avocado, hvitløk, chili, en boks hermetisk tomat, salt og pepper, blandes i en fom
Settes inn i ovnen, med lokk, først 30 min, deretter har jeg i lammekjøttboller, ferdige, kjøpt på Rema for 20 kroner, og lar formen stå 20 minutter til eller til du kjenner poteten er ferdig stekt.
Fredag: Spicy suppe med spaghetti
Til suppe er det godt med brød. Jeg hadde rester av focaccian i fryseren og skjærer en bit opp i strimler, drysser de med olivenolje og steker de i ovnen ca 10 min, 220 grader
Jeg kuttet noen spekeskinkeskiver jeg hadde og stekte dem i litt olje. De fikk ligge og vente på et papir til vi skulle spise
3 gulrot, en paprika, en purreløk, tre fedd hvitløk, to chili, en pk kjøttdeig, en bit chorizo.Salt og pepper.
Kjøttdeigen surres først, tas ut mens du surrer grønnsakene i olje. Surr også chorizoen lett så den frigjør de nydelige kryddersmakene. Ha i to hønsebuljongterninger og tre liter vann. Når vannet koker opp har du i spaghetti. Del den gjerne opp så blir den lettere å spise. Kokes til spaghettien er ferdig.
Toppes med litt pesto, hvis du har og sprøstekt skinke og de stekte brødpinner. Du verden hvor god den ble denne gangen.
Er det en fugl eller er det et fly som har landet på gulvet utenfor badedøra mi? Og er det forskjell på hva man ser ettersom hvordan man snur bildet?
Et eksempel
Jeg snakket med et medmenneske om den åndelige utvikling
Ofte er vi utålmodig og vil forstå alt på en gang
I det jeg legger hodet på puta for å sove, kommer ordene
Før stod jeg opp igjen når dette skjedde, for å skrive ned ordene
Nå sier jeg bare at de får komme tilbake når jeg står opp igjen
Men bildet som ble forklart var så smart, at det ble jeg liggende og måpe over
Hvorfor kan ikke vår åndelige utvikling skje fortere?
Det blir som om du skal se en film og du får alle bildene filmen er satt sammen av, i samme sekund. Da vil det bli kaos og du vil ikke forstå noe av det.
Energiene er så sterke Jeg setter meg ned for å hvile Jeg lukker øynene Jeg tar inn stillheten Kjenner solens stråler varme meg Gir meg en lovnad om gode dager
Det er som om jeg er pendelen i en klokke Kroppen svaier lett fra side til side Og den roterer i små sirkler Det er som om den leter etter balansen Etter røttene
Jordingen Min kropp har for stor produksjon av stresshormoner Derfor skal jeg ta livet med ro Kanskje det er derfor kroppen søker etter jording Jeg sitter jo ute blant de mektige fjell
Her skal jeg tilbringe mye tid fremover Jeg skal ta med termos og niste Høre på fuglene og vannet son sildrer Jeg skal stå blant de store trærne og høre løvet kviskre til meg De gleder seg på mine vegne De deler generøst av sin energi
Jeg nyter øyeblikket av fred Jeg klikker lagre som i mitt hjerte Lagre som Lykke I dag
Jeg var en av de som fikk prøvelese Villa Magdalena for Boklageret, for å skrive omtale. Jeg har ikke lest hennes to første, så jubelen var stor da jeg fikk den i hendene. Av og til liker jeg en lettlest kjærlighetshistorie. Liker bøkene til både Jojo Moyes, Kate Morton og Cathrine Webb med flere.
Vi følger historien på to steder, Devon i England og Villa Magdalena i en liten Toscansk landsby i Italia.
Vi følger Floriana som barn i Italia. Hun er fattig. Hennes mor har tatt med seg lillebroren hennes og reist sin vei. Floriana bor alene med sin alkoliserte far.
Helt fra hun sniker seg inn til Villa Magdalena, blir hun bergtatt av både eiendommen og sønnen.
I England følger vi Marina som driver et herregårdshotell. Det er hennes drøm, men hun sliter med å få endene til å møtes. Hun bor der sammen med sin mann Greg, og hans to barn fra første ekteskap, Clementine og Jake.
Disse to historiene flettes sammen etterhvert som historien skrider frem.
Dette høres ut som en praktfull feelgoodroman, men for meg ble det en regelrett skuffelse. Jeg ser at mange elsker boken og slik er det med bøker. Vi leser den med utgangspunkt i eget hode og personlighet og for meg ble dette for lettvint.
Vi starter i Devon, sommeren 2016. Allerede da stusser jeg. Jeg har ikke kommet til sommeren 2016 enda og det er ikke en bok som skal handle om fremtiden. Nå vet ikke jeg om dette er endret i andre utgaver enn disse prøveeksemplarene.
I Italia starter vi i 1973, når Floriana er 10 år, men i neste øyeblikk er vi i 1971 og frøkenen er blitt 16 år. Hmmm, hvordan kan det gå til.
Historien blir desverre altfor banal for meg. I Italia føles det for meg, som om de lever med klasseskillene på 1800 tallet, ikke i 1970 årene. Historien blir for enkel og inneholder alt for mange klisjeer fra gamle kjærlighetsromaner vi kjøpte på kiosken for mange år siden.
Historien i England blir det samme. Altfor lettvint og klisjeaktig. Det står dårlig til med hotellets økonomi. Vi får inntrykk av at det er lite gjester der, men det virker som om de ansatte er mange, for de har til og med egen vinkelner. Bagateller kanskje, men i mitt hode er det mange sånne detaljer som ikke rimer med virkeligheten. Også historien som Gentlemanstyven Baffles. Det blir for lettvint, for dumt. Har ingen reell funksjon, utenom å fylle sider med ord.
Forfatteren skriver selv i forordet at hun og mannen diskuterte seg frem til handlingen en kveld og natt på kjøkkenet hjemme og akkurat sånn føles denne historien for meg. Beklager, men dette var ikke boken for meg, men er glad veldig mange andre liker den.
For meg kunne dette vært en god historie, men for meg virker det som et hastverksarbeid. Må få ut boken innen en viss dato liksom. Hadde hun latt historien modnes inni seg og gitt seg tid, kunne det blitt så mye, mye bedre.
Jeg er inne i en kriminell periode utenom en uke på Gran Canaria. Jeg har mange krimbøker i bokhylla jeg ikke har lest. Jeg har derfor fokusert på de nå etter jul og da forfattere jeg ikke har lest før.
Jeg ble ikke helt hektet her. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hvorfor man liker en krim og ikke en annen. Blir litt rart for meg når forfatteren skriver at en far lar en tiårig datter sitte på nettet og chatte i timesvis med 16 år gamle gutter hun ikke kjenner, uten en eneste kommentar til at det kanskje ikke er helt på sin plass og når hun til og med sier at hun skal ut og treffe en ukjent 16 åring uten at faren mukker. Hmmm, nei, rimer ikke helt for meg. Kan hende jeg leser flere av Try, men mange går før han.
All tekst i kursiv er hentet fra Bokklubben. Ny intens krim fra Kjetil Try Hvem skjuler seg bak profilene på alle nettdatingstedene? Hvordan kan en kvinne på jakt etter kjærligheten egentlig vite om den tilsynelatende fornuftige mannen er den han utgir seg for å være? Da Nadija Hadzics tiårige datter kommer hjemom for å hente en gjenglemt mattebok, finner hun moren drept på gulvet i leiligheten. Et langt snitt går fra overleppen til underlivet, og kroppen er fylt av vaskepulver. Det eneste som mangler i leiligheten er kvinnens Mac. Etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh stilles overfor titusentalls potensielle mistenkte, en jungel av mulige motiver, og en gjerningsmann som ikke nøler med å slå til igjen.
Ivrig startet jeg på neste møte med ny forfatter for meg. Thomas Enger. Boka er Blodtåke.Helt ok krimbok. Det er den tredje boken med Hovedpersonen Henning Juul og jeg ble ikke så hektet at jeg hiver meg over og kjøper alle de andre. Synes hovedpersonen var litt kjedelig. Ikke sånn som den jeg leste forrige måned, Mannen som ikke var morder av Hjorth & Rosenfeldt. De skal jeg kjøpe flere av. Enger får vente, men prøver nok en til, hvis jeg finner en på salg.
Dette er tredje frittstående kriminalroman med Henning Juul. En drapsmann på hevntokt: En eldre kvinne blir funnet drept og brutalt mishandlet på et sykehjem i Oslo. Alt tyder på at gjerningsmannen bar på et voldsomt raseri. En anonym trussel: Justisminister Trine Juul-Osmundsen blir anklaget for å ha seksuelt trakassert en yngre mannlig politiker. Saken utløser et mediehysteri, og hun mottar samtidig en advarsel: Gå av, ellers vil den egentlige sannheten komme for en dag. En mann på jakt etter svar: Journalisten Henning Juul blir satt på sykehjemsaken, men klarer ikke å la være å engasjere seg i mediestormen rundt sin egen søster, justisministeren. Snart oppdager han sannheter som ikke tåler dagens lys. Så slår drapsmannen til igjen. Han har fremdeles noe å hevne.
Så ble det en ferietur med lektyre på solsengen. Det ble med en krim dit også. Skyggegutten av Carl-Johan Vallgren. Ja, den likte jeg. Det blir nok flere Vallgrenbøker i hylla mi etterhvert. Spennende og annerledes og interessant.
Første bok i en ny noir-krimserie med Danny Katz i hovedrollen. Sommeren 1970 forsvinner en liten gutt fra en T-banestasjon i Stockholm. En fremmed kvinne tar ham i hånden og går derfra. Gutten er borte. Mange år senere forsvinner også guttens bror, Joel Klingberg. Joels kone henvender seg til Danny Katz for hjelp. Danny er Joels venn fra forsvarets tolkeskole. Katz går motvillig med på å hjelpe og oppdager snart at det finnes flere hemmeligheter i den mektige Klingberg-familien. Skyggegutten er en intrikat krim som utspiller seg i Stockholm, og et besettende familiedrama med røtter til Karibien. Med Skyggegutten innleder Carl-Johan Vallgren en serie noir-krim med Danny Katz i hovedrollen
I mellom Cavaglassene ved bassengkanten måtte jeg ha avbrekk fra kriminaliteten.
Somrenes bok,Emylia hall. Kjedelig for meg. Kan hende mange synes denne er kjempekoselig men for meg var det en tynn historie. Jeg er jo et følelsesmenneske av dimensjoner, men nei, tørket ikke en tåre.
Hver sommer forlater Beth Lowe sin engelske far og tilbringer to lykkelige solrike uker med sin mor på landsbygda i Ungarn. Inntil en utilgivelig løgn ikke kan holdes tilbake lenger. Beth Lowe har fått en pakke i posten. Pakken inneholder et brev der det står at moren Marika, som Beth mistet kontakten med for mange år siden, er død. Men den rommer også et fotoalbum Beth aldri har sett før. Albumet, med påskriften «Somrenes bok», er morens hyllest til de sju fantastiske somrene Beth tilbrakte i Marikas fødeland Ungarn i barndommen og tenårene. Det var en tid da Beth gikk på stram line mellom skilte foreldre bosatt i to vidt forskjellige land. Men de berusende ungarske somrene fikk en brå slutt det året Beth fylte seksten. Siden da har ikke Beth tillatt seg selv å tenke på livet med Marika. Men «Somrenes bok» tvinger fortiden – mer levende, mer smertefull enn noen gang før – til overflaten igjen. «.. deilig lesning som smaker av kirsebærsorbet, kokosoljesolkrem og brennhet gulasj med masse paprika.»
Heldigvis hadde jeg en til i kofferten. Bakerens datter, Sarah McCoy. Den hoppet veldig i tid og steder, så man måtte ha tunga beint i munnen, men dette var en bra bok synes jeg. Jeg anbefaler den på det varmeste.
En hjerteskjærende roman med tråder tilbake til et lite tysk bakeri i Garmisch og 2. verdenskrig. Garmisch, 1945. Elsie Schmidt lever et lukket liv blant duftende kaker og gjærbakst i familiens bakeri. Hun er en naiv tenåring . like klar for sin første slurk champagne som for sitt første kyss. Krigen er i sin sluttfase, men Elsie og familien har blitt skånet for de verste redsler av en høytstående nazioffiser som ønsker å gifte seg med henne. Da en jødisk guttunge på rømmen banker på døren på selveste julaften, forstår Elsie at det å åpne døra vil sette alt hun elsker, i fare. Seksti år senere jobber den amerikanske journalisten Reba Adams med en artikkel for lokalavisen i El Paso, Texas. Arbeidet bringer henne til et koselig tysk bakeri, som blir drevet av en eldre kvinne, Elsie, og datteren hennes. Reba oppdager raskt at Elsie er tynget av minner, og litt etter litt kommer Elsies gripende historie for dagen. Underveis blir de begge tvunget til å se seg selv i et nytt lys, trekke glemselens slør av fortiden og finne frem evnen til å tilgi.
Vel hjemme igjen kom jeg til en ny krimbok jeg falt for. Akademimordene av Martin Olczak. Den var en av de 17 bøkene jeg fikk når jeg vant vårsleppet til Juritzen forlag for et par år siden. Digget den og den ble lest ferdig i løpet av nattens mulm og mørke. Tydelig inspirert av Dan Brown, men nå digger jeg han også. Jeg greide ikke legge den fra meg før den var ferdig lest.
På dagen 100 år etter forfatteren August Strindberg døde, skytes en mann i hjel i en park i Stockholm. Først tror man at han var et offer for et ran som gikk galt. Ingen tenker noe særlig over at mannen var en del av den ærverdige svenske kulturinstitusjonen Akademiet, som også deler ut Nobelprisen i litteratur. Men dagen etter myrdes ytterlige fire Akademi-medlemmer. Selv om politiet forsøker å beskytte de 18 gjenværende Akademi-medlemmene, tas de av dage en etter en. Unge Claudia Rodriguez fra drapsavsnittet mistenker at hun står overfor et litterært mysterium. Jakten fører henne til gamle arkiver med dokumenter som er blitt holdt hemmelig i over hundre år. Men vil hun løse gåten tidsnok til å redde livene både til de gjenværende Akademi-medlemmene og seg selv?
Gutten i kofferten, Kaaberbø og Friis. Jeg har to bøker av dem i hylla men ble skuffet over denne første. Den ble kåret til årets danske krim i Danmark i 2008 og jeg tror nok at mange synes den er kjempespennende, men nok en gang var det bare sånn at jeg ikke likte å lese den. Jeg ble ikke glad i hovedpersonen, skjønner at det kan høres teit ut, men jeg er sånn at jeg må like å følge en hovedperson. Jeg var på en tilstelning med Henning Mankell for mange år siden og han fortalte at han la til Wallander, livstilssykdommer, for å alminneliggjøre han. Når Wallander fikk diabetes, tror jeg det var, da økte leserantallet. Vi lesere liker å bli glad i de vi skal følge, så rar er vi, mange av oss. Hvem digger vel ikke Carl og persongalleriet i avdeling C, i Jussi Adler-Olsens bøker. Så nei, jeg ble ikke glad i Nina Borg. Jeg har en bok til, men den blir ikke lest enda, den får ligge på lager en stund.
Den første boken i en krimserie om Røde Kors-sykepleier Nina Borg. En liten gutt blir funnet i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København. Hvorfor?;I kofferten lå det en gutt. En naken, lyshåret gutt; liten og spinkel, neppe mer enn tre år gammel. Han lå med knærne helt opp til brystet, brettet sammen som en skjorte, ellers ville han ikke fått plass. Øynene hans var lukket, og huden lyste hvit. Sjokket fikk Røde Kors-sykepleier Nina Borg til å ramle bakover. Det var først da hun så at leppene hans skilte seg litt, at det gikk opp for henne at han var levende. Nina Borg arbeider med flyktninger i Danmark, både over og under jorden, og hun er vant til nødssituasjoner. Hun lever en stor del av livet i en verden som andre sjelden ser, en verden fylt av utpresning, menneskehandel, mishandling og unødvendig død, en verden der barn forsvinner hver eneste dag uten at noen stiller spørsmål. Men Nina er ikke flink til å lukke øynene. Da hun finner den lille gutten i en koffert i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København, forsøker hun å finne ut hvem han er, og hvor han kommer fra. Hun har bestemt seg for at dette barnet ikke skal få lov til bare å forsvinne. Det viser seg å være en livsfarlig beslutning.Lene Kaaberbøl og Agnete Friis er et nytt par i dansk kriminallitteratur.
Jeg tenkte at nå må jeg ha et krimavbrekk igjen. Fant frem en til av de bøkene jeg vant hos Juritzen. Den skulle være morsom. Mannen som ikke ville hjem, Roger Pihl. Beklager Herr Pihl. Jeg synes den var kjedelig og dum, så jeg var glad det ikke var så mange sidene annet enn at jeg pløyde fort igjennom den. Satire i verdensklasse, ja da er den verden liten synes jeg.
MANNEN SOM IKKE VILLE HJEM Lengter vi ikke alle etter evig omsorg? Han er gründer. Den eneste som tar ansvar i firmaet. En frontfigur i næringslivets hensynsløse kappløp. Inntil en bil kjører inn i ham mens han sykler. Innlagt på sykehus får han endelig hvile. Ingen forpliktelser. Omsorg fra kvinner. Han har kommet til himmelen, og nå vil han ikke hjem. Han tar feil medisiner. Han skader seg selv. Når operasjonen er satt opp, later han som om han går seg bort. Han vet at han ikke kan være der til evig tid. Eller – kan han? Sykehusets irrganger skjuler et mysterium. Hvem er den fordekte, rødhårete mannen med sotete ansikt? Hvor blir det av den gamle som går gjennom korridorene med en marsipankake med tallet ” “25” ” på? Kan det være andre som ønsker å leve resten av livet på sykehuset? Har noen gjort det før ham – og fått det til?
Nå har jeg tatt fatt på Villa Magdalena, av Santa Montefiore. Jeg fikk den for å skrive omtale og er litt spent for jeg har ikke lest de to første av henne, men hun er veldig populær blitt, så jeg er litt spent.