Steng det ute, sier de Steng det ute De skulle bare visst De skulle bare visst hvor mye jeg prøver Prøver å stenge ute Stenge ute det hodet mitt ikke vil ha
Det er så vanskelig Jeg suger til meg alt Alle lyder, alle ord, alle bevegelser Hjernen min er som et trekkpapir Et sånt papir som suger til seg alt Også det jeg ikke vil ha Akkurat nå er der musikk Musikk jeg ikke liker Det er ikke min musikk, ikke min rytme De forstår ikke at feil rytme er slitsomt for meg De rister på hodet av meg Steng det bare ute
Men hjelp meg da Jeg finner ikke en av-knapp Det er ikke en sånn knapp i mitt hode Ingen bryter som jeg kan slå av Ingen volumknapp heller At de ikke kan forstå hvor hardt jeg prøver Hele tiden må jeg tilpasse mitt kaotiske hode til omverdenen rundt meg Uten volumknapp, uten av knapp Av og til blir jeg så sliten Da må jeg finne meg et stille sted Der jeg bare hører meg selv Noen ganger er nemlig alle mine tanker mer enn nok For meg I dag
Jeg må ha tid til tankene mine Jeg må ha tid for meg selv Jeg elsker å være en del av en flokk Men jeg elsker også å være alene Det er da ting faller på plass
Det er da jeg lytter Lytter til min indre stemme Finner igjen min indre rytme Av og til er det som om jeg mister den Rytmen min Når jeg skriver er jeg og i en rytme Som i en sang, som en melodi Jeg kan ikke skrive i andres rytmer Jeg mister konsentrasjon Jeg greier ikke å stenge ute det kroppen min ikke liker Derfor må jeg ha alenetid
Havet er i min rytme, i min sang Havets dønninger eller bekkens sildring Det er viktig å finne sin egen rytme Sangen man bærer inni seg Lyden av hjertets stemme Det kviskrer deg så kjærlig Den vil deg så vel Lukk øynene Kjenn godt etter Kjenner du kroppens rytme Når du er i den rytmen, har du det godt I dag
Vanligvis tar jeg ikke imot urfordringer, for jeg skriver jo fra eget hjerte, det jeg føler er riktig i øyeblikket.
Men denne utfordringen passet akkurat nå.
Jeg har nemlig kommet hjem fra en uke på Kreta
Den uken har vist meg at jeg skal sette pris på en god del ting jeg tar som en selvfølge
For det første er jeg utrolig takknemlig for at jeg har mulighet til å reise. Opplevelser beriker livet mitt.
Dette er ikke noe jeg tar som en selvfølge, for det har ikke bestandig vært sånn.
Når jeg selv var barn, var jeg i løpet av oppveksten på tre reiser innenlands.
Når barna våre var små, hadde vi knapt nok råd til å reise på besøk til familie andre steder i landet.
Etterhvert kunne vi ta de med på en tur i året til Danmark, hvor vi leide feriehus.
Først i 1998, dro vi på vår første utenlandstur sammen, cruise med SS Norway.
Nå har barna flyttet ut, økonomien er bra og vi kan reise mer.
I år har jeg vært på Gran Canaria, 14 dagers cruise i Middelhavet, en uke i England og nå en uke på Kreta.
Jeg føler meg derfor veldig heldig.
Jeg føler meg også heldig når det gjelder mange ting vi tar som en selvfølge
1: Å få putte toalettpapiret i do, og ikke i en bøtte ved siden av. Det i det hele tatt å ha vannklosett, tar vi som en selvfølge, men jeg har opplevd utedoen, så jeg føler meg svært heldig som har et toalett med vann, der jeg kan skylle ned både det ene og det andre. Det setter jeg pris på etter en uke der vi måtte ha papiret i bøtter.
2. Tilgang til vann. Er dere klar over hvor heldig vi er her i landet som har en utømmelig kilde med vann. Og strøm, så vi får varmt vann. Tenk dere livet uten. Vi øser ut varmtvann i dusjen og springen uten å skjenke det en tanke en gang. Og det kalde vannet lar vi bare renne til vi synes det er kaldt nok. Dette er faktisk en rikdom som vi bør være utrolig takknemlig for å ha tilgang til.
3. Mat. Jeg åpner kjøleskapet og det bugner av mat. Jeg åpner fryseren og kan velge og vrake. Jeg trenger ikke å tenke på om jeg har noe å spise, men hva jeg har lyst til å spise. Jeg kan spise i de mengder jeg ønsker meg av frisk, sunn mat. Da er man veldig rik, rett og slett.
4. Klær. Jeg har skapene full. Jeg har mulighet til å kjøpe de klærne jeg ønsker meg, ikke fordi det er tvingende nødvendig, men fordi jeg har lyst til det. Og er det nødvendig, slipper jeg å være redd for ikke å ha penger nok til å skaffe meg det jeg må ha. Likevel kjøper jeg ikke dyre klær, for jeg ser ikke betydningen av å kjøpe kostbare plagg til mange tusen kroner, når jeg kan få klær jeg liker, til en billig penge. Likedan med sko på beina. Gode sko. Det er å være heldig.
5. Jeg har tilgang på hjelp hvis jeg blir syk. Det er heller ingen selvfølge. Sykehus og leger og medisiner. Også ting vi tar som en selvfølge, men som slett ikke er det for alle i verden.
6. Jeg har et hus,et hjem, som kun er mitt eget. Ved og elektrisitet som gjør hjemmet godt og varmt om vinteren. Hele døgnet er det en god temperatur. Hvor mange er det ikke som fryser fordi de mangler både varme og tak over hodet.
Alle disse tingene er grunnleggende behov vi har og som vi tar som den største selvfølge. Men det er ingen selvfølge og av og til kan vi sende en god tanke til disse tingene. Være takknemlig for at vi har mye som andre mangler. Trygghet.
Misforstå meg ikke Men jeg vil så gjerne være glad Jeg vil ha det godt På veien som heter livet Den veien som rommer så mye Både smerte og kjærlighet og glede Den veien som bare er min
Det er humper i den veien Av og til store krater Jeg stuper dit ned og jeg karrer meg opp igjen Hele tiden vil jeg videre Videre og videre Det er ikke noe alternativ å stoppe opp
Noen ganger blir veien smal Så smal at jeg nesten ikke kommer forbi Kanskje jeg blir parkert fullstendig for en periode Da må jeg finne meg i det Jeg må vente en stund og kanskje litt til Kanskje jeg sakte, men sikkert, kan grave meg frem Finne en liten passasje Dette er ikke tiden for å gi opp Jeg vil videre
Så oppdager jeg det fine langs veien Så mye vakkert det er Kanskje det er veldig vakkert der jeg måtte stoppe også Kanskje jeg kan finne litt glede der og Noen vakre blomster i veikanten Noen gode mennesker som er der sammen med meg Kanskje utsikten er begrenset, men litt kan jeg se Og se det lysner i horisonten Solen titter frem Hadde jeg hele tiden hastet avgårde, ja da ville jeg mistet den soloppgangen
Årene går, man ser seg tilbake Man ser alle svingene man har passert Alle bakketopper jeg har gått over Dype daler og høye fjell Man oppdager at mye er opp til oss selv Stadig må jeg ta nye valg Vil jeg glede meg over at jeg får være underveis Underveis på veien som heter livet Eller vil jeg sørge over at det ikke går fortere, at veien er bredere, Det er opp til meg selv
Jeg har tatt mitt valg Jeg vil velge å se rosens skjønnhet åpenbare seg foran meg Jeg vet den har torner og at jeg kan stikke meg Likevel velger jeg fokuset på det vakre rosen gir meg Jeg velger å glede meg over menneskene jeg møter på veien Hadde jeg gått en annen vei, ville ikke disse vært her Alle er de mine læremestre Noen har en lærdom som føles god, mens andre smerter med sin lære Likevel ser jeg at det er en del av mitt pensum De hjelper meg til å se hvem jeg vil være Hvordan jeg vil møte mine medmennesker Hvordan jeg vil forme min dag
Humpene kan være vonde Såre, vanskelige, smertefulle for hele kroppen min Men jeg vet i mitt hjerte at jeg må over Jeg søker og leter, av og til som etter nålen i høystakken Men så er der et lite smutthull og jeg gleder meg Jeg fryder meg over veien Jeg fryder meg over livet Hvert et øyebliikk av lykke jeg greier å skape De små og de litt større Følelsen av glede som fyller hjertet mitt Kjærligheten jeg har rundt meg Jeg velger de gode tankene Jeg vet at de gjør veien min lettere å gå I dag
Ja, sier jeg Ja, jeg roper det ut JA! Et rungende ja Fra ene enden av universet til det andre Helt inn i det innerste av evigheten Jeg er sikker på at de hører meg når jeg roper
Ja, sier jeg Ja, jeg roper det ut Ja til livet Ja til mitt liv Det livet jeg har her på jorden Det lille øyeblikket som for meg er mange år
Jeg vil være fri Jeg vil ikke lenger gå i lenke Jeg vil ikke gå i flokk Jeg vil være meg For det er bare en av meg Da kan jeg ikke kun følge etter alle andre Jeg vil finne min vei Det som er riktig for meg Det sier hjertet mitt Det bruker å kviskre så stille Det bruker å vise meg vei Forsiktig dytter det meg videre Men nå er det ikke noe forsiktige dult eller stille kviskring Nå sier det: Lille venn,nå er du klar Klar for fullt ut å leve ditt liv Leve ditt liv som den du er I dag
Som en virvelvind fyker vi gjennom livet Hele tiden med morgendagen som et mål Vi har det så travelt Hele tiden så travelt Når skal vi ha tid til å stoppe opp Når skal vi ha tid til å leve Er det ikke det vi er her for Når skal vi skjønne at holdeplassen vår er nå Ikke i morgen eller dagen etter der Den er nå, akkurat nå
Så ta deg tid til å stoppe opp litt Ta deg tid til å se deg litt rundt Lytte til lyder, se fargene Og for ikke å snakke om, se menneskene Dine medmennesker Har du tid til dem Ser du dem der du fyker forbi Og den viktigste av de alle sammen Hva med deg selv Har du tid til å være deg Har du tid til å fylle dagene med noe du har kjært Noe som gleder sjelen din Fremmer din kreativet og livslyst
La virvelvinden få en pause Innvilg deg en holdeplass der du kan finne deg en benk Sett deg ned og bruk sansene dine Se, hør og føl det som er rundt deg akkurat her og nå Det er mirakler overalt Både små og store De blir vist deg, men du ser dem ikke for du fyker forbi Du har tid hvis du vil Hvis du vil prioritere det å leve Sett deg nå litt ned kjære venn Sett deg litt ned I dag
