Marianns matkasse, nr 6

Da prøver jeg meg på en matkasse til. Jeg har enda ikke fått prøvd de profesjonelle matkassene, så jeg får lage min egen. Stort sett har jeg middager til mellom 30 og 50 kroner pr person. Disse matbloggene har gitt meg selv litt inspirasjon til hva jeg skal finne på til middag, også for å få litt variasjon, så det blir kanskje noen flere.

Jeg legger ved linker til de rettene jeg har blogget tidligere. De observante vil se at det stemmer aldri med de bildene jeg legger ut. Mine retter blir forskjellige hver gang de lages og er kun ment som inspirasjon. Gleden ved å lage mat er å bruke fantasien. Bli inspirert til å lage dine egne kreasjoner. Ikke følg oppskrifter slavisk, utenom baking, da kan det lønne seg å følge oppskrift.

Lørdag: Tortillachips med tacokjøttdeig, tomat og ost

Når jeg har rester av tacokjøttdeig legger jeg det i fryseren. De er fine å bruke til lørdagskos slik som her.

Legg et bakepapir på en stekeplate. Fyll opp med tortillachips. Topp med kjøttdeig, salsa og tomat. Ha ikke på for mye tomat for det bør ikke være for bløtt. Ost på toppen.

ca 15-20 min, 180 -200 grader. Pass på så ikke chipsene blir brent.

Søndag: Bacalao

En god slump olivenolje i kasserollen. Legg lagvis, hermetisk tomat, paprika, løk, utvannet klippfisk, kokefaste poteter, hvitløk og chili, salt og pepper.

La det trekke 1,5 – 2 timer

http://lillasjel.blogg.no/1359124827_bacalao.html

Godt brød hører til når man har bacalao. Oppskrift på focaccian finner dere her:
http://lillasjel.blogg.no/1459076886_tapasaften.html

Mandag: Panert torsk med løk og gulrot og potet

Vi fikk en liten gjest på besøk som elsker “fiskepinner” som vi kaller dem for anledningen. Fisken skjæres i biter og dyppes først i hvetemel, så i egg og så i paneringsmel og stekes på pannen. Vær forsiktig med varmen så de ikke blir brent.

Jeg bruker vanligvis raspet gulrot, men surret dem denne gangen. Sammen med fisk og gyllenstekt løk, nam

Tirsdag: Bacalao, varmet opp fra søndag

Onsdag: Wok med strimlet biffkjøtt og ris

En pk strimlet biffkjøtt. Jeg kjøpte min på redusert pris grunnet dato, betalte ca 20 kroner. Surret kjøttet først og lot det ligge i en skål mens jeg surret resten.

Paprika, champignon, rødløk.

Etter at jeg blandet kjøtt og grønnsaker, hadde jeg i noen never fersk spinat. og jeg brukte litt ketchap manis(søt soyasaus), vanlig soyasaus og litt balsaicoeddik, salt og pepper. Kokes et par minutter så alt blandes.

Torsdag: Kjøttboller med potet og grønnsaker i ovnen

Poteter i båter, paprika, spinat, aubergine, squash, avocado, hvitløk, chili, en boks hermetisk tomat, salt og pepper, blandes i en fom

Settes inn i ovnen, med lokk, først 30 min, deretter har jeg i lammekjøttboller, ferdige, kjøpt på Rema for 20 kroner, og lar formen stå 20 minutter til eller til du kjenner poteten er ferdig stekt.

Fredag: Spicy suppe med spaghetti

Til suppe er det godt med brød. Jeg hadde rester av focaccian i fryseren og skjærer en bit opp i strimler, drysser de med olivenolje og steker de i ovnen ca 10 min, 220 grader

Jeg kuttet noen spekeskinkeskiver jeg hadde og stekte dem i litt olje. De fikk ligge og vente på et papir til vi skulle spise


3 gulrot, en paprika, en purreløk, tre fedd hvitløk, to chili, en pk kjøttdeig, en bit chorizo.Salt og pepper.

Kjøttdeigen surres først, tas ut mens du surrer grønnsakene i olje. Surr også chorizoen lett så den frigjør de nydelige kryddersmakene. Ha i to hønsebuljongterninger og tre liter vann. Når vannet koker opp har du i spaghetti. Del den gjerne opp så blir den lettere å spise. Kokes til spaghettien er ferdig.

Toppes med litt pesto, hvis du har og sprøstekt skinke og de stekte brødpinner. Du verden hvor god den ble denne gangen.

http://lillasjel.blogg.no/1356257789_hot_kjttdeigsuppe_med.html

Lunsj: Blomkålsuppe

http://lillasjel.blogg.no/1337330049_gammeldags_hjemmelage.html

Jeg topper suppen med litt valnøtter for å gi litt crunsj og fordi det er godt og sunt å spise noen nøtter hver dag.
 

Tankehavet

 

Noen ganger blir jeg litt beveget

Følelsene svinger litt

Det blir litt stille rundt meg

Heldigvis har jeg selskap av meg selv

Da har jeg ikke mulighet til å kjede meg

Jeg kan jo prate med meg selv

Jeg gjør og det

Jeg prater og med andre

Inne i mitt hode

Fine samtaler

Oppløftende heldigvis

 

Jeg kan være en travel person å være rundt

Alene med meg selv

Alle tankene som må sorteres

En hel jobb bare det

Sortere de i mapper

Noen skal kastes

Andre gjemmes litt bort så de tar mindre plass

Mens noen får stå fremme så jeg kan få tak i dem når jeg ønsker det

Av og til er de veldig mange

Noen ganger rett så irritererende

Da går de i loop

Kommer igjen og igjen til jeg sier stopp

Da setter jeg opp et stort stoppskilt i hodet

Deretter leder jeg de tankene over til et knuseverk

Jeg ser de forsvinne og bli malt til sand og ført ut i havet

 

Havet ja, hvordan kan jeg glemme havet

Det som består av bitte bittesmå dråper av vann

Du verden hvor sterk de blir når de står sammen

Når de er enig om en oppgave, kan ingen stoppe dem

De kan gi en fred og ro eller de kan rasere

Tenk hvis mine tanker er en del av tankehavet

Tenk om min tanke som er så liten , kan nå ut til andre sine tanker

Tenk om de slår seg sammen

For en kraft de sammen vil oppnå

Hver en tanke består av vibrasjoner av energi

Et hav av de gode tankene kan da utrette mirakler

Ja, kanskje til og med fred i verden

Hvis man ser litt stort på det

Du verden hvor travelt jeg har det

Jeg og tankene mine

Jeg prøver jo å nå ut til dine

I dag

Er du lettlurt?

 

Er du lettlurt?

Tror du på alle bilder og filmer du ser på facebook?

Jeg er skeptisk til veldig mye av det.

Vær klar over at mye av det er lagd for å lure deg.

Det er faktisk mange som blir lurt.

 

Når noen vil fremme en sak, er det ikke bestandig de er så nøye på om det er ekte eller ei.

I flere år gikk det et såkalt sitat av en tidligere Australsk statsminister.

Hun gikk ut med dementi, men hjalp det noe.

Nei, det surrer og går fortsatt på facebook.

Et sted så jeg at de hadde endret navn til en annen statsminster.

Sitatet var det samme.

 

Mange deler noe de synes er riktig, uten å sjekke kilden.

Jeg gjør det selv innimellom.

Deler selv om jeg ikke kan garantere at det jeg deler, stemmer.

Det er slett ikke lurt.

Noen synes visst det er ok å dele, når de er enig med ordet, uten å være så nøye med hvem som har publisert det.

De høyreekstremistiske gruppene benytter seg av dette hele tiden.

Hvem er ikke glad i det norske flagget.

Vi hiver oss på og deler og ser ikke at vi samtidig fremmer noe vi er sterkt i mot.

 

Ta disse to klippene her.

Det første er rettelig så morsomt.

Hvordan kloner man en banan og en kiwi.

Vær klar over når dere ser filmen at mange tror faktisk dette går an.

Ta en bit banan og en bit kiwi og vips så får du en banan med kiwi inni.

Man ser jo det gjøres på filmen.

Eller………..

Men hva med den neste?

Den er da så søt.

To svaner som mater fisk.

Eller…………

Er det at de ikke mater fisk?

De spiser.

De spiser på svaners vis ved å dyppe nebbet i vann når de spiser.

Det er jo fint at fisken samtidig får litt restavfall den setter pris på.

Men svanene har ingen intensjon om å være snille og dele maten sin med fiskene.

Det er egenskaper vi mennesker legger til dem.

Vi liker vel ikke å bli lurt.

Nei, vi gjør ikke det.

Derfor er det greit å være litt skeptisk til hva man leser.

Det er ikke alt som stemmer.

Det finnes blogger som bare skrives for å lure folk.

Det finnes nyheter det ikke er sannhet i.

Hele tiden blir vi manipulert.

I dag så jeg apoteket reklamere for Scholls fotfil..

Tilbud kr 599,- 30 % rabatt

Vel, jeg kjøpte den for en stund siden for 449,-.

De setter opp prisen for så å sette den ned igjen..

En sommer kjøpte jeg en topp for kr. 200,-.

Senere var den på salg, ta tre betal for to, men da kostet den kr 300.

Dere tror vel heller ikke at alle som er filmet på funniest videoer, slumper til å være tilfeldig.

Slik som han som påstod at sønnen var oppe i en luftballong, bare for å komme på tv.

Jeg må innrømme at jeg har fått vansker med å tro på ting jeg leser og ser.

Jeg må kjenne godt etter inni meg.

Der inne har jeg en radar.

Den forteller meg som oftest hva som er sant og hva som ikke er det.

I dag

 

Føler du deg parkert

 

I dag vil jeg dedikere dette bildet og disse ordene til alle som føler seg parkert

Som av en eller annen grunn, føler de står litt fast

De som gjerne ville gjort så mye mer

Mye mer enn det de har mulighet til akkurat nå

Til de vil jeg holde en liten tale

 

Det er ok å være litt parkert

Av og til må man sette fra seg bilen, hvis man har noen ærend

Det betyr ikke at man er uvirksom

Det betyr ikke at man er verdiløs

Alle kan ha behov for en parkeringsplass fra tid til annen

Korttids- eller langtidsparkering

 

Det er hva vi bruker tiden til, som er viktig

Det er hva vi tenker om den tiden

Det å gjøre ingenting kan faktisk bety å gjøre ganske så mye

Det er å se mulighetene fremfor begrensningene

Gjøre det beste utav det man har

Man står ikke i kø i rushtrafikken når man har bilen parkert

Ikke kjører man for fort heller

Nei, man står fint parkert og er ikke til bry for noen

Det betyr dog ikke av vi trenger å være usynlig eller uvirksom

Vi kan finne ut hva vi er gode til og gå ut og erobre verden

Også om den verden omfatter kun vår egen stue, om så er

I dag

 

 

 

Mitt fotoalbum

 

Jeg har et fotoalbum

Det er ufattelig stort

Så stort at man ikke klarer å telle sider

Det har jeg inni meg

 

Inne i hjertet mitt gjemmer jeg alle de vakreste øyeblikk

Mine øyne fotograferer

Det gjør og min sjel og mitt hjerte

Der ligger et bilde av alle jeg er glad i

Familie, venner og bekjente av alle slag

Der er du som smilte til meg på butikken

Og den lille piken i barnehagen som var så henrivende

Der er alle de vakre sommerfuglene

Alle blomstene og trærne

De høye fjellene her hjemme og de vakre åsene i Toscana

Det er bilder fra havet, fra elvene og også fra små sildrende bekkefar

For ikke å snakke om alle dyrene

 

Der er lagret minner

Vakre minner fra alle mine år på jorden

Fra jeg liten pike var til jeg nå er bestemor

Hva da med de bildene som ikke er så vakre

Hva med de som gir en smerte og sorg

De er der også

De har jeg lagt i en egen liten mappe

De får ikke ta så stor plass

Den store plassen er forbeholdt det som er vakkert

De minnene sjelen min gledes over

Det er ikke alle bildene jeg fysisk husker

Det gjør ikke noe, for sjelen min husker dem alle

Hvert eneste sekund jeg har gitt den glede

Den ser på bildene og gir meg følelser i hjertet

Gode, velgjørende følelser av lykke

Akkurat nå har jeg fått en ny dag

Takknemlig kan jeg  sanke flere vakre bilder til mitt album

I dag

 

Er det en fugl eller er det et fly

 

http://lillasjel.blogg.no/1456916301_jeg_vil_ikke_slutte.html

I høst fikk jeg en følelse av at jeg skulle lese mer

Det var det samme hva jeg leste, bare jeg leste

Jeg har derfor lest mange flere bøker enn på lenge

http://lillasjel.blogg.no/1457084278_bker_lest_januar_og_f.html

http://lillasjel.blogg.no/1459356061_30032016.html

Jeg skjønner hvorfor jeg skulle gjøre det

Jeg skulle lære meg nye rutiner

Jeg skulle trekke meg bort fra pc-en

Jeg satt der for mye

 

Nå har jeg imidlertid skjønt en ting til

Jeg skulle se mer i bilder

Når jeg skriver, forklarer jeg ofte ting i bilder

Disse bildene blir gitt meg på et vis

Akkurat som ordene, daler de ned i hodet mitt


Er det en fugl eller er det et fly som har landet på gulvet utenfor badedøra mi? Og er det forskjell på hva man ser ettersom hvordan man snur bildet?
 

Et eksempel

Jeg snakket med et medmenneske om den åndelige utvikling

Ofte er vi utålmodig og vil forstå alt på en gang

I det jeg legger hodet på puta for å sove, kommer ordene

Før stod jeg opp igjen når dette skjedde, for å skrive ned ordene

Nå sier jeg bare at de får komme tilbake når jeg står opp igjen

Men bildet som ble forklart var så smart, at det ble jeg liggende og måpe over

 

Hvorfor kan ikke vår åndelige utvikling skje fortere?

Det blir som om du skal se en film og du får alle bildene filmen er satt sammen av, i samme sekund. Da vil det bli kaos og du vil ikke forstå noe av det.

http://lillasjel.blogg.no/1458990759_26032016.html

Jeg skal love dere at dette er ikke en forklaring jeg kunne ha tenkt ut selv

Det var så godt forklart med få ord, at jeg ble helt satt ut

Slik forstod jeg også hvorfor jeg skulle lese bøker istedetfor å sitte ved pc-en

Når det gjelder åndelig informasjon, kommer det ofte som  bilder i hodet

Når man leser bøker, lager man bilder inni seg, av det man leser

Bilder basert på egne opplevelser og personlighet

 

Når man sitter foran pc-en, lager man ikke egne bilder inni seg

Man ser alt foran seg, ferdig presentert

Når man skal jobbe med egen hode, endre reaksjonsmønstre, er visualisering viktig

Ved å se for oss de gode løsningene, vil vi lettere komme til de

Ved å se for oss at vi er glade, at vi har det godt, får vi det bedre

Evnene til å se bilder er kjempeviktig

Da kan vi velge hvillke bilder vi vil se

Vi kan påvirke hjernen vår positivt

Vi har ofte bilder i hodet som ikke gjør oss godt

De er der basert på opplevelser vi har hatt

Vi må derfor putte inn nye bilder,  bruke de bildene som gagner oss

Når vi hele tiden ser ferdigproduserte bilder,  taper vi noe av denne egenskapen

Det er synd for det er en nyttig egenskap

Tenk litt over hvilke bilder du ser inni deg

Er det noen du kan bytte ut med nye

Kanskje er det noen du vil forstørre for de er så fine

Og noen er kanskje blitt så utdaterte at du faktisk kan rive dem i stykker og kaste dem i peisen

I dag

Og er jeg ikke heldig som har hjerter på veggen på badet mitt ? 🙂

Husk at i enhver situasjon, kommer det an på øynene som ser.

 

Med løfte om gode dager

Energiene er så sterke
Jeg setter meg ned for å hvile
Jeg lukker øynene
Jeg tar inn stillheten
Kjenner solens stråler varme meg
Gir meg en lovnad om gode dager

 

Det er som om jeg er pendelen i en klokke
Kroppen svaier lett fra side til side
Og den roterer i små sirkler
Det er som om den leter etter balansen
Etter røttene

Jordingen
Min kropp har for stor produksjon av stresshormoner 
Derfor skal jeg ta livet med ro
Kanskje det er derfor kroppen søker etter jording
Jeg sitter jo ute blant de mektige fjell

Her skal jeg tilbringe mye tid fremover
Jeg skal ta med termos og niste
Høre på fuglene og vannet son sildrer
Jeg skal stå blant de store trærne og høre løvet kviskre til meg
De gleder seg på mine vegne
De deler generøst av sin energi

Jeg nyter øyeblikket av fred
Jeg klikker lagre som i mitt hjerte
Lagre som Lykke
I dag 

 

Bokomtale, Villa Magdalena av Santa Montefiore


Jeg var en av de som fikk prøvelese Villa Magdalena for Boklageret, for å skrive omtale. Jeg har ikke lest hennes to første, så jubelen var stor da jeg fikk den i hendene. Av og til liker jeg en lettlest kjærlighetshistorie. Liker bøkene til både Jojo Moyes, Kate Morton og Cathrine Webb med flere.

Vi følger historien på to steder, Devon i England og Villa Magdalena i en liten Toscansk landsby i Italia.

Vi følger Floriana som barn i Italia. Hun er fattig. Hennes mor har tatt med seg lillebroren hennes og reist sin vei. Floriana bor alene med sin alkoliserte far.

Helt fra hun sniker seg inn til Villa Magdalena, blir hun bergtatt av både eiendommen og sønnen.

I England følger vi Marina som driver et herregårdshotell. Det er hennes drøm, men hun sliter med å få endene til å møtes. Hun bor der sammen med sin mann Greg, og hans to barn fra første ekteskap, Clementine og Jake.

Disse to historiene flettes sammen etterhvert som historien skrider frem.

Dette høres ut som en praktfull feelgoodroman, men for meg ble det en regelrett skuffelse. Jeg ser at mange elsker boken og slik er det med bøker. Vi leser den med utgangspunkt i eget hode og personlighet og for meg ble dette for lettvint.

Vi starter i Devon, sommeren 2016. Allerede da stusser jeg. Jeg har ikke kommet til sommeren 2016 enda og det er ikke en bok som skal handle om fremtiden. Nå vet ikke jeg om dette er endret i andre utgaver enn disse prøveeksemplarene.

I Italia starter vi i 1973, når Floriana er 10 år, men i neste øyeblikk er vi i 1971 og frøkenen er blitt 16 år. Hmmm, hvordan kan det gå til.

Historien blir desverre altfor banal for meg. I Italia føles det for meg, som om de lever med klasseskillene på 1800 tallet, ikke i 1970 årene. Historien blir for enkel og inneholder alt for mange klisjeer fra gamle kjærlighetsromaner vi kjøpte på kiosken for mange år siden.

Historien i England blir det samme. Altfor lettvint og klisjeaktig. Det står dårlig til med hotellets økonomi. Vi får inntrykk av at det er lite gjester der, men det virker som om de ansatte er mange, for de har til og med egen vinkelner. Bagateller kanskje, men i mitt hode er det mange sånne detaljer som ikke rimer med virkeligheten. Også historien som Gentlemanstyven Baffles. Det blir for lettvint, for dumt. Har ingen reell funksjon, utenom å fylle sider med ord.

Forfatteren skriver selv i forordet at hun og mannen diskuterte seg frem til handlingen en kveld og natt på kjøkkenet hjemme og akkurat sånn føles denne historien for meg. Beklager, men dette var ikke boken for meg, men er glad veldig mange andre liker den.

For meg kunne dette vært en god historie, men for meg virker det som et hastverksarbeid. Må få ut boken innen en viss dato liksom. Hadde hun latt historien modnes inni seg og gitt seg tid, kunne det blitt så mye, mye bedre.

Men det var i mitt hode. God lesing.

 

Bøker lest mars 2016

 

Jeg er inne i en kriminell periode utenom en uke på Gran Canaria. Jeg har mange krimbøker i bokhylla jeg ikke har lest. Jeg har derfor fokusert på de nå etter jul og da forfattere jeg ikke har lest før.

Først ute var Kjetil Try, Frels oss fra det onde.

Jeg ble ikke helt hektet her. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hvorfor man liker en krim og ikke en annen. Blir litt rart for meg når forfatteren skriver at en far lar en tiårig  datter sitte på nettet og chatte i timesvis med 16 år gamle gutter hun ikke kjenner, uten en eneste kommentar til at det kanskje ikke er helt på sin plass og når hun til og med sier at hun skal ut og treffe en ukjent 16 åring uten at faren mukker. Hmmm, nei, rimer ikke helt for meg. Kan hende jeg leser flere av Try, men mange går før han.

All tekst i kursiv er hentet fra Bokklubben.
Ny intens krim fra Kjetil Try Hvem skjuler seg bak profilene på alle nettdatingstedene? Hvordan kan en kvinne på jakt etter kjærligheten egentlig vite om den tilsynelatende fornuftige mannen er den han utgir seg for å være? Da Nadija Hadzics tiårige datter kommer hjemom for å hente en gjenglemt mattebok, finner hun moren drept på gulvet i leiligheten. Et langt snitt går fra overleppen til underlivet, og kroppen er fylt av vaskepulver. Det eneste som mangler i leiligheten er kvinnens Mac. Etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh stilles overfor titusentalls potensielle mistenkte, en jungel av mulige motiver, og en gjerningsmann som ikke nøler med å slå til igjen.

 

Ivrig startet jeg på neste møte med ny forfatter for meg. Thomas Enger. Boka er Blodtåke.Helt ok krimbok. Det er den tredje boken med Hovedpersonen Henning Juul og jeg ble ikke så hektet at jeg hiver meg over og kjøper alle de andre. Synes hovedpersonen var litt kjedelig. Ikke sånn som den jeg leste forrige måned, Mannen som ikke var morder av Hjorth & Rosenfeldt. De skal jeg kjøpe flere av. Enger får vente, men prøver nok en til, hvis jeg finner en  på salg. 


Dette er tredje frittstående kriminalroman med Henning Juul. En drapsmann på hevntokt: En eldre kvinne blir funnet drept og brutalt mishandlet på et sykehjem i Oslo. Alt tyder på at gjerningsmannen bar på et voldsomt raseri. En anonym trussel: Justisminister Trine Juul-Osmundsen blir anklaget for å ha seksuelt trakassert en yngre mannlig politiker. Saken utløser et mediehysteri, og hun mottar samtidig en advarsel: Gå av, ellers vil den egentlige sannheten komme for en dag. En mann på jakt etter svar: Journalisten Henning Juul blir satt på sykehjemsaken, men klarer ikke å la være å engasjere seg i mediestormen rundt sin egen søster, justisministeren. Snart oppdager han sannheter som ikke tåler dagens lys. Så slår drapsmannen til igjen. Han har fremdeles noe å hevne.

Så ble det en ferietur med lektyre på solsengen. Det ble med en krim dit også. Skyggegutten av Carl-Johan Vallgren. Ja, den likte jeg. Det blir nok flere Vallgrenbøker i hylla mi etterhvert. Spennende og annerledes og interessant.


Første bok i en ny noir-krimserie med Danny Katz i hovedrollen. Sommeren 1970 forsvinner en liten gutt fra en T-banestasjon i Stockholm. En fremmed kvinne tar ham i hånden og går derfra. Gutten er borte. Mange år senere forsvinner også guttens bror, Joel Klingberg. Joels kone henvender seg til Danny Katz for hjelp. Danny er Joels venn fra forsvarets tolkeskole. Katz går motvillig med på å hjelpe og oppdager snart at det finnes flere hemmeligheter i den mektige Klingberg-familien. Skyggegutten er en intrikat krim som utspiller seg i Stockholm, og et besettende familiedrama med røtter til Karibien. Med Skyggegutten innleder Carl-Johan Vallgren en serie noir-krim med Danny Katz i hovedrollen

I mellom Cavaglassene ved bassengkanten måtte jeg ha avbrekk fra kriminaliteten.

Somrenes bok,Emylia hall. Kjedelig for meg. Kan hende mange synes denne er kjempekoselig men for meg var det en tynn historie. Jeg er jo et følelsesmenneske av dimensjoner, men nei, tørket ikke en tåre.

Hver sommer forlater Beth Lowe sin engelske far og tilbringer to lykkelige solrike uker med sin mor på landsbygda i Ungarn. Inntil en utilgivelig løgn ikke kan holdes tilbake lenger. Beth Lowe har fått en pakke i posten. Pakken inneholder et brev der det står at moren Marika, som Beth mistet kontakten med for mange år siden, er død. Men den rommer også et fotoalbum Beth aldri har sett før. Albumet, med påskriften «Somrenes bok», er morens hyllest til de sju fantastiske somrene Beth tilbrakte i Marikas fødeland Ungarn i barndommen og tenårene. Det var en tid da Beth gikk på stram line mellom skilte foreldre bosatt i to vidt forskjellige land. Men de berusende ungarske somrene fikk en brå slutt det året Beth fylte seksten. Siden da har ikke Beth tillatt seg selv å tenke på livet med Marika. Men «Somrenes bok» tvinger fortiden – mer levende, mer smertefull enn noen gang før – til overflaten igjen. «.. deilig lesning som smaker av kirsebærsorbet, kokosoljesolkrem og brennhet gulasj med masse paprika.»

 

Heldigvis hadde jeg en til i kofferten. Bakerens datter, Sarah McCoy. Den hoppet veldig i tid og steder, så man måtte ha tunga beint i munnen, men dette var en bra bok synes jeg. Jeg anbefaler den på det varmeste.


En hjerteskjærende roman med tråder tilbake til et lite tysk bakeri i Garmisch og 2. verdenskrig. Garmisch, 1945. Elsie Schmidt lever et lukket liv blant duftende kaker og gjærbakst i familiens bakeri. Hun er en naiv tenåring . like klar for sin første slurk champagne som for sitt første kyss. Krigen er i sin sluttfase, men Elsie og familien har blitt skånet for de verste redsler av en høytstående nazioffiser som ønsker å gifte seg med henne. Da en jødisk guttunge på rømmen banker på døren på selveste julaften, forstår Elsie at det å åpne døra vil sette alt hun elsker, i fare. Seksti år senere jobber den amerikanske journalisten Reba Adams med en artikkel for lokalavisen i El Paso, Texas. Arbeidet bringer henne til et koselig tysk bakeri, som blir drevet av en eldre kvinne, Elsie, og datteren hennes. Reba oppdager raskt at Elsie er tynget av minner, og litt etter litt kommer Elsies gripende historie for dagen. Underveis blir de begge tvunget til å se seg selv i et nytt lys, trekke glemselens slør av fortiden og finne frem evnen til å tilgi.

 

Vel hjemme igjen kom jeg til en ny krimbok jeg falt for. Akademimordene av Martin Olczak. Den var en av de 17 bøkene jeg fikk når jeg vant vårsleppet til Juritzen forlag for et par år siden. Digget den og den ble lest ferdig i løpet av nattens mulm og mørke. Tydelig inspirert av Dan Brown, men nå digger jeg han også. Jeg greide ikke legge den fra meg før den var ferdig lest.


På dagen 100 år etter forfatteren August Strindberg døde, skytes en mann i hjel i en park i Stockholm. Først tror man at han var et offer for et ran som gikk galt. Ingen tenker noe særlig over at mannen var en del av den ærverdige svenske kulturinstitusjonen Akademiet, som også deler ut Nobelprisen i litteratur. Men dagen etter myrdes ytterlige fire Akademi-medlemmer. Selv om politiet forsøker å beskytte de 18 gjenværende Akademi-medlemmene, tas de av dage en etter en. Unge Claudia Rodriguez fra drapsavsnittet mistenker at hun står overfor et litterært mysterium. Jakten fører henne til gamle arkiver med dokumenter som er blitt holdt hemmelig i over hundre år. Men vil hun løse gåten tidsnok til å redde livene både til de gjenværende Akademi-medlemmene og seg selv?

Gutten i kofferten, Kaaberbø og Friis. Jeg har to bøker av dem i hylla men ble skuffet over denne første. Den ble kåret til årets danske krim i Danmark i 2008 og jeg tror nok at mange synes den er kjempespennende, men nok en gang var det bare sånn at jeg ikke likte å lese den. Jeg ble ikke glad i hovedpersonen, skjønner at det kan høres teit ut, men jeg er sånn at jeg må like å følge en hovedperson. Jeg var på en tilstelning med Henning Mankell for mange år  siden og han fortalte at han la til Wallander, livstilssykdommer, for å alminneliggjøre han. Når Wallander fikk diabetes, tror jeg det var, da økte leserantallet. Vi lesere liker å bli glad i de vi skal følge, så rar er vi, mange av oss. Hvem digger vel ikke Carl og persongalleriet i avdeling C, i Jussi Adler-Olsens bøker. Så nei, jeg ble ikke glad i Nina Borg. Jeg har en bok til, men den blir ikke lest enda, den får ligge på lager en stund.

Den første boken i en krimserie om Røde Kors-sykepleier Nina Borg. En liten gutt blir funnet i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København. Hvorfor?;I kofferten lå det en gutt. En naken, lyshåret gutt; liten og spinkel, neppe mer enn tre år gammel. Han lå med knærne helt opp til brystet, brettet sammen som en skjorte, ellers ville han ikke fått plass. Øynene hans var lukket, og huden lyste hvit. Sjokket fikk Røde Kors-sykepleier Nina Borg til å ramle bakover. Det var først da hun så at leppene hans skilte seg litt, at det gikk opp for henne at han var levende. Nina Borg arbeider med flyktninger i Danmark, både over og under jorden, og hun er vant til nødssituasjoner. Hun lever en stor del av livet i en verden som andre sjelden ser, en verden fylt av utpresning, menneskehandel, mishandling og unødvendig død, en verden der barn forsvinner hver eneste dag uten at noen stiller spørsmål. Men Nina er ikke flink til å lukke øynene. Da hun finner den lille gutten i en koffert i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København, forsøker hun å finne ut hvem han er, og hvor han kommer fra. Hun har bestemt seg for at dette barnet ikke skal få lov til bare å forsvinne. Det viser seg å være en livsfarlig beslutning.Lene Kaaberbøl og Agnete Friis er et nytt par i dansk kriminallitteratur.

Jeg tenkte at nå må jeg ha et krimavbrekk igjen. Fant frem en til av de bøkene jeg vant hos Juritzen. Den skulle være morsom.
Mannen som ikke ville hjem, Roger Pihl. Beklager Herr Pihl. Jeg synes den var kjedelig og dum, så jeg var glad det ikke var så mange sidene annet enn at jeg pløyde fort igjennom den. Satire i verdensklasse, ja da er den verden liten synes jeg.

MANNEN SOM IKKE VILLE HJEM Lengter vi ikke alle etter evig omsorg? Han er gründer. Den eneste som tar ansvar i firmaet. En frontfigur i næringslivets hensynsløse kappløp. Inntil en bil kjører inn i ham mens han sykler. Innlagt på sykehus får han endelig hvile. Ingen forpliktelser. Omsorg fra kvinner. Han har kommet til himmelen, og nå vil han ikke hjem. Han tar feil medisiner. Han skader seg selv. Når operasjonen er satt opp, later han som om han går seg bort. Han vet at han ikke kan være der til evig tid. Eller – kan han? Sykehusets irrganger skjuler et mysterium. Hvem er den fordekte, rødhårete mannen med sotete ansikt? Hvor blir det av den gamle som går gjennom korridorene med en marsipankake med tallet ” “25” ” på? Kan det være andre som ønsker å leve resten av livet på sykehuset? Har noen gjort det før ham – og fått det til?

Nå har jeg tatt fatt på Villa Magdalena, av Santa Montefiore. Jeg fikk den for å skrive omtale og er litt spent for jeg har ikke lest de to første av henne, men hun er veldig populær blitt, så jeg er litt spent.

Kjenner du meg?

 

Kjenner du meg

Nederlag er navnet mitt

Jeg like å hoppe på folk så de snubler og faller

Det er noe av det morsomste jeg vet

Av og til kan jeg og smyge meg inntil deg så du ikke ser meg

Jeg ligger der og lurer og sparker deg lett i beina 

En stund greier du å takle det

Du forstår ikke helt hva som skjer deg

Når jeg føler tiden er inne, tar jeg et kjempehopp og slår deg i bakken

Når du ligger der og kaver etter luft, da ler jeg

Hver gang jeg hopper, ta jeg et bilde

Det bildet lagrer jeg i kroppen din

Kroppen putter det i ryggsekken du bærer på som heter vonde opplevelse

Av og til blir den sekken stor og tung å bære for deg

Du knekker ved tyngden

Du greier ikke mer

 

Jrg skal si deg en ting jeg, Herr Nederlag

Nå må du forberede deg på tøffere tider

Jeg har nemlig tatt en viktig beslutning

Jeg vil ikke bære på deg noe mer

Jeg vil ha deg ut av sekken min

Opplevelsene vil jeg fortsatt ha der

Følelsen av deg, Herr Nederlag, skal jeg kaste

Er du så stor og tung at jeg ikke får tak i deg, sier du

Haha, det kan du tro

Jeg skaffer meg den største gravemaskinen jeg kan finne

Først starter jeg med å bryte deg ned i mindre biter

Da blir du ikke så tøff i trynet lenger

Bit for bit bryter jeg deg ned

Noen biter brenner jeg i ovnen

Jeg ser flammene sluke deg

Andre biter  sender jeg til et knuseverk så de blir til sand og fører dem til havet for rensing

Haha, ser du

Sakte, men sikkert skal jeg ta tilbake kraften min

Hvis du nå  velger å komme tilbake, er jeg forandret.

Nå er jeg sterk 

Jeg kan takle deg

Du er også endret

Du er faktisk bare et ord for meg nå

Det kan jeg takle fint

Det følger ingen vonde følelser med deg lenger

Kun et ord

I dag